Gå til innhold
Fiskersiden

Sjøørret eller laks?


Recommended Posts

En venn av meg fikk denne i April i Tvedestrand.

Vi er litt usikre på om det er laks eller sø... Ble tatt i en elv, og der er vel ikke villaksen i april, men kan jo være en o-laks som har gått en stund?

Hva tror dere?

For meg ligner det mest på en sjøørret siden den har en del prikker nedenfor midtstreken helt framme mot gjellene...

541781_531562976863337_1504184485_n_zps2c8acebc.jpg

423263_531563026863332_1194273173_n_zps68230ea4.jpg

Endret av emilengø
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en laks som ser ut til å ha gytt,ser noe slank ut.

Laksen kan stå i elva over vinteren etter gyting.Den slipper seg nedover elva på vårparten for å gå ut ihavet igjen,før den forlater elva har den allerede skiftet fra gytedrakt til den sølvblanke hav/sommer drakta som den som regel har når den går opp i elva i mai,juni,juli.

Mvh Kvinalax

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ligner det mest på en sjøørret siden den har en del prikker nedenfor midtstreken helt framme mot gjellene..

Jeg tror du har rett jeg. I tillegg har den mange prikker på gjellelokket, og øyet sitter godt foran munnvika. Tar jeg feil hvis jeg antar at han fikk den i et av de små vanna helt nede i elva eller i strømmene mellom disse under gjeddefiske? Hvis det er den elva jeg tror så er den kjent for stor sjøørret, og denne ser ut som en stor hannfisk. En laks ville vært i langt dårligere kondisjon etter en overvintring i elva, bl.a ville den hatt en mer markert "kul" på nakken. Denne har en ganske jevn bue i overgangen fra hode til rygg. I tillegg har den et ganske stort hode i forhold til kroppslengda, noe som også er typisk for store sjøørrethanner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har rett jeg. I tillegg har den mange prikker på gjellelokket, og øyet sitter godt foran munnvika. Tar jeg feil hvis jeg antar at han fikk den i et av de små vanna helt nede i elva eller i strømmene mellom disse under gjeddefiske? Hvis det er den elva jeg tror så er den kjent for stor sjøørret, og denne ser ut som en stor hannfisk. En laks ville vært i langt dårligere kondisjon etter en overvintring i elva, bl.a ville den hatt en mer markert "kul" på nakken. Denne har en ganske jevn bue i overgangen fra hode til rygg. I tillegg har den et ganske stort hode i forhold til kroppslengda, noe som også er typisk for store sjøørrethanner

Ja, han fikk den i en av kulpene under gjeddefiske i elven.

De har fått masse sjøørret der før, i tillegg til en på seks kilo som han heller ikke er sikker på hva er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest noe sånn som 95% dødelighet etter førstegangs gyting hos atlanterhavslaks.

Kan nok hende at det har hendt at 95% har død etter gyting, men det er ikke normalen. 30% hører mer rett ut.

Etter andre gangs gyting øker prosenten voldsomt, og bare et fåtall klarer 3 eller flere gytinger.

Hadde det vært 95% dødelighet, så ville elvebreddene vært dekket av død fisk etter gyting slik det er der stillehavslaks gyter, men Slik er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok hende at det har hendt at 95% har død etter gyting, men det er ikke normalen. 30% hører mer rett ut.

Etter andre gangs gyting øker prosenten voldsomt, og bare et fåtall klarer 3 eller flere gytinger.

Hadde det vært 95% dødelighet, så ville elvebreddene vært dekket av død fisk etter gyting slik det er der stillehavslaks gyter, men Slik er det ikke.

Litterturen har ofte tidligere operert med 95% dødelighet som Irvin sier. Dødeligheten skjer mer spredd, og ikke kun rett etter gyting som stillehavslaksen. I løpet av vinteren, eller at de ikke overlever en ny reise i havet. Dødeligheten varierer også veldig mellom vassdrag (topologi, årlige klimavariasjon etc) Senere forskning, blant annet igjennom merkeforsøk i Finnmark viste vel at flergangsgytere var vanligere enn først antatt. Andelsmessig var det tidligere ca 5% av fangsten i antall, men i senere år gikk den opp til 15%. Flergangsgytere fra gode årsklasser har en funksjon som buffer for elvene ved dårlige årsklasser. Den delen flergangsgytere det er minst av, er de som restituerer til å være klar til gyting påfølgende høst, mens flesteparten tar seg en runde i havet på 1-3 år før neste gyting igjen. Mtp laksens vandremønster og livshistorie, er det nok vanskelig å gi en generell dødlighetsprosent for alle bestandene i landet, pga mange faktorer og variasjoner, men flergangsgyting er nok vanligere enn først antatt.

Angående fisken på bildet ser det for meg ut som en laksestøing. Kan selvfølgelig ikke utelukke 100% at det ikke er en hybrid, men går for laks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.