TT

Godt gjort å ha fått brugde Artig dette! Men om du virkelig blir artsfisker, vil det fort dukke opp en del småarter som ikke er oppført på plakaten. Men den kan kanskje suppleres med bilder du finner på nett.

Enig med @Ølgylther. Du må nesten si hvor du vil fiske og hva du vil fiske etter. Selv bruker jeg for det meste så lette stenger i sjøen, men jeg fisker stort sett grunt? med lette sluker etter sjøørret (og får mer makrell enn ørret ….).

Det er ikke først og fremst størrelsen på fisken, som styrer hvor tung pilk du bør bruke, men dybde og strøm der du fisker. Jo større dyp og sterkere strøm, jo tyngre pilk. En 60 grams pilk på stort dyp med sterkt strøm, blir nærmest overflatedorging

Russvatn har jeg også lest om, og det skal være meget bra. Så vidt jeg kan se etter noen søk på nettet, var vannet tidligere forbeholdt privat fiske, men det ble åpnet for salg av fiskekort til allmennheten rundt 2015. Jeg fant i alle fall en tillatelse fra nasjonalparkstyret til grunneier, der grunneier hadde søkt om å sette opp et par skilt og bokser for kortsalg. Hva som gjelder i dag, vites ikke.

Hei, og velkommen til forumet! Det er andre som har mye mer peiling på havfiske enn meg, så jeg har bare en kommentar. Jeg har en Penn Conflict 5000. Den er en solid sak og er utstyrt med en absurd kraftig snellefot. Jeg har flere relativt kraftige stenger der snella rett og slett ikke passer skikkelig. Så om denne snella er aktuell, bør du prøve den på den aktuelle stanga før du kjøper den. Om dette gjelder andre haspelsneller fra Penn, vet jeg ikke.

Aurevann er et godt tips det! Jeg var der en tur i fjor i forbindelse med en telttur noen foreldre arrangerte for klassen til en av døtrene mine. Som den fiske-opportunistene jeg er, lurte jeg packraft og fluestang ned i sekken, vel vitende om at det neppe kom til å bli mye brukt. Et stykke ut på kvelden satt vi foreldrene rundt bålet mens barna fløy som strikkballer høyt og lavt, da jeg plutselig fikk et "fiskerykk" over meg, og proklamerte at "nå får jeg vel vise dere hvordan en ørret ser ut". Padla midt ut på vannet og kastet på de sporadiske vakene jeg så. 20 minutter senere kunne jeg padle inn igjen med en brukbar ørret, for å innhente "Lars Monsen - cred's" fra resten av urbanistene. Jeg har hatt planer om å besøke vannet senere, feks for å harve litt på høsten, men det har så langt ikke blitt noe av. Grunnen til at vi besøkte Steinbruvann var rykter om noen få, storvokste, fiskespisende ørreter. Derfor ble det dorging med wobbler bak kanoen. Når man er i kano er ofte ikke mye mennesker på land noe stort problem. Man kan padle steder som er vanskelig tilgjengelig fra land (feks midt utpå eller langs skrenter og tett skog mv).

Så du ser ikke logikken i at du må slutte å dorge kl 17, men kan fiske med oter med inntil 30 kroker hele natta? (Og hva da med slukoter aka sideparavan?) Båt på Gjende er uansett ikke helt rett fram, da vannet jo ligger i nasjonalparken, så vi vanlig dødelige ikke kan bruke motor. Jeg leste meg litt opp på Vinstre tidligere i sommer, da jeg vurderte en tur dit. Der kan man så vidt jeg husker bruke fire stenger om man er to i båten, og det kan brukes motor inntil 10 hk. Det åpner jo for litt «halvmoderne» dorging med sideparavan mv.

Ja, da vet du hva du må ta med i sekken! Det er fisk i Bessevann også, men da vi passerte det måtte vi prioritere fremdrift. Ad båt i området, så har jeg hørt bra ting om Vinstre (Vinster-vatn). Men jeg tror det er maks 10 hk der, så det må bli blikkboksen din.

Turrapport fra Besseggen på FS? Hva har den noe trivielle trasketuren med fisk å gjøre? Slapp av, det er en rosin i denne pølsa. Jeg er nemlig en av ytterst få tullinger som tar med fiskestang på Besseggen. Det startet med at min 14 årige datter i våres ville gå Besseggen. Når en fjortis ber om slikt må man ha gjort noe riktig, og det kan ikke avfeies. Men helt uten kamp slapp hun ikke. Jeg hadde nemlig Gabrielsens flotte rapport fra Leiråi friskt i minne, og forslo derfor at vi kunne gå Knutshø. Også kjent som Besseggens tøffe lillebror. I mitt hode la jeg i de planene inn en basecamp nede ved Leirungen med håp om noe fisketid. Men all verdens salgstriks overbeviste ikke 14 åringen som ikke pokker skulle gå noen «fake-Besseggen» når hun hadde bedt om the real deal. Så da ble det altså Besseggen. Men litt forskning avdekket at fisking ikke var fullstendig umulig på den turen heller. Så opp i sekken lurte jeg et absolutt minimum av fiskesaker, dvs en kort stang med en snelle i str 1000 og så få sluker jeg turte. Alt for mange, selvsagt, men mindre enn jeg noen gang har båret med meg. Vi overnatta på Beitostølen. Kom selvsagt alt for seint avgårde og oppdaget underveis at vi måtte parkere 2 km unna båten og ta buss resten. Da ble tidsskjemaet enda strammere, og jeg må innrømme at jeg nok bikka 120 km/t over Flya (noe som sterkt frarådes ….). Men vi takk både buss og båt. Av interesse i denne sammenheng, var at vi planla en skikkelig rast ved Bjønbøltjønne, dvs det første skikkelige vannet man passerer. Her skulle det varmes mat, men før jeg fyrte opp primusene, monterte jeg fiskestanga. Jeg gikk for det sikre, og satte på en 7 grams Spesial kobber og rød. Ikke tid til tull denne dagen. Der stien passerer vannet er det ganske grunt, så jeg fikk forhandlet meg fram til en 50 meters avstikker på motsatt bredd. Jeg var kokk, så barna måtte fiske. Dessuten hadde jeg ikke somlet meg til å kjøpe fiskekort, så barnefiske passet sånn sett fint. Men barna var slitne, så jeg måtte nærmest tigge noen om å ta noen kast. 14 åringen forbarmet seg, og tok plass på en stein i vannet, mens jeg fyrte primus. På andre kastet ropes det om fisk. Jøss, tenkte jeg, så er det faktisk fisk her oppe i steinura. Fisken var liten. Drøye 20 cm. Men en av de vakreste ørretene jeg har sett på lang tid. Feit og fin med nydelige tegninger. Den satt fint kroket, og fikk friheten tilbake. Guttene var fremdeles sløve etter timer med trasking, så 14 åringen fikk kaste videre, mens jeg returnerte til grytene. Noen få kast senere, ropes det igjen om fisk, og jeg må atter opp av lyngen. Denne gangen var det mer bøy i stanga. Nok en vakker ørret ble vippet på land. Denne gangen av brukbar størrelse, kanskje 300 gram. Sluken satt langt inne i gapet, så denne ble kakket. Nå våknet lillebror på 9 år, og ville ha stanga. Buksa mi rakk såvidt lyngen, før han roper «fisk». Nok en fin ørret ble vippet på land. Kanskje 400 gram nå. Denne hadde også slukt fullstendig, så tydelig at fisken var på hugget. Minstemann på 6 år, fikk stanga til slutt. Men dessverre var moroa over nå. Han kaster ganske bra, men jeg la også inn et par lange kast som han fikk sveive inn, men uten hell. Men han taklet det greit, særlig når han fikk varm mat. Jeg skulle gjerne fiska vannet rundt, men turen er lang og vi måtte videre. Men 3 ørreter på land og to i sekken, i løpet av en matpause, er full suksess. Resten av turen? Vel, det tok 12 timer fra start til stopp. Det røyk med flere kilo godis, vi ble j … slitne, men vi kom i mål før mørket. At det faktisk sto en buss og ventet ved Gjendeosen, var rene lykken. Vi hadde sett for oss at en av de voksne måtte «løpe» for å hente bilen.

Vann og avløpsetaten i Oslo testa dette i Akerselva for noen år siden. Funka som f…, utsletta alt som kunne krype og svømme.

I stedet for karuss-fiske, jf. en annen tråd, ble det en kveldstur til Brufoss i dag. Kjørte ut av byen på et lite taktisk tidspunkt, og satt i kø, men kom da fram. Det var ingen ledige kort på «rød», der det er plass til mine «kråke-kast», så det ble et 5-timers kort på «blå». Nedstrøms Brufoss er det noen områder der selv jeg får ut flua, og i dag var det lite folk og grei vannføring. Fikk ganske kjapt på fisk, og alene uten håv måtte jeg ty til «stranding», men det gikk heldigvis fint. Ingen kjempe, en hannfisk på 1,8 kg, men alt over null fisk er topp stemning. Fiskeplass for kråkekast: Jeg hadde ikke med markstanga på denne turen, men avsluttet med å la en wobbler danse på brekket ut av Brufoss-hølen. Det ga ingen kjenning med fisk.

Øvresetertjern har jeg fisket i. Jeg har fått ørret på rundt halvkiloen og abbor på over 300 gram der. Men var ikke klar over at det var Karuss der heller. Jeg har blinket meg ut nærvanna i Lillomarka for karuss-jakt. Trollvann og Kapteinsputten. Det er vel 6 minutter å kjøre dit (eller 20 min å sykle om fisking skal kombineres med trim …), så terskelen burde være lav ….

Fin rapport med «hverdagsfiske» alle kan bedrive. Tryvann er jo nærmarka til meg og sikkert 1000.000 andre. Jeg har passert der sikkert 20-30 ganger på ski og sykkel bare det siste året, men jeg kan faktisk ikke huske å ha fisket der. Jeg var ikke klar over at det var karuss der. Den fisken har stått på «to do-lista» mi helt siden jeg ble utfordret av @Ølgylt

Jeg har strengt tatt ikke peiling, men jeg gjetter på sel.

Skitt fiske i Lågen! Jeg satser på noen turer mot slutten av august.

Jeg har fisket i det område, men det nærmer seg 30 år siden. Min forlengst avdøde bestefar hadde hytte der, og som tenåring fisket jeg derfor endel. Jeg har faktisk tatt ørret på over 2 kg der. De vannene jeg har fisket i er Djupvatnet, Hoppestadvatnet og Fagerfjelltjerna. I de to første gikk det mest i sluk, mens i tjerna fikk jeg også fisk på flue. Men det er altså nesten 30 år siden.

Det VAR er flott fisk! Når jeg skulle bli knust er jeg glad det ble med en slik skjønnhet, og ikke en trepigget stingsild eller annet rusk. Da skylder jeg deg en six-pack, eller hva det nå sto om. Det må nesten bli Ringnes, for å statuere et eksempel. Jeg fortjente å tape denne. I skrivende stund (ca) ligger jeg med dykkermaske og ser på kutlinger og annet smått jeg aldri har fått. Jeg har stang, små kroker og reker i båten, men fortsetter med dykkermaska ….

Skrubbe. Rødspetten har stort sett tydelige røde prikker og en jevnere finne, uten «knekk».

Man drar vel aldri på ferie uten stenger?? Ofte ligger en del av dem urørt i takboksen, men de er da med ….

Jeg har ikke fisket akkurat der, men jeg har vært endel mellom Slagentangen og Horten. Det er ganske langgrunt der, men det ser dypere ut utenfor Slagen mv. En del sjøørret i området. Det skal også være havabbor enkelte steder. Og makrell får du sikkert om du finner litt vanndyp.

Jeg har aldri fisket der, men generelt skal sies at du helt klart kan få røye på tørrflue. Om det er stille går gjerne røya og vaker i stim. Den vaker ofte ytterst forsiktig, og det kan minne om regndråper som flytter seg bortover vannet. Slikt fiske kan være utrolig spennende, der man legger ut flua (typisk en liten mygg) foran stimen og venter til den passerer. Tar den ikke, må man flytte seg i ny posisjon.

Lyrisk! Hve gjelder podinner, er jeg glad min 14 åring fremdeles vil bli med på kanotur. Den starter så fort jeg får drukket opp morgenkaffen (og pakket litt ….). Hold deg til arter du har fra før, @Ølgylt! Havfiskern ble for avansert for meg. Jeg satser på loddtrekningen i Colibri-cup …. Ha en fortsatt strålende (og stusselig) sommer!

Ai ai! Her har jeg sviktet fullstendig! Jeg må nok innse at jeg ikke er noen artsfisker. For etter en uke på Nesodden, har jeg daglig grepet badebuksa istedet for stanga når barna vil ned til sjøen. Selv om kutlingene er tallrike. Og jeg har kun fisket makrell, samt forsøkt etter sjøørret. Og nå skal jeg på 5 dagers kanotur i marka. Der er det ingen nye arter …. Dessuten maser eldstejenta om Besseggen. Så rapporter fra broren din studeres i detalj, med tanke på litt snik-fisking. Men nye arter er det neppe der heller. Men så lenge du er på 49 er det håp! Jeg har som nevnt mange lavthengende frukter, og må rett og slett bare skjerpe meg!

Magefølelsen min sier sjøørret, ut ifra kroppsform, prikker, sporden, hodeform og øyets plassering ifht munnen. Men jeg er ingen ekspert på dette området.

Hmm, det høres rart ut. Jeg ville tro en enkeltkrok satt bedre enn trippel når fisken først er kroket. Man minster jo feks sjelden fisk tatt på flue, i landingsfasen. Enten mister man dem ganske kjapt, eller så sitter krokholdet, er min erfaring (Seff ikke uten unntak ….). Prøv med en splittring til og kanskje mindre kroker?