Leon

Members
  • Content Count

    52
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Leon last won the day on February 9 2019

Leon had the most liked content!

Community Reputation

10 Good

About Leon

  • Rank
    Medlem

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Ring KM for å spørre om det kan brukes. På strandpromenaden finnes det folk som kan svare om du har et varenummer på svingeren. 2016 er ikke et produkt derfra, men svingeren er og de bør kunne svare. Ved bytte av svinger finnes mye fint fra Airmar, eller fra KM i Horten, som feks denne https://www.kongsberg.com/maritime/products/commercial-fisheries/td/simrad-50khz-transducers/simrad-50200-combi-c/
  2. Leon

    Takkeltips

    Vi deler skepsisen til hylsen som lager løkkebommen ut fra stammen i utgangspunktet, men etter litt testing og fundering mener jeg dette er sikrere enn knuter så lenge man bruker bra hylser og riktig krympeprosess. Tenk at storfisken biter på. Da vil bommen bøyes til den er parallell med stammen og det blir en punktlast på øvre del av løkken mot hylsen. Test viser at ved høy belastning krages hylsen bittelitt her og fungerer som en kause. Skulle dritt hende og øvre sene ryke mot hylsen sitter man fortsatt igjen med en vanlig krympeskjøt hvor alle krefter virker i samme retning. som nevnt tidligere, skulle krympen være for dårlig så senen sklir i hylsene er det ingenting som faller fra hverandre fordi hele takkelet er kun èn lengde mono. Anbefaler å bruke hylser til linefiske kjøpt hos havfiskeri. Lange tykkveggede hylser som gir ekstremt sterke skjøter og er veldig raskt å jobbe med. Havfiskeri påstår knuter svekker 40-50% av bruddstyrken og hylser kun 10%.
  3. Leon

    Takkeltips

    Siden båten er på land gav julens fiskeabstinens utslag i litt kreativt takkel tukkel. har en stund lekt litt med krympehylser på tykk mono og fått litt sansen for dette fremfor knuter. Med gode hylser og rett krymp er teorien at dette er solide saker. Kombinasjonen av et ønske om forbedringer blandet med litt latskap og skepsis mot knuter gjør hodet kreativt mens hendene jobber med sene, hylser og tang. har brukt Lopez PN litt og vært fornøyd. Stålbommer er også fint, men tar mye plass i takkelmapper og er litt raklete greier. tankene går fort mot å utnytte stivheten i 1,5mm mono til bom på PN og slep. Kom derfor på denne måten å lage takkelstamme hvor stamme og bom er kun 1 bit mono med litt hylser, svivler og juggel etter ønske, med bonus på økt bruddstyrke sammenliknet med knytte stammer og kortere produksjonstid. første bilde viser prinsippet med krympeløkkepaternoster med bom til slepet. Øvrige opphengere lages på samme måte. Den oppmerksomme leser ser at hylsene her er korte, dette er svinbillige kinahylser fra ebay som er best egnet til stoppere, feste søkke og binde sammen monoløkken til en bom. Selv med disse dritthylsene sklir ikke løkkene om jeg henger i takkelstamme å spreller med mine 100kg. Til fiske bruker jeg selvsagt tykkveggede hylser med 3x lengde på alle steder langs selve stammen. skulle en hylse skli mister man ikke fisken siden alt er i en bit mono og neste hylse vil gi dobbel motstand. Noen vil sikkert være skeptiske til at grunnlaget for bommen er å tre senen to ganger gjennom hylsen samme vei og dermed ved belastning gjøre at monoen rir hardt på kanten av hylsens overkant. Selv etter en runde med mine kilo dinglende i enden blir det ikke merke i sena, kun en svak bøy som ikke er verre enn man får til med å klemme en løkke flat med fingra. Sena blir sikkert svekket, men ikke like mye som i en knute som knekker sena med mye mindre radius og høyere spenningskonsentrasjon. En variant er å bruke løsningen til en dobbel sprederbom til feks flyndrefiske. Denne løsningen får ingen knekk ved belastning. Kan også brukes med kastestang om fortommen ikke er lenger enn bommen. Setter man flyteperle på ene fortommen har man en krok på bunnen og en over. nok en variant er å lage en enkel bom til bruk med jiggkropp på lang fortom ala bo hall’s surprise takkel. håper flere har nytte av denne løsningen og at jeg ikke har sett meg blind på egne ideer.
  4. Okay, til lykke med en nitommer
  5. Hva skal du bruke skjermen til da?
  6. Eller et alternativ til dersom du har en skjerm fra før: Kart på din gamle skjerm og en S2009 til ekkolodd. Har gått denne ruten selv nå med Elite 7TI til kart og live logging og S2009 med TM185M i nettverk. Kun prøvekjørt litt over en time, men S2009 med denne svingeren ser ut til å være en meget kompetent kombo i tillegg til at S2009 er fantastisk enkel å bruke med knappene og hjulet.
  7. Takker for tips. Har lastet ned og testet kartene og POI fra mr Høydalen. Veldig bra initiativ, kommer til å bruke dybdekartene til dypt vann utaskjærs inntil aktuelle områder er logget opp, men på grunt vann syns jeg fargepletten ble ekstremt uoversiktlig når man zoomer litt ut og skal titte etter neste sted. Klin umulig å se forskjell på land og vann med et øyekast. Stusser også på at hvis datakilden er det som er offentlig tilgjengelig at ikke store grunner og skjær er med, så skjønner godt advarselen med å ikke bruke dette til navigasjon. Posisjonene på vrakene jeg kjenner til stemmer heller dårlig med virkeligheten, men ser at det er nøyaktig samme posisjoner som på gule sider.
  8. Takker så meget karer! Da blir det S2009 med TM185M i tillegg til elite ti'en. Er lenge siden jeg har brukt cmap genesis siden det er så mye mas å ikke ha kart når jeg logger siden Ti bare har en minnekortport. Har derfor kjørt live. Er det sånn at det er sperret for å laste opp saltvannslogger helt i genesis nå?
  9. Noen som kan bekrefte om det lar seg gjøre å kjøre genesis live på elite med egen svinger og samtidig kjøre opptak til cmap genesis på S2009 når de er koblet i nettverk? Cmap genesis kartet logget på S2009’s må da være brukbart på elite ti’en etterpå.
  10. Noen som har hatt hell med å fiske på vrak i skagerak eller ytre Oslofjord? Hvor mye mer konsentrert står de rundt vrakene sammenliknet med grunntopper? Her i Vestfold har vi mye steinbunn, så fisken står noe spredt uansett. Har nøyaktig posisjon på 5 vrak innenfor 10nm på dybder fra 20-110m. De fleste står på sand eller bløtbunn, så slik sett stikker de seg kanskje nok ut til at de er attraktive for fisken å gjemme seg rundt. Lett å bli fyrt opp av "Havsfiske med Surprise" av Bo Hall, men innholdet er så gammelt at fiskebestandene er noe helt annet den gang enn nå. Finner lite om dette både her og på svensk forum, så hyggelig om noen vil dele erfaringer.
  11. Takker så mye! fisker litt kreps med teiner med maks dybde 100m, vil 175m gi meg god nok info om bunn til dette? Dette er litt underordnet siden jeg er godt kjent allerede, men kan være tema om jeg ønsker å fiske av kantsonene på krepsefeltene. Evnen til å se fisk setter jeg dermed litt høyere, men hvor nær bunnen klarer jeg å se fisk med 175m kontra lowrance 50/200 jeg har nå? Opplever stadig å få fisk jeg ikke har sett på skjermen med giveren jeg har når jeg ligger midt på båen. Bare det om giveren bedre klarer å skille maneter, plankton og fisk vil være en stor forbedring. Tviler på jeg får mer med ny giver, så forventer på ingen måte at jeg automatisk får mer fisk, kun gleden av å fiske mer målrettet.
  12. Ser på spec på b175m og ss75h og ser ikke veldig store forskjeller bortsett fra størrelsen på elementet. Er det ikke sånn at lavere frekvens mister detaljer? Hva er da poenget med 175m? Sånn ståa er i ytre oslofjord vil jeg gjerne se de minste simpene så langt ned som mulig. Er da lavere frekvens veien å gå? Stikk motsatt av hva jeg har lest tidligere. Okay, kan ikke logge med elite’n, men kan den kjøre gl mens s2009 lagrer logg når de står i nettverk?
  13. Har pr i dag en lowrance elite 7ti i båten med en 50/200-455/800 svinger. Har lyst på noe med bedre følsomhet siden båten er flyttet til dypere farvann. Tenker litt på SS75H fordi jeg rett og slett syns hekkmonterte svingere er noe herk. Tror denne svingeren gir ytelsen jeg trenger for å kunne se fisk ned til over 100m. Mesteparten av fiskingen foregår på 20-60m, men jobber meg sakte syd ut i skagerak til dypder på 2-300m og ønsker å kunne se noe der ute også. Håpet er å kunne finne sei med litt størrelse ute på litt dypere vann enn helt inne ved kysten. Er det noen som har noen motforestillinger mot dette valget av svinger til denne bruken? Hvor mye bedre er den enn den jeg har fra før? Litt av det jeg ønsker å oppnå er at jeg skal se fisken bedre definert på skjermen. Opplever i dag at selv brukbar fisk bare blir prikker på skjermen på chirp 200khz. Småfisk ser helt likt ut som alger/plankton, så er lite spennende å lete etter "grøt". 50khz har jeg gitt opp, virker som følsomheten til å oppdage fisk med dette på min svinger er for dårlig. 455 og 800khz har jeg lite nytte av. Vurderer også å kjøpe en Simrad S2009 for å kunne kjøre bare kart på elite'n og ser for meg å koble disse sammen slik at jeg beholder muligheten til å sette veipunkter i ekkoloddhistorikken for å kunne kjøre tilbake. Håpet er også at det vil være mulig å kjøre logging til brikke på S2009 for å lage kart via Insight genesis med data fra SS75H og samtidig kjøre genesis live på elite'n med lowrance svingeren jeg allerede har. Er det mulig? Hvilke komponenter trenger jeg for å koble disse sammen? Er det NMEA eller bare Ethernet for å forbinde disse? Er mekanisk av legning, så sånne ællæktriske greier kan jeg ikke så mye om.
  14. Nå vet ikke jeg hvordan krabbefiske funker på Vestlandet, men her i øst stikker krabbene ut av fjordene i større eller mindre grad når det blir kaldt i vannet og returnerer inn mot grunt vann når det blir varmere. Typisk får man mengder av krabbe uten mat i skallet om man fisker nær skrenten mot dypere vann/åpent hav tidlig på sommeren. Hovedreglene er ferskt agn (ikke saltet) og hard bunn. Praksis heromkring er at du får fulle teiner nesten overalt unntatt på helt bløt bunn. Sandbunn eller hardere er ypperlig. Siste trekk nå gav ca 30 krabber i ei teine agnet med en liten bit gammel ribbe som hadde fått en uke i salttønna sammen med agnmakrellen. Krabber spiser alt, men ferskt agn er best.
  15. Metallhuset Bergsøe lagerfører Ø5 blytråd på spole. Kjenner ikke til størrelsen på spolene, men er nok fort 25kg pr snelle og prisen er helt sikkert 100kr/kg+ Sist jeg trengte blytråd laget jeg ekstruderingsverktøy og former til pressbolter. Ø50 pressbolt gjennom Ø7,5 dyse krever ca 60 tonn etter husken. Klarte det i ei 80t presse. Da ble materialkosten 20kr/kg basert på platebly fra skroten eller gratis fra kulefangerbly fra luftgevær.