Jump to content
Fiskersiden

Arts "holocaust" i Selbu


 Share

Recommended Posts

Bladde tilfeldig i Nationen.Der kom jeg over en artikkel om utrydding av sik.

I dette aktuelle tilfellet dreide det seg om en gårdsdam hvor oldemoren til dagens eiere hadde satt ut sik i 1870.

Siden 1870 hadde det altså gått sik i dette vannet.

Men nå hadde plutslig DN funnet ut at siken kunne spre seg til et nedenforliggende vann.

Fisken hadde altså gått i dette vannet i snart 140 år uten å spre seg videre.Men nå var det plutselig fare for spredning.

Vannet ble rotenon behandlet og all fisk og andre dyr i vannet døde.

Andre vann med sik skal få samme behandling.Siken skal utryddes fordi den tilhører FEIL art...

Etnisk rensning ?

Men kan jo bare gjette hva siken skal erstattes med ......

Ja du gjettet riktig.Siken skal utryddes med rotenon og erstattes med ørret.

Når skal noen stoppe denne galskapen ?

Sik er en gammel kultur fisk i Norge.I gamle dager betalte mange bønder sin skatt med sik.

Når man er ferdig med Selbu og distriktet omkring er det Trondheimsmarka som står for tur.

Her skal også uønskede arter utrydddes fordi de tilhører "feil" art.Etnisk rensing....

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 91
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Krisemaksimering og "føre var-"prinsippet brukes friskt. Det var vel på et tidspunkt snakk om å gjøre en storoffensiv mot canadarøya også, men størrelsen på vannene gjør det vel vrient å få til det. Dessuten tror jeg man skal lete lenge for å finne store skadevirkninger den har forårsaket. Stort sett spiser den smårøye, lake og sik i de aktuelle vannene den finnes i på svensk og norsk side. Spørsmålet blir vel også hvor lenge en art skal ha vært i et vann eller vassdrag før den regnes som stedegen. 140 år uten påviselig spredning er lenge. Litt merkelig at man plutselig kaster seg over dette nå.

Link to comment
Share on other sites

Dette er jo helt hysteriske tilstander! Og eventuelle skadevirkninger av rotenonbehandlingen soper de elegant under teppet. Dette lukter vikarierende motiver lang vei. Lakebestandene i barteland er vel naturlige, selv de som lever vest for vannskillet, for eksempel Snåsavannet? Å begynne å tukle med dem vil jo være en direkte selvmotsigelse i forhold til det de hevder de ønsker å oppnå, nemlig "naturlige" bestander (hva nå det måtte være! :) ) og å bevare det biologiske mangfoldet...

Link to comment
Share on other sites

Kan utryddelsen av sik ha noen sammenheng med at det hvert år blir satt ut 20 000 ørret i Selbusjøen som ligger nedenfor ? God inntektskilde for hoteller og andre interessenter..

Utryddelsen av siken ser ut til å være begrunnet av økonomiske interesser ikke biologiske.

Det biologiske mangfoldet i Selbusjøen er nok ikke truet, men det økonomiske mangfoldet og næringsinteresser kan være truet.

Da er det fritt fram og utrydde sik som har gått i vannet i 140 år.

Link to comment
Share on other sites

Til dere som ikke har skjønt det ennå

Forvaltning dreier seg om PENGER både når det gjelder fisk/sjødyr og landdyr.Feks Ulv og Kongekrabbe

Edited by stegg
Link to comment
Share on other sites

Guest StadJon

Hvis det skal settes ut så mye ørret så må det vel også settes ut litt gjedde slik at noe kan holde ørretbestanden litt i ørene? :)

Men litt seriøst; er dette noe som er håpløst å skulle forsøke å "omvende"? Som piscator sier, hva vet de egentlig om ettervirkningene av et slikt prosjekt?

Edited by StadJon
Link to comment
Share on other sites

Tragisk, tragisk, tragisk...

Det eneste myndighetene oppnår med denne naziholdningen til alt annet enn ørret er at "uønskede arter" kommer til å bli satt ut på pur f**nskap.

Last ned og bruk det i sammenhenger der det måtte passe:

STOPP.jpg

Link to comment
Share on other sites

Det værste er at stegg har rett, ørret vil gi mye mer avkastning til lokale i form av sportsfiskeinntekter og yrkesfiskeinntekter. Det er dette som er så uffattelig synd, at økonomi skal gå foran biodiversitet. Hater økonomi!!!

Link to comment
Share on other sites

Har nettopp sendt vedlagte brev til Fiskeforvalterne i Sør- og Nord-Trøndelg med noen generelle innspill om disse mange forvaltningssakene i trøndelag:

Stopp artsdiskrimineringen nå! Angående uønskede fiskearter i Trøndelag

Har den senere tid registrert en rekke saker om såkalte uønskede fiskearter i Trøndelag, der man vurderer å utrydde slike. Eksempler er oppdagelsen av steinsmett i Lierne, utsettinger av Canadarøye i Stjørdal, mort i bymarka i Trondheim og nå sist en lokal bestand av sik i Selbu.

Nå må jeg påpeke at jeg er enig i at utsetting av arter der de opprinnelig ikke forekommer generelt sett er en uting, og noe man i størst mulig grad bør unngå, men holdningene til disse problemene er i ferd med å ta fundamentalistiske retninger i Norge. Og særlig ille er dette fordi den retorikken som ofte brukes i kampen mot disse nye artene bærer preg av fordommer og rent ut mangel på kunnskap.

Selv om en art har havnet et sted den ikke burde være, hvor mye skal man egentlig bruke av ressurser på å fjerne den? Risikerer man ikke da bare å gjøre vondt verre i mange tilfeller? Jeg mener rotenonbehandling er en meget tvilsom strategi, uansett hvor mye naturprodukt rotenon måtte være, og uansett hvor ønskelig (fra et menneskelig ståsted) det måtte være å fjerne en fiskeart. De løsemidlene man blander rotenon-giften med for å få til en effektiv behandling er sannsynligvis mye farligere enn artene man forsøker å bekjempe, og behandlingen går ikke bare ut over fisk, men også ut over ulike smådyr som puster med gjeller og som opplever behandlingen som en enorm genetisk flaskehals.

Den reelle faren ved tilstedeværelsen av disse artene for det biologiske mangfoldet er trolig overdramatisert av norske myndigheter, og dessuten er det ikke noe umiddelbart argument for at det er bedre for det biologiske mangfoldet med ørret enn ørekyt. Ørret er viktigere for oss mennesker, men ikke nødvendigvis for naturen. Man sitter derfor igjen med det inntrykket at slike tiltak gjøres primært for å beskytte økonomisk viktige arter snarere enn å bevare biologisk mangfold. Det er for så vidt greit å ivareta menneskelige interesser, men da må man si det, og ikke bedrive vikarierende argumentasjon. Kall en spade for en spade er mitt råd!

Og at en art dukker opp på en ny lokalitet betyr ikke automatisk at den er satt ut av sportsfiskere som har brukt levende agnfisk eller som ønsker å etablere nye sportsfisketilbud. Jeg forsvarer ikke slik virksomhet (i hvert fall uten tillatelse), men selv om dette nok er riktig i noen tilfeller, er denne tendensiøse og høyst stigmatiserende beskyldningen mot norske sportsfiskere trolig en sjeldnere årsak til spredning enn mange later til å mene. Selv om sportsfiskere har bidratt til å spre ørekyt og naturligvis må ta sin del av skylda der det er tilfelle, er andre årsaker sannsynligvis mye viktigere totalt sett, som spredning via kraftverkstunneller, ørekyt som blindpassasjer med settefisk av ørret, og faktisk at arten mange steder har spredd seg ved egen hjelp. Ørekyte er faktisk utstyrt med finner og muskler og er i stand til å ta seg frem på de utroligste steder. Det er også kjent at befruktede fiskeegg kan spres via føttene til vadefugl. Vet man noe om omfanget av dette?

At man ikke tror at en art over tid kan spre seg (på egenhånd), vitner om et misforstått syn på naturen som noe statisk. Men sannheten er jo heller at naturen mer enn noe annet er et dynamisk system i kontinuerlig endring, med eller uten menneskelig hjelp. Saken med steinsmett i Lierne er et godt eksempel. For det første forekommer denne arten naturlig i Trøndelag, i Rørostraktene, i motsetning til hva som ble hevdet av lokalmyndighetene i media. Den er sannsynligvis en av de tidligere innvandrerne. Men denne arten gjør ikke mye av seg, og derfor kan man også overse den i lang tid. Jeg har jobbet mye med å kartlegge norske fiskebestander, og jeg registrerer ofte at offisiell norsk kunnskap om ulike fiskearter stemmer dårlig overens med virkeligheten. Hvor mye vet man faktisk om utbredelsen av ferskvannsfisk i Norge, og hvor mye ressurser bruker man på å bedrive systematisk kartlegging?

Og at en art som steinsmett plutselig dukker opp betyr ikke automatisk at den nettopp har ankommet eller at sportsfiskere har satt den ut. Det er jo særlig stor sjanse for at man overser en art som steinsmett i en ødemark som Lierne. At en art plutselig ”kommer til syne” ved at bestandene blir tettere, kan jo like gjerne skyldes endringer i bestander av ørret (og/eller røye) siden særlig ørret er en av de sterkeste predatorene på steinsmett (de er i liten grad konkurrenter så vidt jeg kan forstå selv om nok steinsmetten kan spise en del egg). Dette skjedde i et av mine tidligere favorittvann etter røye på Rørosvidda (nok et bevis på at steinsmett absolutt kan leve i stille vann). Vannet ble garnet ut av noen – unnskyld uttrykket - idioter, og plutselig "eksploderte" bestanden av steinsmett når røyene (og ørretene) var borte. I det tilfellet ville norske myndigheter sikkert hevdet at det var sportsfiskere som fisket med levende agnfisk som var synderne, selv om svaret altså var et helt annet!

Jeg er nesten villig til å vedde på at steinsmetten i Lierne har vandret inn fra Sverige på egenhånd. Muruvassdraget har jo avrenning østover. Og jeg tror den har vært der lenge, men bare blitt oversett inntil nylig. Og kanskje oppblomstringen av steinsmett mer er et tegn på at det er noe galt med ørretbestanden i området snarere enn at noen nylig har satt ut steinsmett, som jo eksempelet fra Rørostraktene viser?

At naturen er mer dynamisk enn statisk gjør at begrepet opprinnelig art er mye mer problematisk enn norske myndigheter gir uttrykk for. Hvor lenge må en art være et sted før den skal aksepteres som etablert og ”opprinnelig”? Hvis man bare skal akseptere bestander som har blitt etablert uten menneskelig hjelp måtte man trolig begynne å rasere de fleste norske ørretbestander all den tid disse er resultat av at vi mennesker har satt ut arten! Derfor er denne kåtheten etter å fjerne en 140 år gammel bestand av sik i Selbu høyst besynderlig, og virker å ha lite med frykten for det biologiske mangfoldet å gjøre. Kanskje det heller er en økonomisk viktig bestand av ørret som er det egentlige problemet her?

Å fjerne Canadarøya i Stjørdal virker kanskje mer forståelig siden denne arten ikke en gang er naturlig utbredt på denne siden av Atlanterhavet. Men selv om jeg på ingen måte ønsker å spre arten til nye lokaliteter ut over de eksisterende klarer jeg ikke helt å se hvilken skade arten gjør der den er. Jeg har lest rapporten om undersøkelsen av de aktuelle vannene i Stjørdal, og så vidt jeg kan forstå fra denne er det ingenting som tyder på at Canadarøya representerer noe problem i dag, og det er lite som tyder på at den kommer til å bli et problem i fremtiden. Og bestandene i Lierne har vel eksistert i 30år+ uten å representere noe problem? Og hvis man først skal ri menneskelige interesser, noe som virker å være et viktig motiv når man skal ta vare på ørretbestander, storvokste Canadarøyer virker på meg som en langt mer spennende fisk enn småfallen ørret.

Bestandene av mort i nærheten av Trondheim er et annet tilfelle. Det er jo mange kjente problemer knyttet til mort, som at den spiser opp dyreplankton, at den flytter næring fra bunnsedimentene opp i vannlagene (den såkalte fosforpumpa), at den representerer en næringskonkurrent for andre arter, og at den har et stort formeringspotensiale. Derfor er det naturligvis ikke ønskelig at mort sprer seg ukontrollert, og man må gjerne forsøke å holde bestandene i sjakk der den forekommer, uten at man nødvendigvis skal utrydde den. Men når det dukker opp sjelden stor mort i Trondheimsmarka, fisk som i høyeste grad må betraktes som biologiske kuriositeter, ja da er det for meg helt ubegripelig at man heller roper ”korsfest” og vil utrydde dem med rotenon snarere enn å forsøke å ta vare på slike sjeldne individer. Hadde dette vært en fugleart hadde pipa hatt en helt annen lyd! Hvorfor har man ikke den samme sansen for det eksotiske når det gjelder fisk som med fugl i Norge?

For å oppsummere mener jeg oppriktig at norske myndigheter må begynne å se på ferskvannsfisk med nye øyne, og å faktisk undersøke hva som er tilfelle og hvor store eventuell farer er før man begynner å stigmatisere grupper av mennesker på et feil grunnlag og før man iverksetter dramatiske forvaltningstiltak som kanskje gjør mer skade enn nytte og som slett ikke er til det beste for det biologiske mangfoldet. For det virker ikke helt troverdig at man styrker det biologiske mangfoldet gjennom å bedrive systematisk artsdiskriminering og rendyrking av arter med prikker og fettfinne.

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra, Rune!

Bymarka står vel for tur, så det må gjøres noe! Noen som vet når det er planlagt, hvis det er planalgt konkrete datoer?

Hvilke virkemidler har man egentlig?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.