Perca`s jakt og fiske 2010

[Perca]

Året startet kaldt for meg også, men noen turer på ferskvannsisen ble det. Jeg har vel aldri unngått storabborrene så bra som i år!

Det var vel bare katta som synes denne fangsten var ok. Noen spede forsøk i kulda med agnfiske etter abboren ga kun gjedde.Jeg hadde med IT sjefen og dama hans på isen og da fikk hun sin første gjedde noensinne. Ikke akkurat et beist eller monster, men ei lita Mjærsnipe. Uansett så var hun i hundre over denne fangsten og det synes jo jeg var gøy.

Og så måtte fisket på sjøisen testes. Jeg synes det er fryktelig moro å agne i sjøen for du aner jo aldri hva du får. Selv om det stort sett er hvitting du får under isfiske i Oslofjorden så slenger det litt av hvert annet også. Jeg fikk en del torsk, men de ble alle sluppet ut igjen. De fleste under minstemålet,men også noen som lå nære "koketorskstørrelse".

Her har jeg fått en lysing. En aldeles nydelig matfisk!

En del pen makrell var det også å få på isen. Nok til både et måltid med stekt makrellfilet og til agn for resten av vinteren. Edvard var også med på sjøisen og dro en del arter, hvis jeg ikke husker helt feil så ble det flere nye arter på han.

Edvard med knurr.

Edvard med hvitting.

Edvard med sandflyndre.

Hvert eneste år jeg fisker på sjøisen så får jeg noen strømsild og det er for arten bra størrelse på de eksemplarene som jeg får.

Denne veide 136 gram.

På senvinteren ble det en isfisketur etter ørret på Finnskogen. Ørretten var ikke i bettet og resultatet ble et knippe med abbor størrelse mini. Ellers så var det et yrende liv i fuggel`n. Orrfuglene spilte og storfuggel`n ruslet rundt og var så kåte at de nesten ikke enset meg som vima rundt med kamera og knipset bilder.

En orrhana fløy over fiskeplassen.

Ei vårkåt røy som jeg hadde draget på :-)

I påsken så skulle Fruen og jeg på årets store fiskeekspedisjon. 10 dagers fiske ved Sørøya! Og makan til fiske har jeg vel aldri opplevd! Enorme mengder med stor torsk, jeg gjetter gjennomsnittvekta på fisken var på rundt 7 kg. Og hvilket vær vi hadde! Sol og tilnærmet havblikk i 10 dager i strekk ved Sørøya er omtrent som å vinne i lotto. Det ble noen helt akseptable torsker vi dro opp.

Her er Fruen med torsk på 18kg +

Meg med torsk på 20,5 kg

Og meg med min største på denne turen, 26,6 kg om jeg husker rett. Det må vel kunne kalles en akseptabel fangst?

Og så ble det sommer. På grunn av mye jobbing så ble det alt for lite fisking. Et par turer i Vansjø resulterte i noen gjedder, noen 1/2 kg abbor og noen gjørs. På gjørsen ble det ikke cætsj ænd relis! Stekt gjørsfilet surret i fløte er nemlig noe av det ypperste du kan ha på tallerkenen. Så ble det ferie på Sørlandet. Jeg fikk fisket i sjøen 3 dager og så røyk gearet på kremvisperen! På de dagene så fikk jeg en del makrell og en liten meitetur etter de flate resulterte i slettvar, noen rødspetter og noen sand og skrubbeflyndrer. Resten av ferien så var kremvisperen på "sykehuset"! Det tar tid å skaffe deler og en som kan skru på en påhengsmotor i juli! Samme dagen som denne drittmotoren røyk så fikk vi besøk av våre Tyske venner. De er (nesten) like fiskegale som meg så det var selvfølgelig en stor skuffelse at sjøfisket fra båt var umulig. Da måtte jeg ta alternativ 2... Ørretfiske i innlandet. Det er ikke akkurat mangel på ørret i Aust Agder/Telemark så noe fisk fikk vi jo.

Her er Lasse med et knippe ørret som vi stekte og surret i rømme. Og det var noe Tyskerne hadde sansen for! Jeg aner ikke hvor mange småørret som måtte bøte med livet, det var ihvertfall over 100! Bestanden er overbefolket i dette området så denne masseslakten av ørret var egentlig bare et bra kultiveringstiltak.

Fruen og jeg var også med Lopez, the king of blåkjeft, en tur på havet i et forsøk på å få denne arten som hverken Fruen eller jeg har på artslista. Og mer suveren guiding en det Martin utførte er ikke å oppdrive! Etter noen småpene brosmer og langer så får Fruen en blåkjeft, en alldeles nydelig fisk på snaue kiloen.

Etter "noe" fotografering så får blåkjeften svømme ned i dypet igjen. Fruen slipper redskapen ned igjen og napp-napp, der drar hun sin andre blåkjeft! En flott fisk på ca 1200 gram. Da begynner Fruen og Martin å mobbe meg som ikke har fått denne fisken. Du trenger ikke fiender med slike venner! Jeg hadde mange napp, men det var komplett umulig å få fisken til å sitte på kroken! Men like før vi skal gi oss så klarer jeg å lure en jeg også.

Fruen med en på 1200 gram og jeg med en på 1100 gram. Ny art og kjempejubel ombord. En stor takk til Martin Lopez for eksellent guiding!

Og så kom høsten... Det vil si at fisket stort sett ble lagt på hylla til fordel for jakt og trening av hunder. Men mitt oppi denne aktiviteten så drev Fruen og jeg å kikket på båter. Vi hadde bestemt oss for å handle båt og vi kikket og prøvde en del før vi fant en vi likte. Etter en del "gi og ta" og diskusjoner så ble enige med tidligere eier om prisen og vi var blitt båteiere. Det er kanskje ikke den vanligste fiskebåten, men den duger!

Her sitter IT-sjefen og Darlingen i salongen og kuker med pc`n. Båten skal døpes med en høytidelig seremoni våren 2011 med det passende navnet M/Y JOLLA.

Og hvordan er så denne å fiske fra..? Helt grei! Vi fisket i ca 2,5 time og da hadde vi fått røye 20 kg fisk. Her driver jeg å kjører en fin fisk.

Med 0,30 sene og ismeitestang så må man kjøre fisken med andakt og følelse! Jeg gikk av med seierenog resultatet ble denne torsken

Mellom 4 og 5 kg veier den nok. Dette er den eneste torsken jeg har tatt med hjem fra Oslofjorden i 2010 og den smakte fortreffelig! Fruen og jeg delte en flaske reserva rødvin, spiste torsk og slokna... Det var i korte trekkfiskesesongen 2010, noe har jeg helt sikkert glemt,men ingen ting av viktighet.

Og så var det jakta... Jeg har valgt å ha jakta i en egen bolk. Noen tar anstøt av å se døde dyr og å lese om jakt så her bør de sarte hoppe av. Å jakte er å ta liv og som oftest så medfører det at noen bilder kan bli litt blodige.

Ok... Jakta startet med et besøk i Tyskland tidlig i august, vi skulle jakte på råbukk, villsvin og hjort. Etter å ha sittet på post i en times tid så skjer dette:

En bukkeflokk kommer beitende på en skodsbilvei! Jeg synes holdet er litt for langt og velger å fototgrafere de i steden for å risikere skadeskyting. Hjortene kom ikke noe nærmere og overlevde dette møtet med meg.

Dagen etter så får jeg skutt et liten råbukk.

En 1,5 år gammel råbukk med noe spesielle gevir, nesten korkeopptrekker fasong. Dagen etter sitter jeg på samme post og etter 2 timer venting så kommer 8 villsvin joggende, 1 stor sugge, 4 unger og 3 ettårige griser. Jeg får plassert siktet på den ene 1 åringen og lar skuddet gå. Jeg mener jeg treffer bra, men grisen løper inn i skogen og forsvinner. Vi må hente en sporhund som finner sporet og etter ca 400 meter så finner vi grisen! Skuddet var ikke så bra som jeg trodde, grisen løper avgårde,men jeg får gitt den et bra skudd og den faller død. Jeg har beregnet avstanden til der hvor jeg skøyt på grisen første gang feil, jeg trodde det var litt over 100 meter, men så var det over 200 meter! Heldigvis hadde vi tilgang til en veldig god sporhund så vi fikk avlivet denne grisen. Det er aldri moro å skadeskyte, men det er en god følelse når du finner dyret med en god sporhund og får avsluttet lidelsene.

Dagen etter så er jeg på post igjen, jeg sitter nå på bakken i et forsøk på å lure noen hjort som jeg har sett på denne plassen flere ganger. Etter en snau time så kommer en råbukk beitende mot meg. Jeg sitter med rifla i anlegg mot skulderen og bare venter på at bukken skal vise bredsiden til meg. Plutselig så legger bukken seg ned 35-40 meter foran meg! Jeg må sitte med rifla klar i over 20 minutter og begynner å bli skjelven i musklene. Plutselig så er det et annet rådyr som "bjeffer" og min bukk reiser seg med siden til meg og skuddet går. Knall og fall!

En såkalt gaffelbukk (4 takker) aner ikke hva som treffer den og er død før den når bakken.

Så var det å dra hjem til Norge og hundetrening. Første dagen det var lovlig å slippe hunden løs så var elghundene Fritjof og Petra i skogen. Etter en drøy time så blir det los. Fruen og jeg får lista oss innplosen og ser at det er en elgku og kalv. Etter 3 kvarters los så blir det brått stille, Jeg tar fram peileren for å se hvor det drar avgårde og får en overraskelse. Fritjof ligger stille! Det viser seg at elgen har sparket Fritjof midt i knollen så han har svimt av! Etter 8 minutter så våkner han og sjangler bortover. Vi avslutter denne treningsøkta og håper at han ikke har tatt skade hverken fysisk eller psykisk. Han får hvile til neste helg og jeg er spent på om han er blitt redd for elgen. Denne dagen er en gedigen skuffelse! Fritjof vil absolutt ikke søke etter elg! Han bare går rundt meg og spiser blåbær. Og så får Petra los! Fritjof bare ser på meg og vil ikke gå til losen som Petra har. Jeg er veldig lei meg da jeg har mistanke om at han nå er ødelagt som jakthund. Men jeg må jo smyge meg på losen til Petra. Etter forsiktig ansmyging så er jeg veldig nær Petra, men jeg kan ikke se noe losdyr. Jeg reiser meg forsiktig opp og hva er det jeg ser..? Bikjefaen har stålos på en diger buorm!

Jeg må jo le, at den gamle dustebikja skulle få stålos på en orm hadde jeg ikke trodd. Jeg var litt i tvil om jeg ville fortelle hva den gamle dustebikja loset på, men skitt au, jeg tåler den mobbinga fra jaktkompisene. Helgen etter så var vi ute igjen. Jeg måtte jo prøve å få Fritjof til å jage elg igjen. Etter en drøy time med dårlig (elendig) søk så begynte han å løfte snuta og være opp i lufta. Så forsvant han og 400 meter unna så ble det los! Denne elgen var ikke veldig medgjørlig og var over halve Gaupesteinsmarka med Fritjof i hælene. Etter drøye 6 timers los så kunne eg se på peileren at han ga seg. Jeg smilte fra øre til øre og skjønte at han hadde kvittet seg med elgskrekken.

Og så ble jeg bedt med på skogsfugljakt. Dette er en jaktform som jeg ikke har bedrevet på mer enn 20 år. For å gjøre en lang historie kort... Jeg gikk 150 meter fra bilen og der letter ei røy, pang, pang og røya stuper død i bakken!

Jeg vet ikke hvem som ble mest overrasket, røya eller meg. Det var ei stor og fin røy på 2,3 kg. Og denne røya var alt jeg så denne dagen.

Og så begynte elgjakta.På vei til Engerdal så var det drittvær og når vi kom til Engerdalsetera så var det snødekke på veien! Jeg ringte til kompsen som kom like etter meg og advarte ham om særdeles glatt vei. Jadda, sa han og plutselig...

Der parkerte han godt utafor veien. Jeg måtte flire da det viste seg at både bilen og kompisen var like hele. Og så skulle jeg snu bilen min... Tror du ikke at jeg rygget rett ned i grøfta på andre siden av veien og der sto jeg...(se nøye på bildet!) Da Viking redningstjeneste kom forsøkte vi å få kvantumsrabatt,men dengang ei.

Dagen etter var jakta i gang. Etter 20 minutter søk så fikk Fritjof stålos! Mens jeg smyger mot stålosen så får jeg en tekstmelding fra Hunter at han har skutt en hjort. 3 kvarter etter så kan jeg sende en sms til Hunter å fortelle at jeg harskutt en elg.

En elgkalv skutt i stålos for Fritjof, hvem hadde trodd dette etter den episoden tidligere i høst?

Dagen etter var det på`n igjen. Fritjof fant en elgokse som han hadde los på i 1,5 timer og en kompis fikk skutt den.

Samtidig med at denne oksen ble skutt så skøyt en annen kompis en annen elgokse 200 meter unna.

3.jaktdagen ble det los igjen og en kalv til ble skutt og så var kvota full! Jeg synes det var trist at Fritjof ikke skulle få jakte mer denne høsten så jeg lånte han bort til et jaktlag i Nordmarka som fylte kvoten greit med hjelp fra han uka etter. Og så ble Fritjof og jeg bedt med på elgjakt i Buskerud av svigerfattern til IT-sjefen. Først så fant Fritjof en hjort som dro på langtur og passerte E-16. Jeg hadde hjertet i halsen, men det gikk bra.Også da han passerte E-16 en gang til..! Etter dette tok vi en matbit og slapp Fritjof på nytt. Han fant da en elg som han dytta fram til en post. Dette var en av de styggeste elgene jeg noensinne har sett!

Den var full av "vorter", jeg mener å huske at denne sykdommen heter Fibrom pappilose. Kjøttet på elgen kan spises,men hvem fanden ønsker å spise noe som ser så jævlig ut?

Så var det ny tur til Tyskland. Kort fortalt så hadde jeg en fin jakt. Jeg skøyt 2 villsvin med 2 perfekte skudd. Jeg hadde før jeg dro til Tyskland bestemt meg for å stille på jakta i Obelixantrekk om jeg skøyt et villsvin og som tenkt så gjort!

Det vakte allmen munterhet i forsamlingen da den gale nordmannen stilte i dette antrekket.

I sluttten av november så ble det enda en jakttur til Tyskland! Og for en jakt det skulle bli! Vi var 3 personer som skøyt 18 vilt! IT-sjefen som var med skøyt 2 villsvin, 2 rådyr og en rev.

Disse skøyt IT-sjefen i løpet av 2 timer! Det er lov å være blid da.

Jeg skøyt 4 dyr på denne turen, 2 villsvin og 2 rådyr. Det ene villsvinet jeg skøyt var en vannvittig stor galte (keiler)! Det er den galten med de største tenna som er skutt i dette området de siste 20 åra! Og i dette jaktområdet så skyter de mellom 600 og 800 villsvin hvert år! Det ble nesten oppstandelse da denne grisen kom fram til slakteplassen, digitalkameraene og videokameraene gikk nesten varme.

Tenna var 22 cm lange og usedvanlig grove og de ble målt til en soleklar gullmedalje. Trofeet fikk jeg ikke med meg hjem da det skal på en haug av trofeutstillinger i Tyskland, men i løpet av sommeren så får jeg de hjem. Behøver jeg å si at det ble et ørlite "keilerparty" denne kvelden..?

9. desember ringer svigerfar til IT-sjefen igjen, de har en elg igjen på kvota og trenger litt hjelp. Fritjof og jeg er ikke akkurat vanskelige å be. 10.desember stiller vi opp og etter 2 timer så er kvota full!

Fritjof hadde funnet 2 elg og de skilte lag rett foran posten til en skytter. Fritjof forfølger oksen mens kviga blir skutt. Fritjof har los på oksen i ca 2 timer da jeg plystrer på han og han kommer fornøyd til meg.

Ja det er hva jeg har bedrevet i året 2010. Jeg skulle ønskemeg både mer fisking og mer jakt, men når jeg tenker meg om så har jeg vel hatt en ganske grei sesong allikevel. Om det er noen som har orket å lese alt dette så vil jeg ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år.

[Gabrielsen]

[BalubaGubben]

God lesning og ikke minst flott Oblix outfit

[svenna]

Kjempefin lesing og bilder, Per.

Viste ikke at du var i slekt med Oblix.

[FishingBUDDY]

Aldri en kjedelig perca rapport.

[PRH]

Herlig lesning (som alltid), Obelix!

[Martin S]

Flott årsrapport perca, takk for at du deler med oss! Synd med motoren i sommer da, men sånt skjer jo. God jul og godt nyttår til deg og!

[OLHEI]

Jaktåret ditt var jo skikkelig bra da! Obelix

[permagnar]

Kjekt å se rapporter fra den kanten igjen! Og hvilken rapport! Grattis med ny båt og en formidabel jakt/fiskesesong. Bra at Fritjofen fortsatt henger med ;-)

[Oz]

Flott rapport! Villsvin er kult!

[AreBare]

Veldig bra rapport. Både jakt og fiske. Ikke verst det:)

[piscator]

Imponerende! Særlig villsvinet og obelix-antrekket! Og ja, villsvin-filet er fantastisk spise, særlig med en fyldig italiensk rødvin til! Så Obelix hadde utvilsomt god smak.

[palkr]

Herlig rapport! Virkelig noen blinkskudd der, på flere måter

[Hunter]

Herlig luke Perca. Du vet å nyte livet med jakt og fiske.

Kanskje på tide at jeg får fingen ut skriver min årsrapport.

[Kay-Arne Olsen]

Grattis med Keilern! Drømme svin det der:-)

[Ivar Magne]

Meeeget bra

[Millionas]

Gratulere med et godt år..

Rekner med at motoren ble fikset like bra som hunden

[Pæta]

Herlige bilder og rapport:) jakt og fiske er livet!

[Blydonkern]

Morsom rapport.

Litt av en "18" foter du har fått deg

Perca ramla ut no...."ser" bare Obelix jeg nå.

Godt nyttår Obelix!

Mvh

Asterix