Den store skrivetråden :)

[veg]

artig limerick

Endret October 29, 2010 av veg

[Ølgylt]

Fikk ånden over meg i går, så dette kåseriet dukket opp:

En førjulsformiddag

Dette er ifølge mediene den mest stressende tiden i året, sier jeg til meg selv med et lettere infamt smil i munnviken. Toåringen kikker opp og sier ”Ja pappa”.

Vi er hjemme fordi barneparken er stengt for jula, og jeg kunne ønske vikarbyrået et ektefølt ”god jul” da de ringte i morges.

I følge vår kjære regjering har vi full barnehagedekning i landet, men ettersom det ikke var så aktuelt å ta imot plassen vi ville vært nødt til å kjøpe bil for å få henne til, er fremdeles barneparken som er ti minutter med toåringsskritt unna det beste alternativet. Dessuten stortrives hun der.

Men nå er den altså stengt for jula og siden litteraturvitere ikke er de som oftest blir headhuntet falt det på meg å få lang juleferie. Bittelitt trangere økonomisk ja, men jeg har enda til gode å oppleve en jul jeg ikke er blakk etter.

Jeg og toåringen har en lang liste over ting som skulle vært gjort: oppvask, rydding, julegaver, kakebaking, klesvask, levering av dobbeltpurrede biblioteksbøker osv. Men så langt har det gått tre timer siden eldsten gikk på skolen og mor på jobb, og vi er nesten ferdige med frokosten. Hvis vi hadde skrevet den på listen kunne vi ha satt et kryss.

Det skal visst være viktig å ha kvalitetstid med barna nå før jul. Dra på pepperkakeby, juleverksted, hestesledetur og teater, og så helst skrive om det på facebook etterpå. Men jeg synes ikke det ser ut som om hun savner det så veldig der hun tasser rundt i nissepysjamas. Nå har ikke jeg lest de listene som dukker opp i aviser og foreldre og barn og sånt om aktiviteter man kan gjøre sammen med barna, men av en eller annen grunn tviler jeg på at å klippe i stykker et ark eller å ta en liten dans til ”sovesangen” som har stått på repeat den siste timen, står på de listene. Og heller ikke å stå i vinduet og se på småfuglene som overvintrer i hekken. Og i hvert fall ikke å se på Playhouse Disney. Jeg undrer jo litt hvem som har lært henne å se et program og så slå av tven. Kanskje det er en evolusjonsting?

Og jeg? Jeg har fyrt i ovnen, drukket fem kopper kaffe, tatt en liten dans til ”sovesangen” som har stått på repeat den siste timen, bladd i avisene fra lørdag, hva er egentlig juleekvivalenten til agurknytt? Man skulle tro det var begrenset hvor mye det går an å skrive om været, føret og julehandelen, for ikke å snakke om ribbe, men det ser ikke sånn ut.

Jeg har selvsagt vært innom facebook. En gammel venn har fått en unge til og gratulasjon er skrevet, men jeg har ennå ikke sett den forrige han fikk, og for alt jeg vet er han blitt til en like forutsigbar familiefar med ingenting å snakke om som meg siden sist. Men hvis jeg nå traff på han igjen kunne vi jo snakket om det.

Og jeg har lest om hvor flinke foreldre andre kjente er som har tatt med seg ungene på alt det som er tidligere nevnt og mer til. Kanskje jeg også skal få gjort noe jeg kan skrive om, eller i hvert fall gått og handlet litt. Eller jeg kan ta en kaffekopp til siden toåringen allikavel har begynt å pusle med duploen. Offisielt flink far kan jeg være i morgen.

[veg]

ikke er jeg noen litteraturviter, men dette likte jeg

[Ølgylt]

Den lille stunden jeg faktisk jobbet med litteraturvitenskap ble så godt som all lesning ødelagt, det holder lenge med å være leser.

[Gabrielsen]

Jøss, i denne tråden var det jo masse bra!

Flere som tydelig har talent på andre områder enn fisking også

Endret December 22, 2010 av Gabrielsen

[Edvard]

Vi hadde om diktning i norsken i høst, så alle skrev dikt. Det var kos. Det var kleint. Og dypt. Og som alle andre poeter, kjente jeg trangen etter å begå selvmord. Realisert dog aldri dette. Havnet istedet på flaska. Her er resultatet:

Kulden sniker seg inn

Innover naken hud

og uskyldig sinn

Mørket trenger på

Gjør verden usynlig

og gleder få

Sola brenner hull

Det varmer vondt

som ondskapens gull

Bølger knuser skip

Slår mot land

Det er livets skvip

Definisjon, Skvip: Flytende, uidentifisert stoff.

[geirm]

...

Endret December 24, 2010 av geirm

[cannonbang]

Hei

Morsom tråd dette, så jeg tente jeg skulle bidra litt jeg også. Er ingen poet, men har alltid likt kåserier og å høre på de som har ordet i sin makt.

Fint lite kåseri du kom med Ølgylt, hyggelig å lese.Mye bra fra dere andre også.

Her er et lite bidrag fra meg.

      

Hattemannen

    Hattemannen bodde i Hatteby. I Hatteby brukte alle hatt når de gikk ut. Damene brukte hatter med blomster og bånd for å se pene ut, og mennene brukte hatter i henhold til sin stand og sitt yrke. Håndtverkerne brukte lave hatter, gjerne med et bånd med laugsmerke i slik at folk kunne se hvilket yrke de hadde, forretningsmennene brukte gjerne runde bowlerhatter, og de virkelig fremstående brukte høye flosshatter. Dette var helst direktører, som bankdirektøren, og høyere embedsmenn. Unntaket var feieren, som også brukte flosshatt i henhold til feiernes yrkestradisjon.

    Her bodde som sagt også mannen de kalte hattemannen. Ingen visste særlig mye om ham, knapt nok hva han het og ikke helt hva han levde av. Men høflig og hyggelig var han. Det eneste som kanskje var litt merkelig ved ham var at han pleide å ha med seg flere hatter når han promenerte i byens lille park på søndagene. Da skiftet han hatt ettersom hvem han hilste på. Han hadde gjerne hattene oppå hverandre på hodet, og byttet de om slik at den riktige hatten var øverst.

   En søndag da han var på vei ned til parken  fikk han øye på borgermesteren. Det hadde nettopp vært valg, og byen hadde fått ny borgermester. Hattemannen kom gående ned sidegaten fra der han bodde da han fikk øye på ham på andre siden av hovedgata. Han byttet raskt om på hattene slik at flosshatten kom øverst og begynte å gå med raske skritt for å rekke over tidsnok til å møteborgermesteren. Men hattene, med den høye flosshatten øverst holdt på å falle av ham. Å holde en hånd på den var utenkelig, da ville det jo se ut som han løp. Han gikk derfor med raske korte skritt ned mot hovedgata mens han så rett frem for å holde hodet i ro, og på denne måten klarte han å holde hattene i balanse. Da ham nærmet seg hovedgata så han at han kom til å rekke over denne akkurat i tide til å hilse på den nye borgermesteren, og gikk om mulig enda litt raskere.

    Senere denne søndagen var det uvanlig mye folk i Hattebys park. Ryktet hadde spredd seg fort og diskusjonene gikk ganske livlige. Alle mente noe om det som hadde hendt. Mange syntes at hattemannen var en litt merkelig mann, men alle var enige om at han var en høflig og vennlig mann. Det var virkelig tragisk at han skulle bli overkjørt av bussen.

[Ølgylt]

Satt litt med øl og penn igår, og dette dukket opp:

Underfundige meg

Jeg tenkte en dyp tanke

men det var bare

småbrosmer som bet på