Gå til innhold
Fiskersiden

Med microkroker på dypt vann


Fisk og rask
 Share

Recommended Posts

Prolog:

Langt nord i Hordaland ligger en liten kai med verdens dårligste flombelysning. Lyktestolpen på stedet er av nyere dato, men lyspæren kan ikke være noe annet enn et feilslått ENØK-tiltak. Det kan være det samme. Poenget er uansett at dersom en klarer å kaste 50-60 meter ut fra denne kaien, når en raskt 100 meter. Klarer en å kaste 80-90 meter, nærmer dybden seg 150. Her er lange, brosme, lyr, hågjel og svarthå vanlige gjester, men det er en langt mindre fisk som gjør plassen mest interessant. To ganger har det nemlig blitt dradd opp lange med små smørflyndrer i magesekken fra denne kaien, noe som selvsagt får idioter som har annet å gjøre enn å sove om natten til å trekke følgende konklusjon: Smørflyndrene ligger tett der nede i dypet (mye). Så hva gjør en så med en slik konklusjon? Micromeiter på dypet, selvsagt…

***

Så tilbake til saken:

En hel måned der hver eneste helg er fullbooket av ikkefiskerelaterte aktiviteter er en situasjon som naturlig nok ikke gagner noen som har en lidenskapelig sportsfisker i hus. Slik er februar 2012 for meg. Men, når det går an å snike seg ut en og annen midtukekveld, blir situasjonen heldigvis noe bedre.

Torsdag ble kvelden da de potensielle microsmørflyndrene på strilelandet skulle få seg er forsøk. I utgangspunktet er ikke dette er stunt det er lett å få med seg en hærskare av interesserte aktører på, i alle fall ikke her jeg bor. Men siden det går an å fiske etter litt av hvert på denne kaien, ble jeg ikke stående alene denne kvelden. Jan trengte nemlig litt luft etter lange butikkdager, og hadde i tillegg en ny jigstang som skulle prøves. Han regnet med at han var på plass rundt klokken 19.00. Dette betyr i klartekst tidligst 20.00, uten at det er viktig i denne settingen. Det er nemlig etter mørkets frembrudd at denne kaien tradisjonelt sett har levert.

Selv var jeg på plass klokken 17.30, og hadde to takkel på over 100 meters dyp i det skumringen gikk fra trollsk til svart. På Vengeancen kjørte jeg glidende takkel med tre microkroker, to egnet med små makrellbiter og en med litt reke. Beast Masteren rigget jeg med pulley og 1/0-krok, egnet med en liten makrellstrimmel. Jeg antar at smørflyndrene spiser omtrent det samme som sine andre, flate slektninger, så agnet hadde jeg troen på. Nå handlet det egentlig mest om at kastet hadde truffet rette arten i skallen.

For sikkerhets skyld hadde jeg kjørt fra poden hjemme denne kvelden, så det ble et provisorisk opplegg med drivved og gamle stokker. Uten at det bød på problemer. Det tok da heller ikke mer enn rundt ti minutter før kveldens første run kom. Det var tuppen på Beast Masteren som bevegde seg, altså riggen med størst krok og agn. Tilslaget ble satt, og jeg kjente med det samme at det her dreide seg om verdensrekord. Hvis det var smørflyndre, vel og merke. Det var det selvsagt ikke. Noen minutter med sveiving senere brøt en helt grei lyr overflaten, med øynene på tørk. Ikke targetfisken akkurat, men 1800 gram med fin matfisk i alle fall.

IMG_6051.JPG

Kveldens første, og årets største lyr.

Agnet så tilnærmet urørt ut, så saligheten ble most ut igjen der den kom fra rett etter avkroking. Mens snøret rant av snellen, runnet det plutselig livlig på stangen med microriggen. Et forsiktig tilslag fikk skikkelig tyngde som svar i et lite sekund. Så ble det lett igjen. Smørflyndre? Neppe…

Februarkvelden var omtrent så bra den kan bli. Sjøen lå så blank at en kunne speile seg i den, og det var såpass mildt at flytedressen ble liggende i bilen. Mens to takkel fisket i dypet, rigget jeg stang nummer tre og sendte ut en liten rekebit, i håp om at en paddetorsk eller noe annet moro skulle komme svømmende forbi. Det resulterte kjapt i en pale. Etter dette fikk rekebiten ligge uforskammet i ro veldig lenge.

I dypet skjedde det litt av hvert den neste halvtimen. Syv run ble det, nokså jevnt fordelt på begge stengene. Felles for seks av dem var at det ble med runnet. En av gangene var det derimot fast fisk. Denne kjentes mistenkelig lik ut som lyren som allerede hadde fått sin siste hvile på kaien noe tidligere. Også denne fisken falt for 1/0-kroken med makrellstrimmel.

Hva som fant makrellen der nede får vi dessverre aldri vite. Fisken ble med opp de første 70-80 meterne, men så takket den for seg. Mest sannsynlig var det en smørflyndre på to pluss. Minst! Jeg ble stående å se litt etter en potensiell oppdrifter, og plutselig lå den et drog av en brosme og fløt rett foran meg. Et nanosekund senere snudde brosmen på hodet, fikk øye på meg og tverrvendte så vannspruten stod. Det hele gikk så fort at øynene mine ennå ikke hadde klart å gi hjernen beskjed om at brosmen var en svær oter, og resultatet ble at jeg kvapp så jævlig at jeg holdt på å havne i sjøen med både agn og søkke. Oteren ble sikkert like redd, men tok det hele med langt større fatning. Ti sekunder senere drev den ryggsvømming i tarebeltet til høyre for kaien. Jesus, Mary and Jerome! Hvem trenger kaffe når en har ville dyr?

I det klokken passerte 20.00 kom stasjonsvognen til Jan trillende nedover kleivene. Som vi har vært inne på tidligere blir det ytterst sjelden fangst når både Jan og jeg kystmeiter samtidig. Til alt hell begynte Jan kveldens fiske med Sand Eel, noe som faktisk gjorde at jeg skulle få meg en ny pers denne turen.

Etter at gummifisken til den nyankomne hadde huket tak i et par paler, noen mer feilkroket enn andre, runnet det nemlig på Vengeancen min igjen. Tilslaget satt som det skulle, og etter nye minutter med sveiving kom det som uten tvil var årets største hågjel sigende. Siden årets største før torsdagens tur var på 400 gram er kanskje ikke det så rart, men fisken som nå var på land kunne også se ut som min største hågjel noen gang. Det viste den seg også å være. Vekten stoppet på 1100 gram, ny pers med hele 20 grams margin.

IMG_6055.JPG

Ny hågjelpers, 1100 gram. (Foto: Jan Hinriksson)

Fem minutter senere hadde Jan agn i sjøen, og dermed var i realiteten fiskekvelden over. I alle fall om en skal legge erfaringer fra nyere historie til grunne.

Etter hvert som kvelden gikk seg til mistet jeg mer og mer troen på smørflyndrebonanza. Likevel fortsatte jeg med microkroker på den ene stangen. Lyren som hadde endt sitt liv litt tidligere på kvelden kvitterte nemlig dødsdommen sin med å spy en lysprikkfisk på meg. Sjansen for å kroke noe slikt under kystmeite er selvsagt mikroskopisk, men om en ikke prøver får en den i alle fall ikke.

IMG_6050.JPG

På dypt vann står tydeligvis lysprikkfisken på menyen til lyren.

Med Jan kom også både vind, regn og hagl. Vi fikk opp shelteret fem minutter for sent til å unngå å bli dyvåte. Etter 40 minutter med Ragnarok og Helvete fra værgudene sin side, roet det seg imidlertid fullstendig igjen. Sjøen la seg speilblank, og flere stjerner kikket frem. En må bare elske Vestlandsvinteren.

Som forventet var fisket resten av kvelden tregt. Jeg plukket opp nok en pale på reke, men både ålekvabber, paddetorsker, lysprikkfisker og smørflyndrer glimret med sitt fravær. Dermed var alt som det pleier når Jan og jeg er på fisketur: Mye drittpreik, mye fiskeskrøner fra gamle dager og minimalt med fisk. Klokken 01.15 fikk alle smørflyndrene og lysprikkfiskene fred, og vi konkluderte med nok en fremragende kystmeiteøkt. Neste gang reiser vi til hver vår kai…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk rapport som vanlig :)

Neste gang blir det nok både smørflyndre og lysprikkfisk i rekordstørrelse !

Takker. Trolig, ja...

Grattis med ny pers! Slikt redder jo turen. Feit var'n...

Thanks. Nokså drektig virket det som. Ikke noe vann som ville ut.

Den som ikke prøver fanger jaffal ikke!

Uansett en fabelaktig rapport!

Korrekt. Takk for tilbakemelding.

Veldig bra rapport, synd det ikke ble noe Smørflyndrer denne gangen. Men kanskje neste gang...

Fin Hågjel det der; Grattis med den! ^_^

Thanks. Hadde vel ikke helt troen, men en vet jo aldri... Endret av Fisk og rask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ambesiøs satsing skal du ha for.

Sjelden det blir klaff på første turen,men enkelte fiskekompiser har blitt "Team gannet"

Prøvde 2turer med småkroker på 80m+ Pale selvsagt.

En får i alle fall ikke noe hjemme i sofaen. Pale er awesome :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.