piscator

uten å ta stilling til det som skjer i Gaza; det er et par spørsmål som melder seg: 1) hvor langt kan Israel tøye strikken før deres "beskytter" USA sier at nok er nok? 2) tror Israelske myndigheter faktisk at operasjonen de nå driver Gaza er den beste måten å ivareta Israelske interesser på? Eller sagt på en annen måte 3) tror de virkelig at det de driver med vil kunne gi varige resultater? Vil ikke dette bare avle enda mer hat, som på et eller annet tidspunkt i fremtiden vil treffe Israel som en boomerang midt i fleisen?

Det er jo akkurat det Israel er i ferd med å gjøre i Gaza...

jeg vet ikke hvordan ståa er i Akersvannet i dag, men opp gjennom årene har bestanden svingt mye. Det har ihvertfall vært to-tre tilfeller med massedød av fisk, trolig pga oksygenmangel, kanskje kombinert med blågrønnalger. Etter slike episoder har fisket typisk tatt seg voldsomt opp, trolig fordi de individene som har overlevd har fått nesten ubegrenset med mat. Men slike voldsomme perioder med opptur har gjerne ikke vart så mange år. Apropos camping, så er det nok ikke bare det at vannet er et naturreservat som spiller inn. For utenfor fredningssonen er det jo stort sett innmark, og der kan man ikke campere. I noen deler av vannet er det skog ned til vannet, og der kan man vel campere, men hvor lett tilgjengelige disse områdene er vet jeg ikke. Er det noen som vet om det er lov med packraft? Eller går slike fArkoster under betegnelsen "båt"?

min refleksjon var tuftet på fora generelt, ikke bare dette. Og det er ikke bare informasjon om fiskevann som kan være "farlig" å dele... for øvrig enig at hvor kritisk det er å dele informasjon avhenger av område. Men jeg vet at det fins gode ørret og røyevann selv i avsidesliggende strøk som har blitt ødelagt etter at informasjon ble delt på internett, eller i magasiner, og hvor man i etterkant opplevde en slags "folkevandring" med påfølgende overfiske. Når fisketrykket øker blir det jo viktigere å sette ut igjen store individer, men det er jo typisk slike fisk som blir plukket bort først, og man ender typisk opp med vann med bare småfisk i løpet av kort tid. Mange har rett og slett ikke magamål, og kakker alt de får, og setter ut haugevis med ståsnører, uten tanke på hva som skjer med bestanden. Da stopper det seg selv etter en stund. Når man i tillegg opplever at mange gror fast i ukevis (noe som er ulovlig i følge allemannsretten), og lager de reneste teltleirer, der de etterlater masse søppel og avføring, så forteller det mye om risikoen med å dele informasjon på internett. Når det er sagt, er jeg enig at det lar seg gjøre å lage fangstrapporter som ikke avslører sted, men at slike ting blir holdt hemmelig er uansett det eneste rette. Slike fora er uansett ikke stedet der man bør forvente å plukke opp informasjon om konkrete fiskevann.

Internett har gitt opphav til den moderne utgaven av allmenningens tragedie. Vi har aldri opp gjennom historien hatt en informasjonsspreder som har vært i nærheten så effektiv som internett. Begrepet jungeltelegraf har fått en helt ny betydning. Har man lagt noe ut på nettet har alle, og da mener jeg ALLE, tilgang til informasjonen. Det har gjort det "livsfarlig" å legge ut informasjon om fiskevann. Det er den sikreste måten at vannet blir ødelagt på, fordi informasjonen også når krefter som ikke har noen begreper om å vise moderasjon eller ta hensyn til fellesskapet eller fiskebestander. Dette er en medvirkende årsak til at jeg i sin tid sluttet å melde fra om fangster. En trist utvikling, fordi fora som dette blir fattigere når ingen av oss tør, eller bør, legge ut informasjon. Og dette er vel en grunn til at fora som dette har mer eller mindre dødd ut? Det er kun fangster fra steder der det ikke er noen fare, for eksempel fra havet, eller båtfiske i store innsjøer at det er relativt "ufarlig" å legge ut informasjon.

De fleste tiltakene i denne resolusjonen kan man lett stille seg bak. Jeg frykter at det dessverre er for sent allerede, at tiltakene kun vil fungere som en slags sandpåstrøing. Men ære være de som ikke har gitt opp enda. Mange som arbeider med bevaring og vern av truede arter synes å arbeide etter prinsippet om at så lenge det er liv er det håp? Men biologisk kunnskap og erfaring viser at bestander og arter kan være dødsdømte lenge før det siste individet er borte, og hvis en bestand blir for liten vil den på sikt ikke kunne opprettholde seg selv, nær sagt uansett hva vi finner på av tiltak for å redde den. Den europeiske ålen er muligens et tilfelle, og villaksen synes å være på vei inn i den samme blindgaten. At det haster for den norske villaksen er uansett en underdrivelse.

Smugling, Fisk | Avslørte fiskesmugling (nettavisen.no) Det er bra de tar disse. Har ikke noe imot at utenlandske sportsfiskere kommer til Norge for å fiske, ei heller at de får med seg en isoporkasse (ca 20kg) med filet hjem. Men dette er noe helt annet.

og for øvrig er vel vannkvalitet en vel så stor utfordring som mengden vann nå i vårløsningen. Fluefiske, eller andre typer fiske for den saks skyld, blir ekstra utfordrende hvis vannet blir grumsete. Fargerike streamere presentert sakte nær bunnen er kanskje en av de tungene som kan fungere under slike forhold? Og fisken vil typisk oppsøke roligere partier av elven.

Ja, dette ser ut til å være villfisk. I veldig fin kondisjon også. Men er det ikke en laks mon tro? Mulig bildet "lyver" litt, men se kjevebenet som kun ser ut til å nå øyets bakkant. Hos ørret går kjevebenet bak øyet. Prikkene synes også å passe bedre med laks enn ørret. Sporden likeså. Og ville ikke en ørret hatt større finner?

har jo tørrdrakt som jeg bruker når jeg er på havet. Med varmedress under fryser jeg jo ikke i den, og det kan jo bare regne som bare det. Og med en skikkelig lue og med hetten på dressen fryser man heller ikke på hodet. Men fingrene er jo en evig utfordring. Fisket en uke i Nord-Norge mens det var et polart lavtrykk for et par år siden. Med rundt null grader, sluddbyger og frisk bris/liten kuling hele uken (og til og med stiv/sterk kuling en dag, men da kastet vi inn håndkledet), fikk fingrene kjørt seg, selv med neopren-hansker. Og dårlig vær handler ikke bare om komfort, det handler også om sikkerhet og hvor lett det er å fiske effektivt.

ja det er opplagt for å spare penger, men er jo egentlig bare dumt. En strømkabel koster ikke mange kronene sammenliknet med all den avanserte elektronikken og grafikkortene på innsiden av enheten. Det er som da vi oppdaget at båter beregnet for bruk i saltvann, og som kostet hundretusenvis av kroner, ikke hadde motorfester i syrefast stål. De rustet i filler i løpet av kort tid. Og det kostet flesk å erstatte motorfestene med noe som holdt mål... snakk om å spare seg til fant.

jo da, både utstyr og klær blir bedre, men selv blir man mer pinglete. Og det siste veier ofte tyngst...!

takk, da har det nok vært dårlig kontakt, og ikke selve enhetene, som har gjort at jeg har hatt problemer de par gangene jeg har opplevd dette. Et lite hjertesukk; selv om jeg vet at ekkolodd og kartplottere ikke drar så mye strøm, hvorfor utstyrer mange produsenter selv dyre enheter med så "pinglete" strømtilførsler? For meg fremstår dette som det svakeste leddet, og der det er størst risiko for at noe går galt.

vanskelig å vite hvordan vi skal klare å få forumet ut av dødsspiralen, men for oss som styrer klar av sosiale medier er det fint å se at noen prøver ihvertfall. Selv om jeg deltar i diskusjoner er jeg dårlig på å skrive rapporter fra eget fiske, noe som skyldes en kombinasjon av latskap, at jeg er litt introvert og privat, og frykten for tyveri av bilder på internett... og apropos ditt bilde i pisseregn Erik; en påminnelse om at jeg har blitt mye mer værsyk som fisker. Da jeg var yngre ga jeg blaffen i været, og dro ut uansett. Nå skal det langt mindre til før jeg avlyser. Dørstokkmila blir stadig lengre... et annet interessant diskusjonstema relatert til ditt bilde er også fiskeelektronikk og vær. Naturligvis er alt fiskeutstyr som ikke tåler vann meningsløst. Samtidig er det en fysisk kjensgjerning at strøm og fuktighet går dårlig sammen. Mitt spørsmål er derfor om du har opplevd at elektronikken har sviktet i regn, eller er moderne ekkolodd såpass bra at de fungerer uansett. Jeg har stort sett gode erfaringer, men har også opplevd at ekkolodd/kartplotter kan svikte i ekstremt regn, men muligens det ikke skyldes regnet spesifikt, men heller at elektronikken er dårlig koblet opp?

strålende skrevet. Jeg deler stort sett dine meninger her Erik. Enig at punktet om sportslighet er det mest tåpelige, men typisk det som oftest blir trukket frem. Hvorvidt noe er urettferdig er som du er inne på noe som bare eventuelt kan brukes i konkurransesammenheng. At noen har mer penger å bruke, eller prioriterer å bruke, på hobbyen sin enn andre, er bare sånn det alltid har vært. I den grad dette er "feil" handler det om sosiale forskjeller i samfunnet generelt, ikke om fisking spesifikt. At man får et nytt hjelpemiddel som kan effektivisere fisket er jo ikke en trussel mot bestandene som sådan, selv om teknologiske fremskritt har vært en viktig årsak til at yrkesfiskere har overbeskattet fiskebestander de siste tiårene. Men sportsfiske handler jo ikke (primært) om matauk, og hvorvidt dette bidrar til økt press på bestandene avhenger mer av hva slags holdninger fiskeren har enn teknologien som sådan. Hvis elektronikken gjør oss bedre i stand til å fiske målrettet etter de store individene, så kan jo dette ledsages av at man i større grad setter fisken tilbake. Da behøver jo ikke dette gå ut over bestanden, selv om en og annen fisk skulle dø. Rent personlig har jeg bare skaffet meg tradisjonelt ekkolodd (og kartplotter). Ikke fordi jeg har noe i mot bedre ekkolodd, eller mener det er galt å bruke slike, men jeg synes det kan bli for mye elektronikk å holde styr på, som både stjeler tid og oppmerksomhet fra selve fiskingen. Og det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å bruke på dette (jeg har råd til dette hvis jeg vil). Men det er mulig jeg bare lurer meg selv her? Til slutt litt pedantisk pirk. Izaak Walton var ingen fluefiskepurist. Han var en generalist som fisket med alt mulig av agn. Og den moderne fluestangen var ikke en gang funnet opp på Waltons tid. Waltons elev Charles Cotton var den som kanskje mest fortjener å bli kalt fluefiskets far, og det var han som på 1600-tallet startet utviklingen som 200 år senere resulterte i fluefisket slik vi i dag kjenner det. Og med en gjeng purister, med blant annet Frederick Halford i spissen, som mente at det kun var oppstrøms tørrfluefiske var det eneste saliggjørende. Det er pussig at disse folka har hatt så stor innflytelse på det moderne sportsfiskets utvikling. For fiske etter ørret i "gin-clear" kalkstrømmer i sør-England kan neppe sies å være spesielt representativt for det sportsfisket de aller fleste av oss driver med...

grattis med flott lake ølgylt, og takk for fin rapport fra kjente trakter. Men er nok tilbøyelig til å være enig med PeterSL at du burde prioritert å ta bilde først, når du først får et såpass sjeldent stort eksemplar, og tatt røyken og ølen etterpå. Usikker på om det er så viktig at agnet kommer raskt i vann igjen under lakefiske. Hvor mange slike store individer er det der? Skal jo mye til for at det deiser bortpå en ny slik rett etterpå. For øvrig morsomt det du skriver om det portugisiske navnet på lysing, merlota. Jeg er litt usikker på sammenhengen her. Det var jo Linné som døpte laken Lota lota, og gjedde er som kjent Esox lucius, derav merluccius - havgjedde - det latinske navnet på lysing, som det spanske navnet er avledet fra. Gjedde på portugisisk er for øvrig pique (samme ord som pike på engelsk), men pussig at de skulle knytte lysingen til en art som vel ikke fins så langt sør.

det er klart en risiko å krysse jernbanen, selv om dette nok er enkleste atkomst. Skal man gjøre dette må man ihvertfall se seg grundig for. Spørsmål er jo hvor mye stasj man skal ha med seg. Det går en lokal vei på vestsiden, men da må man krysse Glomma, og jeg vet ikke hvor tykk isen er der (det er ikke så langt ned til Høystad og Røstfossen kraftverk). Og det er et stykke fra denne veien og ned til Glomma, slik at det uansett blir litt gåing. I den grad Glomma lar seg krysse er nok ski (og pulk) et must på denne tiden av året. På sommerføre er det vel mye enklere? Da er jo også det å parkere ved Galåen, og bruke kano eller packraft et alternativ? Og om sommeren er kano/packraft sikkert en stor fordel fiskemessig i selve Havsjøen?

"Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der" he he, nei kaffe er vel bedre på denne tiden av året, evt med en konjakk til hvis man ikke skal kjøre. Å holde varmen er kanskje den største utfordringen under vinterfiske. Man kan jo pakke seg inn med varmedress, superundertøy i ull, lue, og varme støvler, men fingrene er en en evig utfordring. Kan ikke fiske effektivt med hansker eller votter. Fingervanter der tuppene er fjernet er en løsning, men fingertuppene er jo like eksponert for kulden uansett.

Dramatisk nedgang i fangst av villaks – NRK Dokumentar er villaksen i ferd med å dø ut?

Jo, grunnloven kan absolutt leses slik, sånn jeg ser det. Vi har vel sett en økende tendens til at denne formuleringen i Grunnloven om at alle har krav på en ren luft og vann, og en fungerende natur, har blitt brukt til å gi miljøinteresser medhold i retten. Men det er et enormt etterslep her, og mange saker er ikke helt opplagte, fordi formuleringen i Grunnloven gir et ganske stort rom for skjønn. Og rent konkret kan jeg ikke bli mer enig om at det er en skam at Ola Nordmanns mulighet til selv å kunne dra ut på havet eller i ferskvann, og fiske sin egen middag, har blitt stadig dårligere. Det kunne vi til og med gjøre i Oslofjorden i gamle dager. Nå er det kun makrell i sommerhalvåret, samt i kortere perioder sjøørret, havabbor og pelamide, tilbake. Men selv om vi burde ha denne muligheten betyr heller ikke det at vi fiskere er helt uten skyld i hvor dårlig det har blitt. I havet er det nok vanskelig å overbeskatte bestandene med sportsfiske, med mindre de er kraftig svekket av andre årsaker først. Men i ferskvann har vi sett tusenvis av eksempler på at grådighet og kortsiktig tenking fra "sportsfiskernes" side har ødelagt mange gode ørret og røyevann. Vi også må vise "magamål" og ikke fiske alt tomt så fort sjansen byr oss. Da ødelegger vi både for oss selv, og alle de som eventuelt kommer etter oss.

Det at gamle "naturreligioner" og såkalte urfolk har så mye mer økologisk bevissthet enn dagens urbane mennesker er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det fins en haug av eksempler på at tidligere tiders mennesker overbeskattet næringsgrunnlaget sitt. Man er rimelig sikker på at dette er en viktig grunn til at mange storvokste pattedyr døde ut etter hvert som mennesket koloniserte stadig nye områder. At tidligere tiders mennesker ikke klarte å fiske tom havene handler delvis om befolkningsstørrelse, men mest om at de den gangen ikke hadde teknologi som gjorde dette mulig. Fiskeoppdrett er en evig utfordring. Tanken er god, men for å produsere fiskekjøtt trenger fisken mat, og hvis vi henter denne fra havet fjerner vi jo mat den ville fisken i utgangspunktet trenger. I tillegg kommer utfordringene med sykdommer og avfall. Det er vel få saltvannsbestander som trengs å tynnes ut, men det er nok av innsjøer og tjern med overbefolkede bestander av ørret, røye og abbor. Og selv i ganske sunne bestander er det bedre å ta ut litt småfisk og spare de store, som en bevisst strategi. For i utgangspunktet er jo fisken mer attraktiv jo større den er for oss sportsfiskere. Hvis vi ikke gjør noen systematiske grep risikerer vi derfor ubevisst å skjevbeskatte bestandene, og ta ut de mest verdifulle individene fra bestanden, og dermed over tid bidra til å skape tusenbrødrebestander. Dette har skjedd i veldig mange norske innsjøer og vann. Dette er et klassisk resultat av "allmenningens tragedie". Det er mer enn nok ressurser for en liten beskatning. Men hvis det blir for stor totalbeskatning ødelegger alle for hverandre. Dette er jo grunnen til at mange holder sine god-vann hemmelig. De vet alt for godt at dersom vannet blir allment kjent blir det ødelagt på kort tid.

Nye beregninger om rømt oppdrettslaks: Store genetiske endringer i en av tre villaksbestander – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio dette er jo virkelig bekymringsverdig.

alle rovdyr har et innebygget instinkt for å drepe, for å skaffe seg mat, det gjelder også det altetende mennesket, uten at det i seg selv er noe galt. At det generelt har blitt slik at mennesker har drept all fisken de får er mer en kulturell enn en biologisk greie. I moderne tid har vi heldigvis klart å bringe nye perspektiver til torgs, og det er i dag mye sterkere bevissthet rundt det å ikke drepe mer fisk enn det man skal spise. I løpet av de femti-isj årene jeg her fisket har det skjedd utrolig mye bra. fang og slipp kulturen har ikke minst fått folk til å handtere fisk på en mye bedre måte. Liten vits å sette ut igjen fisk hvis den ikke vil klare seg. Økt økologisk bevissthet har også gjort det klart at det er viktigere å ta vare på de store individene, som også er de mest ettertraktede. Dette paradokset har jo ytterlig gjort det nødvendig å kunne handtere levende fisk på en forsvarlig måte. Når det er sagt, er det riktig at vi fortsatt har en vei å gå. Men hvis du ønsker å flagge denne kampen, som i seg selv er prisverdig, bør du i det minste sette deg inn i realitetene først. Å "angripe" Ølgylt, som gjennom mange år her på forumet har vist at han både har fornuftige holdninger og praksis på området, blir jo rett og slett et bomskudd. Som han selv skriver blir jo dette å sparke inn en åpen dør. Men for all del, jeg tror vi alle er enige om at vi ikke må slutte kampen for økt respekt for liv. Og en ting til: selv om hovedregelen er ikke å drepe fisk man ikke skal spise, så fins det unntak. Man må ikke bli helt fundamentalistisk heller. I noen situasjoner er det riktig å tynne ut bestander, og mange fisker er ikke spesielt godt egnet som mat. Innimellom lar det seg ikke gjøre å sette ut igjen fisk fordi de er for skadet. Det er lov å bruke sunn fornuft. Og til Ølgylt: håper ikke du opplever at tråden din blir "forurenset" av denne digresjonen. Som vanlig et bra initiativ fra din side, med mange artige perspektiver. Du er jo en av de få som holder denne siden i live. mvh Piscator. PS: og jammen klarte jeg ikke selv å karre meg ut til sesongdebut i helgen. Ble bare en steikerøye, men det var godt å komme igang igjen, og fisken smakte nydelig.

har sett gjennom den nye serien til Bård Tufte Johansen på NRK TV, "Oppsynsmannen", om hvordan vi mennesker ødelegger stadig mer natur, uten at noen evner å si at nok er nok. Hele verden lider med andre ord av en massiv endringsblindhet, hver enkelt endring er ikke et problem i seg selv, men til sammen er alle hendelsene et kjempeproblem både for naturen og oss selv. Jeg synes Tufte Johansen har gjort en kjempejobb med denne serien. Jeg synes han både får frem problemene, og alle dilemmaene som følger med hver sak. Og som vanlig pakker han det inn i sin lune humor. Personlig synes jeg dette er det beste og viktigste han noen gang har laget. Og kanskje hans forslag til "løsning" også er den eneste farbare; på et eller annet tidspunkt må vi rett og slett si NEI til nye inngrep, før det er for sent. Og det krever at ALLE evner å se lenger enn sin egen nese rekker, og sier nei til nye inngrep. Vi kan ikke overlate dette bare til politikerne. For oss fiskere var kanskje sakene om oppdrett spesielt interessante, og de to tilnærmingene for å gjøre anleggene rømningssikre; enten "betongbinger" plassert i sjøen, som anlegget ved Brønnøysund, eller å legge hele anlegget på land, som de hadde begynt med lenger nord på Helgeland. Det virker riktignok dramatisk å sprenge ut en hel øy, hvorfor kan de ikke heller legge anleggene på fastlandet, i nærheten av bebyggelse? Svaret er kanskje at man uansett må ta i bruk store arealer dersom vi skal flytte anleggene på land. Dessuten kan man spørre seg om hvor ille det er å ta noen få av flere hundre holmer til et slikt formål, særlig hvis det kan gjøres på en måte som på sikt ikke er så ille, selv om det naturligvis ser fælt ut under byggefasen. Skal man lage en omelett må egg knuses. Jeg tror uansett hvilken praktisk løsning som velges så er anlegg på land det eneste bærekraftige på sikt dersom oppdrett skal være liv laga i fremtiden, og det er trolig det eneste som på sikt kan redde villaksen.

enig i det som her skrives. Og særlig det siste punktet er et viktig teknisk poeng. Ingen vits å bruke en skog av kroker. Det beste er bare en treblekrok som det skrives, men sørg for at den er solid og sylskarp, slik at kroken får feste i den harde kjeften til gjedda, og at den ikke rettes ut under kampen. Og med kun en treblekrok er det enklere å avkroke fisken skånsomt med tanke på fang og slipp. Skaff deg en langskaftet kirurgtang som gjør det enklere med god avkroking uten å skade fisken. Det er ikke noe problem å kakke en og annen mellomstor gjedde (1-3kg) og bruke til mat, men store individer bør slippes ut igjen, delvis på grunn av at det er dårligere mat, det er høyere innhold av miljøgifter, og fordi de store individene spiller en viktig rolle for bestandene. Ja, det er viktig at agnet er fra samme vann (eller vassdrag). Man bør bruke stang og snelle som det skrives. Det gir mer effektiv kjøring. Men man trenger ikke dyrt utstyr, som flere er inne på. Hvis du skal bruke gjedda til mat er det et tips å flå gjedda før du drar hjem. Gjedde lukter ikke spesielt godt, men lukta sitter i skinnet, og fisken bør uansett flås. Man får fine fileter, som kan ovnsbakes, men jeg synes tradisjonen med å male opp kjøttet til farse og lage gjeddeburgere gir best resultat. Når man kverner kjøttet forsvinner de små og litt plagsomme y-formede beina som sitter i ryggfiletene hos gjedde.