erik

Longum er et vann som kan levere stor gjedde, men det er også er vann med et visst fisketrykk så det er nok langt mellom fiskene i den størrelsen. Nå på høsten er slowtrolling med store shadjigger ofte en god metode, og den gjør at du blir godt kjent også som en fin bieffekt. Du dorger da i 1,2-1,6 knop med shadjigger på 20+ centimeter og typisk bly på 20-40 gram. Underveis følger du med på ekkoloddet og merker deg hvor det er ansamlinger av større byttefisk, disse områdene kan man sp legge ned mer tid på med spinnfiske om man ønsker det, meite (bunn/ dupp eller dorging) og selvfølgelig ismeite. Hvis sistnevnte er et ønske bør du legge deg opp et lite lager med agnfisk nå før isen kommer.

Som med de fleste stor fisk av en art, er det desidert viktigste å være på riktig sted til riktig tid. Er du det vil det være mindre viktig hva du serverer storgjedda, men er du det ikke kan du servere hva som helst i et helt liv uten å få en tikilos. I praksis betyr det at du må fiske på steder med mye byttefisk i en størrelse som gir store gjedder. Feks godt med brasme, sik eller vederbuk. Skogsvann med tusenbrødrebestander av abbor vil ikke levere deg drømmefisken din uansett hvor hardt du prøver, rett og slett fordi at drømmefisken ikke finnes der. Når du så har funnet ett vann eller en elv som passer inn, er neste steg å grovt kartlegge hvor du skal legge ned tiden din. Dybdekart, satelittbilder og ekkolodd er kjekt å ha og kan spare deg for mange og lange timer med leting. Først nå betyr det noe hva du fisker med. Under fin-kartlegging blir det gjerne endel dorging, slowtrolling med store shadjigger eller raskere trolling med woblere og swimbaits er et godt sted å starte med å fininnstille hvor du skal legge ned all fritiden din fremover.

Fin film, artig med mus.

Det var en bra 2. post på forumet.

Det kommer neppe som noen overraskelse at mange sportsfiskere faller fra utover på høsten. Stadig mindre dagslys, fallende temperatur og gjerne både vind og nedbør gjør at mer fornuftige mennesker hører sofaen kalle og heller binger Netflix enn å gnu på med fiskestang. Men vi i Team Colibri kan nok ikke kalles spesielt fornuftige på dette området. Vera og undertegnede topper nok skalaen for den typen galskap som kalles "fiskegal". Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/11/eriks-fiske-oktober-2024.html

Jeg bruker Albrightknute ja, på feks stangen jeg duppmeiter kveite med. Litt fordi jeg har ganske lang fortom på den stangen og vil kunne trekke knuten gjennom stangringene. Jeg har aldri opplevd at svivel eller splittring fra de kjente merkene har gitt seg, dog bruker jeg alltid noen størrelser større enn det jeg tror jeg trenger. Mistet forøvrig en fin fisk i helgen under et besøk i Tromsø. Målet var variert fiske med stadig skifte av takkel/ fortom så her brukte jeg svivel mellom multifilamenten og fortommen, når det jeg antar var en kveite tok jiggen min. Mutlifilamentens knute i splittringen røyk. Knuten var skikkelig og jeg hadde testet på forhånd, så hvordan dette skjedde vet jeg ikke men sena så ut som den var kappet med kniv så jeg mistenker svakhet i multien akkurat der. Utrolig surt.

Som for det meste av fiske, er nok det viktigste for fiske etter HA å fiske et sted det er endel av dem. Indre Oslofjord er ikke det stedet lengre dessverre. Lokasjonen der var bra den, før bestanden ble fisket ned.

Det klart enkleste er å prøve der noen andre har erfaring. (Noe jeg ikke har i det området.) Men mitt inntrykk er et det er litt «alt eller ingenting». Enten så leverer en plass ganske fort (en time eller maks to) eller så bør man prøve et annet sted. God rekognosering mot dybdekart versus arten man leter etter, så sjekk av bunnkomposisjon når man kommer dit (hard/ myk bunn) for å være sikker, før man legger seg til og fisker. Håkjerring har jeg aldri fisket etter, men den er nok et unntak der og må «ventes inn» siden de er få og følger duftspor over store avstander. Hvitskate er en annen skate dere kan komme borti på de dybdene, men den arten har jeg aldri fått selv.

Velkommen til forumet. Jeg har ikke fisket der, men basert på tilsvarende dyp i andre fjorden vil spisskate, lange, brosme, blålange, svarthå og hågjel være de typiske kandidatene. Jeg mistenker at bestanden(e) av håkjerring langt inne i fjordarmene i praksis forutsetter at det ikke er for mange grunne terskler mellom fjord-dypet og åpent dypt hav. På grunn av overfiske etter håkjerring tidligere er bestandene lokalt ofte utryddet, og er det da en terskel som hindrer ny fisk å trekke inn så blir det ikke noen ny bestand heller. Det var feks en bestand av håkjerring i Indre Oslofjord men den er borte for lengst, det samme gjelder sannsynligvis bestanden som var i Sognefjorden. Bindal er vel i Nordland, ikke Trøndelag, uten at det betyr så mye.

La oss ha det i bakhodet TT, så kan du henge med oss neste høst. (Med eller uten egen båt.)

Takk! Vi bruker stort sett det samme utstyret for ørret og asp, men woblerne vi vasker på asp-turene har ofte litt mer skrikende farger enn det jeg typisk bruker etter ørret. I går var det virkelig sterke farger som slo best ut, typ "firetiger" og "hot tiger" (begge fiskene i går tok på Rapala-varianter i overflaten) . Under turer med høyere vanntemperatur har fargevarianter med gull i levert best, og gjerne med litt bly på.

Felles for stort sett alle merkene er at de følger en syklus prismessig for sine modeller. Høyest pris ved lansering og den første tredjedelen av livsløpet, så kommer de første tilbudene. De første er ofte «cash-back» eller gir andre produkter med på kjøpet. Siste tredjedel av livsløpet dropper prisen i seg selv med 20-30%, før siste rest av lageret dumpes til rundt 50% eller så når produktet avsluttes. Slike sykluser ser ut til å gå over 2-4 år, litt avhengig av hvor fort neste generasjon av produktet må på markedet for å holde følge med konkurrentene. Jeg tipper syklusen på Eagle Eye vil være 4 år.

Vera og jeg tok en sjangs på at det fortsatt var mulighet for asp i dag, og det var det. Asp har gått fra å være en nemesis-art for min del, til å bli en favorittfisk. De er utrolig kule!

SideScan og FSS fra samme ekkoloddgiver har noen praktiske problemstillinger, både for utforming av ekkoloddgiveren og vinkling/ montering av den, jeg er tvilende til at det blir en god løsning. Men jeg har tatt feil før. Jeg har det fra ganske gode kilder at neste generasjon Striker vil ha en mulighet for FSS. Detaljene er dog ukjent. Lowrance har bekreftet at vi får låne en Eagle Eye for testing, men vi får den neppe utlevert før båtsesongen er avsluttet. Til helgen har jeg tenkt å avslutte testingen av den vanlige Eagle-varianten med en runde på dypt vann så lenge vinden holder seg unna. Så får vi finne på noe gøy med den vi har, for Lowrance ville at vi skulle lage et «stunt» i steden for å sende den tilbake. Lodde ut til en junior kanskje?

Etter Vera og Eriks første tur til vannet i sommer, har de sett etter en mulighet for å komme seg tilbake. Blir det like mye action denne gangen?

Jeg har bare fisket der en gang, det ble blanketur. Men jeg har kartlagt vannet, erfaringene fra det kan du lese om her: https://teamcolibri.blogspot.com/2016/05/semsvannet-prosjekt-kartlegging.html?m=1 Skulle jeg tatt turen dit hadde jeg utvilsomt brukt NJFF sin lånebåt og fisket av grunntungen midt i sjøen samt bukta ved badeplassen (nordøst i vannet).

Jeg fikk akkurat en telefon fra en kar i Fiskeridirektoratet, som med streng stemme lurte på om jeg ikke var klar over gjeldende regler rundt fredning av blålange. Jeg svarte at jo, det mener jeg at jeg er. Noen der ute har fått med seg at vi er så heldige/ uheldige å få en blålange i episode 1, og rapporterte det til FD, som nå hadde en oppfølging av dette. Det er helt fantastisk at folk følger med og verner om artsmangfoldet vi fortsatt har. (Det er ikke ment som ironi.) Uansett så har jeg nå lovt FD per telefon, at dersom vi skulle få en blålange til en dag og fange det på film, så skal jeg nevne at arten er fredet. (At næringfisket lander tonnevis av den samme arten hvert år og at fangsten vår var fult lovlig under reglene om bifangst får vi overse i denne omgang.)

Siden jeg er en av nissene sikret jeg med dvergmalle før kameraer ble digitale, før jeg kunne anlegge skjegg - strengt tatt før jeg visste hva en «artsliste» er. Min fader og jeg har hatt vårt eget artsprosjekt så lenge jeg kan huske, og det går på å ha norske ferskvannsarter i akvarium. Da må de ønskede artene naturligvis fanges først, og som regel har krok vært måten å få til det. For vår del klaffet det på første forsøk, med mort som agn. Dessverre lyktes vi ikke med å få mallene til å trives i akvarium, de endte med noe jeg vil anta var en mangelsykdom og strøk med etter et års tid. Det medførte nye forsøk på malle, og de forsøkene har vært forgjeves, så jeg føler med deg. Det er forøvrig to saltvannsarter jeg har forsøkt å få så lenge jeg kan huske. De er ikke spesielt uvanlige, tvert i mot noterer jeg meg at andre tilsynelatende BØTTER inn disse og tidvis er rent ut frustrert over at de ikke får noe annet. Den ene av de er småflekket rødhai, den mangler jeg fortsatt. Den andre var pigghå, og den klarte vi endelig å finne en god plass for i helgen. Til og med i vår egen bakgård, østsiden av Yttre Oslofjord. Hvis det er en moral i dette innlegget, så må den være at alt ordner seg for snille gutter og gutterinner….

Grattis!

Jeg bruker som regel svivel i mellom, med unntak av det tyngste fisket etter feks kveite.

Har aldri fisket i Longumvannet, men det ser spennende ut.

Jeg kaster som regel nesten på tvers, litt nedstrøms, så sant det er bra drag i vannet. Som hovedregel lar jeg vannstrømmen stå for bevegelsen, men kompenserer ved å sveive litt om strømmen er saktegående.

Hyggelig at undertegnedes skriblerier (eller filmerier) har noe for seg. Timingen din er god, for siste del har premiere nå klokken 09.00

I områdene med fredning av torsk skal du benytte fisketeknikker som minimerer sjangsen for torsk, i tillegg til å følge øvrige regler. Der har du svaret ditt.

Mulig jeg tar en tur ut etter jobb denne uken jeg også. Om været er vennlig innstilt.