TT

Denne har jeg hatt glede av flere ganger - honnør! Om det er av interesse, kan jeg bidra med info om båtramper på Nesodden og i Tønsberg.

Skal du selge Parabellum-stengene dine?

Jeg var forresten en snartur på Øyungen søndag kveld, men det var med ski på beina og uten bor. Men det var uansett godt å se igjen vannet. Jeg har mange fine lavterskel fiske- og turopplevelser her ifra.

Tenkte vel egentlig det. Jeg fant en annen artikkel der det ble kjørt med to paravaner og to stenger bak båten, og der de brukte litt mer dyptgående redskap på stengene bak båten. Jeg har kjørt et slikt opplegg alene i hyttebåten uten problemer, men den har rattstyring noe som gir bedre muligheter for to frie hender. På "trailer-jolla" er det styrekult, og det gjør den mye mer sensitiv på styringen noe som særlig gir utslag ved dorging alene. Jeg har forsøkt å stramme skruen som bremser vandringen på motoren, men må muligens stramme denne ytterligere. Ellers vurderer jeg titt og stadig om skuta skal bygges om til rattstyring ....

Så og si alle vann har jo ørret, om enn som en mer teoretisk bifangst i noen av vannene. Men store og lille Åklungen har brukbare bestander av til dels fin ørret. Jeg har dog aldri fisket der på isen. På Burudvann i Lommedalen har jeg fått ørret på isen flere ganger, men det går ganske mange abbor pr ørret. Vi du prøve noe svært lavterskel, kan jo Øversetertjern ved veien til Tryvann forsøkes. Der settes det ut en del "voksen" ørret og fisk opp mot 0,5 kg er ganske vanlig. Det er en stund siden jeg har fisket der nå. og jeg har bare så vidt fisket der på isen, og da bare fått abbor. Har fått abbor på rundt 4 hekto, faktisk, men det tror jeg er nålen i høystakken.

Det der så skikkelig artig ut, og skal prøves! Dessuten "trenger" jeg asp på artslista. Jeg ser for meg at doble paravaner kan bli litt knot i skuta mi. Er det en stor fordel å kjøre alt ut på siden, kontra å kjøre to paravaner og to stenger bak båten?

Jeg tror ikke det borer noe bedre i «myk» is. Noen av de vanskeligste forholdene er tjukk is med mye vann. Da suger boret seg fast. Mitt kjære, gamle Rantanen bor i klassisk buse-grønn farge, døde for øvrig av rust. Det så helt fint ut fra utsiden, men saltvann hadde tæret fra innsiden av borstammen, så en vakker dag brakk det rett og slett mer eller mindre i to. Krona var fremdeles sylskarp, og bedre enn den som satt på det nye boret jeg kjøpte. Så jeg bytta.

Den koster faktisk 200 kr mer uten snella, så det valget er en no-brainer, som det heter på utenlandsk.

Sløvt bor er drepen! Selv 1 meters is skal du kunne passere på et minutt, elles så. Men var den virkelig så tjukk? Som Erik er inne på, så kan man bytte skjær/kniver på boret. Jeg ville sjekket det før jeg bytta hele boret. Særlig om boret ellers virker ok. Jeg pleier å ta meg noen turer på Øyungen selv om vinteren. Først og fremst fordi det er lavterskel. Men i år har jeg ikke vært der ennå. En og annen røye-pinne pleier det å bli. Jeg bruker for øvrig litt tykkere snøre mellom blink og krok, fordi dette typisk er et kritisk punkt.

Det der med strømforbruk har jeg reagert på også. I bruksanvisningen til Hook står det at 5', 7' og 9' trekker like mye strøm (oppgitt til 1 amp). Det er fysisk umulig ..... Men om det er det maksimale uttaket for den største modellen, har det kanskje ikke all verdens betydning.

Til ørretfiske har jeg duppen i bunn og to eller helst tre fluer på en fortom som er om lag like lang som stanga. Det er en klar fordel med relativt lange stenger til dette fisket. Minst en av fluene er stort sett en caddis-variant. Jeg bruker flytende dupper til dette, og de veier vel 15-20 gram. I noen situasjoner er det et poeng å kaste langt, og da kan man gå opp i vekt. Men en "halvtung" dupp, lang stang, tynn braid (ca 0,12) og plass nok til å kaste skikkelig med 3 meter snøre ute, så kan du kaste så langt at det tar en mannsalder å sveive inn igjen .... Jeg sveiver nemlig relativt langsomt med et slikt oppsett.

Kult! Funnstedet tatt i betrakting, er vel dette en lånehai eller børshai ....

Se der, ja! Det var jo svar på tiltale mht den sagnomsuste indre-Oslofjord-seien! Og mer indre enn det der, finnes jo ikke ... Det er forresten er fredningssone innerst i Bunnefjorden også. Den er avgrenset om lag slik: https://kart.gulesider.no/m/9qvmf

Jeg også med flue fordi det er artig, men ikke minst fordi det i enkelte situasjoner er det klart mest effektive. Hva utstyr gjelder, så drømmer jeg om en moderne glassfiberstang på 7,5-8 fot klasse 4 eller 5. Jeg har aldri testa en slik stang, men innbiller meg at det passer meg (kort og dvask? ). Foreløpig har jeg imidlertid ikke kunne rettferdiggjøre et slikt kjøp. Det er tross alt ikke så mange dagene i løpet av et år den hadde vært aktuell.

Kloke ord her. Problemet er jo at dette med "feeling", som kanskje er det aller viktigste parameteren for å trives med en stang, både er svært individuelt og nesten umulig å kvantifisere. Det er vel rimelig å tro at de som konstruerer og selger fluestenger stort sett er dedikerte fiskere med svært gode kastekunnskaper. Og jeg tar det nesten for gitt at de stengene "proffene" regner som de beste, ikke nødvendigvis er det beste for "røkla", dvs oss dødelige med moderate kasteevner, innarbeidede feil og uvaner og først og fremst opptatt av praktisk fiske. Det er ikke så veldig interessant å vite at en superkaster kan tyne et par meter ekstra ut av stanga di på et 25 meters kast, om man stort sett selv forsøker å presentere en tørrflue sånn noenlunde elegant på 10-12 meter. Det blir som å plassere min gamle mor bak rattet i en Porsche. Om hun i det hele tatt hadde turt å kjøre den bilen, hadde hun antakelig opplevd den som ustabil, nevrotisk og alt for sterk. Dessuten er dette med feeling også relatert til hva man er vant til. I sommer fisket jeg ved et tilfelle i flere timer med tohåndsstang (der kan @cannonbang bekrefte at jeg kaster om lag som en middels kråke ...). Så gikk jeg over til enhånds, og selv om det er en stang jeg normalt trives godt med, føltes den helt merkelig etter timer med tohåndsen.

Lake på flue er ganske godt gjort! I det hele tatt hører vel lake på redskap uten et eller annet form for naturlig agn, til sjeldenhetene. Mine typiske lakefangster er fra Femundsmarka. Fisker du relativt statisk med mark i hovedvassdraget Røa og sola er på vei ned, så kommer det plutselig et tidspunkt der marken ikke få ligge i fred for smålakene.

De fleste lakene (et par håndfuller) jeg har fått, er faktisk tatt på sommeren. Hvilket nok skyldes at lake for min del utelukkende er bifangst.

Selv om harr-persen min riktig nok er tatt på wobbler, skurrer harr og predator også litt, synes jeg. Asp og gjørs er fullverdige ferskvannspredatorer, men snurper jo inn geografien ganske kraftig

I disse tider med søringkarantene er sjørøye litt ekskluderende ....

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/73104-isforhold-i-sandebukta-januar-2017/page/2/#comments Her fant jeg den gamle tråden der dette ble diskutert. Se referanse til Fylkesmannen (Statsforvalteren ....) øverst på side 2

Ja, men så kommer det spesielle at fiske fra båt feks i Sandviksbassenget er forbudt store deler av året, så da må isfiske regnes som "fiske fra land". Det er kun tillatt å fiske laks og sjøørret med stang fra båt i tiden fra og med 1. juni til og med 4. august. Dorging etter laks og sjøørret er ikke tillatt. Men jeg mener som nevnt å huske at dette forholdet har blitt avklart tidligere, dvs at relevante myndigheter har avklart at isfiske er ok, men jeg husker ikke saken. Mulig den kan søkes fram her på forumet.

Der støttes! Litt av poenget med båt er jo å fiske steder som ellers ikke er så tilgjengelige, men jeg skal legge inn en sveip innover østsiden av Bunnefjorden og se etter en blid fyr med pølser Edit: tipset mitt når det gjelder kjøp av fluestang, var vel for øvrig å se etter noe på Finn. Det er mange "fluehuer" som kjøper mye utstyr og dermed kvitter seg med ganske så kurante stenger. Holder man seg til kjente merker, er det vanskelig å gjøre fullstendige bomkjøp. Den ørretstanga jeg bruker nå er en 5000 kr-ish stang, kjøpt på Finn for 2000 kr.

Jeg har fått SØ på balanse, så det går an å teste det også. Kanskje som ventefiske mens agnet står ute. Men her er det vel noen bestemmelser om maks antall agn man kan fiske etter SØ med. Dette har vært diskutert før, men jeg husker ikke konklusjonen i farta.

Jeg har aldri sett den varianten før, men om du ser nøye på den linken du posta over her, så ser den slik ut der også.

Vi sklir nok litt vekk fra "topic" nå, men det er jo det som er gøy : En kompis av meg opplevde om lag det motsatte. Det vil si trodde han hadde på sei, mens det var hans livs sjøørret. Det var i Frierfjorden. Vi tok en liten tur ut fjorden etter å ha vært på meitekonkurranse i Gunnekleivfjorden. I fjorden kom vi over en stor stim med sei i om lag kilosklassen, som det var artig å fiske med lettspinn. Vi fikk på sei i omtrent hvert eneste kast, og koste oss med å kjøre sprek sei på lett utstyr. Om de kom på land eller ikke, var mindre viktig. Fisken fra Frierfjorden var no-go som mat uansett. "Nå fikk jeg på en ordentlig en", sa kompisen min plutselig, og satte spenn på stanga som om det var nok en kilossei. Sekunder senere går en enorm ørret rett til værs, rister på hodet og sender sluken som et prosjektil oppi nærmeste busk, før den forsvinner med et plask. Sjelden har begrepet slukøret passet bedre på oss på land. Slike fisker har en tendens til å vokse med tiden, men med det i bakhue, tipper jeg den må ha vært 4-5 kg.