piscator

kokte reker er effektive agn til særlig røye, men også til stam, sik og harr, og kanskje ørret og abbor noen ganger, og er helt uproblematiske mhp spredning av parasitter på grunn av varmebehandlingen. Døde saltvannsfisk, særlig sild og makrell, er jo gode agn til gjedde og lake, men dette er vel nå forbudt, jfr den nye lakse og innlandsfiskeloven? Men man kan jo bruke død ferskvannsfisk istedet, fra samme vassdrag man fisker i. Blåskjell og blekksprut kan også være gode agn til ferskvannsfisk, og er vel innafor så lenge de er varmebehandlet før bruk, på samme måte som reker. Men som det påpekes ovenfor; det enkleste er ofte det beste; mark og maggot fungerer godt til de fleste arter i ferskvann.

Jo, men man må ikke se seg blind på bruddstyrke. 0.25mm er jo vanlig diameter for ferskvannsfiske etter abbor og ørret for eksempel. Og 0.25mm fluorkarbon har mer enn høy nok bruddstyrke. Dens andre egenskaper, dvs slitestyrke er mye viktigere. Jeg bruker stort sett 0.25-0.30 fluorkarbon som fortom under abborfiske, og det blir jo da en del gjeddehugg på kjøpet. Men det er faktisk relativt sjelden at gjeddene kutter selv såpass tynn fluorkarbon. Har fått gjedder på 5kg+ som har slukt agnet, men fortommen har ikke røket. Tipper at under 1/5 av gjeddene kutter fortommen. Statistisk sett er det naturligvis umulig å unngå at noen kutter fortommen.

neida, det er ikke noe stort problem at raften snurrer, bortsett fra at det kan bidra til at fighten blir litt lenger, og en noe økt risiko for å miste fisken. Generelt er det gøy å kjøre fisk fra packraft. Og packraft er helt genialt konsept i vann der det ikke er så lett å komme til fra bredden.

Ja, man må tilpasse stanglengde til hva slags fiske man bedriver. Fra båt og packraft lønner det seg med korte stenger med tanke på landing, men da er ikke kastelengde et aktuelt problem. Jeg bruker en sjufots stang til mitt packraft-fiske etter abbor og ørret. Det fungerer utmerket. At fisken kan snurre packraften er noe man må lære seg å leve med. Til landbasert fiske i fjellvann, eller i fjorden etter sjøørret vil fiske på langgrunne steder gjøre at en lang stang er en fordel. Som det sies vil en 13 fots stang være en fordel særlig hvis man meiter eller fisker med bombarda, selv om man gjerne kan denge jern med en slik stang også. Men en lang stang krever lengre håvskaft ved landing. Derfor er ofte et kompromiss bedre på fjellet. Jeg bruker en 11-fotsstang til slikt fiske.

UNI er sterk, men er et problem på tykk sene, og 0.40 er kanskje i grenselandet? Kan redusere antall vindinger med tykkere sene. Vanlig dobbelt slukknute gir veldig høy bruddstyrke, som regel mer enn nok. Et alternativ er såkalt (forsterket) fast nylonløkke, eller Rapala-løkka, som den også kalles, fordi den er spesielt egnet til wobblere. Det er knuten jeg bruker til ørretdorging, vanligvis med 0.30-0.40 fluorkarbon sene/fortom. Har aldri opplevd at den har gått opp under praktisk fiske. EDIT: NB! det er viktig å stramme løkka nøye, og teste den før bruk.

har vært med og kjørt båt på henger på glatt føre til Sverige noen ganger. Båten må forankres på hengeren på samme måte uansett føre, så der er det ingen forskjell. Men skrekken er jo å få sleng på hengeren. Da er man i deep shit. Løsningen er å unngå bråbremsing, og derfor må farten ned. Tror det er det beste tipset. For øvrig er det påkrevet med hengere med bremser, men det er uansett en selvfølge med en 20 fots båt. Sjekk bremsene grundig før du legger ut på tur. Generelt gir en tung båt ganske stort trykk mot underlaget, slik at man har ganske godt feste selv med (nye) helårsdekk, men vinterdekk er definitivt å foretrekke. Men det skal litt til for å få sleng hvis man kjører fornuftig. Medmindre det er helt ekstremt glatt da, type underkjølt regn. Men da bør man vel ikke begi seg ut på veien.

fantastisk innsats av alle de frivillige i Finnmark! 150 000 individer er vel noe i mellom 1/3 og 1/4 av HELE den årlige oppvandringen av vanlig laks i norske elver! Det forteller noe om hvor skremmende dette er. Og når man tenker på at dette er konsentrert til noen elver i Øst-Finnmark (ja, jeg vet at det har dukket opp pukkellaks også lenger sørover, men foreløpig er vel dette et fåtall individer?) blir det hele ekstra groteskt. Har også skummet gjennom rapporten som vurderer risikoen videre. Det som ikke lover bra er at arten har etablert seg i mange vassdrag i det nordvestre Russland (Kola-halvøya og andre steder med avrenning til Kvitsjøen), og at bestandene øker. Det indikerer at arten også kan trives i Finnmark, og de russiske bestandene vil utgjøre en evig risiko for nye invasjoner i norske elver i fremtiden. Og rapporten synes å antyde at klimaendringene vil bidra til å gi pukkellaksen økte konkurransefortrinn i fremtiden. Dette er virkelig bekymringsverdig. En invasjon av pukkellaks vil kunne utkonkurrere laksen fordi det blir så utrolig stor forskjell i antall individer. I tillegg kommer naturligvis risikoen for introduksjon av sykdommer og parasitter. Så kommer eventuelle økologiske konsekvenser på toppen av dette, som risikoen for elvemusling. Heldigvis ingen fare for hybridisering, men for oss sportsfiskere vil naturligvis tapet være at kvaliteten på fisket blir mye dårligere. Ikke spesielt interessant å fiske i en elv stappfull med pukkellaks, selv om nygåtte individer sikkert kan være morsomme å fiske på lett utstyr, og da også er OK spise.

Oslofjorden | Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden (nettavisen.no) ser ut som ordførerne i mange kommuner rundt Oslofjorden innser alvoret. Spørsmålet er om de får gjennomslag overfor sentrale myndigheter, for dette løftet klarer ikke kommunene å ta, her må staten inn. EDIT: for øvrig er kommentaren fra fiskerne håpløse, men som forventet. Naturligvis kan ikke to båter fiske i stykker en fjord som allerede er fisket i stykker gjennom flere tiår med overfiske. Poenget er jo at det ikke er liv laga for yrkesfiske i Oslofjorden. Det er den triste sannheten. Men interessene til en håndfull fiskere kan ikke går foran interessene til 1,5 millioner mennesker.

tja, du har noen viktige poenger Ølgylt. Men det er nettopp her NJFF kunne spilt en mer aktiv rolle. Per i dag er de den eneste organisasjonen som (påstår de) representerer sportsfiskerne, og som er stor nok til å kunne bli en stemme som blir hørt. Men de har altså valgt å være alt for passive, og i for stor grad kjøpt det ensidige tiltaket om å forby torskefiske. For all del, og for å gjenta meg selv og understreke; jeg er ikke i mot fredning av torsk, tvert i mot. Men dette tiltaket alene kommer til å forbli det samme som å pisse på seg for å holde seg varm, med mindre man i tillegg tar tak i de bakenforliggende årsakene på en ordentlig måte. Det er der skytset må rettes inn. Og der har NJFF vært påfallende passive. I tillegg til bekymringen omkring ståa i Oslofjorden, og den oppgitthet som nå råder blant mange sportsfiskere, jfr det du skriver Ølgylt, er dette også et grunnlag for en debatt om hvorvidt NJFF faktisk representerer sportsfisket i Norge på en god måte, og om det foreligger noe reelt og slagkraftig alternativ til NJFF. Per i dag og i overskuelig fremtid synes det ikke å være et slikt alternativ, men desto mer trist (men kanskje derfor?) er det at NJFF i for liten grad jobber for sportsfisket. Det blir for mye "jeger og beger", i den forstand at de har mye større gjennomslagskraft i saker som har med jakt å gjøre, enda det er omtrent tre ganger så mange sportsfiskere som jegere i Norge, dog med et stort overlapp, mange driver med begge aktiviteter.

ja, til isfiske i ferskvann er maggot alltid med, enten det er for "target-arten" (ørret/røye/harr/sik/abbor) , eller for å skaffe agnfisk.

Tja, finnes vel intet eksakt svar på spørsmålet ditt. Som du skriver er dette med diameter på braid et ullent tema, og produsene jukser mye på dette punktet. Men i dypet er diameter og slitestyrke viktigere enn bruddstyrke. Så lav diameter som mulig innenfor det forsvarlige er viktig for å minimere avdrift og opprettholde bunnkontakt. Kan nok fint klare seg med en bruddstyrke på rundt 10-15kg til lange og brosme. Husk på at fisken knapt veier noe i vannet, og både lange og brosme har jo en tendens til å "flyte opp" når fisken presses oppover i vannlagene på grunn av trykkfallet som gjør at svømmeblære/magesekk blåses opp. Så er det naturligvis litt gambling å gå så langt ned i bruddstyrke hvis det skulle smelle på ei større kveite... ad slurebrems som "glipper" så handler det mest om kvaliteten på snella, En god snelle for slikt fiske bør ha rundt 20-30lbs (10-20kg) maksimal bremsekraft, tilpasset braidens bruddstyrke (eller omvendt). Hvis man stiller bremsen på "strike" (spakbrems er det som duger til slikt fiske), og kalibrerer denne godt innenfor braidens bruddstyrke, skal verken braiden ryke, eller bremsen gi etter i tilslaget. 10kgs bremsekraft er mye. det man bør gjøre er å teste dette ut hjemme før man drar avgårde.

det spørs jo helt hva jeg fisker etter. Er jo intet agn som er med på ALLE turene. Men hvis jeg skal til fjells etter ørret har jeg alltid med meitemark, Andre agn er ofte bedre, men meitemark er det sikreste. Kan alltid få ørret på det. Viktig hvis man trenger fisk til mat. Men i realiteten tar jeg med meg flere agn uansett hva jeg fisker etter. Prøver alltid å helgardere mest mulig. Spinner er vel og bra det, i mindre vann og elvekulper, og har alltid med noen spinnere i sekken. Men i større vann har man større rekkevidde med sluk. Har alltid med en boks med ymse sluk; Møresilda, Aura Flake, Atomsild osv. Trenger ikke så mange forskjellige typer sluk, bedre å ha med et par tre ekstra av de typene man har med i tilfelle man mister favorittsluken som virker best der og da. Har også med flueutstyr. Artig med fluefiske, og hvis forholdene er gode kan det utfiske andre agn. Men det er dessverre ganske sjelden jeg opplever.

Uansett opphav er funnene av sløyd fisk bare en unødvendig avsporing av denne saken. Det er ikke her man bør rette fokuset, men på de bakenforliggende årsakene til at fjorden sliter. Selv om det er feil å bryte et fiskeforbud, og feil å drepe torsk slik ståa er i fjorden nå, blir det også feil å henge seg for mye opp i dette, og på den måten bidra til å sope de virkelige bekymringene under teppet. (?)

hmm, ja mulig oppløsningen av Viken (og Vestfold/Telemark?) vil gjøre det enda vanskeligere å få til en felles fornuftig forvaltningsplan. Jeg er delvis enig i kritikken mot NJFF. Selv om saken de hadde i Jakt & Fiske var bra den, og satte fokus på mange av problemene, har ikke forbundet vært så synlig i det offentlige rom i sakens anledning som de burde. Det satses for øvrig alt for ensidig på fredning av torsk. Det er vel og bra det, jeg er ikke i mot det, men Oslofjorden kommer aldri tilbake til fordums storhet før man tar ORDENTLIG tak i de bakenforliggende årsakene til at torskebestanden har kollapset i første instans; yrkesfiske, forurensning etc. De har delvis begynt i feil ende, og de er ikke villig til å gjøre de grepene som virkelig kan nytte.

Fathom-snella duger. Det viktigste er at den har spakbrems. Det samme med stanga. Har selv en Penn Regiment 30lbs stang. Tøff nok til det meste i norske farvann. En kompis tok ei 80+ kveite på samme stanga i fjor sommer.

mye enig med forrige taler angående råd. En 60lbs stang er alt for stiv, en 20-30lbs stang er stiv nok til all round sjøfiske, jeg bruker en 30lbs stang til mitt kveitefiske. Jeg ville nok aldri gått under 0.25mm braid til slikt fiske (pga muligheten for stor kveite), men rundt 0.28-0.30 er et godt kompromiss. Og jeg bruker ikke fortom under ca 1mm nylon. Alternativt kan man bruke litt tynnere fortom hvis den er av fluorkarbon, fordi denne tåler mer slitasje. Angående alkohol, drikker jeg aldri det før jeg skal ut, eller mens jeg er på sjøen. Hvis man faller i sjøen er varmetapet så utrolig mye raskere med alkohol i blodet, og man blir sløv og vil lettere gjøre gale vurderinger. Dette er spesielt viktig på våren, da sjøen er på sitt kaldeste; trolig ca fem grader utenfor Hitra. Og i og med at dere skal dykke må jo sikkerheten settes ekstra i fokus. Men å ha med nok sløyepils og god vin til fiskemiddagen er viktig!

Erling Sand hadde jo den faste spalten "ukens flue" i Vi Menn i en mannsalder, der både mønster, bindemåte og historikk ble presentert. Erling Sand er vel mest kjent for mønsteret "Verre enn Minken", mens faren John Sand sto bak "Sands Favoritt".

ja, det er utrolig hva enkelte tror på. De aller, aller fleste konspirasjonsteorier viser seg å være bare tull og tøys. Og selv om det en sjelden gang skulle vise seg at en konspirasjon er reell, er det største problemet med det at folk tror på slikt vås det BAN er inne på, at de standhaftig nekter å endre mening uansett hvor sterke bevisene for at de tar feil måtte være.

Forsker på torskens paringslyder for å redde bestanden ved norskekysten – Langlesing fra NRK Trøndelag artig sak sakset fra NRK. Kjent fra gammelt at hantorsk bruker svømmeblæra som tromme. Fisk har jo svært god hørsel, så det er ikke overraskende at bruk av lyd har evolvert også i fiskenes verden.

ja, det er viktig å vite hva man har fått hvor. Noen arter bør kakkes uansett hvor man får dem. Men det fins unntak. Det er jo arter som generelt sett ikke er ønsket, eller hvor man ihvertfall ikke ønsker noen spredning, men som lokalt ikke representerer noe problem økologisk sett, og som kan ha en betydelig kvalitet som sportsfisk. Gjedde er jo ikke generelt sett svartelistet, den er jo en norsk art, men som vi har sett i mange tilfeller, er den definitivt uønsket der den ikke forekommer naturlig. Karpe er svartelistet, og vi ønsker jo ikke å spre den heller, men de få bestandene som fins representerer ikke noe problem, den naturlige spredningsfaren er nesten lik null, og arten er en bra og viktig sportsfisk der den forekommer. Solabbor har en tendens til å danne tette bestander i små dammer, den er det bare å kvitte seg med uansett hvor man får den. Om det egentlig nytter er en annen sak...

den eneste vettuge grunnen til å skulle blåse 250K +/- og å utsette seg for den risikoen en slik "ekspedisjon" ville medføre, måtte jo være for å fiske, med et berettiget håp om å dra opp noen oppsiktsvekkende store fisk. Når det gjelder en eventuell bekreftelse eller avkreftelse av konspirasjonsteorier, er det kanskje nyttig å minne om noen grunnleggende sannsynlighetsteoretiske prinsipper. Uansett hvor mange ganger du skulle finne på å ta en slik tur, vil du trolig verken få bekreftet eller avkreftet en slik teori, kun styrket eller svekket sannsynligheten for den. Og når det gjelder konspirasjonsteorier generelt er det gode grunner til å mene at sannsynligheten for slike er lav...

drøye historier dette da. Det blir jo en del episoder når man er på tur med pulk. Har også opplevd å tryne med pulk i råtten snø, og blitt så stucked at jeg har hatt problemer med å komme meg løs. Og hva skal man med fiender i en slik stund all den tid det første kameratene tenker på er å fiske opp fotoapparatet fra sekken, istedenfor å hjelpe til...! men ellers må jeg si at den årlige mini-ekspedisjonen til fjells med pulk og lavvo, til fjerne røyevann, er et av årets høydepunkt. Og turen har blitt stadig viktigere, og fiskeutbyttet stadig mindre viktig med årene, skjønt det er viktig å få noen fine matrøyer til middag.

i grunn enig i det du skriver. Ikke noe viktig poeng at fluorkarbonfortommen har lite strekk, dette kan heller ses som en ulempe. Men flurokarbonets slitestyrke gjør den likevel til et bedre alternativ som fortom enn vanlig nylon. Og ja, alt handler om kompromisser.

fantastisk solnedgangbilde! Bra at isen er solid. Og nå er det spådd mer kulde, og ingen snø, så nå ligger det an til skikkelig solid is fremover. Kanskje jeg skal prøve en tur på Årungen i løpet av jula?

var en tur i Østmarka i dag, Losbyvassdraget. 14cm stålis med 10cm kram snø. Ble litt overvann når jeg bort hull. Holdt det gående i fire timer i lett snødryss. Ingen fangst å melde om. Spennende å se hvordan forholdene endres med mildværet som er på vei.