Leon

Den jævla makrellen er overalt nå, særlig utaskjærs, så vil tro den blir en plage på fornet. Fått som bifangst på alt fra overflate til 50m dyp ikke langt fra Kjerringvik, så er nok uunngåelig etter min erfaring sammen med 20cm seiyngel.

trolling.no

Har kjørt et par år med elite 7 ti med samme 50/200-455-800 svinger før oppgradering til TM185M som har vært i bruk noen måneder nå. Min TM185M er koblet til en Simrad S2009 som står i nettverk med elite 7 ti og Lowrance link 9 VHF. I mangel på Ethernet på elite 7 ti går denne med den gamle 50-200/455-800 svingeren for live logging og finspotting av struktur med downscan. Svært fornøyd med denne kombinasjonen. TM185M er meget god på å finne fisk, men ved kjøring i medium chirp er strålebredden større enn 200 chirp på lowrance giveren. Ser dette spesielt godt på et sted som er en kløft som går fra 100 til 170m med ca 50m bredde. TM185M viser denne mye smalere enn lowrance giveren. Har ikke kommet så langt at jeg har testet samme sted med 135kHz for å se om det blir smalere. TM185M og S2009 er innenfor budsjettet ditt og gir deg et svært kompetent ekkolodd. Elite'n kan gå med kart på fullskjerm.

Boktips til de som måtte være interessert! http://havsfiske.net/ekolodsboken-2.html Har nettopp fått den i posten og lest omtrent halvveis og skummet resten. Den er akkurat det den sier den er, fortsettelsen av den forrige ekkoloddboken med inngående forklaringer på moderne teknologi og bruk av denne. Boken er akkurat det som er etterlyst i omtaler av forrige, nemlig chirp, downscan, sidescan, live, logging og whatnot. For meg er boken meget informativt skrevet akkurat som forrige utgave, dog men svært mye mindre nytteverdi for min del siden min interesse ikke dreier seg rundt grunt ferskvann og "gjeddeTV". Dog mye nyttig informasjon for en saltvannsfisker å ta med seg ut på grunna selv om selveste svenske havfiskeren har konvertert til (urk) ferskvann og lunka gjedder og uspiselig gjørs. Anbefales på det groveste til alle som har interesse for ekkolodd!

Anbefaler å ta en titt på marinetraffic i dag for å se antall brune båter (fiskefartøy). Pr nå er det over 100 båter samtidig med redskap på slep. De aller aller fleste er svenske og danske. Ser helt drøyt ut. Veldig mange svenske båter i området rundt Bratten som vel skal være fredet?

anbefaler å følge litt med på marinetraffic.com for å få et bilde av fiskeriaktiviteten. Det ser ikke ut til at norske kystfiskere er det helt store problemet sammenliknet med svenske og danske. Noen dager ser man ekstremt mange båter vest for Sverige og nord for Danmark. Er så tett at man lurer på om ikke de må dra trålposene over hverandre. Norske kystfiskere er flere enn de som synes, de er ikke alltid like flinke til å skru på AIS'en. Det er også mange norske, svenske og danske havfiskere med fryse/fabrikkskip som fisker døgnkontinuerlig utenfor 6 mila i perioder i norske farvann. Se på tettheten av tråldraga, er ikke mye som slipper unna. Godt det finnes områder som er så kuperte at tråling er umulig, er nok det som gjør at det faktisk er noe igjen som forsøkes dratt opp. Se på tettheten av spor på bunnen på sidescan bildet litt ned til høyre på denne siden: https://friskoslofjord.no/aktuelt/paa-tokt-i-ytre-oslofjord-for-aa-undersoeke-dypet/

Fisker i ytre Oslofjord og mest utenfor grunnlinjen, men kan ikke svare på hvor kritisk det er annet enn at jeg er bekymret. Ting er ikke som de har vært, men jeg fisker så langt ut og så langt vest at jeg fortsatt får fisk, mye mer fisk enn når jeg hadde båten noen et par fjorder lenger øst. Dette er min observasjon på vestsiden av fjorden, mulig det er annerledes andre stedet. Fiskeinteressen har våknet etter over 20 år, så ting er ikke som jeg husker og det er ny lærekurve, så ta det for hva det er verdt. Jeg er i hvert fall så bekymret at jeg følger med på alt som har med Oslofjorden og skagerak å gjøre mtp forskningsrapporter, strandnottrekk, yrkesfiskere og andre kilder til informasjon.

Regn ut volum i f.eks kubikk cm eller kubikk mm og gang med tetthet på materialet i hhv g/cm3 eller g/mm3. Mynter er typisk laget i nikkellegert kobber med smeltepunkt på 700-800 grader avhengig av legering. Drit i det. Farlig å holde på med. Bestikk er gjerne laget i krom og nikkellegert jern, typisk 18/8 også kjent som AISI 304. Glem å smelte det hjemme. Er bestikket i tinn kan du smelte det, avhengig av legering smelter det på 180-300 grader (tatt høyde for temp til støp). Det lar seg gjøre, men pass på hva du gjør, er det bly i legeringen må du passe på å ikke puste inn dampen. Sørg for å ikke eksponere smeltet metall for vann. Da kommer metallet og tar deg.

Usikker på om du mener noe annet enn det du skriver, men støpejern er typisk grått støpejern eller kulegrafittjern bestående av metallet jern (Fe) og karbon (c), med ca 2-4 vekt% karbon. Betong er stein, altså vesentlig silisiumoksid og kalsiumforbindelser. To helt forskjellige ting, men om spørsmålet er om du kan støpe lodd av begge er svaret ja, med stort pluss til betong om du ikke vil rigge deg litt industrielt hjemme med kull/koksfyrt ovn og gi beng i HMS for å klare å smelte jern (1300 grader pluss etter husken).

Ref geotagging i fishdonkey. Hva definerer dere som fisket i Norge under havfiske? Grunnlinjen, 12 mila, 24 mila eller annen grense. Litt teit spørsmål, men skagerak er ikke så stort og deler av tigraderen ligger utenfor territorialgrensen om jeg leser kartet riktig.

Magda gikk i kne etter ei halv bøtte makrell. Snøreføreren som gav seg. Kjip drittsnelle selv om erstatningen har tålt ei halv bøtte til uten å knele. Går til nød an på utlånsstanga nå om låner må ha lineteller, ellers går det heller i en gammel ambassadeur 6500 på utlånsstanga.

Her i huset brukes ikke så pinglete stoff som saltsyre;) belastet med bakgrunn som ingeniør i mekanisk produksjon brukes noe så effektivt som beisepasta til syrevask av sveis. Idiotisk å bruke siden det inneholder mye flussyre, men dæven så effektivt. Bare ikke få det på huden, da må du på legevakta. Ikke test dette selv, flussyre er livsfarlig, men fjerner rust på skroget raskere enn du beveger kosten du påfører det med. Malte svinger med nonstop supreme i går uten å merke noe til at svingermaterialet ble mykt. Fire timer på sjøen i dag gav like gode bilder som foregående fire timer uten bunnstoff på svingeren. Så faktisk mer fisk i dag uten at det kan tilskrives bunnstoffet. Bunnstoffet hadde stått siden i fjor og testet derfor først med det tynflytende på toppen i boksen på siden av svingeren. Påførte flere ganger på et testområde mens jeg stoffet skroget med resten av en annen boks. Påførte bunnstoff totalt tre ganger på samme flekk og kjente med neglen litt etter hver påføring om svingermaterialet var blitt bløtere. Det ble det ikke, så undersiden ble rullet med et tynt lag og resten av svingeren ble kostet med et mye tykkere lag. Mer på sidene og topp siden hekken vender mot sør på båtplassen og får mest lys og dermed mest groe på de lysutsatte sidene. Andre får gjøre som de vil, men basert på tigjengelig informasjon om løsemidler mot aktuell svinger og egen begrensede erfaring ser jeg foreløpig ingen fare med alminnelig xylenbasert bunnstoff på et svingerhus i PU.

Med tanke på interessen for ekkolodd på denne siden skjønner jeg ikke helt fraværet av engasjement i denne tråden, men jeg har duret på videre med spørsmål basert på mine observasjoner og funderinger mer eller mindre notert i mitt forrige innlegg og sendt airmair et oppfølgingsspørsmål basert på dette, nemlig om xylen er farlig for svingeren siden de anbefaler propspeed som inneholder dette og om kobberoksid i mdr 720 forstyrrer signalene. Airmar’s svar på dette er som forventet: Good Day, Unfortunately we can only recommend the use of tested product which is the either the foul free or MDR720. Blir sikkert oppfattet som et gnagsår når jeg spør, men i deres situasjon skjønner jeg svaret. Nå er båtpussen i gang, så min svinger får et tynt strøk nonstop supreme på aktiv flate og en god dæsj på resten. Har noen timers erfaring med den allerede, så om jeg merker noen negativt ift løsemidler på huset eller belegg ift ytelse skal jeg nevne dette i neste innlegg. Blir spennende å se om jeg har trekt kjappe slutninger eller om det er hold i antagelsene. Min bror har samme lodd og svinger, men som belegges med vannbasert som referanse, så blir spennende å se.

Godt poeng erik! Har selv en linder 400 alu balje som båt nr 2 sammen med en kompis og kan skrive under på at man savner ryggstøtte etter noen timer. Bare sørg for at underlaget og klærne er minst mulig absorberende så blir det en nytelse.

I min båt bruker jeg en plate av stratocell stappet inn i hullet mellom sete og rygg til dette formålet. Er i utgangspunktet et emballasjeprodukt rappet på jobben, men er mer eller mindre samme greia som de vanlige billige svarte liggeunderlagene i svart skumplast. Har brukt det i tre år og det er på tide å snu det nå, solen er ikke veldig snill med det så cellene åpner seg etter hvert som plasten blir solbrent. Blir ikke vesentlig våt i ræva selv på vinteren, så vanskelig å se for seg et bedre materiale. Det isolerer og føles varmt uansett om det sludder i 10 minus... Det jeg har brukt er ca 30mm mot normalt liggeunderlag på ca 15mm.