Gå til innhold
Fiskersiden

Suterforbannelsen


Oz
 Share

Recommended Posts

55909_s.jpg

I fjor sommer forsøkte jeg meg for første gang etter suteren i Stokkevannet. Den skulle være temmelig grei å ta, og den skulle være stor. Diger fisk som er lett å få. Perfekt for meg, tenkte jeg. Jeg fisket, og fikk ingenting. Antagelig gjorde jeg noe feil, for alle andre fikk, og de fikk mye. Jeg satset alt på revansj sommeren 2008, og håpet at det skulle være sommeren jeg knuste til i fantastiske Stokkevannet. Det begynte trått... Arten fikk jeg, i et lite vann i området, men de jeg fikk var små, og jeg bl liksom ikke helt fornøyd. For all del, selv kilossuter fighter godt, og i det siste, når de har fått spist seg opp litt, og ristet vinteren ut av kroppen, har det vært et morsomt fiske på lett utstyr. Men det har liksom ikke vært det helt store.

I går hadde jeg planer om å dra til mitt lille vann og fiske småsuter og prøve etter karpa. Sakene var pakket, ungene i seng, og jeg veta bare på at kaffen skulle koke, så var jeg avgårde. Mens jeg venter, sitter jeg og prater med Tor Magnus (Ariakas) på MSN, og slenger ut et forslag om å ta turen til Stokkevannet. Det ok ca tre minutter før han svarte (det var så lang tid han trengte på å spørre kona om lov), og han svarte ja. Ikke lenge etter var vi på plass, hadde satt sammen stengene og begynt foringa. Vi fisket ca to meter fra land, på en halvmeters dyp, og sto og så på swimmen. Det tok ikke lang tid før den første massive skyggen kom sigende inn. Vi snakker en veldig stor suter, som i topp kondisjon nok vil snuse på trekilosgrensa. Fisken var ikke så interessert, og svømte rolig ut igjen. Vi sto igjen med fiskeskjelven, og var mer gira enn noensinne. Etter litt tid var det plutselig to suter inne på swimmen vår, de rota litt rundt i foret før den ene suger i seg agnet til Tor Magnus. Tilslaget satt dønn, og det var fast fisk. Suteren dro avgårde noe så vanvittig,det skriker i snella og Tor Magnus koser seg! Etter en liten fight var fisken klar for håven, og vi kunne nyte synet av en vakker tokilos liggende på matta. Bilder tas, fisk veies og settes ut igjen. Etter dette ble det helt stille. Ikke mer suter på swimmen, ingen respons på foring. Vi dro hjem igjen, fornøyde, men jeg begynte å lure på om jeg noensinne sk,ulle få suter i Stokkevannet...

55798_s.jpg

55799_s.jpg

2200 gram. Vakker, vakker, vakker fisk.

I dag var planen revansj. Fruen var i Oslo, jentungen hos besteforeldrene og hva gjorde jeg da? Joda,jeg skulle på dugnad i barnehagen.... Herregud... En plan måtte legges. Jeg fant ut at jeg skulle haste hjem fra jobb, dra med meg sakene, fiske litt etter småsuter, stikke på dugnad for så å møte de andre ved Stokkevannet klokka åtte. Som sagt, så gjort. Det tok ikke lang tid fra jeg var ferdig på jobb, til jeg satt i stolen og kikka på duppen min ute i vannet. Det tok heller ikke veldig lang tid før den første suteren er landet, en liten en som jeg ikke veide. Jeg kikka på klokka, konstanterte at jeg fremdeles hadde litt tid før jeg skulle grave sand, støpe fundament og klippe plen i barnehagen, og fikk vippet opp en liten en til. Det var tjue grader i lufta og jeg nøt livet.

55900_s.jpg

55901_s.jpg

Små, søte og spreke.

Til slutt innhentet virkeligheten meg, og jeg måtte se meg nødt til å pakke sammen og komme meg avgårde til dugnaden. Den ble unnagjort temmelig greit, og ikke lenge etter åtte sto jeg med stanga i hånda og kikket ned på foret som lå like utenfor meg. Kenneth hadde sittet på en annen plass siden halv tre, og fått to sutere der. den største på 2550 gram. trua var god.

Det varte og det rakk, og lite annet enn ei gjedde og tusen sørv besøkte swimmen vår. Trua begynte å synke litt. I alle fall hos meg. Tor Magnus var som allitd barnslig positiv, noe som i blant kan være bittelitt irriterende :)

Vi sto der og kikket, og for å stresse ham litt, sa jeg "Øi! Der er de!" Bare tøys selvsagt. Trodde jeg. "Kødda" sa jeg, "Neida, der kommer de fanmeg! " Sa Tor Magnus. Og ganske riktig, to sutere svømte plutselig rolig rundt litt utenfor forballene våre, og trua kom umiddelbart tilbake. De forsvant, og det ble igjen dødt. Jeg begynte å bli litt muggen, og tok en liten pause. Satt meg ned i stolen og surmula litt. Det pleier å hjelpe. Bare motsatt... Det begynte å skumre, og det var ikke lenge til vi ikke kunne se noe i vannet lenger. Jeg forberdte meg på nok en tur hjem i skuffelse og skam, men ville ikke gi meg helt ennå. Smart trekk. Mens jeg igjen sto og nistirret ned i vannet, så jeg plutselig den umiskjennelige suterskyggen sige inn mot foret. Jeg hadde akkurat kastet ut en god klump Sensas Tanches 3000 iblandet endel mais, og det virket som om dette hadde positiv effekt på fisken. Veldig positiv faktisk, for plutselig var det fire suter på 2+ som sto og rotet rundt i foret. Hjertet banka fortere enn legen vil anbefale, og jeg kunne såvidt holde stanga rolig. Dette var rett og slett sykt spennende. De rotet rundt, og spiste mais som bare det, i grunn det meste av maisen. Bare ikke de som satt fast i kroken min. Ved et par anledninger sto alle fire rett over krokagnet mitt, og spiste på hvasomhelst, bare ikke det... Frustrasjonen satt som et tjukt lag utenpå meg. Det tok tid, ejg flyttet på agnet, byttet til nye maiskorn og styra på. Fiskene ga blanke. de rota rundt der ute, og lot seg ikke skremme særlig lett. Til slutt treffer jeg. Agnet la seg pent på ett flatt område blant steinene, og tre av fiskene satt etterhvert kursen mot der kroken min lå. Jeg holdt pusten mens jeg sto og så på at min agnede krok forsvant inn i kjeften på den ene fisken, og gjør tilslaget. Fisken satt godt! Det er tungt og sprekt, og den tar av som et prosjektil utover i vannet. Foxsnella ga fra seg den deiligste lyden, og Greysstanga bøyde seg vakkert. Endelig satt Stokkevannsuteren på min krok! Jeg koste meg stort under fighten, og ga fra meg et aldri så lite jubelskrik da fisken lå godt plassert i håven. Opp på matta med den, bilder ble tatt, veiing foretatt. Til slutt satt jeg den ut igjen, og etter et par ganger frem og tilbake i vannet slo den med halen og freste utover i vannet. Jeg var så glad, så glad, og kunne ikke annet enn å glise og juble. Endelig!

55902_s.jpg

Vi er på plass, swimmen er foret og trua er god. For et vakkert vann...

55903_s.jpg

Fisken sitter!

55904_s.jpg

Snart klar for håven

55905_s.jpg

Endelig kan jeg løfte Stokkevannsuteren!

55906_s.jpg

Deilig.

55907_s.jpg

Deilig.

55908_s.jpg

Deilig.

Fisken veide 2205 gram, og det er ikke mange fisker jeg har vært så fornøyd med og glad for som denne. Denne har jeg jobba for!

Mvh Oz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis Oz! Denne var mildt sagt fortjent!!! Om en drøy ukes tid er det min tur!

Kommer du nedover hit? Du får gi en lyd, velger å tro at mine forutsetninger for vellykket guiding er noe bedre i år enn i fjor. :)

Ellers takk for gratulasjoner, dette var skikkelig digg!

Mvh Oz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig satt en over 2kg, grattis! Det smaker jo litt ekstra når man må slite litt!

Ja, det er noe ekstra ved fisker man har måttet slite litt for, og jeg skal love deg det smakte godt av denne ;)

Ellers takk for gratulasjoner :lol:

Mvh Oz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.