Ca. 5 tabber og et gjennomblåst hue

[Lady Knurr]

I dag ble det en tur ut i periferien (nei, jeg mener ikke Oslo), ettersom både yr og storm var skjønt enige om at akkurat dette stedet skulle være en noenlunde vindstille oase på en dag som ellers truet med å blåse bort i ingenting. 

Jeg så frem til en 8–10 timer i ro og fred med mine egne geniale tanker, og ble litt skuffet da jeg oppdaget at plassen allerede var okkupert av en herremann som nok var på jakt etter pirogfyll. Heldigvis ble han så skremt av synet av den mektige Ladyen og hennes råbarske utstyr at han pakket sammen pinglestangen sin og stakk før jeg fikk sagt good afternoon (som ville vært svært upassende siden vi var på feil side av noon).

Noe annet var også helt feil.

Tabbe nr. 1: Å stole på yr og storm. Vindstille my ass.

Da jeg strevde meg gjennom desember med lange fisketurer og null fisk, følte jeg virkelig at jeg bedrev motvindsfiske. Lite visste jeg at ekte motvindsfiske fører en tilbake til aller første fisketur, da bare det å treffe vannet var en seier. I dag var det tider da det virket mer sannsynlig å få et 150 grams boomerangsøkke i trynet enn at det landet i vannet. Men det er jo tross alt en verdslig sak, som Karlsson ville sagt.

Og i det minste fikk jeg bedre forståelse for begrepet horisontalfiske. Jeg hadde dog ikke sett for meg at det skulle ha en så … øhm … ornitologisk betydning. Ups. Sorry.

Tabbe nr. 2: Å treffe noe man absolutt ikke sikter på. Men jeg tror det gikk fint med pippen. Skylder på et gjennomblåst hue.

Tabbe nr. 3 er jeg veldig usikker på om var en tabbe eller simpelthen fornuftig oppførsel. 
Case: Jeg står med karpestangen i hånden og sneller inn en liten, småsprelsk fyr, sannsynligvis en lyr (gjesp). Plutselig hører jeg noen rare lydeffekter og ser campingstolen fyke på sjøen. Samtidig raser snøret ut på surfstangen, dagens første virkelig interessante napp. Hva gjør jeg? Legger fra meg karpestangen og lyren, lar campingstolen seile sin egen sjø, og redder den potensielt spennende fisken? Ville ikke en ekte fisker gjøre det? Eller bør jeg drite i begge stengene og redde stolen av miljøhensyn? Eller gå for lyren? Pfff, selvfølgelig gir jeg blaffen i lyren, men karpestangen har jeg varme følelser for, selv om jeg er nyforelsket i surfstangen. I frykt for at førstnevnte også skal fly på sjøen, tviholder jeg på den med den ene hånden, griper kleppen med den andre og legger meg på magen. Jeg klarer akkurat å fiske opp stolen før den flyter vekk og får så sikret karpestangen før jeg stormer bort (det var altså motvind, så se for deg Ladyen i slow motion her) til surfstangen. 

Kleppen har knapt vært i nærheten av en fisk, men sannelig har den fått svingt seg de siste månedene. Et uvurderlig multiredskap!

Sukk, stønn og æsj. Fisken er borte og snøret sitter fast. Men jeg har fremdeles to stenger og en campingstol. Og snøret fikk jeg lirket løs med litt ladylike tålmodighet (med interessante lydeffekter).

Hva ville du gjort i denne situasjonen? Vi snakker om få sekunder før stolen ville vært utenfor rekkevidde. 

Kanskje vi kan si at tabbe nr. 3 var å sette frem en campingstol i håp om å kverke maurene i rumpa (her snakker vi symbolske maur, altså). 

Tabbe nr. 4: Hovmod står for fall. I et anfall av stormannsgalskap og testosteronvanvidd (fremkalt av O mektige surfstang) hadde jeg fått det for meg at jeg skulle ha tak i STOR fisk på STORE kroker. Tull og tøys. Altfor mange timer, et par sypiker og nesten hele makrellpakken senere gir jeg opp prosjektet og går for klassikerne 1/0, 2/0 og 6. Opp kommer den skjønneste lille babylangen! 

Jeg er visst en langemagnet for tiden. Burde jeg ha kalt meg Lady Linglang i stedet?

Tabbe nr. 5: Jeg vet at jeg er altfor ukoordinert til å håndtere både en kamplysten fisk på stang og håven samtidig, men jeg har ikke giddet å øve meg. Så når torsken endelig biter, står jeg som en idiot og veiver med stang og snøre og håv og hår og vind og whatnot. Jeg ender opp med å kaste fra meg håven, balansere stangen på den ene foten og meg selv på den andre, mens jeg griper etter fortommen som blåser akkurat utenfor rekkevidde. I en helt usannsynlig (dog særs ladylike) stilling får jeg tak i fortommen og drar fisken på land. Hendene ble ikke akkurat mindre blodige, men yay! Torsk! Ikke store rakkaren, 2555 g, men tipper den gjør seg med litt eggsmør og bacon. 

Glad det ikke er den som skal spise meg.

Akkurat denne skal foreldrene mine få kose seg med, og det betyr at jeg nok må dra og hente en annen så snart yr og storm spår en vindstille dag.

 

Edit:

Tabbe nr. 6: Å glemme tabbe nr. 6, som nå blir tabbe nr. 7.

Tabbe nr. 7: Å teste ut glidende med gripesøkke som ikke har helt tett ring til snøret. Regnet med at det var en dårlig idé, men er det en grunn til å la være å prøve? Ho hei, som den fløy! Dagens kast! Hvil i fred, min vakre nittigrammer med grønne Hama-perler på.

Endret January 14, 2020 av Lady Knurr
Gjennomblåst hue

[TT]

8 timer siden, Lady Knurr skrev:

I dag ble det en tur ut i periferien (nei, jeg mener ikke Oslo),

Hører jeg lyden av en hanske som ble kastet??

[Lady Knurr]

1 time siden, TT skrev:

Hører jeg lyden av en hanske som ble kastet??

Vel, det var neppe svisjelyden av et rått kast, for den slags lydeffekter er jeg ikke helt stø på ennå. Er De fra provinsen, min herre? En garde!

[TT]

3 timer siden, Lady Knurr skrev:

Er De fra provinsen, min herre? En garde!

Jepp! En panda fra Tigerstaden!

[Lady Knurr]

4 timer siden, TT skrev:

Jepp! En panda fra Tigerstaden!

Akk ja, vi kan vel ikke alle være bergensere med mahogniflis i ræven, som min bestefar ville sagt.

[Ølgylt]

på tabbe tre ville jeg lagt fra meg karpestanga med baitrunneren på, gitt beng i stolen og plukket opp fisken, selvom det med all sannsynlighet ville resultert i en stol mindre og ikke en fisk mer. Testet og utprøvd, har mistet hansker, paraply og utilsiktet forsøplet havet på den måten. Trøst deg med at man aldri lærer av sånne feil.

 

Og takk for å opplyse om at det er mahognyflisen jeg mangler. Skal skaffes slik at jeg kan få respekt som nulltegenerasjonsbergenser.

(fotnote, det er ingen provins østover, men hvis man reiser rett vei litt for langt (ca nesten rundt hele jorda) kommer man til pseudosverige)

[Lady Knurr]

Tror mahognyløpet er kjørt for din del, Herr Oelgildt. Men jeg forstår godt din intense lengsel etter å bli akseptert som hvilken som helst slags bergenser.

12 timer siden, Ølgylt skrev:

på tabbe tre ville jeg lagt fra meg karpestanga med baitrunneren på, gitt beng i stolen og plukket opp fisken, selvom det med all sannsynlighet ville resultert i en stol mindre og ikke en fisk mer. Testet og utprøvd, har mistet hansker, paraply og utilsiktet forsøplet havet på den måten. Trøst deg med at man aldri lærer av sånne feil.

Var aldri i tvil om hva du ville valgt. Og det var ærlig talt mitt instinkt også, men karpestangen måtte sikres i vinden og jeg er litt mer opptatt av miljøet enn deg. Så det ble som det ble. Skaten henter jeg opp neste gang, skal spare sypikene til deg. Jeg har jo tross alt bronsemedalje.