Ølgylt

Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde. Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt. At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst Linnea Borealis. Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka. For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig. Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger. Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid. To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden. Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer. Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster? Det er bare et svar på det Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde. Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke. Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men de jævl% pinnene gjør ikke som de skal. Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak. Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint! Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse. Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir Salve O! Salva ! Salvelinus! Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet. Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget. Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt. Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner. Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv. Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne. Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen. Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre. Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget. Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake. De fleste vi fikk var på denne størrelsen Men toppfisken var hakket bedre 3390 gram. Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge. Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig. Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse. Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus som ikke ville posere og fremdeles ikke men til slutt Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian. Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær. Og så var det det med kulhet da. Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks. To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Totalt 26

Jepp

På lyreneset er det en fin gapahuk som oppfyller kriteriene dine. Det myldrer ikke av fisk i kasteavtand, men noe er det.

Å ikke engang vurdere egeninteresse til kilden er slett arbeid av clickbaithungrig journalist. Det gjenstår riktignok en del holdnings arbeid, men arbeidet er i gang.

Jeg har også vært innom veldig mange måter å skrive tackel på. Har mest sans for den danske løsningen med å kalle det endegrej. Flott rapport. Plassen er nok ikke så hemmelig som de skulle ha det til, men vi kan jo late som det for å være snille. Og nei, Pulley er ikke min favoritt. Jeg foretrekker glidende. Men jeg bruker pulley når jeg trenger de ekstra metrene, eller skal ha ut digre agn. Sist jeg var på Ramsøy brukte jeg ståltråd til å lage vinger på søkkene, mistet fremdeles søkker men en god del mindre. Husk knekkfortom, så mister du bare søkket i de fleste tilfellene, og lager ikke spøkelsestakler.

Det at jeg har sett mange av perlene østlandet, og for den saks skyld Sørlandet, Nord og midt Norge og Svalbard, har å by på, gjør vurderingen min mer kvalifisert, og med at opplevelsen av landskapet er ytterst subjektiv, kan jeg like godt gå ut fra at det er min vurdering som er den riktige, og dermed hevde svært så bombastisk. Forøvrig var det ungdomsbein langs øvre del av Drammensvassdraget.

Fiskeeselet har jeg ettersom det er litt morsomt å registrere fisk underveis. Selve konkurransen bryr jeg meg ikke om, da ville jeg måtte legge turer etter fisk jeg ikke gidder å fiske etter, men det gir en liten følelse av tilhørighet. Før studerte jeg mye kart, men jeg synes egentlig det er morsommere å bare gå ned til vannet og teste. Så sånn sett søker jeg mer på turstier.

Ja den karen kom seg rundt. Noen av de plassene han dro burde man ha fullt rappelleringsutstyr for. Sist jeg hørte fra han var han på vei ut i den store verden, Men før eller siden vil han nok komme frem til at det ikke finnes bedre sted i verden enn vestlandet, og komme tilbake.

Ikke fordi jeg misliker musikkesmaken din, som jeg jo gjør, men det er jeg for høflig til å si, men fordi jeg venter på at malingen skal tørke

Er dette blitt din personlige tråd? Men da kan jeg dra temaet tilbake til havet

Nei, det paradoksale er at det omfattende hærverket er fullt lovlig, og høyresiden vil ha mye mer av det.

God bedring. Jeg har mye å bale med for tiden, så det blir en stund til neste fisketur for meg og. Men plutselig

ny Bergenser med skriveferdigheter og entusiasme, YEAH! men for å være litt kjip, en ordentlig fisker ville fått masse fisk. neida, Ormhilleren er sånn. Det har med strømmene fra nordsjøen å gjøre, og det at det er såpass grunt at været spiller rolle. Og det at jo nærmere du kommer hav jo mere vil fisk være bedre agn enn reke. Utfra bildene stod dere ikke helt riktig heller, det er et par formasjoner på bunnen som styrer veldig hvor fisken går. Jeg har en følelse av at det ikke går så lang tid før vi møtes så da kan jeg fortelle. Ikke spis for mye av fisken fra solheimsviken. Ren havn prosjektet som pågår er glimrende, men de er ikke ferdig ennå, og underveis virvler de opp mest slam, men også PCB som du ikke vil ha i kroppen. 99, ganske mange 9tall av fisken er sunn og ren, men hvis du treffer den fisken som har spist akkurat det du ikke vil ha, så ser du det ikke på fisken. De gode nyhetene er at det er bare rundt ett år før de er ferdig. Og ja, jeg har kunnskapen om det du holder på med, og jeg har ikke tenkt å fortelle det, for gleden med å utforske det betyr mye mer enn fangsten underveis, men noen tips skal jeg nok lire av meg. Og please, keep it up. Fiskerapporter er noe vi brukerne som er igjen virkelig savner.

Det er nok mer at brukerne har forsvunnet fra forumet enn at fiskerne har forsvunnet fra kaia. Jeg er nede der fra tid til annen, men det er lenge siden jeg har bedrevet nattfiske der, som er det klart morsomste.

Nå er ikke 150 gram mye på en surfstang, og når du har vent deg til det synes du mindre vekter er pinglete. Men nei, du trenger ikke alltid det, men det er lurt på steder der man ofte setter seg fast. Hel fisk (2-300 grams sild/makrell?) er vanskelig å kaste med, og kroken blir ofte sittende litt feil. Hvis du må lengre ut enn 20-30 meter bør du heller bruke fileter. Store fisk tar ofte små agn. Største fisken jeg har fått fra land er 21kilos lange på 1/0 sirkel, og ca 3cm agnfilet. Samlet vekt av hel fisk og søkket kan også bli i meste laget for stanga i kastet. Skjønner veldig godt at du har lyst å sitte ved naustet ditt og fiske. 40-80 meter er ingen problem med surfstang. Men du blir da nødt til å slepe fisken gjennom gresset. Kan hende leadlift vil funke? Men høy stangføring og litt press vil antagelig være nok til å få de fleste inn. Høres mest ut som flatfiskområde. Du får fortelle litt når du har testet. Med en glidebom får du ikke klipset opp agnet, som gjør stor forskjell i kastelengde Jeg har brukt wire her, men det trengs ikke. Og dette er standardtackelet jeg har fått 80 prosent av fisken min på Det er mye glede i selve tackelknytingen, og det som er morsomt er at det er ikke det samme som virker hver gang, så man kan pusle med små variasjoner og innfall.

Det var veldig mange spørsmål, så jeg overhører de fleste og svarer på det jeg har lyst til. Ormhilleren er en god startplass ettersom det er fin sandbunn der, og noen fisk. Når du går langs grusstien og kommer ned i en dump går det en sti til høyre. Følg den så kommer du til der du skal være. Nydelige svaberg å stå på og rett ned til 34 meters dyp. Plassen er ikke så god som man gjerne får inntrykk av, de fleste turene gir middels til labert resultat, men av og til treffer man. Grunnen til at jeg ofte er der er ikke annet en at det er en veldig vakker plass. Surfcasting i Norge er noe helt annet enn i resten av verden. Teknikken ble utviklet for å kunne fiske på langgrunne plasser med kast mellom 100 og 200meter. De fleste steder i øygarden holder det med et lemp på 40-50 meter. Så grunnen til å bruke surfutstyr er at du kan bruke tunge søkker og agn. Slukdenging er for polakker og østlendinger, det får du bare lyr på. De interessante fiskene er på bunnen. De fleste gangene man setter seg fast er fordi man bruker for lett søkke, og da drar strømmen i snøret og sleper søkket og tackelet til det finner noe å sette seg fast i. Hvis du bruker 150-200 grams søkker skjer dette mye sjeldnere. Sandsøkker og spilesøkker fungerer. Slangebly fungerer dårlig, da de lett blir tatt av strømmen. Tackelet som Gabriel beskriver over fungerer glimrende på rettnedfiske og i stille områder, men ytterst dårlig i strømfulle sund. Hva slags tackler du skal bruke er primært en smakssans. Jeg fisker oftest med glidetackel. Snøret går gjennom øyet på søkket og en gummiperle frem til ferdigknyttet endegrej. Endegrejen bør ikke være særlig komplisert, jeg har som regel bare litt slange ned mot kroken (for å surre agntråden mot) og et knekklys. Paternostertackel er mye brukt, fordi det funker, men den/de ekstra krokene setter seg ofte fast mens du kjører fisk. Pulley er det tackelet man kan kaste lengst og det du har mest kontroll på når du dunker i bunnen. Grunnen til at jeg ikke bruker det så mye er at småkveitene ofte smånapper i agnet og svømmer noen meter før de svelger, og har du pulley eller paternoster så glipper de da. Kroktype og størrelse er en evig diskusjon. Her må du finne dine egne preferanser. Men som en tommelfingerregel bruker jeg 1/0 mutu light sirkelkrok når jeg vil ha bifangst og 3/0 når jeg bare fisker etter kveite. Skal du fiske etter havål eller steinbit bør du opp i minst 7/0 og da J-krok. Jeg anbefaler nesten alltid å bruke sirkelkrok da de setter seg mindre fast i tang enn J-krok, og er mye lettere å avkroke. Du vil få mye fisk du ikke har bruk for. Angående naustet ditt. 50meter høyt sjøgress? For å kunne komme gjennom det bør du ikke ha mer enn en krok og presse fisken så høyt det lar seg gjøre før den når til det. Det går an å lage tackler med store perler foran kroken, slik at du får samme funksjon som i en jigg, men de påvirker krokningsraten. Folk er generelt lite villige til å dele plassene sine på nett, men forteller gjerne i vei når de treffer folk de liker på tur. De mest kjente plassene i Øygarden er Rongesundet (som som regel er fullt av slukdengere), Ormhilleren (hvor det er plass til mange fiskere samtidig), Nordre Straumsund (som har vanskelig bunn og det er ikke plass til mange samtidig) Og Rubbegarntåna (som er en krevende plass å fiske, men kan gi fantastiske fangster). Men hvert eneste sund har sine plasser, og det er morsomst å finne sine egne hemmeligheter. Lykke til og bare spør i vei, etter at du har testet litt.

Takk martin for både opprydding og svar. Får håpe det dukker opp noen gulrøtter snart

Med tid til å pakke etter forholdene er det som regel ikke så vanskelig. Håndvarmer i lomma og primus til mer seriøs opptining av fingre, og klær som frakter svetten litt uti lagene når man må bevege seg. Men det krever at turen er planlagt. Byfjorden i Bergen er lite beskattet, så når man ser bort fra gammel forurensing er det gode forhold for mange arter, deriblant torsk. Men du skal ikke langt avgårde før lusemidlene har drept alle skalldyr som kysttorsken er så avhengig av.

Dette har hendt. Men egentlig har det ikke hendt så mye siden sist. Det var litt vinter og så ble det litt vått og så skal det bli litt våtere. Men midt oppi været skulle det bli en pause, så Ølgylten satt på buss fra jobb en dag han slutter litt tidligere og myste mot solen. Blir det en mulighet for en pils på bryggekanten i solskinnet tro? Verdt å prøve. Pakkingen bestod i å ta sekken som ikke var pakket ut fra siden sist, hive et par pils og noen reker oppi og rett tilbake på bussen. Og ikke helt som uventet kom det siste solgløttet i det jeg var ca hundre meter fra valgt bryggekant. vel vel, pils og bryggekant og nesten vindstille er ikke verst det heller. Plassen leverer bra med leppefisk på vårparten og sommerstid, men ikke om vinteren, men en slenger kanskje. Det tok ikke så lang tid før noe fant reka, men ingen leppe nei. Torsk har potensiale til å være kult, men en liten prikkepetter i en forurenset fjordarm, nja..Jeg lot hemmelig oppdrag være hemmelig og prøvde heller å få fiskeeselet til å virke, men æppen nekta plent på å godta bildene (noe med lokasjonssetting) så de fikk ikke vite om Mr Torsk. Det gjorde derimot en god del forbipasserende, og torskehisttorier har de fleste. Så lenge jeg har agn i vannet og boks i hånda kan jeg godt høre om torskefanter fra det vide og brede, men mest det nære, men kanskje jeg skulle tatt ut ørepluggene? En stund nappet det også på veldig akkarlignende vis, men jeg hadde ikke noe som egnet seg til å få dem opp for å sjekke. Akkar er jo ikke fisk, men de er kule. De sedvanlige sypikene var også innom. Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Totalt 13

blir litt slitsomt med den spammen som har overtatt siden

Bergen kan være vakker i snø, men strengt tatt hører sånt fanden til, eller østlandet. Bare for å nevne det altså. JackBauerGylt satt i hulen sin og paddet. Finnes det egentlig 24 kule arter i Norge? Hadde Mister Igor lagd en catch24? Hva er kult, og for hvem? Åkkesom burde verden reddes fra konsekvensene av laksebaronenes uendelige grådighet, og gitt tempoet de dreper fjorder i burde det skje fort. Så JBG hadde egentlig ikke annet valg enn å knyte ski på beina og be til floke. Eventuelt pakke litt fiskestæsj og se hva som skjer. Været som var meldt kunne gi bittelitt håp, det var da en liten gul flekk på siden. Og riktig nok. Mens JBG tuslet i retning Bontelabo skinte solen i andre retninger, og når hovedpersonen ankom åstedet var det nesten fint, når man ser bort fra den stygge balja som sperret mesteparten av området og spylte ut rensemiddel av noe slag. Plystrende på Chekovs tema rigget jeg opp stenger og uti med den råtne makrellen, og så, ingenting. Ikke sypikenapp ikke krabbeflytting ikke hvittingnibbling, ikke seirykk, ingen verdens ting. Og verden som er så glad i å smøre tjukt på kom med dette. Oh yeah. Perfekte forhold for å redde verden. JBG følte sterkt for å begynne på hjemtur, men det var da litt for ille å ikke få en eneste fisk, så det drøyde en kaffekopp, og så en til, og så runnet det faktisk. Det er en fisk, men å få lange til å bli kult krever retoriske evner over de Cicero hadde. Men SÅ! havnet JBG i et moralsk dilemma. Jeg har jo ikke lyst å spise lange, men jeg blir jo en morder om jeg ikke gjør det, henchmen teller ikke, de skyter uansett først, og langen hadde ingen skytevåpen gjemt på sin person. Hva i all videste verden skulle jeg gjøre? Men vent nå litt. Jeg kan jo bare ta løs kroken og slippe fisken uti igjen. hm. JBG konkluderte med at det er nok en diskusjon som hører til et annet sted, og ettersom snøen nå var blitt sludd, og kom sidelengs konkluderte JBG med at han også hørte til et annet sted. To be continued Ps Sypike 3 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Totalt 8

Jeg tror ikke jeg trenger noen belæring i hvordan avkroke fisk. Jeg er fullstendig enig i at det ikke er nødvendig å drepe fisk du ikke trenger, så her sparker du inn åpne dører. Er jo unektelig litt nysgjerrig på hvorfor du tværer på dette. At hågjelen døde eller led noen overlast er kun i ditt hode, og for min del hadde det vært greit om sprøytet ditt hadde holdt seg der. Og ja, hai svømmer på ufattelig grasiøst vis, det er like digg å se hver gang.

Så du spiser mygg du klasker, og tar med deg fuglene du treffer med bilen hjem og tilbereder dem? Hågjelen er verken drept eller spist

Dette har skjedd. Du tenker kanskje at Putin styrer borti ruskiland, men den som sitter med både atomknappen og kontaktene kjennes bare som Mister Igor. Mister Igor er en trivelig fyr som digger symfonisk metal og kan tenne bål i alle situasjoner, og har mer enn en fisk på samvittigheten. Desverre for verden kom Mister Igor i mannlig overgangsalder og begynte å få mage. Dette bekymret han såpass at han ikke fulgte med på hva Putin puslet med, og dermed fikk Putin kjørt igang litt krig og greier. Men det er ikke det som er bekymringsverdig. Mr Igors norske venner, som han hadde en grei avtale med, de sendte laks og havinformasjon, og Mr Igor sørget for at regjeringer ikke blandet seg inn, begynte å bli for grådige. Og dermed satt Mr Igor og tenkte, jammen de ødelegger jo for fisken, er virkelig verden så kjip? Da kan jeg likegodt trykke på knappen. Heldigvis for oss alle er Mr Igor litt sindig, og bestemte seg for å gi det, og oss, en siste sjanse. Hvis Herr Vodkastør kunne få 24 kule arter i løpet av 2024 skulle han la være å trykke på knappen. Men desverre hadde Herr vodkastør funnet ut at kombinasjonen Vodka og kalde fingre reduserte evnen hans til å male livaktige smurfer, og hadde bestemt seg for å ta et år med kun å legge puslespill. Verden var nær undergangen, og hvis det ikke hadde vært for hans finske venn, som i et saunabesøk nevnte at det kan jo hende det finnes andre fiskere som hører på symfonisk metall og drikker alkohol mens de ser på stangtupper. Mr Igor kjørte i gang subrutinene på google, som han tross alt eier, og hvem andre enn deres kjære undertegnede dukket opp i søket. Når de fikk meg i kontakt og snakket russisk svarte jeg Davai, vodka Perkele, og det ga Mr Igor håp. Så kort fortalt, for å redde verden fra atomundergangen må jeg få 24 kule arter i 2024 i løpet av 24 episoder. Det blir riktignok bare to turer i måneden, så det er mulig me må juksa litt. Så vel, jeg har litt å fare med, men verdens undergang vil jeg ikke ha på mine hårete skuldre, så det var ikke annet enn å pakke øl og stenger og legge i vei. Det begynte, tja , godt er vel å ta hardt i.. Selvom de har kule svømmemønstre og en overlevelsesevne på lik linje med kakerlakker så har FNs komite for hvilke fisker som er kule bestemt at sypiker er og blir ikke kule. Her måtte det tas hardere i, og jadda Brungylten er leppefiskenes sorte får, enfant terrible, og periferifisk. Hvem kan ikke digge en rufsete slark som går i grenselandet? Jeg har ikke bekreftet med Mister Igor som tross alt er vant til større fisk, men jeg er rimelig trygg på at dette var en i boks. Forholdene var forsåvidt fine når man ser bort fra at selv en sibirkuldeekspert ville grøsset av hvor kaldt det var. Nå vet jeg jo at østlandet har tosifrede kuldegrader, men det er pinglegrader uten skikkelig luftfuktighet, og Mr Igor som har vært både her og der vet at hver enkelt grad langs kysten mot ekte hav teller som minst ti i isolerte strøk, men uansett jeg har vært ute en vinternatt før, og dette var ikke natt engang. Og så runnet det på svært så gjenkjennelig vis Hågjel er kule. De er opportunister med et sleskt smil og underfundige blikk. Men FNs komite har bestemt at de er agntyver og bare det. Sannsynligvis er det fordi laksemafiaen ikke liker dem, ettersom de vokser ganske langsomt, så no go mr ølgylt. Når det da like etterpå runnet på et velkjent og velkjært vis var dog ølgylten smil og lutter glede. Jeg trengte ikke se det grønne øyet komme mot meg for å vite hva det var, men det er pokkern så kult allikavel. Og alle, selv nobels fredskomite, er enige om at dette er norges kuleste fisk, og selv om det finnes noen gode utfordrere ute i verden så er det neimen ikke sikkert de overgår. Og bare for å være på den sikre siden, så fikk jeg en til På dette tidspunktet var fingrene så kalde at det å børste løv av fisk ikke var særlig aktuelt, og jeg regnet med at Mr Igor ville være fornøyd med to i første episode, så jeg sulte opp, sa "#¤#%&%&%¤## så kaldt det er, og dro hjem. I tråd med tidligere tråder kan jeg jo for morro skyld telle fisk Sypike 3 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Totalt 7 To be continued

Setter du på for mye vil draget gå i feil vinkel gjennom vannet. Finner du en paravan på rundt 20 gram burde du være good