TT

Ølgylts tur til Vinstervann i fjor, står høyt på lista mi. Som den villmarkens sønn jeg er, ville jeg nok overnatta i telt, men Haugseter Fjellstue har både hytter og rom, tror jeg.

Foran. Først i en rekke med to eller tre fluer. Først i betydningen lengst fra duppen. Nå er det i og for seg intet i veien for å teste et oppsett med en caddis i fortom bak duppen heller. Etter sjøørret fisker jeg med reka (det går stort sett i rekefluer) rundt 3 meter bak duppen. Burde funke med en caddis også.

Når det gjelder tørrflue, er streaking caddis eller varianter av denne, udødelig til flue og dupp. Dette fordi de nærmest er usynkbare og fordi de fisker bra med bevegelse. La en caddis være første flua i rekka (nærmest stanga) og fisk så den striper i overflaten. Jeg ville ikke brukt fluesnapper på denne. Den bør flyte så lett som mulig.

Det kommer jo litt an på hvordan du fisker. Men driver man aktivt markfiske med søkke i mindre og mellomstor elver, der kastelengde er uvesentlig og man nødvendigvis sitter fast i bunn titt og ofte, er jeg enig i at mono er best. Det er jo ganske irriterende å måtte knyte på ny fortom. Det samme gjelder om man bruker glidedupp av typen Andersduppen. På snella jeg bruker til tyngre markfiske etter laks, har jeg 0,25 Fireline. Jeg veit at en del laksefiskere mener det er skandaløst, men jeg får en utrolig bra bunnkontakt.

Selv om jeg har en "håndfull" havfiskestenger, er jeg på ingen måte noen ekspert på det området. Men mitt generelle råd når folk etterspør utstyr som kombinerer en rekke egenskaper, er gå for flere!

Det er neppe en fluestang, men en klassisk teleskop. De brukes fremdeles til laksefiske med mark enkelte steder.

De fleste med litt livserfaring veit at svaret på det frøkna over spør om er «42» …

Jeg gjorde min plikt og hilste på Kongen, men sokkene avslørte hvor hjertet var …

Dersom det er Neselva i Asker (Nesbru) det siktes til, så står det noe info her: https://www.njff.no/akershus/Asker/fiske I henhold til forskrift om fiske etter laks, ser det ut til at fisketiden er 15.8 - 15.9 og det er kun lov å fiske etter sjøørret. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-03-15-798 Jeg tipper dette vassdraget, som de fleste mindre vassdragene i Oslofjorden, er avhengig av en del nedbør og god vannføring for at det skal være noe poeng å fiske der.

Alltid trivelig med rapport! Det så ganske fint ut på Tyrifjorden. Om det er noen trøst, hva gjelder det lokale sjøørretfisket, så har jeg også hatt et par mindre turer i indre Oslofjord (østsiden) i det siste, uten fisk på land. Hvordan mister du bombardadupper? Ryker de av i kastet?

Jeg har ført logg i perioder. Da jeg var aktiv i isfiskekonkurranser som ung, førte jeg logg over alle resultater. I tillegg logget jeg det meste av markaturene mine i en periode for rundt 15 år siden da jeg var veldig aktiv. Nå er det ingen systematisk logging, men er det noe å skrive hjem om, så havner det nok på FS ...

Jeg har aldri fisket i Breimsvatnet, men jeg har vært i området flere ganger. Blant annet lengst opp i Kandal. Vannet er vel også kjent for stor-ørret. Om du disponerer båt, så er det bare å finne en passe skjesluk - tipper blankt passer bra i det vannet - og så kaster du sluken bak båten og ror av gårde, gjerne i varierende avstand til land. Ingen hokus-pokus.

Japp, og det var nettopp innerst i Kjøsnesfjorden, jf. innlegget over. Bilde her: https://www.aftenposten.no/reise/i/jdv4Rz/mener-europas-beste-oerretvann-ligger-i-norge

Jeg har bare så vidt fisket i Jølstravatnet og det var innerst i sidearmen Kjøsnesfjorden. Dessuten er det ganske mange år siden. På gården innerst i fjorden (Lunde) hang det bilder av ørreter på størrelse med kalver, men vi fikk bare fisk i størrelsen +/- 200 gram. Til gjengjeld var det hauger av dem og de var blanke som små laks. Naturen er det heller ikke noe å si på der inne ...

Den største Hi Lo wobbleren i rød og hvit var en av favorittene mine til gjedde i gamle dager. Jeg har for øvrig lært at det røde hodet imiterer de røde gjellebuene til en byttefisk i flukt. Så strengt tatt er også den wobbleren en imitasjon.

Min bruk av wobblere til ørret, ligner på det @FatCat beskriver, stort sett dorging etter kano og av og til packraft (jeg synes det blir litt masete å dorge med packraft, men slenger gjerne ut en wobbler om jeg likevel skal flytte meg et stykke ...). Jeg er ganske konservativ i wobblervalget, det blir gjerne Rapala original 5 eller 7 cm i relativt naturtro farger, feks. "regnbuefargen". Som nevnt i en tidligere tråd er favorittfargen min på Rapala en som jeg tror kalles RFSH, men som jeg ikke tror brukes på original 5 og 7 cm lenger. Jeg har et par eks. som jeg passer godt på

Kanskje du kan beskrive nærmere hva "Oslofjord-fiske" innebærer? Det er jo litt forskjell på makrellfiske på 15 meters dyp i Bunnefjorden (der det mest brutale du kan forvente er 4-5 makrell samtidig ...) og agnfiske på 300-400 meters dyp i ytre Oslofjord ...

Sniktur til vestkysten Påsken ga ikke det helt store resultatet, med en 43 cm som største fisk. Jeg følte meg derfor på ingen måte ferdig med vårfisket i den svenske skjærgården. Men fritid er mangelvare, så det måtte planlegges godt. Men intens innsats klarte jeg å holde jobbkalenderen tom på fredagen og meldte meg som frivillig til dugnad i båthavna i Sverige på lørdagen, og dermed hadde jeg både rom og forpliktelser til en sniktur mot sør. Etter litt "gjemmekontor" på hytta fredag, duret jeg utover tidlig ettermiddag. Sommeren hadde kommet til Norden, og det var vel 16-17 grader og rimelig stille. Som det vanedyret jeg er, gikk kursen mot vika "mi". Jeg kastet litt med sluk langs oddene ved inngangen til vika, uten resultat. For å avfiske de innerste og grunneste delene, liker jeg best å gå i land. Til dette fisket er det flue og dupp der går i. På første kast er det en fisk som slår etter duppen, for så å gå etter flua sekundet etter. Oi oi, her blir det liv, tenkte jeg, men slik ble det selvsagt ikke. Jeg hadde et par slag til på flua, men ingen som satt. Det var tydelig mer aktivitet nå, enn i påsken, var blitt noen grader varmere. Fra 4-5 i påsken til 8-9 nå. Vaking til tross, fluestanga kom aldri lenger enn hit: Å true lenge på samme plassen, har jeg ikke tro på, så jeg flyttet meg etter en stund. Satte kursen mot en langt, smalt sund, der jeg vet det er flere grunne områder. Fisket meg først langs med land med sluk, før jeg kom til en litt større, grunn bukt. Fisket av de grunneste områdene først, før jeg så et vak ved overgangen til dypere vann og innenfor kastehold (som med bombarda og 10,6 foter er ganske langt ...). Et kast, og så satt den. 47 cm med svensk sølv. Noen hunder meter videre var det et nytt gruntområde, og her vaket det flere fisker på litt dypere vann. Kastet over det jeg så av vak, uten resultat. Et kast inn på helt grunt vann, og dermed satt fisk nr. 2. Også den 47 cm. To fisk over 45 cm er faktisk "bag-limmit" i Sverige, og dessuten var jeg blitt ganske sulten, så da passet det godt å avslutte. Dagen etter skulle det altså være dugnad kl 9. Etter det måtte jeg sette kursen hjemover. Jeg følte meg imidlertid ikke helt ferdigfisket, så jeg satte klokka på 0530. Kom meg i båten i 0630 tiden. Da var det rim på bakken og termometeret viste minus 1. Hadde begrenset tid, så jeg dura rett i "vika" som er en kort kjøretur unna. Første fisken var en undermåler på kanskje 40 cm., som var kroket en en av bukfinnene. Fisken skar som en oterfjøl gjennom vannet og noen sekunder trodde jeg den var mye større. På neste kast gikk den på en ny, og denne var 45 cm prikk. Flytter meg litt utover i vika, og kaster etter vak. Rett før jeg må gi meg, lugger det i reka før det suger seg fast en fisk. 48 cm og rundt 900 gram. Da ble det "bag-limmit" og rødt kort også denne dagen. Dessuten ventet dugnaden. Den er det ikke stort å fortelle om, utover at ullstilongs og ulltrøye etter hvert ble i varmeste laget da sola kom fram ... TT

Jeg kjører heller ikke mye på full fart, men når jeg gjør det vil jeg ha maks ut av motor og propell. En firetakter 15 hester bruker uansett lite guffe. Der forrige propell ga maks turtall på rundt 16 knop, kan jeg nå ligge i 16 knop med om lag halvt gasspådrag og mye lavere turtall. Det betyr lavere forbruk med samme fart. Hadde klokka på 0530 i dag, og har hatt en morgentur. Rapport kommer.

Da har jeg fasit med ny propell. Ga full gass utover i dag, og fikk 19,9 knop. Men hadde litt motvind så drømte om 20 tallet på returen. Retur på blikk sjø ga 20,2! Målet er nådd! (Bomma med bildet, da. Men kan ikke slippe styrekulten i full fart, så fotografering er ikke så lett.). For øvrig stusser jeg på historikken her. Jeg fikk rundt 18 knop med 10’ stigning, men ramla til 16 med 11’, for så å bikke 20 med 12’. Det henger ikke sammen. Jeg tror forklaringen må være at 11’ propellen er et annet merke, dvs ikke Solas. Den må rett og slett ha andre egenskaper som gjør den mindre egna for min båt. Fisk fikk jeg i dag også. Men det får komme i en annen tråd.

Som det fremgår av denne tråden, har jeg testa litt propeller. I det siste har det sittet en med stigning 11 på motoren. På sist tur testa jeg litt, og turtallsperra slår inn på ca 2/3 gasspådrag og rundt 16 knop. Så nå prøver jeg med en stigning på 12 igjen. Skal utpå i dag, faktisk. Men det bli en annen tråd. Propellbytte på båten tar ca 5 minutter, og alu.propeller av denne størrelsen koster heller ikke skjorta. Vurderte faktisk en ståpropell, som jeg fant til ca 2 båtlapper. Men all googling tilsa at stål på en 15 hester er tullball, så da kan jeg bruke de pengene på noe annet jeg ikke trenger

Det høres ut som du kan gå opp en klasse da, ja. Det er for øvrig mange som anbefaler at man går opp en klasse uansett, særlig om man er nybegynner. Man får litt "gratis" mht å spenne opp stanga med en litt tyngre line og trenger også mindre snøre i lufta, noe som kan være en fordel på trange plasser mv. På et par av mellomklassestengene mine har jeg gått opp en klasse (femmerstang med 6' snøre og sekserstang med 7' snøre9, men på ørretstanga mi i klasse 4 holder jeg meg til 4' snøre for penest mulig presentasjon (jeg fisker nesten bare tørt). Jeg har for øvrig alt for mye utstyr ...

Troutspey har jeg aldri testet. Og i og med at jeg stadig blir observer med overhåndskast med to-hands i klasse 8/9, tror jeg at jeg holder meg til enhånds til ørret i noen år til … Men i avdelingen for morsomme ørretstenger, så kjøpte jeg for en god stund siden en glassfiberstang på ca 7,4 fot i klasse 3-4. Den har blitt liggende uprøvd, og det er jo synd og skam!

Hei, ser du ikke har fått noe svar her. Jeg fisker en del etter ørret med flue, både i stille og rennende vann. Men jeg har et så avslappet forhold til utstyret, at jeg faktisk ikke vet hva det snøre som nå sitter på snella heter. Dersom du er nybegynner, ville jeg imidlertid ikke kjøpt de aller dyreste snørene. Fluesnøret kan få ganske mye juling i begynnelsen (og etter mer enn 30 års erfaring ... ), og det er da lite hensiktsmessig å slite i filler et veldig dyrt snøre. Bruk heller noen kroner på et godt smøremiddel for lina, og stryk over lina med dette før eller etter hver tur. Det betyr nok mer for kasteopplevelsen, enn om snøret er "high end" eller mer folkelig.

Status: Noen korte turer er unnagjort. De første forsøkene var av det mer famlende slaget, med kun et napp som resultat. I dag satte jeg på vekkerklokka for noen tidlige timer. Jeg måtte skrape is av bilen for å kjøre ned til havna. Vannet er kaldt. I dag morges var det nede i 4 grader enkelte steder. Trolig er det litt for lite for sen helt store aktiviteten på grunt vann. Men det er meldt sol et pr dager og buktende kan bli varmet opp. Jeg kjørte til favorittbukta mi og gikk raskt på land. Nesten blikk stille vann, men ingen aktivitet. Kjente lenge intet, men innerst i bukta på grunt vann kjenner jeg først et støt, så et sug og så går en stor fisk i været. Fisken er så stor at den må «kjøres» på tradisjonelt vis med flere utras og flere hopp. Siden jeg står på en strand, er planen og dra fisken opp på sanden. Etter at de verste utrasene har gitt seg, går fisken fram og tilbake noen meter fra stranden. Sjøørretpersen min er 1,4 kg. Denne er garantert større og kan snuse på 2 kg. Mer rekker jeg ikke å tenke, før duppen kommer susende og fisken stikker. Etter noen harde gloser, oppdager jeg det fatale; flua har løsnet i knuten. Møkk og dobbelt-møkk! Vel vel, beter hooked and lost than never hooked at all. Jeg får to trøstefisk. Begge undermåls, men den største var nok et stykke over 40 cm. Kun en skygge av meg selv etter å ha mistet den store: Trøstefisk;