Den store skrivetråden :)

[veg]

Jeg har lagt merke til at her på forumet er det mange som er flinke til å skrive dette gjelder både fangstrapporter, historier og dikt

Dette er virkelig noe som trenger en egen tråd! Enten det er øvelse til norsk tentamen eller man bare vil dele en god historie eller ett bra dikt er dette tråden Det er selvfølgelig lov å kommentere og gi respons til ting andre har skrevet

Først noen regler.

1. Ikke del opp det dere skriver, alt bør få plass i en post, ellers så blir det rot.

2.Øverst skal man skrive tittel og evt. navn

3. Når man kommenterer andres verk bruker man svar på innlegg funksjonen og siterer kun tittelen.

4. prøv å unngå innhold som er upassende mtp forumets aldersgrense.

Da er det bare å skrive i vei

[Ølgylt]

nja, jeg vet ikke om denne tråden blir en stor slager, men vi kan jo se. Jeg flytter diktet mitt over hit:

Stjernefiske

idet søkke og tackel flyr ut

mot stjerneteppet

streker tanken seg tilsvarende

og for et lite øyeblikk

når jeg ut blant Alpha Centauri

Betelgeuze og Hestehodetåken

Jeg kan la mørk materie

gli mellom fingrene

telle korn i evighetens timeglass

Men som med stjerneskudd

er det bare enn så lenge

man unnslipper tyngdekraften

Buen står gjennom natten

som en Bivfrost, med spennet

fra meg og over i det mytiske

en lyd i mørket gir overgangen

mellom sfærene, fra stjernestøv

til havets mørke strømninger

i ly for stjernenes lys

[Lotta Rosie]

Er det muligens rom for noen skrøner her i tråden? Tror nemlig verden skal spares for fisketurene jeg er med på, det er helt plaine greier som ikke er så mye å fortelle om - selv om det er supert å være med på

S. Chrönepahves fiskerapport

Det var en bitende kald novembermorgen, en lørdag. Stille, for ikke å vekke konen, lempet jeg mine doble multiflikkasjonssneller, dart-vaderene, mitt fiskeskrin av polert eik, en håndlaget stang fra en eremitt i Amazonas og annet inn i bilen. Heldigvis fikk vi installert varmekabler i oppkjørselen i fjor, så Dmitri slapp å måke vei for Landroveren.

Ut bar det - til hytten ved sjøen. Jeg måtte selv fyre i peisen, men det må ha vært noe galt med trekken i pipa - eller veden var for våt. Pytt, pytt - det var jo fiske jeg skulle! Den ensomme jeger, alene mot den ville naturen - i lange underbukser av italiensk håndstrikket lammeull! De er nå pokker så dyktige disse lammene i utlandet. Frostrøken sto om ansiktet mitt som en glorie mens jeg beskuet havet. Det er intet viktigere enn å ha et fullstendig overblikk over situasjonen! Jeg bestemte meg for et smalt nes, og tok noen prøvekast. Jo, her skulle det bli fisk.

Etter noen prøvekast til, kjente jeg at tørsten kom snikende. Jeg spaserte tilbake til hytta og tok en Cristal i ene lommen på overlevelsesdrakten fra Armani og et smalt krystallglass i den andre lommen. Nå ble det straks mer hjemlig på neset, og det var nesten som om fisken følte min ro og komfortabelhet: et kjempenapp! Selvsagt sveivet jeg alt jeg maktet, og jeg kunne straks lande en pen og feit torsk rett oppunder halvannet kilo. Riktignok var det ganske uvant, for noen pleier jo å hjelpe til med håv - men jeg fikk den! Hvit fisk og hvit vin går meget godt sammen, så jeg la den ved siden av den halvfulle Cristalen. Og så kastet jeg ut igjen. Men det var da pokker til ufisk - den sprellet og vred seg, og jeg ilte resolutt til for å redde champagnen. Og mens jeg gjorde det, så sprellet den og vred seg like ut i vannet igjen.

Men nå visste jeg jo at fisken var på hugget. Tre kast, og så satt den igjen - og denne gangen var det et svært beist! Det luktet svidd av snellen! Adrenalinet suste gjennom kroppen! Denne gangen var det en sei, men skuffelsen var stor. Den hadde et vanvittig underbitt, og sidelinjen hadde en stygg knekk. Jeg veide den til to og et halvt kilo og praktiserte litt kætsjænrelis. Jeg spiser bare ikke misformet fisk, det må være et slags industrianlegg i nærheten som slipper ut kjemikalier og radioaktivitet.

Ettersom Cristalen ble tom og maven begynte å knurre, måtte jeg hente noen forsyninger. En XO passer alltid bra til kaffe, så jeg tok med begge deler. Idet jeg nådde neset og middagssolen nesten varmet litt, kom jeg på at jeg hadde glemt både kopp og glass. Men naturen lærer oss så mangt! Jeg løsnet jo bare lokket av kannen, og å drikke fra flasken er jo ingen sak det heller! Jeg bestemte meg for å meite mens jeg hadde kaffepause, og jeg tok et dypt mavedrag av den friske havluften. Dette var Frihet.

Problemene begynte ikke før jeg skulle sveive opp igjen, for jeg hadde fått et så inni helsikkes bunnapp. Og da vibrerte Tonberryen på innerlomma, og det var konen - helt hysterisk fordi hun ikke fant Gullkortet. Noen ganger angrer jeg på at jeg byttet ut den gamle med denne unge, ungdommen har så mye raseri ... så mange eder og så underlig språk. Ved et uhell klarte jeg å miste telefonen i en bue, og den landet tjue meter ut på fjorden. Til helsikke med hele kjerringen tenkte jeg. Jeg er en rebell som lever av det naturen har å by på, og vil hun ha klær kan hun for helvete se til å lage noen! Og bunnappet hadde ingen intensjoner om å slippe, og jeg hadde visst forlagt min semitransparente arminaif ... pytt. En toalettpause ville uansett være på tide, etter all den kaffien.

Hytten var fremdeles like kjølig, og ikke var det varmere ute heller. Jeg tenkte å ringe Dmitri for å få ham til å hente meg - men telefonen lå i sjøen. Pokker til uflaks! Men etter å ha kjent riktig godt etter, kom jeg frem til at det var like greit å kjøre selv. Jeg har jo kjørt siden var tjuetre.

Fy fasan. Der sto politiet - og var like ved å kjøre inn på tunet, mens jeg var like ved å rygge ut. Her var ingen vei utenom. Jeg svelget og pustet dypt ut mens jeg tok ned vinduet på en casual måte. En av dem kom mot Landroveren.

- Hei, hei!, smilte jeg med så lite pust jeg maktet.

- Hei! Er det din hytte dette her?

- Ja, det er da det!, smilte jeg videre. Mitt gode humør var bare nødt til å smitte!

- Da så! Vi hørte at det var folk her, så vi dro innom for å sjekke - ikke så mange som bruker disse hyttene om vinteren vet du.

- Mmnei, det er vel så!, sa jeg på innpust for ikke å vekke mistanke.

- Nei, da drar vi igjen.

- God tur!, smilte jeg. Det virket! Jeg fikk vinduet opp og pustet. De skulle dra! Og jeg kunne reise trygt hjem til min lune stue, til min blide kone og til et deilig varmt boblebad!

Brått snudde politimannen og gikk tilbake mot bilen min igjen. Motvillig bzzz'et jeg vinduet ned igjen og tok på meg mitt blideste og mest uanstrengte ansikt igjen.

- Jeg bare undret ..., sa politimannen, - ... er du alene her nå? Vi hørte nemlig om et fyllekalas ute på neset.

- Helt alene!, forsikret jeg. - Ikke sett noen tingen.

- Da tenker jeg at du skal få blåse litt i denne her.

Motet mitt sank. Det som skjedde var unevnelig. Å bli eskortert hjem i uniformert politibil, etter å ha avgitt både blodprøver og det som verre er. Jeg var så ydmyket, så hånet, så hundset - ja, forfulgt! Endelig kom jeg trygt inn døren - og der sto konen. Jeg tok på meg mitt blideste ansikt igjen, men det virket ikke bedre på henne enn det hadde gjort på politiet.

- Fyyyyfaaaeeeen esse! Stikker ut og har med kortet og jeg trenger en latte, lissom! ... og så er du FULL?! Før klokka FIRE? Erru helt dust du eller?

Det er et hardt liv. Å være en sønn av villmarken er ikke - og vil aldri bli! - et fritidssyssel. Det er en livsstil.

[veg]

nja, jeg vet ikke om denne tråden blir en stor slager, men vi kan jo se. Jeg flytter diktet mitt over hit:

Stjernefiske

Blir nok ingen slager, men fint å ha jeg kommer til å bruke den iallefall

Nydelig dikt forresten

[veg]

kommer med tre vers fra ett lite dikt jeg jobber med i skolesammenheng Hadde vært fint med litt tilbakemeldinger og forslag til forbedringer før jeg fortsetter.

HØST- av Vegar Seljestokken

Blader fra trærne farges

I rød gul og oransje.

Før de faller ned

de faller på bakken

Den bakken jeg går på

Alene

Det er stille og kjølig

Fuglene synger ikke mere

De har reist

reist til syden

vinteren er på vei

og atter er det mørkt om nettene

[Ølgylt]

Kan godt bedrive litt diktanalyse utover helga, men hvilket nivå er det du skal legge deg på?

Er dette ungdomsskole? videregående? eller noe annet?

[veg]

Kan godt bedrive litt diktanalyse utover helga, men hvilket nivå er det du skal legge deg på?

Er dette ungdomsskole? videregående? eller noe annet?

ungdomsskole trinn 9 for å være nøyaktig

[veg]

så, ? ka du syns?

[Ølgylt]

å pokkern. Glemte dette.

Får ta en rask gjennomgang da.

Som helhet fungerer det sånn passe, men du burde prøve å finne ut hva du egentlig prøver å si med diktet. Hvis det bare skal være en stemningsbeskrivelse blir det ganske kjedelig.

Blader fra trærne farges

I rød gul og oransje.

Litt vel rett frem: det er vel ikke overraskende at bladene farges. Litt mer indirekte formulering gir en bedre effekt:

Før de faller ned

de faller på bakken

Gjentakelse funker for å fremme diktfølelsen, men den bør være mere lydmalende, prøv å si det høyt for deg selv noen ganger, og finn ut hvilke ord det er som bør gjentas og hvilke som bør fjernes.

Den bakken jeg går på

Denne overgangen er god. Lager en fin kjerne i diktet.

Alene "Boooring" finn andre ord.

Det er stille og kjølig

Fuglene synger ikke mere

I og for seg greit, men prøv gjerne også her å være litt mindre rett frem.

De har reist

reist til syden

Denne gjentakelsen funker ikke, og reist til syden blir helt overflødig.

vinteren er på vei

og atter er det mørkt om nettene

Kanskje stokke om på setningene, men aller helst finn på noe mer som gir en opplevelse av noe. Slik det står nå, blir det en "javel, so what"opplevelse.

Håper jeg ikke er for kritisk. Men du bør tenke ut et dypere lag som du skal tilføre diktet.

Ser ved ettersyn at jeg er nær ved å slakte diktet, og det er ikke meningen. Du har utgangspunktet til et fint høstdikt, mangler bare litt finpuss, og en snert. Det kan hende at det er nok å endre tittelen for å få snerten.

Endret September 15, 2010 av Ølgylt

[veg]

takker

[veg]

Da prøver jeg igjen

Det mørke november

Blader på trærne farges

Som friske sommerblomster

Før de faller ned

Ned og råtner på bakken

Den bakken jeg går på

Med kun min skygge og mitt mål i det fjerne

Det er stille og kjølig som natten

Den varme tid er borte og glemt

Det kalde og mørke er enda forut...

Vil jeg på nytt oppleve den gode tid?

Måkeskrik og bølgebrus i solnedgangen?

En susende elv å sovne og våkne til?

Eller er vi inne i en mørk evighet?...

Endret September 15, 2010 av veg

[Ølgylt]

se der ja.

[veg]

Jeg tar det som ett kompliment

[mao]

En blondine og en brunette går tur i skogen.

Brunetten sier: “Æsj, se den døde fuglen”

Blondine kikker opp i luften og svarer: “hvor? hvor?”

[sølvreven]

En blondine og en brunette går tur i skogen.

Brunetten sier: “Æsj, se den døde fuglen”

Blondine kikker opp i luften og svarer: “hvor? hvor?”

Kan jo tenkes at`n daua oppi reiret Mao

Men akkurat i dette tilfelle sier kula mi at fuglen hadde nettopp krasjet med en vindmølle, og var på full vei mot de evige jaktmarker

Endret September 17, 2010 av sølvreven

[veg]

En blondine og en brunette går tur i skogen.

Brunetten sier: “Æsj, se den døde fuglen”

Blondine kikker opp i luften og svarer: “hvor? hvor?”

[nanablag]

Synes Veg utviser dyktighet i sin bruk av språket her.

Jeg har ikke peiling på dikt og er totalt ute av stand til å analysere dem, men jeg kan lese dikt og av og til liker jeg det jeg leser.

Dette diktet liker jeg.

[veg]

Dette diktet liker jeg.

Denne setningen liker jeg.

[sølvreven]

Dikt er ikke akkurat min side, men disse 2 har satt seg fast i memoryskallen min. Så det er forståelig at jeg ikke er den mest oppegående på dikt, eller rim

Ser du sola du Ola

Ser du månen du Pær

Ikke ser jeg at dette rimer

Her er en til som det svunger skikkelig av:

Ola Dilt

Ola Dalt

Ola Spekesild og Salt

Tar med en dødare til som er aktuell her akkurat nå:

Det var en gang et fotballag

Som hette RBK

De møtte mye motgang

Men i helga de skal Brann SLÅ

[nanablag]

Ser du sola du Ola

Ser du månen du Pær

Det lyser bak vola

det blir annaslags vær

Så rimer det bedre

[veg]

Her er en til som det svunger skikkelig av:

Ola Dilt

Ola Dalt

Ola Spekesild og Salt

By the way, dikt trenger ikke rime Bare les mitt og ølgylt sitt

[veg]

Sitter og leser gjennom firesiders norsktentamen om sjøørret som jeg endelig fikk tilbake nå. Lurer på om jeg kanskje skal skrive den inn her i løpet av kvelden. Hva sier leserne?

[Havengel]

Eit par klipp frå Synturf -94, diktsamlinga eg aldri ga ut.

RUS

Kven er du som bur i pilsa mi

og tek bu i hovudet mitt kvar gong eg drikk?

Du kveser som ein orm når eg lyftar korken,

kveiler deg i magen før du

kryp forbi øyregongen før du

pensar tankane mine frå spor til spor.

Før du til slutt

et opp morgondagen i store jafs.

HARAKIRI

-Verste tilfellet eg har sett, sa lensmannen

då dei fann den vesle hjulbeinte japanaren mellom to naust.

Hovudet var sett på ein hesjestaur to meter frå kroppen.

Magen var spretta opp og tarmar valt utover.

Føtene var fint avkutta ved anklane og sette pent opp bortmed eine naustveggen.

Snurrebassen låg og duva i fjøresteinane som ei misforstått sjøpølse.

-Verste tilfellet av harakiri eg har sett.

FØTENE

Dersom eg hadde føter

som ei and

eller som ei gås

Kunne eg symje heilt til Ellingsøya

utan å klage

BALLONG

-Sug meg,

sa eg halvhøgt ut i lufta,

stira beint framfor meg

og håpa ho ville høyre det.

Orda hang i lufta som ein hissig raud ballong,

levde sitt eige liv

no når eg hadde slept dei ut.

Men ho lest ikkje høyre,

berre sat der på barkrakken med eit sløvt blikk,

mens eg såg den raude ordballongen min fauk rundt i lokalet

no når lufta held på å gå ut av han.

Eg retta meg på stolen,

kremta, og kika meg rundt

før eg sa høgt:

-Ein halvvliter til, takk!

til mannen bak disken.

Endret September 27, 2010 av Havengel

[Dr. Hook]

Eit eksemplar av Synturf-94, takk!

Her er ein limerick eg lira av meg i samband med OL i Nagano i 98:

På onsdag jeg satte meg ned,

for Åpen Post å se.

Men hva er det jeg finner?

Curling for kvinner!?

Hvem i hel***e ser vel på det?

No skal vel eigentleg ein ekte limerick ha eit stedsnavn i fyrste setninga, men det dreit eg i.

[Martin S]

Haha Havengel, herlig