Artsjakt i Rogaland

[Oz]

«Jøss, erre sjarmørn?» En morgenfrisk og blid Årnesgutt smiler mot meg i det jeg stabler meg inn på Stavangertoget 0720 fredag morgen. Det er allerede tre timer siden jeg sto opp, og nå møter jeg Audun på Drammen stasjon. Audun satt seg på toget i Oslo, og hadde om mulig stått opp enda tidligere enn meg. 0430 er i utgangspunktet ikke gøy, men når man skal reise avgårde for å fiske for første gang siden før jul er det lett. Det var på tide nå kjente jeg, og jeg gledet meg til nok en gang kjenne rykkinga av fisk som har falt for agnet mitt. Over to måneder er for lenge å gå uten å fiske, det tror jeg de fleste her kan være enig i...

Dette er altså unge Skjølberg etter fem timer på toget. Legg merke til at han har lånt brillene til Per Sundnes.

Togturen nedover gikk relativt greit, Audun sovna, og jeg leste fiskeblader. Mye kaffe ble inntatt, litt bekymring for været ble uttrykt, og fiske og fotografering ble diskutert i det vide og brede. Turen ble også preget av en konduktør med et enormt informeringsbehov, fyren prata i ett bankende kjør, og hørtes mistenkelig lik Bård Tufte Johansen når han parodierer John G. Bernander.

På jernbanestasjonen i Sandnes ventet Kim Andre og Øysteiin på oss. Vi stappet alle greiene inn i bilen til Øystein og la i vei mot flytebrygga i hagen til Kim Andre. Heldigvis fungerer ikke døra til bagasjerommet på bilen til Øysteiin, så vi fikk gleden av å stappe alt inn dørene foran. Det er jo ikke noe problem med holdaller og store sekker. Flaks.

Vi ankommer Hommersåk og de deiligste flytebryggene verden har sett. Lett tilgjengelig, og med relativt dypt vann under seg. Vi var ivrige som fireåringer på Edwis, og klarte knappast vente med å komme i gang med fisket. Våre eminente guider stilte med agn, viste oss hvor det var smart å stå, forklarte hvordan vi skulle bruke utstyret (spesielt Audun slet litt med det, der han stadig insisterte på å ha haspelsnella feil vei), og hvor vi skulle slippe agnet. Proff guiding, og godt selskap, det var det gutta sto for. Eneste vi slet med var vinden, den holdt til tider på å kaste oss på sjøen. Heldigvis hadde vi den i ryggen, så det kunne vært verre.

Etter en kort stund hadde Audun fast fisk, og vi krysser fingrene for at det er rette arten. Denne lille fisken vi hadde sett så mange bilder av, blitt så fascinert av, og reist helt til oljehovedstaden for å stifte nærmere bekjentskap med. Fisken nærmet seg overflaten, og langt der nede i det krystallklare vannet kan vi skimte en avlang kropp og noe som glimter i blått. «Fløyfisk!» Utbryter Audun med glede i stemmen. Javisst pokker var det fløyfisk, og vi er som små barn som akkurat har fått ny trehjulsykkel i Edwisbutikken. Vi vipper fisken opp på brygga, og kan beundre den på nært hold.

Hvilke farger!

Vakkert! En flott hannfisk med nydelige blå tegninger, og en ryggfinne til å dø for. Målet er i grunn nådd. I alle fall for Audun. Selv har jeg ikke fått noe ennå, og bortsett fra ei sandflyndre og noen smånapp som i følge Kim Andre heeeelt hundre prosent sikkert var fløyfisk i norgesrekordstørrelse ble det labert for meg denne første ettermiddagsturen. Audun skulle derimot få en fin liten bonus i form av en svartkutling. Største kutlingen vi noensinne hadde sett. Fisken blir forsøkt veid, men med vekter så ømfintlige at de reagerer på vind gir vi fort opp. Fisken blir med hjem, og blir veid på kjøkkenet til Kim Andre. Fisken pressa vertens hasjvekta til småpene 58 gram, og Audun fikk seg en god middag.

Svær jækel...

Fredag kveld kom alle de kule gutta på besøk. Gjørs, Hermy, Øysteiin og Karleif ramlet inn døra til Kim Andre, og Monika kan i grunn være glad hun ikke var hjemme. Praten gikk relativt uanstrengt, og i blant var vi til og med innom temaet sportsfiske. Sprøtt... Kim Andre disket opp med et lammelår som virkelig smakte aldeles overnaturlig godt, vinen var god og Gjørs ble gladfull. Øysteiin sto for kveldens største pris, og alle var godt fornøyd. Etterhvert kom vi oss i seng, fulle av håp og klokketro på neste dags fiske.

Lørdagen begynte litt sent. Ca klokken 1100 var vi på plass på flytebrygga.Stengene ble montert og kroken agnet. Vi begynte å fiske, men jeg vil vel ikke kalle det bonanza med det første... Den kalde vinden må nok ta sin del av skylda for akkurat det, men vi kjørte på , og vippet agnet etter alle kunstens regler. Aktivt fiske er overlegent etter fløyfisken sa Kim Andre, og vi visste bedre enn å bestride kompetansen til en slik autoritet på denne arten. Den mannen KAN fløyfisk, og dagens fiske skulle vise seg å bare understreke dette.

Gulp børstemark og reke. Killercombo!

Gjørs konsentrerer seg om agning.

En av flere små sandflyndrer må gi tapt for overmakten.

Etter litt kontakt med små sandflyndrer og svartkutlinger napper det mistenkelig annerledes i tuppen på min gamle Abustang. Jeg gjør et forsiktig tilslag, og fisken sitter. Kan det virkelig være? JA! Det er en fløyfisk, en fin hann på rundt 100 - 120 gram. Turens hovedmål er nådd, og jeg kan slippe jubelen løs. Blodet siler fra hender perforert av fiskens barberbladskapre pigger. Jeg merket ikke en gang at jeg stakk meg før jeg så på hendene mine. Sykt skarpe pigger!

Unge Isaksen er godt fornøyd!

Etter en liten stund napper det igjen, og jeg kan notere meg for min andre fløyfisk. Denne gangen en hunnfisk, og det ble med ett lettere å realisere et av turens delmål, nemlig å få fotografert fløyfisk av begge kjønn sammen. Audun er gira som juling, og Kim Andre gliser over at guidingen hans er vellykket. Nok en gang.

Hunnen. Ikke så prangende, ikke så stor. Men like søt...

Guiden drar sin nummer 42. Blir aldri lei.

Herr og fru...

Tacklet for flyndre og fløyfisk. Perlene er kanskje ikke nødvendig, men det viktigste er at fiskeren har trua.

Lomra er ofte letter å komme i kontakt med ved hjelp av attraktorer. Det skal i alle fall ikke stå på utvalget.

Etter dette følger en rolig periode, og vi koser oss med kaffe og småprat mens vi halvveis dafft beveger på agnet som befinner seg 20 meter under brygga. Plutselig har Audun fisk, og dette er noe annet enn fløyfisk. Jeg står et stykke unna, og når fisken når overflaten hører jeg de andre hoier på meg. «Åsmund! Det er steinbit!» Steinbiten er en fisk jeg alltid har vært svært fascinert av, og lenge har drømt om å kunne notere på artslista. Dette har jeg snakket endel om de siste dagene, da det har blitt tatt flere på nettopp denne brygga. Nå har Audun fått en, og jeg løper til for å for første gang få tatt en nærmere titt på denne grå lille hissigproppen. Fisken er ikke stor, men det gjør ingenting.

Jeg blir virkelig gira, og skifter fortom til noe som i følge Audun og Kim Andre er mer steinbitetet. Jeg fisker på, og har fullt fokus på denne grå skapningen med de svære tenna. Plutselig hogger det til hos Kim Andre, og det er klart at dette er noe med endel mer pondus enn det vi til nå har fanget. Med sitt lille UL-sett har han absolutt null kontroll på fisken, og det ender med at den stikker av. Bittert, for i følge de som har greie på slikt kan det meget godt ha vært en steinbit av respektabel størrelse. Denne hendelsen fører til ennå mer koking i hodet mitt, men etter en god stund uten napp går jeg over til den gamle fløyfiskfortommen igjen.

Etter et kort tids fiske hogger det til på agnet. Dette er ikke fløyfisk, det er ikke sandflyndre og det er definitivt ikke svartkutling. Det mumles om steinbit, men jeg vil helst ikke selge noe som helst før et eller annet er skutt, så jeg forholder meg nøktern. Det tar ikke veldig lang tid før vi kan skimte fisken nede i det krystallklare vannet. «Jommen er det steinbit» kommer det fra Kim Andre, og jeg svarer med et høyt og småhysterisk «Visst fanken!» Jeg kjefter ganske mye på Audun for at han har glemt den digre håven sin mens Kim Andre sikkert og rutinert lander fisken med henda. Jeg hopper av lykke i det fisken treffer brygga, og brøler ut min glede over endelig å ha fått en Steinbit. Ikke stor, men hva gjør vel det? Jeg kan øke denne maaaange ganger senere! Fisken er kroket perfekt i overleppa, og avkrokingen skjer ved å knipse på kroken. Håv neste gang Audun.

En drøm er gått i oppfyllelse!

Turen er tilnærmet perfekt, og jeg kan lene meg tilbake i visshet om at jeg har prikket to nye arter denne dagen. Å stå opp tidlig, å sitte på toget i timesvis og å småfryse på brygga i bitende vind. Alt er verdt det når man får stifte bekjentskap med nye arter. Når man får et innblikk i mangfoldet kysten vår har å by på og når man kan være på tur med gode kompiser.

Kaffen nytes og praten går.

I dyp konsentrasjon.

Men gir vi oss? Næh! Vi kjører på, mer inspirert enn noen gang. Kim Andre er glad i foring, og det har vist seg svært effektivt på denne plassen tidligere. På tross av dypt vann er det pga null strøm enkelt å fore opp temmelig avgrensede plasser. Litt moste reker fungerer fint, det er kun fem – seks stykker som trengs.

rekerestene går på sjøen, fisken strømmer til.

foret begynner sin ferd mot fløyfiskens mage...

rekene tiltrekker seg ikke bare fløyfisk, også flatfisken finner dem uimotståelige. Kort tid etter foringa er det flex i stanga til Kim Andre. Dette er tungt, og vi slår fort fast at det dreier seg om en fin flat. Nede i vannet kan vi etterhvert skimte en mørk skygge, og når fisken nærmer seg overflaten konstanterer vi at det er ei flott lomre. Fisken veies til 610 gram, og kveldens snacks er sikret. Lite av sjømat jeg har smakt er mer velsmakende enn fersk lomre stekt med piri piri krydder og servert på rista brød...

Dette er virkelig en flott fisk!

Dagen gikk ubønnhørlig mot slutten, og vi pakket sammen sakene våre i det det begynte å mørkne.Vi hadde fått noen ålreite bilder, vi hadde fått noen fine fisker og vi hadde hatt det svært trivelig. Turen gikk opp til Kim Andres casa, for fortæring av lomre, bestilling av pizza, knytting av tackler og planlegging av søndagen.

Ei lomre er ikke nok mat til fire karer med murrende mager. Pizza blir bestilt, og dukker opp. Jeg går ut for å betale, Kim Andre henger med. Etter et kjapt blikk ut døra løper han inn til Audun og sier «Kom her og sjekk pizzadama!» Audun hiver seg ut av sofaen og fyker ut i gangen. En gang som i grunn allerede er full av brunstige karer på guttetur. «Å fy flate hu var fiiin a» sier Audun idet den søte bringeren av mat snur og går. Rett før vi lukker døra... siste jeg hører utenfra er litt knising og en kommentar om noe med Per Sundnes...

Søndagen er det opp klokka seks, noe som i grunn ikke var det deiligste jeg har gjort halvnaken. Skal man få til noe her i verden må man lide litt, og skal man få mest ut av fiskedagen må man opp tidlig. Hermy og Øysteiin er dagens sjåfører, Hermy overnattet hos Kim Andre, og Øysteiin kommer rullende i Passaten han er så glad i. Heldigvis går det fremdeles ikke an å åpne bagasjeromsluka, så vi får igjen gleden av å tre bilen utenpå stangbagger og annen bagasje.

Jeg slenger meg i bilen til Hermy, Audun og Kim Andre kler på seg Passaten til Øysteiin, og vi er underveis. En liten biltur, et kjapt fergebesøk og noen minutter til i bil så er vi der. Flyndrevika. Her er det i tillegg til endel vanlige arter piggvar, slettvar, tungevar og rødknurr- Artssenteret i hjernen til Audun (Altså HELE hjernen bortsett fra den delen som tenker på pizzadama) går bananas. Været har bedret seg. Det er rolig og stille, oppholdsvær og relativt behagelig temperatur. Vi rigger oss til, setter oss ned og er klare. Så begynner det å blåse. En vill sidevind som river med seg tripoder og sekker og tacklemapper. Vi har null kontroll, det er svært ubehagelig, og vi gir etterhvert opp. Forflytting blir diskutert, og vi bestemmer oss for å stikke til kaia der Karleif fikk sin kloskate. Som på bestilling kommer Karleif rullende i varebilen sin, og vi vender nesen mot nye jaktmarker.

Kort fortalt var resultatet her sørgelig. Noen lyr og en blåstål var det vi fikk servert, og etter en liten stund kom det, sånn for å gni det inn, en båt og la seg til ved kaia. Da var det slutt her, og vi måtte videre. Flyndrevika ble foreslått igjen, et par andre steder kom opp, men da noen nevnte Grasholmen og muligheten for diger lomre tente vi på dette. Ferden gikk mot Stavanger og bryggene på Grasholmen, med en trussel om varsling av securitas fra Karleif hengende over oss. Han måtte hjem i familieselskap, og likte det dårlig...

Vi ankommer Grasholmen, ignorerer glatt skiltet hvor det står «fisking forbudt» og tusler ut på brygga. Hermy er småbekymret, og sier på bred frekkstad «Tenk om det kommær noen vaktær og køddær med stengane da?» Øysteiin, som akkurat var ferdig med en, for å si det mildt, frustrerende kamp mot stenger og snører som lå i ei herlig vase i bilen uten brukbar bakdør, er fremdeles grinete og sint og svarer hissig «Då får de ***** meg bara komma!!» Vi ler på oss hjerteinfarkt, og stopper ikke å flire før Hermy har kroket sin første Grasholmenflyndre. Rutinert drar han opp ei fin lita rødspette. Ny art på ham, og turen er vellykket! Resten av kvelden går med på å miste store flyndrer, noe vi etterhvert får god rutine på. Særlig landing av sandflyndre blir fort min spesialitet. Med et lite rykk i snøret til Audun var det lett å «miste» fisk i overflata. Det skjedde HVER gang. Sprøtt... Mørket senker seg, småseien inntar plassen og vi pakker sakene.

Vel hjemme får vi i oss noe mat, slenger oss i sofaen og setter på en film. Audun og Hermy sovner i hverandres armer, og etterhvert finner alle hver sin seng.

Rogalandsturen vår er over. Vi har fått fine bilder, mang en god latter og nye arter (vaffal jeg). Oppholdet har vært aldeles perfekt. Det er leit å måtte sette seg på toget østover mot snø og guff, mens vi ser skylaget sprekker og sola titter ned på flytebrygga til Kim Andre. Det er vindstille og plussgrader, og vi anser oss selv som temmelig dumme som drar hjem.

Vi vil gjerne takke Stavangergjengen for et aldeles fantastisk trivelig opphold. Hermy, Karleif, Øystein og Gjørs for brillefin kjøring og hyggelig selskap. Kim Andre for en gjestfrihet få andre klarer å skilte med, en guiding tilnærmet perfekt, og et uslåelig humør. Uten dere hadde denne helgen blitt temmelig stusslig...

Flytebryggefiskets beste mann!

Også en takk til Per Sun....ehem... Audun for mye god humor, mange gode samtaler og fine togturer. Bra jobba!

Mvh Oz

PS:Bilder fra søndagen vil forhåpentligvis dukke opp i løpet av uka, Audun er temmelig treeeg...

Endret March 1, 2007 av Oz

[Hunter]

Flott levert som alltid Åsmund. Og gratulerer med 2 nye arter.

Den turen unte jeg deg virkelig.

[Gabrielsen]

Gratulerer med vellykket artsjakt og svært bra rapport !!!

[hagfish]

Flotte disse fløyfiskene. Men er de ikke litt små til å bli spist?

[kim andre]

takker for besøket, dere kunne i det minste ha vaska gangen, sto med spade og heiv på sand og rekeskalll hele mandagen før kona kom hjem så alllllt for tidlig fra Bergensturen

nei,seriøst: har aldri lært så utrolig mye om fisk, foto, humør, vilje og rare mennesker som denne helga.

TUSEN TAKK! til Oz og Audun (eller Aud som han insisterte på at vi skulle kalle han etterhvert)

dere er velkommen tilbake når som helst, spesielt til våren når det virkelig begynner å røre på seg der nede (snakker om flytebryggene Oz)

Endret February 27, 2007 av kim andre

[Oz]

Flotte disse fløyfiskene. Men er de ikke litt små til å bli spist?

Nei, du må bare ha mange nok

Disse ble sluppet ut igjen, men mener å huske at Davidsen tok med noen hjem og skrøt av smaken.

Mvh Oz

[Helge S]

Herlig, bare herlig.

[LasseB]

Herlig rapport, Åsmund! Frister ikke mindre å flytte til dette området, nei.

Gratulerer med nye arter i fløyfisk og steinbit. Og det er godt å se at lomrefisker Haraldsen ikke har glemt gamle takter.

[Rønsingen]

Rett og slett helt fantastisk Åsmund! Frister ikke mindre med en tur nedover til den brygga etter denne rapporten. Geniale bilder og meget bra skrevet som altid.

[tryta]

Helt enestående,rett og slett fantastisk fiske,guiding og fiske rapport.

Kim Andre fortjener vel å bli utnevnt som årets beste guide?

Gratulere så mye med nye arter oz,samt de andre med flotte fløyfisker og stor lomre.

[øysteiin]

Flott og ha dere over til rette siden av landet.

Mye nytt er lært.

Gratulerer med nye arter igjenn til dere alle.

[Gone_Fishing]

Knall rapport som vanlig, gratulere med en sein men god start på fiskeåret.

[GStrike]

Gratulerer med nye arter og en særdeles vellykket helg!

Og som alltid, en genial rapport med mange flotte bilder.

Hadde vært en drøm med noen dager på de bryggene!

[truttakiller]

Gratulerer med flotte fisker gutter. Utrolig flott fiskeplass dette, så jeg kommer nok en tur eller ti når jeg kommer ned til Jæren igjen.

Oz: Pokker også, nå smatt du forbi meg på artslista.....

[ThorEH]

Bra greier dette Åsmund !

Fine bilder va det jo selvsagt, altid kjekt å lese rapportene når fotografer har vært på tur

(men nuh tilbake til skigutta)

[Karl Inge S]

Herlig

[svenna]

Bare en ting å si ....

[stein]

Gratulerer med flotte fisker og en super rapport.

Stein

[Chironomus]

*bøye seg i støvet*

[Tequila]

Flott rapport og jeg kan skrive under på at dere har hatt hyggelig selskap!

Ellers så er det ikke umulig at jeg kjenner pizza-budet (tuller ikke!). Regner med at navnet begynner på K

Endret February 28, 2007 av Tequila

[Jørgen]

Dæggærn! Har var det mye fint. Du får legge inn klutene på ferskvannsfiske her på østlandet Oz, for saltvannsforholdene er jo bare nødt til å bli en liten nedtur sammenlignet med "ville-vest"...

[Hermy]

Knall bra rapport Oz... Takk for et knall bra besøk, lært utrolig mye av deg og Audun i løpet av helga...

Utrolig moro at dere lykkes med fiske, og fikk mange bra bilder...

Synd vi ikke fikk like bra utelling på lørdag, men humøret og latteren satt løst... Må ha ledd på meg brokk i løpet av helga, fader så mange bra historier du og Audun alias Per Sundnes kom med....

[Rudolf]

Flott rapport og fine bilder Oz

Synd dere blåste bort i flyndrevika, men dere må jo ha noe til gode også............

Skal ned og myse litt der i kveld, så da kan jeg fortelle hva dere gikk glipp av

[Oz]

Hjertelig takk fro hyggelige tilbakemeldinger folkens! All ære til Stavangergjengen!

Og Rudolf: Gleder meg til å høre hva du finner for noe spennende der nede! En flott plass, men vinden ble for mye for oss... Neste gang!

Mvh Oz

[eppa]