Fisken som ikke ble med opp....

[Rigor Mortis]

Sitter og vrir meg i pc-stolen når jeg tenker på to av mine bitreste fisker som jeg har mistet. Får en uggen følelse i kroppen, enda det er over 10 år siden.

Bitter mistafisk nr 1:

Står med to fortommer i hånda: 0,22 mm og 0.45 mm. Skal fiske med flue og dupp i Nidelva. Velger 0.22mm og tenker mest på sø ettersom det var kveld og mye sø-aktivitet. 30 minutter senere sliter jeg en gedigen laks (mye over 10 kilo) på dette fatale valget. Snøret gikk av som sytråd....

Senest i fjor våkna jeg med svettetokter om natta pga denne fisken...

Bitter mistafisk nr 2:

Fisker med mark i Gaula. Mye fin sø på kiloen på hugget, så jeg bytter markkrok fra str 3.0 til 1 (minikrok).

Tanken er å spare mark og kroke sø, som var litt vrien å få til å sitte. Kjempelaks hiver seg over marken etter 10 min. Ser hele fisken, blank og svær ca 12-15 kilo. Har den på i 10 minutter og krokfestet glipper....

Har bilde av meg selv etter jeg mistet fisken, og jeg ser død ut. Grå i tryneyt og blå rundt leppene.

Huff, fortsatt sliter jeg med senskader etter disse to fiskene.....

Flere med tragiske mistafisker?

[Karl Inge S]

Denne var vanskelig.... har endel fisk av typen "usikkert" under havfiske og kystmeite- men disse vet jeg jo ikke helt hva er.

Bitterfisk1:

Mistet mellomlaks i Etneelva tidlig i juni, første turen i elva i år. Satt på kun få sekunder, men jeg så fisken. Eneste fisken jeg var borti i Etne!!

Bitterfisk2:

Ene karussen jeg mistet i sommer, kjentes og så fin ut men snagga og stakk-heldigvis uten kroken.

[StåleG]

Aha! Lett :

Jeg står på en lusen, skitten kai tidlig på høsten i år. Klar for årets første havåltur. Alene. Legger ut to hele makrell på glidende paternoster. Etter en time kroker jeg en fisk på 3lb warrioren. Skjønner med en gang at dette er FISKEN. Den største jeg noensinne har kroket.

15 minutter går med karpestang i sirkelfasong og rykk, napp og hissige korte utras. Fisken står til slutt rett nedenfor kaien. Jeg legger press på for å få den oppover. Fisken drar mot høyre (typisk), rundt kaihjørne og forsvinner inn i ura. Snøret forsvinner langt inn under kaien og det er helt dødt.

[Tommern]

Det har vært mange..

Men den nyligste var våren 2005 i nitelva hvor jeg og en kamerat prøvde oss etter storgjedda. Isen var gått for en uke siden og det var lite vann i elva. Hadde nyinnkjøpte fortommer og følte meg sikker på utstyret.

Kastet tvers over elva og PANG! der satt'n midt i elva. Stanga bua seg kraftig og nei... "det er vel en rot" husker jeg at jeg tenkte og samtidig begynte det å bevege seg oppover. Fisk! ropte jeg mens bremsa tikka og fisken roooolig dro oppover som om det ikke var NOE som hang på. Denne er STOR husker jeg at jeg tenkte, og ropte Stor stor stor!

Men da den hadde dratt ut ca 10-15 meter så plutselig slapp det!

Det viste seg at stålfortommen hadde røket i festet, tvers av!

Aldri opplevd det før og kan si jeg var på butikken dagen etter, sint som f... Viste seg at det var produksjonsfeil. Dårlig. dårlig dårlig og jeg bruker nå bare K V A L I T E T S fortommer uansett kostnad.

Året før hadde jeg fått ny pers på 10,5kg og denne var større. Min livs gjedde.

Fælt fælt. Får vondt i magan av å tenke på det fortsatt, alle årene på jakt etter STOR gjedde og så miste pga produksjonsfeil? Ha!

Endret November 10, 2006 av Tommern

[Gabrielsen]

Har flere grufulle tapte fighter bak meg som jeg fullstendig har gikk opp å greie å bearbeide psykisk, så eneste mulighten er å prøve å fortrenge det - rett og slett glemme det og late som om det ikke har skjedd. Av den grunn vil jeg ikke rippe opp i noen av de nå.

Men kan heller komme med en som var litt sur - men som jeg har greid å bearbeide. Jeg satt på isen på Svartoren i Østmarka og nappet i mormyska-stikka da det småristet litt i andre enden. Jippi !!! tenkte jeg og dro til, nå får jeg fisk !!!!!!!. Men nei - ingenting der. Jeg bannet høyt, veivet forbannet med hendene, hylte opp mot himmelen og gråt mine bitre tårer. Fortvilet tittet jeg ned mot hullet hvor abboren skulle ha kommet opp, men måtte bare innse at resultatet ble at den ble igjen der nede.

Men nå har jeg kommet over det og tenker ikke noe mer på det.

[piscator]

hater å miste fisk, selv om dette aldri så mye er en uunngåelig del av det å fiske. Men har heldigvis vært forskånet for de verste øyeblikkene, og har faktisk vært heldig nok til å stort sett klare å berge de største eksemplarene jeg har hatt på av de ulike artene. Da har det heller vært et problem at jeg ikke har fått fisk i det hele tatt...! Men mistet fisk har jeg gjort, jeg også, og det alt for mye... Av de fiskene som fortsatt sitter i minnet er de fleste faktisk av ganske gammel dato.

1. Mistet stor karpe i Danmark etter flere døgn med rot og motgang. Hadde kun fått noen mindre karper, og rotet bort mange flere, riktignok ingen store, da jeg fikk på en riktig stor en, ei skjellkarpe som leverte en av de mest dramatiske kampene jeg noen gang har hatt med noen fisk, for å oppleve at kroken falt ut etter mer enn et kvarters kamp. Ahh så bittert. Og det verste var at tapet skyldes feil valg av krok... Min feil med andre ord..

2. I Sämsjøn i Sverige satt jeg ute i bushen en hel uke alene. Etter to resultatløse døgn klarte jeg endelig å kroke en stor fisk midt på natta, bare for å oppleve at fisken kjørte seg inn i takrørskogen. Av med klærne og ut i sivskogen var eneste alternativet. Når jeg sto midt ute i sivskogen 50 meter fra bredden med vann oppunder armhulene, og med en avslitt fortom, begynte jeg å fundere på hvorfor jeg egentlig drev med dette.... Og dette var den eneste kontakten med fisk på hele uka... Tok heldigvis "hevn" året etter, med ny pers på 10.9kg..

3. I Horseshoe Lake i England hadde jeg en frustrerende uke der jeg mistet seks karper fordi fortommen ble slitt av mot bed av sebramuslinger. Klarte kun å lande en 4-kilos. Ingen av de jeg mistet var spesielt store, men likevel utrolig frustrerende...

4. Abbor Tunevannet. Fikk på en sterk fisk i et stort varmehull som tok høyt oppe i vannet, bare en drøy meter under isen, og tre-fire meter over bunnen. Trodde først det var gjedde, men fikk presset den opp, og hadde den nesten oppe; en abbor på halvannen kilo+! Nok et utras, og plutselig slakk sene... Og persen på abbor er fortsatt beskjedne 1.2kg...

5. Etter mer enn tre timers "jobbing" på ei stor røye (2kg+) under kikkefiske fikk jeg den endelig til å ta ostebiten. Men fisken ville ikke dra ut, den ble bare liggende og kveile seg rundt rett under hullet. Enden på visa var at den bendte seg løs av kroken. Utrolig surt... Har senere fått røye på nesten 2.4kg på kikkefiske, og sånn sett rettet opp inntrykket, men likevel..

Har flere grufulle tapte fighter bak meg som jeg fullstendig har gikk opp å greie å bearbeide psykisk, så eneste mulighten er å prøve å fortrenge det - rett og slett glemme det og late som om det ikke har skjedd. Av den grunn vil jeg ikke rippe opp i noen av de nå.

Å fortrenge det er jo en måte å bearbeide ting på, men er dette den gode måten? Er det ikke bedre å få ting ut for at man skal unngå å bære på gammelt grums..!?

[westside]

Dette var noe av det verre

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?...topic=13900&hl=

[Arbiter]

Mørk septembernatt på "Strøket" i Ranelva. et utmerket fluestryk for SØ og laks. Man vader ut til nesten midten av elva.

Enhånds # 9 Mallard & Claret dobbeltkrok # 6

Flua lander med et "Plopp" etterfulgt umiddelbart av et plask.

Jeg får assistanse fra land etterhvert i form av en med lommelykt, og en annen med håv.

Vi sjekker fisken i strålen fra lommelykta. Uanfektet går den og stiller seg bak en stein, som for å hvile litt. (Husker jeg tenkte på lokomotiver) Den er schvær, over 6 kg, og det er en Sjøørret.

Etter ca 45 min. har jeg fått den inn på grunna der vi står midt i elva, og fisken fyker rundt omkring føttene våre.

Jeg får ikke med med alle detaljer i mørket, men jeg hører et tydelig "Fisken er vår!" fra mannen med håven.

Jeg får sett fisken et øyeblikk i det den løftes opp av vannet, og ser den vri seg slik at den står i bue OVER håven.

Flua sitter fast i garnet ved skaftet, fisken slår seg løs fra flua, og vipper seg ut.

Jeg.. jeg bare.. At.. men, men. Men.

I ettertid har jeg etterhvert regnet den som min likevel. Noen annen psykisk løsning som f. eks. forsoning, har ikke vært mulig. Jeg har den på artslista i dag.

Endret November 10, 2006 av Arbiter

[LasseB]

Har hatt en rekke vonde opplevelser opp gjennom åra, for det meste kontakt med grov fisk i Saltstraumen. Spesielt husker jeg det som skjedde i sommer. Med en 15cm lang shadjigg følger jeg sandbunnen med rykk og napp, idet et kraftig sug melder seg. Det blir dratt av noen meter med snøre fra spolen, og stjernehjulet på multiplikatoren blir slakka litt mer. Fisken er helt vill! Den vil ikke stoppe, men jeg får dratt den inn noen meter av gangen. Pappa står ved sida meg med hjertet i halsen. Vi vet begge hva dette MÅ være; ei svær bordplate med finner og en grov kjeft. Jeg har ikke peiling på hvor lenge vi kjemper mot hverandre, fisken og jeg, men pappa snakka om en liten time. Når han hadde sett hva slags beist som gjorde om stanga til et hjul, satte han i gang med kastinga. Dette kom til å ta tid, skjønte han. Historien slutter med at i et uimotståelig utras løsner kroken fra kjeften på fisken, og opp kommer en søndertygd shadjigg med kroken retta ut. Aldri har jeg vært så redd NOEN gang...

[rug]

Utløpet av ei anna elv enn Ranelva, men fortsatt i Ranfjorden.

Alder, ca 11 år.

Sluk, LaxNeon, en utgått variant som ikke finnes lengre...merkelig nok, for den fisket sinnsykt bra.

Utstyr Abu Cardinal 7

Ei eller anna abu glassfiberstang.

20-30 min med kjemping mot noe jeg trodde måtte være en hval....Fisken ble sliten, dratt inn mens den lå på breisida....

Jeg sto på noen berg, hadde ikke håv....og var alene...

Siste desperate forsøk, løfte en laks på 6-7 kg opp fra vannet og på berget....

DET gikk ikke.

Plask sa det da kroken ble revet ut av kjeften på den. Laksen falt en pen meter ned og svømte fort vekk...

Og vips, en fisker var for alvor født....

[speydork]

Har ikke mistet noen sværinger i voksen alder ,men som ung mista jeg noen riktig store. Den jeg husker best var den jeg trodde var et bunnapp i fjorden utenfor Eide elva. Bomfast var det, surra snøret rundt underarmen og begynte å gå bakover for å slite av. Plutselig begynte det å dra som fan i motsatt retning. Ble så paff at jeg bare sto der som et naut med den følge at snøret gikk av. Vet ikke hva det var men stor var den.

Endret November 10, 2006 av speydork

[Havengel]

Har heldigvis ikke mistet noen fisk som jeg har sett hva er i nyere tid. Noen tunge drag, noen sinnsyke utras og fisk mistet etter en liten fight har jeg hatt, men det må man regne med.

Imidlertid mistet jeg et par pene fisk da vi som unge dreiv med bryggefiske. Den første var en lyr, en diger lyr, som vi kikkmeita med reke. Etter en stund fikk vi den til å bite, men etter en liten fight med alt for lett utstyr røk sena og den stakk til sjøs. Neste dag fikk jeg imidlertid opp lillebroren, og den veide 7 kg (som forøvrig står som pers ennå)...

Spotta også en stor rødspette på ferjekaia som måtte være over tre kilo, og fikk den til å ta reka uten noe særlig overtallelse. Halvveis oppe slapp den og svømte rolig ned igjen. Vi fant den igjen, og denne gangen sørga jeg for å gi et skikkelig tilslag. Vi hadde ikke med håv, så brodern gikk ned en leider og skulle ta den opp. Dessverre sprella den sånn at han tok tak i snøret, og det var det. Den suste ned mot bunnen igjen, og det var det siste vi så av den....

Kjipt!

[Gjest gjørs]

Mista en ulke på 2.5 cm i forrige uke, uten å vite hvilken art det var. Noe av det værre det siste året iallefall.

I vinter mista jeg en fisk som gikk og gikk under surffiske i Trondheim sentrum. For hver meter jeg fikk inn, gikk den rolig og bestemt 10 meter ut... helt til krokfestet plutselig løsnet.

Men rent generellt så mister jeg aldri de helt store... bortsett fra ei iger flyndre for to uker siden, på 16 krok og 0.18 sene. Men dette er jo det som gir motivasjon til neste tur...

[PerH]

I år var det storlaksen i Stryneelva - rakkeren tok wobbleren og gjorde som den ville, lenge, inntil jeg følte at jeg var fullstendig "on top of it" med sølvsida i overflata 5 meter fra land. Akkurat i det siste, trassige, halvhjertede utraset gikk så jeg at sena var tullet rundt den ene av wobblerens to treblekroker. Fisken gikk 10 meter med godt press - svisssj så satt jeg på rævva på bredden. Fersk gut på 0.47 mm var skåret tvert av av mothakene

[menig fiskebolle]

Mista senest noe stort forige lørdag i Drøbak.Skulle bare sjekke agne, men snøre rykka seg ikke. Pressa til det 2.5LB stanga orker og med ett kom det 10-15 tunge rykk. Egentlig ikke noe stort utras,men bare veldig tungt og uforstyrret. Etter ca. 1min. med full flex og helt klart fisk, løsna str.1 Mututu'n. Neste tur blir det større kroker.

[Ole M]

Har sjeldent blitt noe spesielt bitter etter å ha mista stor fisk.. I så fall den ene gangen i Mjøsa da jeg mista en ørret på 5-6 kg... da var jeg bare en mikro midas uansett. Er name of the game, så har etterhvert lært meg til ikke å grine for mye over det som går "tapt"

Kan forresten bli litt arg de gangene jeg feks unnlater å bytte fortom pga knuter, og mister fisk som følger av det...

[Gjest StadJon]

Jeg har aldri mistet noen helt store, men jeg irriterer meg fremdeles over den som glapp i for-i-fjor sommer. To av brødrene mine, pappa og jeg var ute i lettbåten like ved Dypingen i Bamble. Jeg tok på meg ansvaret med å sjekke dypde (ikke ekkolodd i båten) og senket en superenkelt agn-rigg (40 grams søkke og makrell-fillê på en enkelkrok). Det tok bunn etter endel venting og jeg skulle til å si "det er litt for dypt for det utstyret vi har med oss" da jeg trodde jeg satt fast i bunnen. Mens jeg dro stangtuppen sakte oppover så syns jeg liksom at noe hang litt, akkurat som om jeg fikk løftet et stykke av bunnen. Så begynte de kjente "rykkene", sakte men bestemte. Skjønte at jeg mest sannsynlig hadde fått på en finfin torsk som nå måtte pumpes opp. Det gikk bra en stund, så ble stangen helt rett i tuppen. Et stk banneord ble utbrutt og det viste seg at fortommet var røket av på midten. Etter det så har jeg alltid brukt ganske solid fortom.

[Rigor Mortis]

..må nevne bitter misatfisk nr 3 også:

Isfiske. speilblank is. Sitter og rister med myshkaen. Kroker ei stingsild, men orker ikke dra opp med samme. Plutselig hører jeg bjella fra et ståsnøre 10 meter unna. Legger myshkastikka ca 5 meter fra hullet med stingsilda og myshkaen fortsatt i vannet, og stormer ivrig til fisken som ringer i bjella. En liten tass på 2 hg. plutselig hører jeg en skrapende lyd....mormyshkastikka rører på seg. Jeg stormer bort mot stikka, mens den akselerer mot hullet. Svupp nedi hullet med stikka, og hånda mi etter. Kjenner såvidt stikka med fingertuppene nedi hullet, men for sent. Jævli idiotisk bittert. Sikkert en megaørret som tok myshkaen og stingsilda.....

Endret November 10, 2006 av Rigor Mortis

[cb]

Har mistet endel digre abborer på isen opp gjennom åra, og noen er bitrere å miste enn andre. Det samme gjelder endel gjedder, man faktisk bare en ørret. Det største jeg har mista, og den eneste gangen jeg faktisk ikke har hatt kontroll, var i mars med Lho på AI. Han brukte en 20-30 punds Steve Starling stang med en TLD 15 etter oilfish. Jeg tok over stanga, og ikke lenge etter dro det på seg en SG. Satte maks press og fikk faktisk fisken noen meter oppover før den skjønte at den var kroket. Derfra og ut hadde jeg ikke nubb. Stanga knakk etterhvert litt over midt på, og jeg satt igjen med en temmelig kort og stiv ex-standupstang som ikke akkurat var ideel å kjøre fisk på. Men jeg holdt på ca 10-15 minutter til før snøret til slutt røyk.

Men den sureste fisken jeg har mistet var en laks utenfor Bornholm. Hogget var sinnsykt, rusningen som fulgte var hårreisende! Tresifret antall meter 0.40 ble flerret av snella i vill fart til tross for mandig brems. Knut poppet ei stang på den ene riggen, snøret kom borti mitt, og det var det.

Etter kraften og rusningen å dømme lå den fisken nærmere 20 enn 15, kanskje også over, når jeg sammenlikner med de laksene over 10 vi senere har fått der.

Endret November 10, 2006 av cb

[Rigor Mortis]

Mange bitre mistafisker her....

Arbiter sin er særdeles sterk kost. rug sin også.

Skrekk og gru

[GStrike]

Kan vel ikke kalle det så surt, egentlig mest spennende.

Selvfølgelig den sansynlige kveita jeg hadde på i begynnelsen av denne uka.

Kraftig brems, og surfstanga hevet rett opp. Et utras på sikkert 100meter i sinnsyk fart. En liten stopp der jeg strammer bremsa ytterligere litt til, nytt utras i villere fart, og snøret ryker.

Tenker bare nå at jeg ikke skulle stilt bremsa siste gangen, kanskje jeg kunne fått den opp. Men jeg tviler. Har aldri opplevd noe lignende.

En annen episode var ved en kraftstasjon for rundt ti år siden. Får på en kilossei, og sveiver den raskt inn da det plutselig blir bom stopp. Jeg kjenner suget av en stor torsk, og lar den få gå litt, ihåp om at den skal kroke seg. Da jeg strammer opp igjen, kjenner jeg at torsken fortsatt sitter på. Og etter en lang kamp, mot torsken og strømmen ved kraftverket, er torsken endelig 5 meter fra land. Må ha vært minst 15 kilo. Følte selv at torsken så rett på meg, og jeg kunne se hvordan den bare gulpet opp seien. Og for riktig å irritere meg, glir den sakte sakte langs land, før den siger ut i dypet igjen.

[sølvreven]

Ja Rigor, vi har opplevd mange "fæle" ting.

Min største traume opplevde jeg i 1997, på Evjen-valdet, Gaula.

Mistet laks på 18-20kg.++?

0.60 lina sleit rett av etter min tøffeste kamp med laks noensinne. Og lina var nettopp satt på snella, ikke noe skader der nei.

Jeg kom meg utpå høsten engang.

Nøye beskrivelse av hendelsen:

http://home.online.no/~mylaks/hiddenb.html

Men man lærer så lenge man lever.

[S.U]

!

Det viste seg at stålfortommen hadde røket i festet, tvers av!

Aldri opplevd det før og kan si jeg var på butikken dagen etter, sint som f... Viste seg at det var produksjonsfeil. Dårlig. dårlig dårlig og jeg bruker nå bare K V A L I T E T S fortommer uansett kostnad.

Det er derfor jeg altid lager mine egne fortommer ......

[Sjøfalk]

Hmmm ergelig..

Fisket my der oppe i Nordlandselven for 15-17 år siden...... Før gyroen gjorde skikkelig skade. Hadde et par utrolige sommerferier der oppe med fantastisk fiske.... Men det var lenge lenge siden....

Husker noen av laksene jeg mistet...... De var krutt. ,,,,Jeg var helt alene.... Opplevelsen var størst da.....og en av dem fikk jeg på i virkelig flomstor elv. Det er da jeg fant frem til "svingen" - der fisken stryker langs land i stømkanten. Du må være så forsiktig ....så forsiktig. ....du vet at fisken går helt inn mot land..... i yttersvingen, Du er den eneste der.... du vet at ingen har fisket der på mange timer…kanskje dager….....Spenningen er enorm før første kastet... det dirrer i luften.....Det er bare deg og den mektige naturen... Pulsen er 150... De første kastene er erfaringsmessig de som gir best uttelling. Du har fått fisk der hver natt tidligere denne sommeren. Nå er forholdene ennå bedre…...Du skjelver på hendene når du knyter...... Det er en slik natt du bare vet at det skjer noe ......Herregud så vakkert det er selv om regnet pisker og vinden er kald....... Der strømmen stryker mot land... Hugget blir så brutalt... som en eksplosjon... ja så noe så voldsomt, så brutalt...... på 5 meter sene... og det er litt mørkt... det regner, det blåser... ... Men du enser ikke omgivelsene.....Du er alene ...ute i elva som er så kald ….så kald og grumsete.......Jeg h.. .. Fisken gikk opp og den kom mot meg ... den gikk opp igjen. ... den gikk litt ned. .Jeg pumpet den opp. Den raste 100 meter opp…. rett i mot hovedstrømmen….. som om det var en lek...Jeg kunne bare glemme å prøve å holde igjen...Jeg stod der helt alene på natten/morgen kvisten... det var så mye vann ….og det var kaldt .... veldig kald…t 5 grader....og helt grønt...elva var så stri..... jeg kunne ikke vade nedover... det hadde vært den sanne død ....Jeg kjente presset av vannet mot beina... Det var på grensen...jeg husker at laksen plutselig snudde den dro nedover etter 30 minutter…..Nei nei... jeg som hadde kjørt den så lenge... Skal jeg svømme etter? Hive stangen på elva????? A begynne å vade i den strie elva var jo helt ...håpløst...rene selvmordet. jeg hører ennå lyden av sena som smalt i det den rundet berget på nedsiden.... en stor opplevelse ... så lenge det varte....det var en STOR opplevelse som ble ekstra stor fordi jeg var helt….. helt alene i en stor flomstor elv med masse flommende vann på alle kanter... og jeg visste innerst inne at fisken var så stor at den kunne leke med meg og gjøre akkurat som den selv ville....

I etterkant har jeg hørt at fisken ristet av seg kroken og fant en stor moden hunnlaks og hadde en fantastisk opplevelse der oppe i flomvannet noen uker senere........ og hun var så frodig og stor ..... og de to hadde en så fantastisk stund der oppe .. en høstnatt da vinden blåste ennå kaldere... og det myldret av liv i elven den våren...... mer enn det noen gang har gjort.... og jeg er glad for opplevelsen jeg hadde... det var en ære å hilse på deg... og jeg har dyp respekt for den reise du har gjort ... fra østsiden av Grønnland opp i denne elven, denne mørke høstnatten. Takk for at jeg fikk bli litt kjent med deg... Takk for at du var den sterkeste denne natten... Takk for at du fikk fullbyrdet din oppgave ..Din misjon... Takk for at jeg mistet deg... egentlig så vant vi begge to....

Jeg har fått større fisk...og mistet større fisk..... men

dette var en veldig fin og spesiell opplevelse......et positivt minne..... og en god opplevelse av en mistet laks..... Mange ganger senere når jeg har mistet veldig stor fisk.... så har jeg synes det har vært helt ok.... rettferdig match....og fisken vant... og jeg tenker på den gleden jeg hadde .... den gleden den må ha hatt... en befrielse ...og det som skjedde noen uker eller måneder senere......god tanke......en fullbyrdelse...det endte der det startet...og det starter på nytt...

Skjønner egentlig ikke de som banner over mistet fisk........ til ettertanke

Endret November 11, 2006 av Sjøfalk

[Laksefiskern]

August 1994 - Drammenselva - Landskjæret.

Sto og fisket sammen med ett par andre da monsteret beit på spinneren min, rett ved beina mine...dårlig tilslag!

Kjempa med fisken i ca. 45 minutter, ute i båt, så fra land, ut i båt igjen fordi jeg trodde den hadde satt seg fast i bånn.

Hver gang vi kom ut til fisken (laksen) gikk den enten opp i en høl over eller en høl under oss.

Han jeg hadde som rorer under kampen er en dreven laksefisker o g da vi så halen på fisken slå i vannskorpen..utbrøt han; "Dæven den er STOR! garantert mellom 20 og 25 kg - helt sikkert nærmere 25 enn 20!"

-Og jeg var slett ikke uenig.

Tilslutt gadd den ikke mere og ristet et par ganger med hodet, da sto vi på land og spinneren kom like hel og fin opp igjen...

Jeg var sliten - for sliten til å skjønne der og da det sørgelige at jeg mista mitt livs fisk.

-Med Gud hvor mange søvnløse timer og netter hvor jeg har gått igjennom denne hendelsen og jeg har evaluert hva jeg kunne ha gjort feil underveis - til ingen nytte - mista er mista, det er noe av spenningen med å fiske!

Denne var en av de store sjefene i elva - og jeg hadde ingen mulighet for å bestemme noe i det hele tatt - den bestemte alt!