Leon

Rapport fra arbeidet med tiltak i oslofjorden er publisert. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/september/gjennomforing-av-helhetlig-tiltaksplan-for-oslofjorden/ Personlig ser jeg frem til nærings og fiskeridepartementets vurdering av fiskeri i oslofjorden: "Fiskeridirektoratet vil i løpet av høsten 2022 gi en vurdering og anbefaling til Nærings- og fiskeridepartementet om fiskereguleringer i Oslofjorden, inklusive forhold omkring tråling." "Nærings - og fiskeridepartementet har gitt oppdrag til Fiskeridirektoratet om å vurdere om det skal foreslås ytterligere innskjerpinger i regelverket basert på kunnskap fra Havforskningsinstituttet, også med hensyn på tråling. Dette vil skje høsten 2022"

Fikk et tilbud om å bli med på håkjerringtur denne dagen, så fokuset forsvant såpass at jeg glemte å gi beskjed at det ikke ble noe av. Beklager det.

Om det kan funke som trøstetur for de i nærheten går jeg ut fra vikerøysundet i morgen mot Svenner og kan ha med inntil 2-3 ekstra. Avmarsj ca 1700. ikke noe råflott tur, skal pilke og meite litt matfisk og agn, men er åpen for innfall. Mange muligheter her. Båt er 18 fot med motorguide og solid ekkolodd.

I dette Rage, slik du også tolker situasjonen, ligger det slik jeg implisitt tolker det at vi i ytre oslofjord/indre Skagerak nå er på det stadiet indre oslofjord var for mange år siden. derfor vil jeg oppfordre de med fokus på indre oslofjord til å løfte blikket sørover og inkludere ytre fjord/skagerak i sine tanker selv om jeg fra aktivisthold har fått direkte beskjed om at det er for ambisiøst kontra det jeg opplever som et halvhjertet forsøk på å forklare hvorfor hesten er dau (les indre oslofjord) og burde gjenopplives. litt flåsete og bevisst provoserende sagt ville jeg personlig foretrekke raske tiltak som reddet ytre fjord/indre skagerak fremfor indre oslofjord pr nå basert på en antakelse av hva som faktisk har en tilstand som er mulig å redde.

Meget interessant vinkling. undrer bare på om en del av årsaken til endring i mikrobiologien kan være forårsaket av en vesentlig endring i makrobiologien som feks i form av at store predatorer som torsken? Litt som høna og egget tenker jeg. dersom bakteriene er bunnlevende, noe som kan antydes fra dette med slamdeponiet av masser fra Bjørvika, kan det tenkes at hyperaktiv bunntråling forstyrrer bunnfauna tilstrekkelig til at bakterieflora endres som følge av kontinuerlig påvirkning? Har da denne problematikken et vesentlig større omfang enn indre oslofjord? Når et vitenskapelig miljø lanserer en slik hypotese har de sannsynlig belegg for noen påstander. Syns derfor det er underlig at fokus er utelukkende tilførslene til fjorden. Passer vel fint ift politisk fokus på innhold i helhetlig handlingsplan for oslofjorden som går på rensing av piss som rammer flatt, kontra tiltak ift fiskeri som spisset rammer både oss sportsfiskere og ikke minst yrkesfiskerne. Alle skal lide like mye, for målrettede tiltak for bevaring fisken som fortsatt svømmer her kan ramme noen få. Er sikkert bare en gretten *****, men etterlyser bare tiltak på de faktorer som allerede er bevist å ha størst negativ innvirkning etter dagens kunnskap. Rensing av piss og bakterier er ikke øverst på denne lista nå etter min tolkning, men piss må renses og bakterier forskes på samtidig med tiltak som vil gi, eller slik det er nå, kunne hatt umiddelbar effekt før fisken allerede er helt forsvunnet. poenget er bare at selv om dette er forsket på andre steder er det foreløpig kun en hypotese hos oss og resultatet av forskning ligger mange år frem i tid, pluss enda flere år før det er mulig å ta politiske avgjørelser på grunnlaget fra forskningen.

Gi like vilkår så har henger et enklere liv. TT; du bor i Oslo hvor det er det tøft for bilen og stillstand kan ruste bremser fast i skiver fort i den salte årstiden, særlig om bremsene allerede sliter som typisk er at stempler på innside allerede har rustet fast, noe som fort kan skje allerede etter et år eller to uten at man oppdager det. Erik har et lite poeng, for tromler på hengere er ofte ikke laget med labyrint slik som tromler på bil ofte er, men tilhengerbremser som ruster kan man utelukkende skylde seg selv for når man dypper de i havet. Selv ikke de beste tromler fra bil tåler å bli dyppet, de er laget med «oppkanter» og øvrig geometri for å slynge vekk vann ved rotasjon. for å beskytte mot dypping trengs tetninger eller overtrykk. Kun et fåtall tilhengere har dette og de koster… Vil påstå at om man har bremser som henger eller må bytte hjullager så ofte som hvert 3-4 år kan man utelukkende skylde seg selv, det har intet med konstruksjon å gjøre, kun at man dypper det i saltvann. Forstår at noen ramper må man dyppe bremser og lager på, men er det verdt det sikkerhetsmessig? Lager kan gå veldig fort til helvete i hastighet og låse seg, lagerhavari skjer ikke nødvendigvis gradvis. Skjer en ulykke hvor hjullager eller bremser har sviktet kan man bli skyldig/medskyldig pga dette. Noe å tenke på for de som frakter langt og av og til dypper bremser og lager. prøver ikke være smart ass her, men heller oppfordre til å ikke salte tromler og hjullager uansett hvor sugen man er på å komme ut på vannet og å spyle særlig hjul med ferskvann etter bruk, da helst i retning som hindrer vann å entre tromler. Da spiller det ingen rolle om man har stål eller alu felg som var utg pkt for tråden (magnesium ville jeg vært skeptisk til).

Alu felger skal ikke være noe problem. Felgene skylles etter bruk i saltvann uansett. Et tankekors er også at korrosjonsargumentet ikke brukes mot normal bruk på biler som på de fleste steder går i saltere miljøer på vinteren enn hva sjøvannet er.

Har en henger jeg har hatt i fem år, forrige eier byttet felger og dekk for muligens ti år siden til gamle golf alu felger. Er ikke pene lenger, men ikke helt jævlige heller. Byttet dekk i fjor uten kommentar på at noe var galt selv om jeg spurte om tilstand. Dekkene var ti år ved bytte og var blitt litt sprekne. Ville lett satt på alu selv. Rustne stålfelger er mye tristere.

Spørsmålet må bli forventning til ytelse kontra penger spent. 9000 for en motor og batteri(er) og øvrig til samme pris uansett. For halv pris av kjent vesentlig bedre ytelse om det er tilfelle er det fristende å si «buy the best and cry once» fremfor langvarige ergrelser og kost ved oppgradering. i ferskvann er det sikkert formålstjenlig, men skal du ut på havet og ligge stille timesvis i 2 knop strøm ville jeg tenkt meg om. selv fikk jeg kjøpt 36v motorguide med skanbatt 50ah batterier og øvrige nødvendigheter ca 12k billigere enn samme fra importør. Eneste forskjell er at jeg fikk en noe slappere lader, men som tåler vann. beste råd er å sjekke og sammenlikne nøye og lenge før handel. Brukte selv 2,5 år.

Har S2009/Ti 7"/TM185M selv. Funker helt supert sammen. Brukte skruene som fulgte med til montering og det sitter som fy. Jævlig tricky å få bra bilde i plan på min båt, så kommer til å montere en 40mm plastplate med gjennomgående bolter til skroget og syrefaste vognbolter i langhuller i plastplaten fra baksiden nå til våren for å gjøre det enklere å fintune posisjon. Med slik løsning slipper jeg rive av alt og guffe på med tettemasse hver gang en bolt er skrudd på.

Tror neppe nye norgesrekorden vil komme fra oslofjorden, men har sett på bilder at det er til dels fin matfisk på øyemål opp mot 4-5kg som blir tatt opp inne i fjorden. Lokalt her i søndre vestfold har jeg kun sett 2-300 grammere fra trål, men sett at noe leveres innimellom, dog mest på hvasser og utgårdskilen.

Fiskebåten Constance som driver kaisalg i oslo og driver garnfiske i sone 09-22 (holmestrand-son og nordover) leverte i går 27kg lysing (og 188kg torsk...) https://secure.skagerakfisk.no/DeliveryNotes.aspx Burde være mulig her i vestfold også da.

Her er rapporten. Hadde heldigvis lagret den. 52047712 (1).pdf

Skjønner at relatert til yrkesfiske ikke fenger, men det er her forskningsmidler brukes, så fortsetter å lete og lese. Denne gang hvorvidt kroker med svivel er mer effektive. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/7139/thesis.pdf?sequence=1

Dumpet over denne rapporten som er like gammel som meg selv. https://core.ac.uk/download/pdf/52047712.pdf Mye morsom informasjon om kroktypers egenskaper, effekt av linens synlighet og effekten av kunstig lys med statistikk og drøftinger av fiskens adferd. Rapporten omhandler linefiske, men det meste er direkte overførbart til agnfiske med stang. Fisker mest med 34007 krok, men nå skal jaggu vridd linekrok testes.