All aktivitet

Det høres veldig trist ut om det ikke var noe ifjor heller ergo finnes ikke småseien engang lenger og det er ikke noe å vente på, kanskje det blir noe makrell om sommern og ellers fiskefritt da. Er vel bare å sende båten opp nord for eventuelle ferier.

Og her er del to:

Vera og jeg tok turen over fjellet i påsken, her er del en fra den turen:

Som Piscator sier, så har mange arter en oppvekstperiode inne på grunnere vann eller høyt i vannlagene (pelagisk). I den perioden av livet må dette vannlaget ha en temperatur som er egnet for arten, OG for artens primære mat. I Yttre Oslofjord har vi passert 1,5 grader økning og er straks ved 2 grader. Dette vil endre "maktbalansen" mellom arter fra bittesmå plankton og oppover. Nøyaktig hvordan vet vi ikke enda. Gi det 10 år eller så...... Så har vi selvfølgelig andre faktorer også, som overgjødsling, forurensing og overfiske (fra både yrkesfiske og fritidsfiske). Nøyaktig hva som leder til hva er det ingen som vet. Vi mennesker har ristet skikkelig rundt på ting, og terningene ruller bortover bordet akkurat nå. Hva de vil vise når de faller til ro om 10 år eller mer gjenstår å se.

Får heller ingen sei, lyr, torsk, flatfisk etc i Larvik/ula området. Så ikke noe på ekkoloddet i hele fjor hvis en ikke reiser langt ut. Det samme sier de lokale fiskerne og dykkere i området. Det som har tatt over er fjesing, store berggylter, blåstål, men lite makrell. Sett sel, samt at det fisket veldig hardt på leppefisken

har ikke fisket utenfor Langesund de siste drøye 15 årene, men forstår at ting er like elendig der som i Oslofjorden. Det at (mindre) sei og torsk har forsvunnet indikerer at temperatur er en viktigere forklaring enn overfiske. Selv om temperaturen er akseptabel på 100 meters dyp +/- kan det likevel hende at fisken trekker bort fra området for godt når det blir for varmt i de grunnere områdene, der den normalt oppholder seg mye av tiden. Hvittingen er nok sulten mer eller mindre hele tiden, at den går på en 500 grams pilk har nok noe med at den går på det den blir servert å gjøre.

Nye tal viser at det framleis berre er annakvart år det kjem mykje pukkellaksar til norske elvar. Miljødirektoratet overvaker situasjonen nøye. Miljødirektoratet: Framleis lite pukkellaks i partalsår Link: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/april-2025/framleis-lite-pukkellaks-i-partalsar/ Notat "Forekomst av pukkellaks i partallsår" fra Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks til Miljødirektoratet kan du laste ned på siden det linkes til.

Så den seien som fantes i 2017 er også helt borte vekk da? Fikk tips fra fiskeutstyrsbutikken i Langesund at det skal fortsatt finnes noe sei men antar da denne er borte. Da er det jo virkelig dødt med bitteliten hvitting som eneste som er igjen + makrell om sommern men dette vil jo yrkesfiskerne få slutt på ifølge nyhetsartikler så da blir det virkelig ingenting.... Hvor langt ute er seien da helt ved 10gradern? Den også på 500 meters dyp? Trodde ikke det ble så mye varmere 80 meter ned men kanskje også. Området jeg tenkte på er ikke fjorden men ute i Langesundsbukta altså utenfor skjeregg og utpå havet men ikke helt dit hvor 10gradern ligger. Hvittingen sitter i stimer rundt 50 meters dyp men absolutt ingenting annet og den er bitte bitte liten og trolig sulten om den biter på enorm 500grams pilk.

Torsk og sei er borte for godt i relativt nær avstand til land. Snitttemperaturen i fjorden har allerede økt med over 1,5 grader og er nå i snitt for varm til at de artene trives på de dybdene de ellers var på. De kommer neppe tilbake heller, før vi en eller annen gang tipper over mot en ny istid. Det interessante blir å se hva som erstatter disse artene, blir det lysing slik vi ser på sørvestlandet eller noe annet?

Sikker på at de yrkesfiskerne ikke er reketrålere?

Yrkesfiskere reiser ikke ut med mindre de forventer fangst, hvis du sier at flere yrkesfisker-båter er tilstede i bukta så tilsier det veldig tydelig at det faktisk er fisk i området.

Er all fisken forsvunnet? Først så viste det seg at gytetorsk ikke kom på besøk sør så det var ikke noe vits å seile båten utenfor forbudssona siden det ikke kom noe i det hele tatt. Men jeg fikk høre at det skulle fortsatt finnes noe sei igjen på de samme stedene hvor det fantes i 2017. Men den seien er fullstendig borte og dersom man finner fisk der så er det stimer av bitteliten hvitting. Treffer man disse så biter de selv på pilk som er på samme størrelse som dem og ellers på opphengere. Men dette er altså bitte bitte liten hvitting sånn kanskje 200 gram som man bare slepper ut igjen. Utenom dette er det fullstendig tomt på ekkoloddet absolutt ingenting de stedene hvor det før var store sei-stimer. Finnes det noe steder enda med fisk utenom på 500 meters dyp hvor man må være en proff som kan dyptvannsankring og bruke spesielle fiskestenger så man i det hele tatt når bunnen? Har det vært slik i 2024 om våren helt fiskeløst eller er det i år det er spesielt ekstremt fiskeløst? For øvrig hva fisker alle disse yrkesfisker båtene i bukta det er jo ikke fisk eller støvsuger de siste resten om de ser noe slik at det blir dødt som Oslofjorden?

Nei, vanlig WIFI fungerer ikke gjennom vann.

Regjeringen Støre / Klima- og miljødepartementet Norge og Finland ønsker å styrke laksebestanden i Neidenvassdraget Forhandlinger om en ny bilateral avtale om forvaltningen av laksebestanden i Neiden er i gang. Målet er å snu den negative utviklingen og styrke samarbeidet mellom norske og finske myndigheter. Link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-og-finland-onsker-a-styrke-laksebestanden-i-neidenvassdraget/id3076506/

Jeg har ikke prøvd selv, men etter å ha søkt litt rundt ser det ut til at du ikke kan se live under dorging, da lagrer opptaket seg på sd-kort. Men hvis du bruker den som en slags dupp er wifi-delen over vann og man kan se live.

Fungerer wifi slik at ein kan sjå live kva som skjer bak sluken mens man dorger? Skeptisk til at wifien blir sterk nok til at man kan sitte i båten å følge med på kva som skjer bak wobbleren. Nokon som har prøvd?

Kanskje derfor endel deler dette på meldinger og ikke åpent. Man får jo noen erfaringer på hvem som gir tilbake, og hvem som oppfører seg

Jeg synes debatten om hvorvidt man bør dele plasser eller ei er interessant. Utgangspunktet til de forskjellige deltakerne synes noe forskjellig. Hvis man bor i et område som er tynt bebodd og med mange vann, eller en kystlinje med mange interessante fiskeplasser og få sportsfiskere, kan det kanskje synes noe pussig at man ikke ønsker å dele go`plasser? Selv bor jeg midt i Oslo, og trykket her på Østlandet er ganske hardt. Nordmenn fisker ørret, og andre arter. Arbeidsinnvandrere fra Polen og Øst-Europa fisker gjedde, gjørs, abbor og karpefisk. Det er i praksis ikke noe oppsyn(sist gang jeg møtte en oppsynsmann var i 1992) og de reglene som finnes for minstemål er stort sett tilgjengelige på norsk.Dette er et problem ettersom uvettig beskatning av bestander ikke får noen personlige konsekvenser for de som tar alt de får, uavhengig av størrelse, art eller bestandens størrelse. Det er fritt frem for de fleste metoder. Et eksempel på hvor ille det kan gå er Jarenvannet. Stor sik og enorme gjedder finnes ikke lenger. Ståsnørefiskere o.l som kakket alt de fikk ødela balansen i vannet. Selv har jeg i utgangspunktet ikke noe i mot å dele tips. Noen kan være generelle, og gjelder habitat og andre forhold. Noen ganger kan jeg dele tips om en spesifikk plass, men kun hvis de jeg deler med viser det som etter mitt skjønn er en god forståelse av hvordan man oppfører seg ved bredden: praktiserer C & R der bestanden tåler lite eller ingen beskatning. Jeg tror et ønske om å verne "sine" vann har bidratt til at deler av sportsfiskemiljøet har blitt usynlig. Meitemiljøet er stort sett borte fra fiskersiden. Lukkede grupper på FB har tatt over, og det er synd, men forståelig. Hvem ønsker vel å dele plassen sin med fiskere som dreper alt de får av relativt sårbare bestander, og på toppen av det hele sprer søppel? Fiskersiden er en god mulighet til å forklare sportsfiskere i startgropa hva som er forsvarlig adferd ved bredden. Dessverre når den kun den norsktalende delen av publikummet, og NJFF er lite engasjert i hvitfisk på Østlandet som sportsfiskeressurs. For min del gjør manglende oppsyn, dårlig oppfølging av minstemålsregler og neglisjering av diverse hvitfiskarter at det er lite fristende å legge ut plasstips på nett. For ordens skyld, jeg beskylder ikke deg, Svein85, for noe av dette(-: Skjønner godt at du vil ha noen tips for å komme i gang med sjøørretfisket.

Takk for svar.

Tror det er en Guideline Herring Jig. Lenge siden disse har vært i salg.

Fine greier! Er flott å koma seg så mykje ut til sjøen. Takk igjen for gode tips!

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2024 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1161 laks fra 34 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 744 klassifisert som villaks, 18 som rømt oppdrettslaks, 386 som utsatt laks og 13 som usikre. Skjellprøver fra 905 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 104 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 889 identifisert som vill eller utsatt, og 97 av disse (10,9 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (5 bestander med tre til 34 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Kinso). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2024 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3186409 Rapporten "Stamlakskontroll 2024" kan du laste ned på siden det linkes til.

Hei dere kunnskapsrike folk der ute. Jeg lurer på om det er noen som vet hva denne sluken heter?

Ei frøken kom først heim – sjå kven som følgjer etter. Havforskningsinstituttet (HI): Lakse-TV - Direkte frå Etneelva - Den nye sesongen er i gang Link: https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/april/ei-froken-kom-forst-heim-sja-kven-som-folgjer-etter

Spennende med Hork kan aldri huske at jeg fikk noen, men nå nærmer det seg jo 50 år siden. Lake fikk jeg bare på isen mot Rygge og gjørs stort sett faste plasser i vanem- og storefjorden