piscator

det eneste fornuftige er å stenge laksefisket fullstendig inntil bestandene eventuelt tar seg opp (noe jeg dessverre frykter aldri vil skje). Jeg forstår at laksefiskere ønsker å fiske laks, og det er ille at fiskerne skal straffes for ting som egentlig andre (oppdrettsnæringen) er skyld i. Men samtidig bør de i større grad evne å se lenger enn egen nese rekker. Hvorfor fiske når det ikke er noe å fiske etter? Man stenger jo rypeterreng når det ikke er noe høstbart overskudd. Bør det være noe annerledes med laks? Det er likevel en deprimerende erkjennelse at mens rypebestandene gjerne tar seg opp igjen hvis bestanden får mulighet til det, synes det dessverre som om villaksen er dødsdømt. Og politikerne er helt handlingslammet. Dette er en nasjonal, og egentlig en internasjonal, skandale uten sidestykke.

har selv prøvd å fiske stam der oppe en tre-fire ganger, med dårlig uttellling. Men jeg vet folk har fått stam i strekningen nedstrøms Tøyenfossen, men det har vært fisk under kiloen.

stam fins opp til fossen nedstrøms Sagdammen i Hakadal (der RV4 krysser elva). Bestanden oppstrøms Rotnes synes å være ganske tynn, og mest små individer.

bare sånn apropos; hvis man er så redd for gjedde, er det å ta ut de store gjeddene en spesielt smart tilnærming? Som det skrives fører jo det gjerne til at antallet smågjedder eksploderer, og de er ihvertfall fæle predatorer på småørret, og svekker reproduksjonen av denne. De store gjeddene er for en stor del kannibaler, og bidrar til å holde gjeddebestanden nede, så det er jo ikke disse store gjeddene man bør være redde for. De er stort sett nyttige. ...og de er interessante sportsfisk i tillegg! kulere å få ei tikilosgjedde enn en kvartkilos ørret

dette spørsmålet er det umulig å gi et presist svar på grunnlag av den oppgitte informasjonen. Potensielt kan en ørret vokse mange kilo på åtte år, men det kommer jo an på hvor mye mat den har. Og dette avhenger av tettheten på bestanden sammenliknet med næringsforholdene. Hvis noen titalls av ynglene har overlevd, noe som ikke virker å være urimelig ut fra opplysningene, bør jo fiskene ha brukbart med mat. Ut fra opplysningene kan det virke som gyting ikke er enkelt, slik at overbefolkning ikke er et problem, ihvertfall ikke enda. Det er jo typisk at den første generasjonen skaper de største individene. De kommer til dekket bord. Dette er annerledes enn i vann der fisk har vært lenge, jfr de nevnte nabovannene. Så er dette vannet 1400 meter over havet, som kan være en utfordring. Har jo selv fisket i vann på Hardangervidda som ligger så høyt, og observert at kvaliteten på fisken varierer veldig med næringsforholdene. Hvis vannet ligger på kalkrik grunn og det er skjoldkreps eller marflo i vannet burde det være rikelig med mat, og da kan det nok potensielt være stor fisk i dette vannet, kanskje to-tre-fire kilo?

med forbehold om at bildet kan "lyve", men den "brasmen" Vera fikk på sluk likner mistenkelig på en flire, jfr stort øye, rød basis brystfinne, sølvfargede skjell. I så fall enda mer oppsiktsvekkende, og i så fall et stort eksemplar for arten å være.

de fleste hvaler kan snøfte når de puster. Vanligvis pleier nok ikke vågehval å bevege seg så raskt som feks spekkhoggere, som jo er rene rovhvaler. Men hvis vågehval jager fisk, som de kan gjøre, litt avhengig av størrelse på byttefisken, kan de jo bli nødt til å svømme nokså raskt. Jeg har selv sett vågehval jage småfisk. Knølhval, som også er en bardehval, lever jo for en stor del av fisk. Kanskje ikke så vanlig at vågehval tar seg langt inn i fjorder. Der ser man typisk mest spekkhoggere og niser. Men hvis de følger stimer med fisk, vil sikkert også andre arter hvaler kunne følge etter. Har gjort utrolig mange interessante hvalobservasjoner under kveitefiske i Nord-Norge. En gang så vi en flokk på et tyvetalls spekkhoggere jage en gruppe niser like ved båten. Da fikk vi se hvor utrolig raske disse dyrene kan være. En annen gang dukket det plutselig opp tre spekkhoggere bare fem meter foran baugen på båten, mens vi tøffet sakte innover i en fjord, i grauttjukk tåke. Hvalene var lengre enn båten... Har også blitt omringet av en kjempeflokk med tumler-delfiner. Og en gang observerte vi noen skikkelig store dyr, noen hundre meter unna. Vi dro opp alt bruket, og reiste ut for å se om vi kunne klare å fotografere dem, men de hadde forsvunnet. Vet fortsatt ikke hvilken art vi så.

utrolig kult! tror det er første gang jeg hører om gjenfangst på berggylt. Men at det er samme fisk er det neppe særlig tvil om. Artig å se hvor mye den har endret fargene, og dette viser jo hvordan fisk raskt kan endre farge avhengig av hvor de holder til. Også påfallende at den har vokst såpass mye på relativt kort tid; 430 gram på tre måneder er mye. Og berggylt på 1.8kg er jo en stor fisk.

ut fra bildene å dømme kan sikkert vannet dere testet produsere 2+ abbor. Et vann med nokså tynn abborbestand og brukbart med byttefisk, særlig hvis det i tillegg er kreps, synes å være en god kombinasjon. Istedenfor å reise rundt og teste nye vann, har jeg funnet et par vann, der jeg satser relativt hardt, under troen på at det å bli kjent er viktig. Og ikke minst ta statistikken til hjelp. Hvis man fisker lenge nok på et sted vil man før eller senere råke på en bra fisk. Det er langt mellom kvalitetsfiskene, og mange regelrette blanketurer, som naturligvis tærer på troen på prosjektet. Men det blir jo noen fine opplevelser innimellom, selv om det fortsatt et stykke igjen til den magiske 2-kilosgrensen... men det er jo veien mot målet som er viktig, eller hur...?

alltid spennende å teste nye vann. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått et eller annet tips om at det en eller annen gang i en fjern fortid skal ha blitt tatt 2+ abbor i et vann, og hvor jeg selv har forsøkt å sjekke ut. Ingen av disse forsøkene har noen gang ført til noe...! Det betyr naturligvis ikke at det ikke fins slik fisk der, men uansett om man VET at det fins slik fisk i et vann, å få dem er en helt annen sak. Statistisk sett er det ytterst få av oss som får oppleve noe sånt, nesten uansett hvor hardt man prøver.

neppe åleyngel (glassål eller ålefaring). De kommer inn til kysten på høsten, og er bare aktive om natta. Dessuten har jo tettheten av åleyngel blit svært lav, arten er kritisk truet. Ikke sikker, men synes dette ser ut som en sil-art av noe slag (tobis). Har sett stimer av slike som likner på dette.

grattis herfra også. Mange fine berggylter her!

ut fra beskrivelsen høres det ut som vågehval. Har en karakteristisk, og relativt liten ryggfinne, og beveger seg typisk slik du beskriver. Danner som regel små grupper på 2-3-4 individer.

nok en gang takk for suveren brukerinformasjon! Prisen er alltid en viktig grunn til at mange av oss ikke "gidder" å holde oss oppdaterte med den aller nyeste teknologien, men så lenge som mulig klarer oss med de gamle og velprøvde greiene. Å forøke å utvikle kompromiss som det Lowrance tydeligvis prøver på her er nok markedsmessig smart, slik du er inne på Erik.

internasjonalt sett er det en mye mer balansert tilnærming til disse spørsmålene enn her hjemme. Og det enda de har mye større utfordringer med såkalte invasive arter enn vi har her hjemme; ut over fiskearter som solabbor, sliter de med signalkreps, sebramuslinger, ullhåndkrabber osv, for ikke å nevne alle parasittene disse drar med seg. Solabbor og ørekyte er uønsket av oss mennesker, og representerer problemer, kanskje også økologisk sett. Karpe og suter er neppe et stort problem i Norge, og hvis de er et problem så er det av høyst lokal natur. Man setter ikke ut karpe i dammer med (stor) salamander for å nevne et potensielt eksempel (for såvidt ikke noe annet sted heller). Og det at fisk etablerer seg uten å bli satt ut i grunnvannsfylte grustak viser jo hvordan ting kan foregå. Samtidig som man må styre klar av de verste tabbene, og heller ikke drive å spre fisk eller andre organismer ukritisk, er det heller ingen grunn til å få panikk om en art skulle dukke opp et nytt sted, og forsøke å utrydde nykommeren (noen ganger bør man absolutt gjøre det). Det kan like gjerne være en del av naturlige mekanismer. Er en viss pragmatisme for mye å be om? Og det bør ihvertfall være et krav at man nærmer seg disse spørsmålet med et åpent sinn.

og uansett hvordan spredningsmekanismen med fugl egentlig er (med de nye funnene er tydeligvis flere muligheter åpne), det er forunderlig at selv profesjonelle biologer synes å benekte dette, enda det har vært kjent siden Darwins tid. Alle innenfor offentlig forskning og forvaltning synes å klamre seg til den ene forklaringen; at ALL spredning i nyere tid skyldes mennesker generelt og sportsfiskere spesielt. Man kan jo lure på hvordan fisk historisk sett i det hele tatt har klart å etablere seg på nye steder. Vi har jo sett det samme i forbindelse med økningen i utbredelse av ørekyt i Norge de siste 50-60 årene. Der fikk sportsfiskerne ALENE skylda. Ja, sportsfiskere som har brukt levende ørekyt som agn har sin del av ansvaret, men undersøkelser viste jo at ørekyt som blindpassasjer med settefisk av ørret, og etablering av nye "naturlige" spredningsveier, for eksempel i forbindelse med kraftverkstunneller, var en mye viktigere årsak. Så har kanskje fugler sin del av "skylda" også for spredningen av ørekyt? Og det generelle er uansett at fisk kan spre seg på en hel rekke måter, og at den første ryggmargsrefleksen om at det er sportsfiskerne som alene har skylda rett og slett ikke er sann. Og det er forbausende stille om den absolutt største systematiske spredningen av fisk gjort av mennesker i Norge opp gjennom historien; nemlig at ørret har blitt båret høyt til fjells, nærmest i hver eneste krik og krok av landet vårt, også der den åpenbart ikke har noe å gjøre økologisk sett. Jeg sier ikke at dette har vært galt generelt sett. Dette har gitt enormt mange gode fiskevann, og har gitt et viktig næringsgrunnlag, som har gjort det mulig for folk å bosette seg i grisgrendte strøk. Dette nyter vi alle godt av i dag. Og det viser at mennesket også er en del av naturen, og påvirker sine omgivelser, som andre arter, men i større og mer systematisk omfang. Men denne historiske erkjennelsen burde også gjøre at man har et mer reflektert og nyansert syn på hvordan vi forvalter naturen i dag, i en æra der vi har skaffet oss utrolig mye kunnskap om hva som er innafor, og hva som definitivt er utafor. Istedet ser vi en diskusjon, også av profesjonelle biologer som i stadig større grad blir mer fundamentalistisk.

oi, dette var nytt for meg. Her legger jeg meg flat. Og takk for at du oppdaterer meg. I forhold til trådens tema styrker det uansett hypotesen om at disse fiskene har havnet i vannet pga fugl, og ikke pga mennesker.

her var det mye rart. Bare så det er klart; at befruktet rogn har blitt spredt til nye lokaliteter via fugl ble observert allerede av Charles Darwin. Derfor er det arrogant, og ikke i henhold til kjente fakta, å hevde at fugl ikke kan bidra til å spre fisk. Men rogna blir jo ikke spredt via tarmen til fuglene, der blir den raskt brutt ned. Men den blir spredt ved at befruktet rogn klistrer seg fast til føtter og fjærdrakt. Det er naturligvis grenser for hvor lenge befruktet rogn kan overleve utenfor vannet, og slik spredning er typisk via-via, fra det ene vannet til det nærmeste. Derfor kan en plutselig forekomst langt unna den nærmeste kjente virke usannsynlig at er pga fugl, men en slik mulighet virker ikke noe mindre sannsynlig enn at noen skal ha interesse av å bære med seg totalt uinteressant fisk langt fra bilvei. HVIS det er folk som står bak disse nye forekomstene langt av lei i Østfold, så er den eneste realistiske muligheten at de har blitt brukt som agnfisk. Men er det interessante rovfisk i disse vannene? Og hvis de vil fiske med agnfisk; hvorfor bruke solabbor? Det er jo mye enklere å få tak i mort som fins naturlig i rikelige mengder i det samme området, og med muligheten for at jeg tar feil, sannsynligvis allerede fins i vannene. For øvrig er jeg (som vanlig) enig i betraktningene til Erik.

enhver organisasjon må naturligvis representere sine medlemmer, og siden interesseorganisasjoner som NJFF er demokratiske vil flertallets holdninger også være organisasjonens offisielle holdning. Det er både en styrke og en svakhet. Og det er en svakhet når organisasjonens offisielle synspunkt er i strid med vitenskapelige fakta og erkjennelser. Og det har vi dessverre sett alt for mange eksempler på opp gjennom årene. Og det må jo være litt slitsomt for de ansatte å representere en organisasjon som står for noe de selv vet er galt. Naturligvis kan nisjeorganisasjoner som NMU og NTF være noe av løsningen, men med tanke på politisk gjennomslag er jo en stor organisasjon som NJFF å foretrekke. Selv om de har blitt lyttet til i noen "lokale" saker har ikke NMU og NTF hatt særlig tyngde, selv om de i mange tilfeller har hatt fakta på sin side. Det er også ulemper forbundet med det å være for store, noe NJFF utvilsomt bærer preg av. Selv om jakt og fiske utvilsomt er interesser som har mye til felles, har de også mange fundamentale og motstridende - ja direkte uforenlige - elementer når det kommer til stykket. Og det er liten tvil om at jakta har stått klart sterkest i NJFF, både innad og utad. Mye av dette synes å handle om at jakt krever mer organisering enn fiske, som er mer for et lavterskeltilbud å regne. Det er generelt sett mer penger involvert, og på grunn av at skytevåpen er involvert er det strengere sikkerhetskrav, som også representerer en "terskel". Slike spørsmål er derfor viktige å belyse. Når jeg snakker om uforenlige aspekter, så handler det delvis om matauk versus rekreasjon. Jakt er uunngåelig matauk. Det er lite aktuelt å skyte vilt med bedøvelsespiler, og slippe de ut igjen etterpå. Under fiske har man et reelt valg hva man vil gjøre med byttet etterpå, og sett bort fra konkrete regler om minste- eller størstemål blir dette opp til den enkelte å avgjøre. Men mye av fang og slipp debatten har dessverre vært preget av lite fruktbar moralisering istedenfor å fokusere på fakta knyttet til ordningen. Og har har NJFF vært påfallende unnvikende, sikkert fordi et flertall av organisasjonens medlemmer har vært negative til praksisen. Men det betyr også at det har blitt stadig vanskeligere for mange seriøse sportsfiskere å identifisere seg med det organisasjonen står for. Spørsmålet er derfor om man burde splitte NJFF i to, en sportsfiske- og en jaktdel? For øvrig er jeg helt enig med Erik at rusefangst fremstår som en bedre metode enn sportsfiske for å tynne ut karpebestander, delvis med en voksende vanskelighetsgrad med å fiske opp fisk. Og har man fanget fiskene i ruser kan de eventuelt vurderes flyttes til andre vann der karpe har etablert seg og trives, for å styrke bestandene der. Eller de kan kakkes hvis det ikke foreligger gode alternativer. Man har i hvertfall et valg.

karper er ikke uten videre enkle å få til å bite, det er ikke uten grunn at arten regnes som en av de mest utfordrende å fiske etter. De er typisk enkle til å begynne med, men siden de som regel settes tilbake, lærer de raskt, og de synes å lære av hverandre. Når man driver uttynningsfiske er det for øvrig regelen heller enn unntaket at fangsteffektiviteten raskt går ned. Litt avhengig av fangstmetode henger nok dette sammen med en kombinasjon av tynnere bestand og at fisken lærer. Å ta ut 75 tokiloskarper vil utvilsomt hjelpe, selv om det kanskje ikke løser alle problemer? ad NJFFs utfordringer så handler de neppe primært om kommunikasjon utad. Kanskje heller ikke reelt sett om kunnskap. Mitt inntrykk etter å ha vært medlem i NJFF i rundt 45 år er at dette først og fremst handler om holdninger. Det er naturligvis mulig at holdninger er et uttrykk for kunnskapsnivå, men sentralt tror jeg NJFF reelt sett har det nødvendige kunnskapsnivået. I mange saker gjør de utvilsomt en god jobb overfor politiske myndigheter, men slett ikke bestandig. På mange måter fremstår NJFF som like konservative, og lite mottagelige for nye impulser som de gjorde for 40 år siden. Noe har seget inn over tid, men det er fortsatt en lang vei å gå. Kanskje du er inne på noe når du antyder at det handler om å balansere kunnskap mot medlemsmassen? I en viss forstand fremstår dette litt som et by-land-problem også. Vi kan jo bare se på hvordan holdningene til ulv er innenfor organisasjonen, og hvordan disse holdningene varierer mellom medlemmer fra urbane strøk og medlemmer fra landsbygda.

egentlig burde vel oppdrettsnæringen betale dette gildet. Det er jo de som har hovedansvaret for at villaksen er i ferd med å dø ut. Det vi nå ser er også et bevis på at grunnrenteskatt på lakseoppdrett er velfundert, selv om disse skattene burde øremerkes til å redde villaksen heller enn å "forsvinne" i det store sluket som kalles for "statskassa". Jeg har naturligvis forståelse for den fortvilelse som nå rammer både grunneiere og laksefiskere. På kort sikt handler det om refusjoner for allerede betalte fiskerettigheter. Men på lengre sikt handler det om inntekts- og livsgrunnlaget for grunneierne, og livsstilen til titusenvis av laksefiskere. Det virker ikke urimelig at o-næringen må betale en stor del av dette. Bør for eksempel laksefiskerne kreve kompensasjon for den tapte livskvaliteten dette innebærer? For mange er jo det å fiske laks det som holder dem oppe psykisk; det de lever på resten av året. Når det er sagt virker mange laksefiskere å ha vært ganske naive. Vi har jo sett tegningen på veggen i flere år nå. De burde jo ha sluttet med det de driver med for flere år siden. Om ikke for å redde stumpene av bestandene, så ihvertfall fordi det de senere årene har fremstått som ganske meningsløst å fiske etter laks, med noen ganske få unntak. Det er som rypejegere som betaler dyre jaktrettigheter i områder der det knapt fins en fugl. Laksefiskerne burde derfor frivillig ha stoppet fisket, og nektet å betale for dyre rettigheter, der prisene på ingen måte har reflektert forventet utbytte, verken når det gjelder opplevelse eller fangst. Da hadde de også unngått å ende opp med å betale tusenvis av kroner for et produkt de ikke får.

karper kan nok en sjelden gang ta yngel av ymse slag, men karpe er ingen utpreget rovfisk, den lever stort sett av små organismer den finner i bunnsedimentene, samt insekter, og endog plantekost. Å tro at karpe er en trussel som predator på ørret er vranglære fra ende til annen. Men karpe kan nok være en næringskonkurrent til ørret, de spiser mye av de samme næringsdyrene. Hvis det blir for mange karper i et vann kan de nok delvis fortrenge ørret, fordi de er større, og dermed kan kvaliteten på ørreten synke. Men temperaturmessig er karpe uansett konkurransesvak vis a vis ørret i Norge, bortsett fra i næringsrike vann i lavlandet. At abbor og gjedde er predatorer på ørret er sant, og også næringskonkurrenter. Gjedde går dårlig sammen med ørret i små vann, og abbor kan nok utkonkurrere ørret hvis den har for gode gytemuligheter. Derfor dumt dersom abbor og gjedde havner i gode ørretvann. I overbefolkede ørretvann derimot, kan litt utynning gjøre mer nytte enn skade.

interessant tråd, og på mange måter et slags gufs fra en etter hvert fjern fortid, som avslører at vi ikke har kommer så mye lenger i Norge siden 1980-tallet. Debatten synes like unyansert som den gangen, med et par hederlige unntak. For å ta spredning av karpe generelt først. Ukritisk spredning av denne arten er like ugreit som ukritisk spredning av en hvilken som helst annen fiskeart, ørret inkludert; det er ulovlig, og miljøkriminalitet. Men som det er referert til i tråden er ikke all spredning menneskers verk. Det har vært mye bråk med spredning av ørekyt opp gjennom historien også, og alltid fikk sportsfiskerne skylda. Men sannheten var mye mer nyansert. Ja, sportsfiskere har sin del av ansvaret, men såkalt sekundærspredning skjer delvis naturlig, enten som befruktet rogn på fugleføtter, eller ved at fisken svømmer for egen maskin. Eller kraftverksreguleringer åpner nye spredningsveier for arten. Eller arten er blindpassasjer under transport av settefisk av ørret. Begge disse mulighetene viste seg å være en viktigere forklaring enn at sportsfiskere brukte levende ørekyte som agn. Som den varmekjære arten karpe er, så har den generelt sett et veldig lavt spredningspotensial i Norge. Klimaendringer vil sikkert endre noe på dette, men situasjonen på haugalandet er nok for et unntak å regne i norsk sammenheng. Det er nok dessuten ytterst få vann hvor den er konkurransesterk, og det er typisk vann som er dårlige ørret biotoper. Det er mulig de aktuelle vannene er for unntak å regne her også. At karpene opplever en såpass vellykket gyting i Norge er i hvertfall for et unntak å regne, særlig i et større vann. Det er sikkert OK å tynne ut bestanden i slike tilfeller, både med tanke på ørreten, og sportsfiske etter karpe. Karpefiskere er neppe interessert i tokilosfisk for å si det sånn... Å fjerne arten er kanskje teoretisk mulig, men virker som fullstendig overilt, både med tanke på økosystemet generelt, og fordi man ikke vet hvordan karpene har kommet dit i første instans. Er dette noe man skal motarbeide hvis dette er en sekundærspredning via fugl? Og hvis det er et spredningspotensial til et vann nedstrøms kan man være ganske sikker på at arten allerede er der også. Da må i så fall også det vannet behandles. Det kan fort koste mer enn det smaker. På sikt tror jeg det ikke er noe i veien for at karpe og ørret kan leve side om side i disse vannene, til glede for begge grupper sportsfiskere. Selv om aktiv og ukritisk utsetting er miljøkriminalitet betyr ikke det automatisk at all nyetablering er slik, og det betyr heller ikke at vi aktivt skal prøve å reverser all nyetablering. Naturen er tross alt dynamisk, i evig endring.

Jeg har hatt Navionics på nettbrett, men da jeg forsøkte å oppgradere, hadde kartene plutselig MYE dårligere oppløsning. Kartene som tegnes har rett og slett ingen verdi lenger. Bruker nå sjøkart fra Norgeskart på nettbrett, og uten GPS fungerer dette kun som suppleringskart til kartplotteren. Kunne like gjerne hatt papirkart. Er det noen andre som har liknende erfaringer?

uten å ta stilling til det som skjer i Gaza; det er et par spørsmål som melder seg: 1) hvor langt kan Israel tøye strikken før deres "beskytter" USA sier at nok er nok? 2) tror Israelske myndigheter faktisk at operasjonen de nå driver Gaza er den beste måten å ivareta Israelske interesser på? Eller sagt på en annen måte 3) tror de virkelig at det de driver med vil kunne gi varige resultater? Vil ikke dette bare avle enda mer hat, som på et eller annet tidspunkt i fremtiden vil treffe Israel som en boomerang midt i fleisen?