Salmo Lono

[Ølgylt]

Det sies at noen ganger kler Fantomet seg i vanlige klær og går rundt blant folk. Og det sies også at Ølgylt noen ganger tar på seg regntøy og fisker etter fisk i ferskvann. Alt vi vet er at han kalles "The Stig"

Med denne multikulturelle refererereneringen åpner jeg en rapport som ikke har et eneste bilde av hverken havmus, byfjord, bruer eller fisk.... eeeh.. en av dem var visst litt feil.

Men det falt seg da slikt at anledningen bød seg for å bli kjørt opp på en hytte langt pokker oppi fjellheimen, hvor en trivelig hytte/gammel småbruk ligger ved siden av et svært fiskerikt vann. Dette i selskap med en litt over middels fiskeinteressert tysk tusenkunstner og en litt over middels vininteressert gammel venn. Og tatt i betraktning at dette er den tiden på året da alle fiskere springer rundt med bærbøtter, gevær, soppkurver, ørretstenger og annet som ikke hører fisking til, og barndomsnostalgien kan regne ned som en bergensk sommerdag, så var det Done Deal.

Dagen før avreise var jeg i kjelleren for å pakke fiskeutstyret. Og det er unektelig litt enklere huskeliste for denne type fiske:

- stang

- snelle

- wobbler

- reservewobbler

Nå fant jeg riktignok ikke reservewobbleren, og kunne ikke dy meg for å pakke ned litt ting jeg garantert ikke ville få bruk for, men når alt fiskeutstyret ikke engang veier ett kilo føles det underlig.

Så var det bare å fullføre femte nattevakt i strekk med overtid, få en full natts søvn på tre timer, hente minstepodinnen i barnehagen og spise en god burger, si hadet, sette meg i bilen og kjenne at jeg var usaklig trøtt, men klar for ørretmoro.

ETA var ca ni på kvelden, med planer om noen kast i mørket før man klargjorde seg med litt vin og en god biffmiddag, men slik gikk det (selvfølgelig) ikke.

Vi suste oppover mot kvamskogen i retning Norheimsund, og passerte en del skilt om omkjøring. Og diskusjonen gikk litt i retning av hvor pokker er Tokagjelet? For der skulle det være stengt. Ingen av oss visste om vi skulle gjennom Tokagjelet, men vi konkluderte med at hvis det var gjennomfartsåren som var stengt så burde det vel strengt tatt stått noe om det på skiltene.

Og BINGO!!

I god vikingånd tok vi en røykepause, pisset på sperringen (eller vurderte det ihvertfall) og snudde.

På dette tidspunktet burde vi jo ha funnet frem kartboka, men stemningen var høy og god så vi trodde i vår enfold at det bare var å kjøre en liten omvei.

Når vi da på ETA-tidspunktet ennå ikke var ved fergeleie hadde det vel gått opp for oss alle at vi ikke hadde valgt den lureste løsningen, og vi kartla en noe diskongruent kjøreplanlegging. Jeg satt i baksetet og drakk øl og stolte på at de foran fant veien, Han som visste hvor vi skulle, men aldri hadde kjørt veien selv stolte på sjåføren, og sjåføren stolte på at sidemannen skulle fortelle hvor han skulle kjøre.

Vi ble såpass mismodig av dette at da vi endelig ankom fergeleiet og så ferga putle avgårde, med en time til neste, at vi bare vurderte vi å fiske uten å gjøre det.

Neste ferge (og siste for dagen) kom, vi spiste sveler og diskuterte oppfølgeren til The Julekalender, og hvor utrivelig røykerommene var blitt når man ikke fikk røyke i dem lengre, det siste var det vel egentlig bare jeg som diskuterte med meg selv,men men. Og vi kjørte i vei i mørket.

Det som er pussig med fjellturer på vestlandet er at du kjører ved siden av en fjord hele tiden. Og plutselig kjører man rett oppover og er på fjellet.

Og til slutt var vi fremme, og den eneste som egentlig led noen nød av den lange turen var en lemen som ble overkjørt.

Men vi var såre enige om at kveldsmaten fikk bestå av flytende føde. Ellers gjorde vi som man pleier på hyttetur; fyrte i peisen, ordnet sengetøy og slo på TVen. Tyskeren viste gode takter med å hente frem skrin på skrin av fiskeutstyr, men til det planlagte fisket ble det mere konversasjonsmiddel enn egentlig nyttig. Trivelig var det uansett.

Lørdagen rant, og det var nettopp det den gjorde. Fullmånen og den flotte stjernehimelen var byttet ut med grått og vått.

Men det hadde vi nå strengt tatt regnet med.

Frokosten ble disket opp, egg, bacon, løk, øl og Snow Grouse. Skikkelig bondefrokost med andre ord.

Og så endelig:

Skulle det fiskes.

Og det tok ca to minutter på vannet før denne var i boks,

Og etter vel ti minutter hadde jeg fått disse

Og det var bevis nok for at min lille Rapala utklasset andre ting.

Nå skal det sies at i dette vannet følger fisken en ganske bestemt linje, så minst 49.9999% av æren tilfaller roeren

I sjøen fisker han som en glad amatør, og forveksler motorbåters styrelinjer med seilbåters, og skal på død og liv sprette rundt på land når man er ute i båt, men her beviser han at han har ferdigheter utover vinglasset.

Og for en gangs skyld skal ikke jeg ta æren for at jeg fikk mye mere fisk mens han rodde enn han fikk mens jeg rodde.

Men vi fikk alle så det holdt.

Lonovannet er delt i to som da i god norsk navneskikk heter øvrevannet og nedrevannet,

Dette er nedrevannet:

og aller nederst i nedrevannet ligger det en demning.

Som alle vet, betyr det at vannets største fisk står nært den, og den måtte jo jeg plukke opp

Denne kunne spist alle de andre vi fikk. Hvis den hadde vært en gjedde, og ti kilo større.

Utsikten fra demningen var jo unektelig litt spennende

Så vi måtte ta oss en liten rusletur nedover. Og kulpen som lå like nedenfor var en fluefiskers drøm. Men ingen av oss fisket med flue. Jeg røsket opp tre ørret før jeg overlot stanga til Tingen, slik at jeg kunne ta bilder.

Det var ikke bare meg som fikk fisk i kulpen

Men det skal jo sies at steinene var ekstremt glatte, og vi hadde mer lyst å sitte i båten så vi tuslet oppover igjen.

God fangst på noen få minutter:

I tillegg kom noen jeg slapp ut og en som svømte ut igjen etter at den var drept. Revemat!

Dette gir et fint bilde av båtparkeringen

Noe som selvfølgelig betyr at vi måtte ha poseringsbilde og

Men å få to fiskere til å se noenlunde Ok ut på et bilde krever mere minneplass enn det er på en smarttelefon.

Så var det tebaksatt mot hytte og ørretmiddag

Så idyllisk som det enn ser ut nå, kunne jeg allikavel ikke la være å tenke på hvordan det måtte ha vært for folk å bo der i middelalderen.

Mye av treverket i låven er fra bygningene fra 1700tallet, og det levde folk her før det og. Tenk deg en vinter her, uten strøm, uten TV og uten isbor.

Siden jeg stod for kokkeleringen gadd jeg ikke ta hele sløyninga, så etter ni ørret overtok Felix

Og vi kan jo enkelt si at han fikk mesteparten av jobben.

På facebook florerer det av gode middagsbilder så det skal jeg spare dere for, men fjellørret som nærmest spreller i ovnen smaker digg.

Deretter tok vi oss en liten kveldstur opp til fossen i andre enden av vannet.

Før det var tilbake til mere sløying

og påfølgende steking av biffene vi ikke fikk spist på fredagen, drikking av både god og mindre god vin, øl, whisky, og så sannelig tror jeg ikke det snek seg inn en kaffekopp der og. Og en lang vindiskusjon. Med konklusjonen fra min side; italia er på vei ut som vinland, fra kompisens side; du har ikke mye gode argumenter i fylla, og fra Felix: hvis man plasserer magneter i pipa vil den ikke velte når man må sette den fra seg for å snelle opp fisk. Dere får dømme selv hvem som hadde mest å komme med.

Forøvrig var det ikke en direkte fremoverlent diskusjon:

Etter at det hadde vært litt mørkt ble det søndag. Vi spiste litt til, vi fisket litt til, det var påfallende laber interesse for å drikke litt til, og vi pakket ihop.

Og så var det avreisetid:

Oppsummert:

....

....

....

My Precious

....

....

Endret September 28, 2013 av Ølgylt

[Gabrielsen]

Kjempefin rapport, og du verden for et flott område å fiske i.

[Ragin]

Godt lesestoff!

[krishau2803]

Bra rapport

[Ølgylt]

Ja terrenget er virkelig flott å bevege seg i. Litt synd at det ikke finnes annet enn småørret i vannet.

[Joost.L]

Fin rapport, manglet litt fargen på fiskekjøttet...;-)

[erik]

Flott rapport som vanlig fra den kanten.

[staalel5]

ølgylt: du får dra til totak eller bandak. der venter ørret mellom 10 og 16 kilo!!! ble fanget en i garn på 15.9 kilo i totak for 10 år siden.