C&R-diskusjoner har vi hatt gjentatte ganger opp gjennom årene, både her på forumet, og andre steder. Dette er en gjenganger i over 30 år. Senest i sommer var det til opplysning for de som ikke fikk den med seg, en runde om C&R i Jakt & Fiske. Her inne har vel diskusjonen roet seg noe ned. Delvis skyldes nok dette at de fleste her inne er nokså positive til C&R, og delvis at vi er mange færre her nå. Aktiviteten på forumet er mye lavere enn tidligere, og det har nok bidratt til at det er færre diskusjoner i dag.
Et generelt problem med diskusjoner om temaer som C&R er at de så lett blir polariserte. Det ar bidratt til mange misforståelser om praksisen. Kortversjonen er vel at C&R er en fornuftig praksis. Det bidrar til å ta vare på enkeltindivider, det vil si de store fiskene, de som er viktige å bevare både for bestanden og for sportsfiskets skyld. I en tid med hardt fiskepress vil man lett kunne ødelegge bestanden dersom man tar ut de store individene. Dette er allmenningens tragedie i praksis. Samtidig er det ingen grunn til å bli helt fanatisk. Det er helt uproblematisk å ta ut en og annen matfisk, der bestandene tåler det, eller det er fornuftig fra et kultiveringsperspektiv. Men det er alltid viktig å vise magamål. Jeg kakker det jeg trenger til mat der og da når jeg fisker ørret og røye på fjellet, men setter stort sett tilbake resten. Og jeg setter alltid tilbake de store (1.5kg+) Det samme når vi fisker i sjøen. Vi kakker den torsken vi trenger til middag, men setter ut resten. Så hender det jeg tar med litt torskefilet hjem.
Et mer grunnleggende spørsmål som ligger bak hele C&R diskusjonen er hvorfor vi fisker. Det overveldende flertallet av dagens sportsfiskere, driver med dette for rekreasjonens, opplevelsens og spenningens skyld. Mat er "bare" en hyggelig bieffekt når det passer seg. Sportsfiske er derfor i bunn og grunn en slags "lek med liv", men en lek som kan forsvares fordi aktiviteten kan utføres slik at den ikke går ut over bestandene, og på en skånsom måte for den enkelte fisk. Og aktiviteten kan moralsk forsvares på grunn av dens store betydning for folks psykiske helse, trivsel og livskvalitet. Derfor trenger ikke aktiviteten matauk som moralsk skalkeskjul, uten at de betyr at det er galt å ta en og annen matfisk.