Fiskenes ukjent liv

[piscator]

Veterinær Bergljot Børresen har skrevet en fin liten populærvitenskaplig bok om fisk, utgitt på Transit forlag (2007). Hennes hovedpoeng synes å være at fisk er mer komplekse og intelligente enn hva vi mennesker tidligere trodde, og at dette burde endre vårt syn på hvordan vi behandler fisk. Alt i alt er dette interessant og underholdende lesning, og selv om mesteparten er gammelt nytt for den som har studert litt fiskebiologi, er det kanskje en del nytt for den jevne leser? Og uansett mener jeg boka er nyttig for alle sportsfiskere som forsøker å få et mer reflektert forhold både til sin aktivitet og sitt bytte.

Det vitenskaplige materialet Børresen refererer til bestrider jeg i liten grad, men jeg er ikke uten videre enig i alle tolkningene man kan dra ut av dette. For eksempel forsøker hun å bruke fisks fenomenale sanseapparat (for eksempel dens gode hørsel) som et slags sannhetsbevis for at fisk er intelligente. Fisk har utvilsomt gode kognitive egenskaper, og som alle sportsfiskere som praktiserer C&R har erfart har fisk mye bedre hukommelse enn man tidligere trodde. Og ja, fisk har utvilsomt en egen "personlighet", noen er lettere å lure enn andre. Men at fisk har en bevissthet (og dermed "refleksjonsevne") ala mennesker virker å dra ting vel langt, spør du meg. Fisks sosiale evner blir også forsøkt brukt som et bevis på intelligens, men også insektsamfunn er velorganiserte sosialt. Selv bier med sin dans viser jo sine artsfrender hvor de kan finne nektar, men ingen vil vel finne på å kalle maur og bier intelligente som individer betraktet?

Og selv om fisk er mer intelligente og avanserte enn man tidligere trodde, Børresens retorikk synes å være litt for "binær" i forhold til virkeligheten. Det fins alle grader av intelligens i naturen, fra den totale ubevissthet og opp til mennesket, og der fisk sannsynligvis befinner seg et eller annet sted "midt på treet". Spørsmålet er jo om fisk er tilstrekkelig intelligent til at vi bør behandle den med mer respekt og på en annen måte nn vi i dag gjør, eller om den fortsatt er å betrakte som såpass uintelligent at vi fortsatt kan ha god samvittighet? Man viser ikke nødvendigvis naturen ringeakt selv om man behandler arter ulikt, ut i fra gjeldende kunnskap. Og de fleste sportsfiskere har etter min mening grunn til å ha ganske god samvittighet. For de fleste av oss behandler jo fisken så pent som vår aktivitet overhodet tillater. Spørsmålet er naturligvis om dette er nok. Hvis ikke bør man jo kanskje vurdere å forby hele greia? Tiden vil vise om Børresen har rett (selv om hun på ingen måte angriper sportsfisket i sin bok).

For øvrig synes jeg Børresen er veldig overfladisk når det gjelder temaet fisk og smerte. Det burde vel være helt sentralt når det gjelder hvordan man kan og bør behandle fisken. Hennes diskusjon om hvor i hjernen ulike sansinntrykk blir behandlet er viktig nok, og absolutt interessant, og kanskje hun har rett i at det gamle synet på at smerteevnen sitter i hjernebarken er feil. Men egentlig er jo dette av akademisk interesse. Og i sin argumentasjon rundt temaet er hun tendensiøs i den forstand at hun kun serverer argumenter som peker i samme retning, at fisk har velutviklet evne til å kjenne smerte. Motargumentene sopes elegant under teppet. For eksempel serverer hun et evolusjonært argument for at fisk skal kjenne smerte, noe som er helt riktig. I neste omgang nevner hun at en torsk er vant til å ha spisse gjenstander i munnen, fordi mange av dens byttedyr er utstyrt med slike. Men hun fullfører ikke dette resonnementet, som tilsier at det er uhensiktsmessig for torsken å ha FOR sterk evne til å kjenne smerte, og at evolusjonen derfor trolig har utstyrt fisken med en noe begrenset evne på dette området.

Når det gjelder menneskets behandling av fisk så har hun også gjort en kraftig forenkling, der hun essensielt utstyrer oss med en av/på knapp der man enten er en iskald predator uten følelse for byttet, en hensiktsmessig egenskap når man skal skaffe mat, eller men er et intelligent sosialt individ med full følelsesmessig innlevelse i andre levende vesener. Men er det så enkelt, eller har denne knappen i virkeligheten mange innstillingsmuligheter? Utelukker det ene det andre? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg mener at jeg evner å tenke to tanker samtidig her. Når jeg fisker er jeg iskald i forhold til å lure fisken, trette den ut og få den på land, men jeg evner samtidig å være bevisst på å behandle fisken med størst mulig omsorg. Ja, mange karpemeitere drar jo dette kanskje vel langt den andre veien? Men poenget er at det ikke nødvendigvis er noen motsetning her, selv om det kanskje virker noe paradoksalt for omverdenen. Det er åpenbart at Børresen har lite kjennskap til hvordan den moderne sportsfisker tenker.

[Karl Inge S]

At fiskers meget komplekse forhold både innad i arten og som samspill emd andre arter skal dras til fordel for en "intelligens" virker på meg noe morsomt. Forsøk har jo vist at mange arter f.eks reagerer akkurat likt på en rød ball som en fisk med rød mage

Eugine Clark gjorde noen meget interessante forsøk med to voksne sitrinhaier (haier anses jo som primitive fisk med svært liten hjerne)- disse to klarte hun å lære opp til å dytte med nesen på en plate slik at en bjelle ringte, når haiene hørte bjella svømte de til en annen del av karet hvor de fikk mat. Hunnen lærte seg etterhvert at siden hannen var så ivrig på å trykke, kunne hun bare rusle til foringsplassen når platen ble senket i sjøen, så kommaten dettende ned....

Men hun trakk aldri den slutningen at de var intelligente, bare at de kunne læres- uten at diskusjonen om læring er intelligens er nødvendig her

Hannen døde etter at hun skulle teste fargesynet-den hvite plata ble erstattet med en sitrongul, hannen styrtet mot plata , men veltet seg unna i siste liten og tok aldri til seg mat igjen. merkelige greier.

EDIT:

Ref:

Clark, E. 1978. Sharks that ring bells. pp. 109-124. In: V. & R. Taylor & P. Goadby (ed.) Great Shark Stories, Harper & Row Publishers, New York.

[Gjest StadJon]

Ble filmatisert også det der, KIS? Stemmer ikke det?

Mener huske at jeg så en dokumentar om det iallefall.

[Karl Inge S]

Ikke jeg sett

[Gjest StadJon]

Ikke jeg sett

Hva??

Jo, jeg så et program hvor de viste masse tester gjort på hai i kontrollerte omgivelser, der viste de hvordan de lærte seg at visse farger/plater ville gi mat hvis de dunket borti de eller at de ringte med en bjelle som var montert på noe.

Mulig det du fortalte om her bare ble nevnt under selve programmet, at jeg tar feil. Men jeg husker godt beskrivelsen; om at den ene haien sluttet å ta til seg føde etter episoden hvor den vek av og aldri nærmet seg igjen.

[Aristokraten]

Hørtes ut som ei ineressant bok,må handles inn

[sarepta]

Dama var innom "norgesglasset" på NRK P1 noen dager og fortalte fra boka, og tok knekken på endel inngrodde meninger vi har lagt oss til i årenes løp. Mange forskere som fikk "hakaslepp" når de så hva som virkelig er sannheten. Den boka skal leses.

En fiskekompis mistet en gang en akvariefisk ut av hoven, og hver gang han nærmet seg akvariet etter det pilte den avsted og gjemte seg. Men bare de gangene han hadde hoven med seg.

Det er mere mellom himmel og jord enn noe annet sted..

Sportsfiskefjorden!!

Endret March 30, 2008 av sarepta

[snpen]

Mange forskere som fikk "hakaslepp" når de så hva som virkelig er sannheten.

Vel, som forsker har jeg forlengst sluttet å tro at noen plutselig har kommet fram til "sannheten" om noe som helst innenfor fagfeltet biologi. Vi snakker nok heller om "scratching the surface"...

[Havengel]

Som akvarist ser ein at fisk har eit mykje meir komplekst atferdsmønster enn det som er den vanlege oppfatninga av fisk, men ein ser også at svært mykje skjer på instinkt og ved læring. Det er også stor forskjel frå art til art. Tetraer verkar for eksempel rett og slett teite, mens ciklider og smerlingar har eit atferdsmønster som får ein til å lure på om dei har eigenbevisstheit. At dei faktisk har det, er vel svært tvilsamt.