Leon

For min del blir ikke lading under drift noe problem, evt batteripakke til mg vil stå helt separat i baugen, så selv om jeg har kontroll på skillerele på øvrig forbruk og start vil ikke det være tema. Har strøm 3m fra baugen i havna, så kan lade når jeg er inne uten å ta med batterier hjem. fotpedal er altså til finmanøvrering mens man har henda på stanga? Ser ikke for meg behovet for dette på sjøen ved mitt fiske, så om jeg kjøper xi5 36v håper jeg det er mulig å nappe ut pedalpluggen så denne kan ligge hjemme. kjøper jeg håper det er verdt det, for båt uten motor er verdt mind

Takker for svar alle sammen! Litt klokere på forskjell mellom Xi3 og 5. Skal kun brukes til ankring, dorging har aldri fenget meg særlig. Fotpedal? hva brukes den til? Gitarspelling? Høres uansett ut som noe jeg ikke trenger. Angående strømforhold er det worst case jeg har nevnt, typisk ligger strømmen på 1-1,5 knop, men opp mot 2 knop er veldig vanlig utenfor svenner når det renner vestover. I sommer ankret vi opp på ca 170m og klarte ikke nå bunn med 500g søkke. Ved 1,2 kilo bly kom vi til bunnen, men med 45gr vinkel på snøret og kun små bevegelser i stanga gjorde at man kjente blyet lø

Vurderer en motorguide til neste sesong, men sliter litt med å finne ut av hva jeg bør ha. Hva er forskjellen mellom Xi3 og 5? Står ikke noe fornuftig om dette på sidene til mjøsservice, virker litt som det er en butikk for de som allerede har kunnskapen om hva de trenger. Ser jeg på hele pakker med batterier, fester og alt moro blir prisen drøy og det skille bare 6000kr eller så fra 24 til 36 volt om jeg sammenlikner 24v med 100ah batteripakke og 36ah med 50ah batteripakke, så frister veldig med 36v. Tenker jeg riktig om jeg sier driftstid på 50ah 36v er større enn 100ah 24v? tilgjengeli

Fisker fra båt stort sett litt vest for deg, mer Ula-svenner. Mye fin lyr å få. fra halvkiloen til over to kilo er vanlig på båene. Sei er litt mer skralt, dvs plagsomt mye, men bare småtasser opp til 200g. Er fortsatt veldig kleint med torsk selv om en bedring kanskje er å spore. Har fått torsk på både 2 og 4 kilo i år og ser en del mindre torsk i flere årsklasser. Har også fått litt smålange innaskjærs i år.

Sant nok Atle! Tanken min er bare metodikken bak leiting etter skrenter og hvilke markører man ser etter når man leter. Føler meg kompetent nok selv, men om hensikten er å motivere flest mulig er det detaljene man finner resultatene i om man setter sammen litt egen historikk. Er ikke snakk om koordinater, kun markører i terreng feks. Har selv plenty steder logget som interessante, men morsomt å dele erfaringer på hva man mener kan gjøre steder bra ut fra geografi, dybde, strøm, trålbarhet osv. har selv funnet «mini Bratten» utenfor kartet, men ikke fått meningsfylt fiske en

Hei Atle! takker for filmen, veldig bra! Vurderte ikke å gå ut selv på bakgrunn av værmelding. setter stor pris på at dere viser takkel og agn, men tror det fanger flere om dere viser i større detalj i kanskje en annen snutt om dere forteller om detaljer som senetykkelse, krokdetaljer, pyntedetaljer osv. samme med detaljer ang leting etter fiskeplasser, selv om det allerede er ubevisst(?) synlig i flere filmer og bilder allerede. Drømmer om å komme meg langt ut slik som dere, men realiteten med en treåring i hus blir at fiskingen foregår få mil utenfor grunnl

Den jævla makrellen er overalt nå, særlig utaskjærs, så vil tro den blir en plage på fornet. Fått som bifangst på alt fra overflate til 50m dyp ikke langt fra Kjerringvik, så er nok uunngåelig etter min erfaring sammen med 20cm seiyngel.

trolling.no

Har kjørt et par år med elite 7 ti med samme 50/200-455-800 svinger før oppgradering til TM185M som har vært i bruk noen måneder nå. Min TM185M er koblet til en Simrad S2009 som står i nettverk med elite 7 ti og Lowrance link 9 VHF. I mangel på Ethernet på elite 7 ti går denne med den gamle 50-200/455-800 svingeren for live logging og finspotting av struktur med downscan. Svært fornøyd med denne kombinasjonen. TM185M er meget god på å finne fisk, men ved kjøring i medium chirp er strålebredden større enn 200 chirp på lowrance giveren. Ser dette spesielt godt på et sted som er en kløf

Boktips til de som måtte være interessert! http://havsfiske.net/ekolodsboken-2.html Har nettopp fått den i posten og lest omtrent halvveis og skummet resten. Den er akkurat det den sier den er, fortsettelsen av den forrige ekkoloddboken med inngående forklaringer på moderne teknologi og bruk av denne. Boken er akkurat det som er etterlyst i omtaler av forrige, nemlig chirp, downscan, sidescan, live, logging og whatnot. For meg er boken meget informativt skrevet akkurat som forrige utgave, dog men svært mye mindre nytteverdi for min del siden min interesse ikke dreier seg ru

Anbefaler å ta en titt på marinetraffic i dag for å se antall brune båter (fiskefartøy). Pr nå er det over 100 båter samtidig med redskap på slep. De aller aller fleste er svenske og danske. Ser helt drøyt ut. Veldig mange svenske båter i området rundt Bratten som vel skal være fredet?

anbefaler å følge litt med på marinetraffic.com for å få et bilde av fiskeriaktiviteten. Det ser ikke ut til at norske kystfiskere er det helt store problemet sammenliknet med svenske og danske. Noen dager ser man ekstremt mange båter vest for Sverige og nord for Danmark. Er så tett at man lurer på om ikke de må dra trålposene over hverandre. Norske kystfiskere er flere enn de som synes, de er ikke alltid like flinke til å skru på AIS'en. Det er også mange norske, svenske og danske havfiskere med fryse/fabrikkskip som fisker døgnkontinuerlig utenfor 6 mila i perioder i norske farvann

Fisker i ytre Oslofjord og mest utenfor grunnlinjen, men kan ikke svare på hvor kritisk det er annet enn at jeg er bekymret. Ting er ikke som de har vært, men jeg fisker så langt ut og så langt vest at jeg fortsatt får fisk, mye mer fisk enn når jeg hadde båten noen et par fjorder lenger øst. Dette er min observasjon på vestsiden av fjorden, mulig det er annerledes andre stedet. Fiskeinteressen har våknet etter over 20 år, så ting er ikke som jeg husker og det er ny lærekurve, så ta det for hva det er verdt. Jeg er i hvert fall så bekymret at jeg følger med på alt som har med Oslofjorden

Regn ut volum i f.eks kubikk cm eller kubikk mm og gang med tetthet på materialet i hhv g/cm3 eller g/mm3. Mynter er typisk laget i nikkellegert kobber med smeltepunkt på 700-800 grader avhengig av legering. Drit i det. Farlig å holde på med. Bestikk er gjerne laget i krom og nikkellegert jern, typisk 18/8 også kjent som AISI 304. Glem å smelte det hjemme. Er bestikket i tinn kan du smelte det, avhengig av legering smelter det på 180-300 grader (tatt høyde for temp til støp). Det lar seg gjøre, men pass på hva du gjør, er det bly i legeringen må du passe på å ikke puste inn damp

Usikker på om du mener noe annet enn det du skriver, men støpejern er typisk grått støpejern eller kulegrafittjern bestående av metallet jern (Fe) og karbon (c), med ca 2-4 vekt% karbon. Betong er stein, altså vesentlig silisiumoksid og kalsiumforbindelser. To helt forskjellige ting, men om spørsmålet er om du kan støpe lodd av begge er svaret ja, med stort pluss til betong om du ikke vil rigge deg litt industrielt hjemme med kull/koksfyrt ovn og gi beng i HMS for å klare å smelte jern (1300 grader pluss etter husken).