Bruk av ekkolodd for å se bunntype

[Fiskersiden]

Ekkoloddet kan brukes til mer enn å se etter fisk direkte, i mange tilfeller kan bunntype være avgjørende for fisken og da er evnen til å se bunntype viktig. Artsfiske er veldig populært om dagen, og muligheten for å finne de «riktige» bunnforholdene kan være avgjørende under artsjakt. Om du er på jakt etter en sær og nesten ukjent type dypvannsfisk, eller bare vil finne hvitting nok til kveldsmaten spiller ingen rolle. Her ser vi på hvordan dette fungerer i praksis.

Vi har tidligere sett på hvordan skannende ekkolodd kan brukes til å se på bunnforhold. Den artikkelen finner du HER. Denne gangen er turen kommet til det mer tradisjonelle ekkoloddet. Det er i praksis to måter å bedømme bunntype med et vanlig (2D) ekkolodd med bred konevinkel på ekkoloddgiveren.

• Tykkelsen på bunnlinjen
• Skyggebunn under egentlig bunnlinje

Men før vi ser direkte på disse, skal vi se litt på hvordan man stiller inn ekkoloddet for å best tyde bunntype. Her må vi nemlig bort fra «auto» som dybdeinnstilling og sette dybdeskalaen manuelt så vi ser mer av bunnen og det som er under den, enn vi ellers gjør med dybdeskalaen på auto hvor fokuset ligger på selve vannsøylen. På en Lowrance er det bare å trykke «Menu» knappen i ekkoloddbildet, og så justere dybdeskalaen. For å vurdere tykkelse på bunnlinjen bør skalaen være minst 30% dypere enn reell dybde, for å se skyggebunn må skalaen være minst dobbelt av reell dybde.

Det kan også være nyttig å slå av auto-følsomhet (gain), spesielt hvis man skal bevege seg over områder med varierende dybde. Et moderne ekkolodd vil justere sin følsomhet eller styrke på signalet etter dybden. Dette gjør det vanskelig å vurdere bunnlinjen ved varierende dybde, ettersom visningen av bunnlinjen vil variere like mye på grunn av varierende følsomhet som på grunn av varierende hardhet. Pass på at du skrur følsomheten opp nok til at bunnlinjen vises tydelig, hvis ikke vil ekko av skyggebunnen bli borte.

Fargelinjen bør justeres etter dyp, mindre på grunt vann og mer på dypere vann. Her må man også prøve seg frem, bildene i denne artikkelen er fra mine Lowrance HDS, og innstillingen for fargelinje ligger fra ca 60 til 71 på disse bildene.

Til å begynne med kan det være en ide å sjekke bunnforholdene du tror du har tydet deg frem til med ekkoloddet, opp mot virkeligheten. Alt som skal til er et søkke eller en pilk etc med litt tyngde, og fiskesene av multifilament. Monofilament, vanlig fiskesene, strekker seg og fjærer derfor for mye til å gi deg presis informasjon om bunntype. Slipp pilken til bunnen og dunk den opp og ned, du kjenner fort om den treffer steinbunn eller mudder og med litt trening kan du også kjenne forskjell på mudder og sand.

Tykkelse på bunnlinjen

Bunnlinjens tykkelse varierer med styrken på returekkoet. Desto hardere bunnen er, desto tykkere blir bunnlinjen. På et ekkolodd med fargeskjerm, vil den «hardeste» fargen vises i et tykt belte.

Skjermbildet under er fjellgrunn på grunt vann, paletten (fargene som ekkoloddet bruker) har rødt som den hardeste fargen. Bunnvisningen er tykk, og rødfargen dominerer fullstendig.

Hard bunn

Det er verdt å nevne at også bunnens helning påvirker hvor tykk bunnlinjen er. Av naturlig årsaker vil bunn som heller drastisk som regel også være hard, siden slam vil følge tyngdekraften og sige ned skråningen over tid. Men sand eller grus og annen relativt myk bunn kan altså vises som tykk bunnlinje uansett, dersom bunnen skråner.

Liten tvil om at dette er hard bunn

Bildet over er tatt ved bruk av zoom på bunnen. Zoom er en bra måte å forsterke visningen av bunnen, spesielt for å se konturer som går opp og ned. Sammenlikner du bildet over som har 2X zoom med bildet under, vil du se at bunnen jevnes mer ut der vi ser på hele vannsøylen.

Samme som over, men uten zoom.

Skyggebunn

Skyggebunn er gjengivelse av bunnlinjen flere ganger under hverandre. Dette er den sikreste måten å si om bunnen er hard eller ei, men forutsetter altså at man manuelt setter ekkoloddets dybdeskala til minst det dobbelte av virkelig dybde. Den første skyggebunnen vises nemlig ganske nøyaktig dobbelt så dypt som den reelle dybden.

Skyggebunn skapes av at det akkustiske signalet fra ekkoloddgivern treffer bunnen, reflekteres tilbake mot båt og vannoverflaten, går ned igjen til bunnen og så opp igjen. Det akustiske signalet er litt som ballen i et flipperspill, og reflekteres frem og tilbake helt til energien i signalet er borte. Ekkoloddet viser alle returekko som er sterke nok til at ekkoloddet og -giveren fanger de opp, og så er det opp til oss å tolke dette.

Helning OG skyggebunn

Tre ganger skyggebunn

Tre ganger her også

På bildene over har jeg lagt på svarte piler for å vise skyggebunnen. Under er et eksempel på myk bunn, selv med dybdeskala på fire ganger reell dybde, er det ingen skyggebunn å spore. Sammenlikner du bildet under med bildet øverst i artikkelen, vil du også se at det er stor forskjell på hvor kompakt rødfargen i bunnvisningen er.

Myk bunn

Du trenger ikke noe spesielt dyrt ekkolodd for å få til dette selv. Men de enkleste modellene med de enkleste ekkoloddgiverne vil få problemer med å vise skyggebunn på dypere vann, særlig på steder med mye plankton i vannet. De er rett og slett ikke kraftige nok/ følsomme nok til å fange opp det akustiske signalet etter at dette har danset en runde eller tre opp og ned. Samtidig er det en fordel med et ekkolodd som har fargeskjerm, siden det gjør det enda lettere å se om ekkoet av bunnen er hardt eller mykere. Med litt trening kan man se dette på et ekkolodd med gråtoneskjerm også, men fargene gjør det litt enklere. Er du i tvil, så begynn på brukbart grunt vann (under 50 meter dypt) et sted du tror det er hard bunn, sett dybdeskalaen på tre ganger reelt dyp og skru opp følsomheten. Ser du skyggebunnen? Test med et søkke for å sjekke om det du tror ekkoloddet viser, stemmer med virkeligheten.

Som med det meste annet her i verden er det å tyde bunntype med ekkoloddet en treningssak. Kombinerer du den kunnskapen med litt kunnskap om hva slags bunntyper ulike fiskearter foretrekker, står du godt rustet i jakten på nye kryss på artslisten din. Da gjenstår «bare» å få de til å nappe også….

For ekkolodd med smal konevinkel på ekkoloddgiveren, finnes det enda en måte å si noe om bunnens komposisjon. Den varianten får vi se på i neste omgang.

The post Bruk av ekkolodd for å se bunntype appeared first on HOOKED.no.

Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen

[piscator]

takk for informativ og nyttig artikkel. Å kunne tolke ekkogram er jo en av de viktigste ferdighetene til alle som fisker fra båt (eller is?).

[erik]

Selv takk.

[kje]

Bra artikkel!

[skrekkjager]

flott!

[skrekkjager]

Det sies at ekkolodd kan skremme fisk på grunt vann. Myte eller sanhet?

Det er i allefall sikkert at fisk kan høre ekkolodd. Jeg ble overraska en gang jeg snorkla rundt båten min og la merke til at hver gang jeg nerma meg svingeren så kunne jeg høre en rar lyd (som en mellomting mellom propellstøy i vannet og lyden av et gammeldags modem).

Noen tanker om det er forskjell på hvilken frekvens loddet har? (skremmer 50hz mer eller mindre enn 83hz og hva med scanningslodd?) Hvor grunt er grunt? Har hørt at noen skrur av loddet når de fisker på grunna, men er det snakk om <2 eller <20 eller <120 meter?

[abbor]

Det er ikke selve ekkoloddsignalet som høres, men pulsrepitisjonsfrekvensen (altså hver gang ekkoloddet starter og stopper å sende 50, 83 eller 200 kHz signalet)

[erik]

I forna tider prøvde jeg meg fram med fiske med og uten ekkoloddet på. Da hadde jeg et annet ekkolodd enn nå, ett med 1000w rms, kombinert med en 600W ekkoloddgiver. Testingen min foregikk på 4-8 meters dyp, under bunnært vertikalfiske etter gjørs. Jeg kunne ikke spore noe i fangsten som tydet på at ekkoloddet på eller av hadde betydning. Som abbor sier er lyden du hører ekkoloddgiveren som lader ut ifm med at den lager sitt akustiske signal, det er ikke selve det akustiske signalet du hører. Det signalet har en frekvens som ikke er hørbart for det menneskelige øret.

Nå har unektelig fisk ett "øre" til, i form av at de kan fange opp trykkendringer i vannet langs sidelinjen sin. Om fisken kan oppfatte lydbølgen som trykkendringer med dette organet vet jeg ikke, men jeg kan som sagt ikke si at det ser ut til å gjøre noen forskjell. Problemstillingen er dog interessant, så hvis noen har sett noe dokumentasjon rundt temaet, så tar jeg gjerne i mot en link.