Sørven i Stokkavannene skal vekk

[Potemkin]

Så da tar man en liten del av den genetiske stammen i den stedegne fisken og setter tilbake?

På et klekkeri må man befrukte rogn med melke fra forskjellig hannfisk. ca 10. Det er for å sikre at rogn klekker.

Men da trenger man også flere hunner. Mest mulig mix med andre ord.

Til et slikt prosjekt trenger man mange fisk.

Mengde yngel som kommer ut av dette er brutto. Dødlighet blandt villfisk i anlegg kan variere.

Summa summarum. Rotenonbehandle et vassdrag for å sette tilbake den stedegne fisken må tas

over lang tid. Laaaaaang tid.

Da er det bedre å droppe rotenon og starte kultiveringen. Dvs: Utfisking av sørv og stamfisking.

Setter man fisken tilbake som 3-åringer og samtidig har et fiskeforbud eller kjører C/R.

Så er man i nærheten av hva som kan kalles forsvarlig fiskekultivering.

Glemte jeg å si at villfisk kanskje ikke tar til seg næring med en gang?

Ikke all villfisk klarer seg like godt i et lukket anlegg.

Da må man starte med stryking i felt og ta med seg rogn og melke tilbake til anlegget.

Dette blir enda mer tidkrevende.

Endret May 22, 2011 av Potemkin

[Jan Inge B]

Så da tar man en liten del av den genetiske stammen i den stedegne fisken og setter tilbake?

På et klekkeri må man befrukte rogn med melke fra forskjellig hannfisk. ca 10. Det er for å sikre at rogn klekker.

Men da trenger man også flere hunner. Mest mulig mix med andre ord.

Til et slikt prosjekt trenger man mange fisk.

Mengde yngel som kommer ut av dette er brutto. Dødlighet blandt villfisk i anlegg kan variere.

Summa summarum. Rotenonbehandle et vassdrag for å sette tilbake den stedegne fisken må tas

over lang tid. Laaaaaang tid.

Da er det bedre å droppe rotenon og starte kultiveringen. Dvs: Utfisking av sørv og stamfisking.

Setter man fisken tilbake som 3-åringer og samtidig har et fiskeforbud eller kjører C/R.

Så er man i nærheten av hva som kan kalles forsvarlig fiskekultivering.

Glemte jeg å si at villfisk kanskje ikke tar til seg næring med en gang?

Ikke all villfisk klarer seg like godt i et lukket anlegg.

Da må man starte med stryking i felt og ta med seg rogn og melke tilbake til anlegget.

Dette blir enda mer tidkrevende.

Ja, du sitter på mer kunnskap en meg. Men ved utfisking av sørv fjerner man ikke faren for spredning var egentlig mitt poeng, og hvis sørven sprer seg så er det plutselig enda mer behov for kultivering, og det beste er jo om man slipper å kultivere i det hele tatt. Kanskje droppe hele opplegget med å bevare den lokale stammen og hente yngel ifra andre vassdrag, eller muligens høyere opp i vassdraget hvis det er mulig

Endret May 22, 2011 av Jan Inge B

[asmund aa]

Hæ!?! Jeg skrev jo nettop at man kan ta vare på den stedegne fisken i settefiskanlegg.(med tanke på å bevare genene). Rotenon tar bare livet av fisk så vidt jeg veit, men det vil jo få konsekvenser for de som lever av fisken selvfølgelig. Da må man vel veie for og imot en del faktorer, men jeg mener fortsatt at rotenon er bedre en å fiske småsørv med garn for evig

"Rotenon tar bare livet av fisk så vidt jeg veit".......

med andre ord, så har du ikke peiling på hva du snakker om. Rotenon dreper ALT levende liv under vann, alle vanninnsekter/bunndyr og all fisk...

"Ja, når det setter alle vann i nærområdet i fare for å bli ødelagt så synes jeg det, det er jo mulig å ta vare på den stedegne fisken og sette de ut igjen"

Hva mener du forresten med at alle vannene står ifare for å bli ødelagte?

Det finnes da tusenvis av vann med ypperlig sportsfiske fordi om det er sørv der..

Jeg ønsker IKKE sørv velkommen, men når den først er kommet i et vann, så vil den være "umulig" å bli kvitt, om man rotenon behandler vassdraget så er det utopi å tro at den ikke dukker opp igjenn iløpet av noen år.

[Chironomus]

Rotenon tek vel "berre" livet av dyr med gjeller såvidt eg veit.

[Jan Inge B]

"med andre ord, så har du ikke peiling på hva du snakker om. Rotenon dreper ALT levende liv under vann, alle vanninnsekter/bunndyr og all fisk."

"En rotenonbehandling vil ikke drepe alt liv i elva, men fører til en midlertidig reduksjon av bunnfaunaen innenfor det behandlede

området. De mest følsomme dyregrupper som f.eks. larver av døgnfluer og steinfluer blir kraftig påvirket, mens mindre følsomme grupper som snegler og muslinger blir lite påvirket. Undersøkelser dokumenterer at bunndyrsbestandene tar seg raskt opp igjen etter en rotenonbehandling. Etter ett år vil 90-95 prosent av artene være tilbake.Ingen arter er registrert forsvunnet som følge av rotenonbehandling"

Et utdrag av det som står skrevet her på fiskersiden om rotenon

Endret May 23, 2011 av Jan Inge B

[Rudolf]

"med andre ord, så har du ikke peiling på hva du snakker om. Rotenon dreper ALT levende liv under vann, alle vanninnsekter/bunndyr og all fisk."

"En rotenonbehandling vil ikke drepe alt liv i elva, men fører til en midlertidig reduksjon av bunnfaunaen innenfor det behandlede

området. De mest følsomme dyregrupper som f.eks. larver av døgnfluer og steinfluer blir kraftig påvirket, mens mindre følsomme grupper som snegler og muslinger blir lite påvirket. Undersøkelser dokumenterer at bunndyrsbestandene tar seg raskt opp igjen etter en rotenonbehandling. Etter ett år vil 90-95 prosent av artene være tilbake.Ingen arter er registrert forsvunnet som følge av rotenonbehandling"

Et utdrag av det som står skrevet her på fiskersiden om rotenon

Hva med andre fisk som de to stingsildartene, bekkeniøye, røye, sik etc.?

[Jan Inge B]

Hva med andre fisk som de to stingsildartene, bekkeniøye, røye, sik etc.?

De må gjeninføres, eventuelt ifra høyere opp i vassdraget, eller ifra andre vassdrag.

[piscator]

det er naturligvis et dilemma dette. Den videre spredningsrisikoen er i noen tilfeller et større problem enn at en fremmed art kommer til ETT enkelt vann. Dette var jo hovedargumentet for å fjerne siken i Alsettjønna i Selbu, for å hindre at den spredde seg ned til Selbusjøen. Men at den hadde vært i dette tjernet i over hundre år uten å spre seg viser jo også at det ikke fins noe entydig svar her.

Og selv om dette er et problem, er rotenon svaret? Som andre her er inne på, man risikerer at man gjør mer skade enn gavn. Selv med omfattende stamfiske, representerer rotenonbehandling en enorm genetisk flaskehals som uttarmer den naturlige genetiske variasjonen i lokale bestander (og dette gjelder altså alle gjellepustende arter ikke bare fisk). Dette fordi stamfisk bare utgjør en liten andel av genpoolen i lokaliteten. Innavlproblematikken er reell. Dette opplever man jo nesten i hver eneste norske lakseelv. Og som andre er inne på, mange vassdrag inneholder jo mange andre "opprinnelige" fiskearter enn ørret og laks. Disse har krav på den samme beskyttelsen som laksefiskene, men det er ofte mye vanskeligere å fiske opp nok individer til å redde bestandene og den genetiske variasjonen av slike arter. Dette krever et enormt apparat, et apparat vi på INGEN måte har i dag. Og er skattebetalerne villig til å betale for dette? Skadevirkningene av rotenon må derfor settes opp mot risikoen med å la den nye arten forbli. I mange tilfeller vil det utvilsom være en bedre strategi å bare la arten være der, og la naturen gå sin gang. Eventuelt kan man gjennom fiske med ruser holde bestanden av inntrengerarten nede, og redusere risikoen for at den sprer seg.