Slippe ut igjen storgjedder - dårlig fiskestell?

[TURUT]

Leste en artikkel om et forsøk med rettet opptak av storgjedde i et vann med tildels enorme mengder "verdiløs" mort, tusenbrødre og små brasme. Resultatet var visstnok oppsiktsvekkende. Storgjeddene hadde holdt bestanden av mindre gjedder godt nede (kannibaler). Med stor økning i bestanden av smågjedder ble bestanden av mort, småabbor små brasme effektivt beitet ned (mer effektive predatorer enn store gjedder), og vannet kom i en langt bedre balanse sett i et sportsfiskerperspektiv. Abbor og brasme i vannet ble mye større pga færre individer.

Jeg har ikke funnet igjen artikkelen men det er sikkert flere her som har lest den. Er det noen som vet hvor den ligger og som kan linke den opp?

Hadde vært artig med kommentarer fra dere som driver og slepper'n ut igjen hver gang også

-Som noen sikkert har fått med seg er jeg bare ikke så veldig begeistra for sånn "paintballjakt"...

[PerH]

Jeg har ikke funnet igjen artikkelen men det er sikkert flere her som har lest den. Er det noen som vet hvor den ligger og som kan linke den opp?

Hvis det var en artikkel i AOF eller slikt kan jeg ikke hjelpe deg, men var det en vitenskapelig artikkel kan jeg alltids prøve å finne tak i den. Engelsk eller norskspråklig sak?

[TURUT]

Hvis det var en artikkel i AOF eller slikt kan jeg ikke hjelpe deg, men var det en vitenskapelig artikkel kan jeg alltids prøve å finne tak i den. Engelsk eller norskspråklig sak?

Neppe en vitenskapelig artikkel og jeg leste den på norsk. Mulig det jeg leste kun var en presseomtale, men jeg husker ikke. Sorry!

[Espen Ørud]

Her vil du nok støte på en del forksjellige formeninger om hva som er et attraktivt sportsfiskevann. For noen er fiske etter store gjedder i et vann det mest interessante, mens andre steder kan det være av interesse å ha et mangfold av flere arter med litt størrelse på. Å få til mangfoldet av vann der noen metoder brukes ett sted og noen andre et annet sted vil derfor i antakelig øke mangfoldet med tanke på typer vann. Brukes samme metode over alt, så vil man jo i utgangspunktet miste dette mangfoldet og generellt sett få et mindre interessant fiske på generell basis da "alle vann blir like". Selvfølgelig vil ikke samme tiltak i to forskjellige vann nødvendigvis medføre samme resultat, men du skjønner sikkert hvor jeg vil...

[Potemkin]

Da vil det vel si at vann med stor gjedde er i ubalanse da?

Dette må være en rapport laget for jegerogbeger.

For de er jo i en slags balanse. Konstant ubalanse.

Endret November 8, 2006 av Potemkin

[toppknot]

Som en eng full av kalver og kyr.Hvor er mor og far?

Er blank på emnet,men bråskeptisk.

Edit:Cognacedit

Endret November 8, 2006 av toppknot

[TURUT]

Her vil du nok støte på en del forksjellige formeninger om hva som er et attraktivt sportsfiskevann. For noen er fiske etter store gjedder i et vann det mest interessante, mens andre steder kan det være av interesse å ha et mangfold av flere arter med litt størrelse på. Å få til mangfoldet av vann der noen metoder brukes ett sted og noen andre et annet sted vil derfor i antakelig øke mangfoldet med tanke på typer vann. Brukes samme metode over alt, så vil man jo i utgangspunktet miste dette mangfoldet og generellt sett få et mindre interessant fiske på generell basis da "alle vann blir like". Selvfølgelig vil ikke samme tiltak i to forskjellige vann nødvendigvis medføre samme resultat, men du skjønner sikkert hvor jeg vil...

For all del!

Noen vil ha mora og noen vil ha dattera...

Jeg går ikke på noen måte god for "rapporten", men for meg er det logisk at en større bestand mindre gjedder er mer effektive predatorer enn et mindre antall digre kjerringer. Stor fisk spiser større mat, og gjedder på 10-12 kilo spiser neppe tusenbrødre. Jeg bor ved et lite vann med en fiskebestand som kan ligne på det som er beskrevet (før utfisking), nemlig med mye småabbor, mort og veldig små bramse + masse annet rart... Det er også styggdiger gjedde uti her. Selv om jeg neppe tror det er gjengs praksis med C&R så kan jeg tro på at feks fiske med grovmaska garn etter storgjedda ville kunne endre sammensetningen av fisk totalt i vannet. -Kanskje til det bedre, etter manges mening?

Da vil det vel si at vann med stor gjedde er i ubalanse da?

Dette må være en rapport laget for jegerogbeger.

For de er jo i en slags balanse. Konstant ubalanse.

Spørs hva man liker det da? C&R etter største mulige gjedde er jo klart noens hobby det også. Mens en annen kanskje heller vil meite etter karpefisk. Personlig syns jeg nå masse abbor rundt 3-400 gram hadde gjort seg bedre, da jeg foretrekker å spise fisken jeg tar.

[piscator]

Leste en artikkel om et forsøk med rettet opptak av storgjedde i et vann med tildels enorme mengder "verdiløs" mort, tusenbrødre og små brasme. Resultatet var visstnok oppsiktsvekkende. Storgjeddene hadde holdt bestanden av mindre gjedder godt nede (kannibaler). Med stor økning i bestanden av smågjedder ble bestanden av mort, småabbor små brasme effektivt beitet ned (mer effektive predatorer enn store gjedder), og vannet kom i en langt bedre balanse sett i et sportsfiskerperspektiv. Abbor og brasme i vannet ble mye større pga færre individer.

Jeg har ikke funnet igjen artikkelen men det er sikkert flere her som har lest den. Er det noen som vet hvor den ligger og som kan linke den opp?

Hadde vært artig med kommentarer fra dere som driver og slepper'n ut igjen hver gang også

-Som noen sikkert har fått med seg er jeg bare ikke så veldig begeistra for sånn "paintballjakt"...

Jeg har ikke den rapporten, men kjenner til den. Jeg mener at denne undersøkelsen er fra Tyskland, men er ikke sikker. Jeg skal forsøke å finne den igjen på internett. Dette er også et stadig tilbakevendende tema her på sidene. Og den rapporten du henviser til har blitt brukt som grunnlag for forvaltningen både i Vannsjø og Årungen, noe som har blitt kritisert av mange, meg selv inkludert.

For hvis man graver frem det som fins av forskning på fiskesamfunn og toppredatorenes rolle, så er hovedinntrykket det motsatte av det denne rapporten antyder. Det er med andre ord de store individene som i størst grad driver dynamikken i fiskesamfunnene, og som er viktige å ta vare på, et viktig argument blant annet for å praktisere C&R på storvokste rovfisk. Det betyr ikke at jeg betviler resultatene fra denne rapporten, men at de kan representere et unntak, som gjelder akkurat den aktuelle, eller liknende lokaliteter. Derfor er det mulig at denne forvaltningsmodellen er mer hensiktsmessig noen steder. Det vi ikke vet enda, er HVORFOR noen lokaliteter eventuelt skulle representere et slik unntak, og HVILKE TYPER lokaliteter dette eventuelt gjelder, og dette ville jo vært et interessant forskningsprosjekt å finne ut av. Og dette viser uansett at populasjonsdynamikk er et uhyre vanskelig og kompisert tema, der det ofte er vanskelig på forhånd å spå hvilke effekter man får av forskjellige forvaltningsgrep.

[Gabrielsen]

Kanskje litt dumt spørsmål, men spør likevel :

Dersom vannet blir befolket av store mengder smågjedder som effektivt beiter ned karpefiskbestanden, er det ikke da fare for at de spiser opp så mye av småfisken at det til slutt blir matmangel for gjeddene? Og at det blir en stor bestand større karpefisk som brasme som ikke smågjeddene greier å spise?

At vannet til slutt består av masse svære brasmer (ikke ille i seg selv det), enkelte små stimer med vettaskremte småmort som snart blir spist, og uhorvelige mengder smågjedder som sultne svømmer rundt på desperat jakt etter mat.

Eller undervurderer jeg karpefiskenes formeringsevne? Og vil evt gjeddene løse problemet med å spise hverandre?

Og ellers:

Nå er det jo en stund siden prosjektet i Årungen ble startet, er det noen merkbar økning der i gjeddebestanden der med tanke på antall gjedder?

[Ginny]

Om det er dette som er bakgrunnen eller ikke vet jeg ikke, men et lignende forsøk er gjort i Tunevannet. Utfisking av masse karpefisk. Utfisking av de store gjeddene som utvilsomt beiter på stor abbor og mindre gjedder pluss utsetting av rovfisk som Gjørs og Ål. For meg fremstår Tune i en ny forfatning og nå som vinteren står for døren vil det også bli fisket en del i dette vannet. Blir spennende å se feks hvor store abborene har blit. Utgangspunktet var dårlig vannkvalitet, men hvem vet kanskje enden på vis blir at tune vil fremstå som et utpreget storfiskvann etterhvert. Siden Tunevannet aldri var noe utpreget storgjeddevann og all karpefisk var av size medium er det vel kun en oppside i dette prosjektet. Etterhvert som det blir mindre antall eksemplarer av annen byttefisk og de blir større vil det nok også bli færre gjedder som blir stor og kanskje de da blir mye større.

Snittstørrelse på Abbor, Mort og Sørv har i hvertfall øket mest sannsynlig som en direkte følge av dette.

Hvis Tunevannet i fremtiden skulle bli et vann med stor Gjedde, enkelte eksemplarer grov gjørs, stor abbor, stor mort, stor brasme, stor ål mangler det bare Karpe og suter for min del. Da vil dette være det komplette fiskevann for min del og jeg er nesten nabo Om så skjer vil fremtiden vise. synes forsåvidt at man nå bør avvente de prosjektene som er gjennomført slik at man får sett de langvarige effektene av prosjktene. Utrolig mange variabler som spiller inn her. Og det er jo uansett de langvarige konsekvensene som er interessante for å finne ut om dette har noe for seg med hensyn på vannkvalitet og fiskepopulasjonene. Blir uansett spennende å følge med!!!

[syver]

Et vann som overlates fullstendig til seg selv vil innstille seg på en normal ballanse avhengig av fiskesamfunn, gyteforehold og næringsforhold. Sammensetningen vil gå i bølger og daler i en dynamisk utvikling. Normalfordelingen av rovfisk som gjedde er vanligvis en triangelfordeling med svært mange små, noen større og få virkelig store. Dette i seg selv er et argument for å spare de største. Uballanse i et vann hvor det blir ekstreme mengder små karpefisk skyldes som regel overgjødsling og for høy grad av Eutrofering (Les grumsete vann) til at gjedda effektivt klarer å ballansere bestandene. I et slikt tilfelle kan en forvaltnig med formål å øke antallet smågjedder være fornuftig, men kun et middel for å påvirke symptomene og ikke den reelle årsaken til uballansen. Utfisking av småfisken, reduksjon av nærigstilførselen og evt utsetting av gjørs (som predaterer mer effektivt på småfisk i grumsete vann enn gjedde) er gode tiltak. Det gjort mye forskning på bestandsregulering av gjedde i andre land. Det man kan fastslå med sikkerhet er at det er en sterk selvregulerende tendens i gjeddebestander. Dvs de store predaterer på de små av egen art. Utfisking av store individer medfører uunngåelig økning i antallet mindre. Faktisk er det slik at i et større vann/sjø vil massiv utfisking medføre at gjeddene reduserer kjønnsmodningsalder og tilpasser seg uttaket på dene måten. I et vann hvor det er en rimelig god bestandsfordeling er altså uttak av store gjedder ødeleggende for gjeddefisket (med mindre man ønsker mange og små gjedder). Forsøk på å garne ut store gjedder (som blant annet er gjennomført i Einafjorden) vil sannsynligvis bare øke predasjonstrykket på evt ørret og røye som måtte være igjen da det blir flere smågjedder som beiter på dem. For å oppsummere. KOnklusjonen i rapporten er riktig men er absolutt ikke noe argument for ikke å slippe store gjedder tilbake i vann med ballanserte bestander.

[Potemkin]

Hva er balanse i et vann?

Jo det må være et vann som ikke er påvirket av mennesker på noen måte.

Men forvaltningsmessig er det jo et vann som kan levere mest mulig mat som kan utnyttes slik at man kan høste år etter år. Og her er de store predatorene unødvendig fordi de forsyner seg av det samme fatet som mennesket. MEN. Vil da de fiskene som har de beste genene fortsette og føre arten videre? Kanskje det er lurt og ha de store gjeddene der allikevel? Selv om de ikke skal brukes til mat.

Skal man ta sjansen på en kortsiktig gevinst og kun tenke profitt i matveien når det gjelder forvaltningen av et vann?

Når man ser på ørreten i oppdrett er det ikke vanskelig og se at noen fisk klarer seg bedre enn andre.

Man kan kanskje risikere at man til slutt får en eksplosjon i antall hvitfisk pga av at gjedda har blitt en småspist vegetarianer(dette er satt på spissen så det griner)

Dette er bare en tanke om saken, så slakt meg gjerne men forvent ikke at jeg kan gå i detaljer.

Endret November 9, 2006 av Potemkin

[rug]

Hva med ørn som fisker fisk da?

Ødelegger den balansen i vannet?

Eller fiskespisende pelsdyr som oter?

Hva er balanse i et vann?

Jo det må være et vann som ikke er påvirket av mennesker på noen måte.

Men forvaltningsmessig er det jo et vann som kan levere mest mulig mat som kan utnyttes slik at man kan høste år etter år. Og her er de store predatorene unødvendig fordi de forsyner seg av det samme fatet som mennesket. MEN. Vil da de fiskene som har de beste genene fortsette og føre arten videre? Kanskje det er lurt og ha de store gjeddene der allikevel? Selv om de ikke skal brukes til mat.

Skal man ta sjansen på en kortsiktig gevinst og kun tenke profitt i matveien når det gjelder forvaltningen av et vann?

Når man ser på ørreten i oppdrett er det ikke vanskelig og se at noen fisk klarer seg bedre enn andre.

Man kan kanskje risikere at man til slutt får en eksplosjon i antall hvitfisk pga av at gjedda har blitt en småspist vegetarianer(dette er satt på spissen så det griner)

Dette er bare en tanke om saken, så slakt meg gjerne men forvent ikke at jeg kan gå i detaljer.

Endret November 9, 2006 av rug

[piscator]

Hva er balanse i et vann?

Jo det må være et vann som ikke er påvirket av mennesker på noen måte.

Tilstedeværelsen eller fraværet av mennesker har ingenting med dette å gjøre. Vi er også en aktør i naturen, og å forsøke å sette oss selv på sidelinjen slik mange gjør er kunstig. Den største forskjellen på oss og andre organismer er at vi potensielt kan gjøre mye mer dramatiske inngrep, men det er ingen prinsippielle forskjeller. Alle organismer forsøker å påvirke sine omgivelser i dens egne "interesser". Det er en evig kamp om ressursene.

En balanse i økologisk og populasjonsdynamisk betydning er en bestand (eller mer generelt, et økosystem), som ikke varierer for mye og uforutsigbart i tid. Og her snakker vi både om bestandens størrelse (tetthet), og dens alders- og størrelsessammensetning. Ingen bestand er helt konstant i tid, og dette er heller ikke en særlig stabil tilstand, men det man ofte ønsker seg er "rolige" og (tilnærmet) periodiske svingninger. Dette er gunstig sett fra et økologisk ståsted fordi dette generelt gjør systemene mer robuste mot ytre påvirkninger. Det ville jo vært ille dersom en liten endring i betingelsene, for eksempel klimaet hadde avstedkommet plutselige endringer i økosystemet, der bestandene svingte dramatisk mye på en kaotisk og uforutsigbar måte. Og dette er ikke i menneskets interesse heller. De som fisker for matens skyld vil ha en stabil ressurs å høste fra, og sportsfiskerne ønsker at fisket skal være like bra fra år til år.

Det er også viktig å innse at en tusenbrødrebestand er en bestand i balanse. Det er ikke noe økologisk "galt" med en slik bestand, selv om den er uønsket fra et menneskelig ståsted. Det har vært gjort ganske mange studier av mulige stabile dynamiske regimer i et økosystem med fisk, og den typiske tusenbrødrebestanden er en av disse. Og den er faktisk en av de mest stabile. Er bestanden først blitt overbefolket med småvokste individer skal det ganske omfattende grep for å rive den ut av denne situasjonen. En annen stabil situasjon er der hvor det er en relativt tynn bestand med stor individer, som kannibaliserer og holder bestanden av de små nede. Store og små fisk balanserer altså mot hverandre. Men forskning tyder på at denne situasjonen er mindre stabil enn tusenbrødrebestanden. John Olav Vik gjorde sin doktorgrad ved Universitetet på Ås på dette temaet på bestander av ørret og røye.

Med andre ord; en bestand med stor fisk representerer en skjørere stabilitet, og det skal ofte lite til for at vi forrykker balansen, og sender bestanden ut i en tusenbrødretilværelse i løpet av få år. Dette betyr at vi må jobbe mer aktivt med kultivering dersom vi ønsker å fortsette å opprettholde en slik bestand. Vi må altså ta vare på de store individene, og all erfaring viser at det å praktisere C&R på disse er et av de mest effektive forvaltningsgrepene man kan gjøre. Men som rapporten det henvises til innledningsvis i denne tråden viser, behøver ikke dette nødvendigvis være den beste løsningen overalt, selv om det er den generelle regelen. Men dersom vi skal velge en alternativ strategi, mener jeg at man bør ha bedre kunnskaper for at dette er det rette før man setter i gang, enn det som har vært tilfelle i de prosjekter hvor dette har vært forsøkt i Norge til nå.

Endret November 9, 2006 av piscator

[Potemkin]

Hva med ørn som fisker fisk da?

Ødelegger den balansen i vannet?

Eller fiskespisende pelsdyr som oter?

Begge arter du nevner er jo endel av vannet og vil bruke vannet som matfat.

Tilstedeværelsen eller fraværet av mennesker har ingenting med dette å gjøre. Vi er også en aktør i naturen, og å forsøke å sette oss selv på sidelinjen slik mange gjør er kunstig. Den største forskjellen på oss og andre organismer er at vi potensielt kan gjøre mye mer dramatiske inngrep, men det er ingen prinsippielle forskjeller. Alle organismer forsøker å påvirke sine omgivelser i dens egne "interesser". Det er en evig kamp om ressursene.

En balanse i økologisk og populasjonsdynamisk betydning er en bestand (eller mer generelt, et økosystem), som ikke varierer for mye og uforutsigbart i tid. Og her snakker vi både om bestandens størrelse (tetthet), og dens alders- og størrelsessammensetning. Ingen bestand er helt konstant i tid, og dette er heller ikke en særlig stabil tilstand, men det man ofte ønsker seg er "rolige" og (tilnærmet) periodiske svingninger. Dette er gunstig sett fra et økologisk ståsted fordi dette generelt gjør systemene mer robuste mot ytre påvirkninger. Det ville jo vært ille dersom en liten endring i betingelsene, for eksempel klimaet hadde avstedkommet plutselige endringer i økosystemet, der bestandene svingte dramatisk mye på en kaotisk og uforutsigbar måte. Og dette er ikke i menneskets interesse heller. De som fisker for matens skyld vil ha en stabil ressurs å høste fra, og sportsfiskerne ønsker at fisket skal være like bra fra år til år.

Det er også viktig å innse at en tusenbrødrebestand er en bestand i balanse. Det er ikke noe økologisk "galt" med en slik bestand, selv om den er uønsket fra et menneskelig ståsted. Det har vært gjort ganske mange studier av mulige stabile dynamiske regimer i et økosystem med fisk, og den typiske tusenbrødrebestanden er en av disse. Og den er faktisk en av de mest stabile. Er bestanden først blitt overbefolket med småvokste individer skal det ganske omfattende grep for å rive den ut av denne situasjonen. En annen stabil situasjon er der hvor det er en relativt tynn bestand med stor individer, som kannibaliserer og holder bestanden av de små nede. Store og små fisk balanserer altså mot hverandre. Men forskning tyder på at denne situasjonen er mindre stabil enn tusenbrødrebestanden. John Olav Vik gjorde sin doktorgrad ved Universitetet på Ås på dette temaet på bestander av ørret og røye.

Med andre ord; en bestand med stor fisk representerer en skjørere stabilitet, og det skal ofte lite til for at vi forrykker balansen, og sender bestanden ut i en tusenbrødretilværelse i løpet av få år. Dette betyr at vi må jobbe mer aktivt med kultivering dersom vi ønsker å fortsette å opprettholde en slik bestand. Vi må altså ta vare på de store individene, og all erfaring viser at det å praktisere C&R på disse er et av de mest effektive forvaltningsgrepene man kan gjøre. Men som rapporten det henvises til innledningsvis i denne tråden viser, behøver ikke dette nødvendigvis være den beste løsningen overalt, selv om det er den generelle regelen. Men dersom vi skal velge en alternativ strategi, mener jeg at man bør ha bedre kunnskaper for at dette er det rette før man setter i gang, enn det som har vært tilfelle i de prosjekter hvor dette har vært forsøkt i Norge til nå.

Men hvis du mener at uansett hva mennesker gjør med vannet så er det opp til fisken og tilpasse seg omgivelse er en balanse?, så er vi nok uenig i hva balanse i et vann er fra naturen sitt ståsted.

Jeg tenkte mer på den jevne men ujevne balansen som er forutsigbar når man ser frem i tid.

Ikke den balansen som er menneskestyrt og uforutsigbar

Endret November 9, 2006 av Potemkin

[rug]

Potemkin;

Prøv å vis en real oter veien til favorittvannet ditt...så skal du få se noe morro......faktisk tror jeg..eller hehe..etter selvopplevd effekt....at oteren vil gjøre enormte mye mer med balansen i vannet enn hva allverdens sportsfiskere vil...

Med dette sier jeg at hvis det er noe som er uforutsigbart, så er det nettop naturen...

Endret November 9, 2006 av rug

[Potemkin]

Den jevne ubalansen Rug. Den jevne ubalansen.

Mye hare det ene året, mye rev det andre. Den jevne ubalansen.

Men den er forutsigbar.

Du er også den jevne ubalansen. Meget forutsigbar.

[rug]

Hm, da er det vel bare å ta storfisken en får på land da.....

Så blir det bare småfisk...så gidder en ikke fiske fordi det bare er småfisk...og etter en tid får de vokst seg store igjen...

Eller er det ikke så enkelt?

Den jevne ubalansen Rug. Den jevne ubalansen.

Mye hare det ene året, mye rev det andre. Den jevne ubalansen.

Men den er forutsigbar.

Du er også den jevne ubalansen. Meget forutsigbar.

[Blydonkern]

slettet grunnet avsporing

Endret November 9, 2006 av Blydonkern

[syver]

Hm, da er det vel bare å ta storfisken en får på land da.....

Så blir det bare småfisk...så gidder en ikke fiske fordi det bare er småfisk...og etter en tid får de vokst seg store igjen...

Eller er det ikke så enkelt?

Piscator påpeker jo nettopp at tusenbrødrebestandene er noen av de mest stabile systemene som finnes, så da vil jo i verste tilfelle slett ikke fisken vokse noe særlig. Det er jo bare å ta en tur til de lett tilgjengelige delene av Finnmarksvidda hvor all den store røya er garna ut og bare tusenbrødrebestander er tilbake så ser du hvordan det funker

[SMS]

Det somer 100% forutsigbart er ar Rug får pepper så det griner uansett ***** hva han måtte mene.

Gjengmentalitet sier jeg

Er ikke helt enig der, verken i at andre eller jeg nødvendigvis alltid er uenige med rug, eller at han nødvendigvis får "pepper" fordi han er uenig med flertallet. At man er uenig med flertallet betyr absolutt ikke generelt at man tar feil, men man er ikke nødvendigvis "Dr. Stockmann"* heller bare fordi man ytrer tanker flertallet misliker.

*Fra "En Folkefiende" (http://no.wikipedia.org/wiki/En_Folkefiende)

[TURUT]

Det har vært et par forsøk på forenklede versjoner av fiskestellteorier her nå, som om de enn stemmer i vann med mer homogen artssammensetning, neppe vil klaffe i et vann med svært forskjellige fiskearter. Teorier som gjelder rene ørret eller ørret/røyevann er relativt enkle å bevise, og har vist seg å stemme i praksis. Min antakelse er at de ikke passer i beskrevne tilfeller som dette. Tunevannet kan være en mulig fremtidig modell for et eventuelt fiskestell. Om man er enig eller ikke synes å være styrt av hva slags fiske man selv ønsker å bedrive. -Og de som fisker selektivt etter storgjeddene har jo helt klart sitt syn på saken viser det seg. Da svinger pendelen tilbake til debatten om C&R eller å bruke fisken til mat, gjør den ikke?

[syver]

Bare sånn for sakens skyld så tror jeg nok at særlig Piscator burde ha rimelig godt grunnlag for å uttale seg om bestandsdynamikk blant fisk. Forenklede fremstillinger blir det alltid på et forum som dette. Selv har jeg ingen biologigrad men jeg har lest mange rapporter om bestandsdynamikk for gjedde (og jobber med forskning innenfor andre fagfelt selv)

Når det gjelder konklusjonen din om at det hele koker ned til hvilket fiske man vil ha så er det helt riktig. Når det gjelder Gjedde (som du startet denne diskusjonen med) så er erfaringer fra Sverige at det sportsfiskerne primært ønsker er bra med mellomstor fisk som skaper bra sport og god mat samt en del virkelig store individer som gir mulighet for å få "a fish of a lifetime". I Sverige er gjeddefiske stor turistindustri. Det omsettes for hundrevis av milioner i fiskekort, båtleie, hytteleie, guiding etc etc. Turistene er stort sett tyskere, nederlendere og franskmenn. Maksimalmål og krav om gjenutsetting av de store gjeddene er noe europeere stort sett ser som fornuftig og riktig og som de verdsetter. Tror nok du vil finne en omtrentlig tilsvarende holdning blant norske gjeddefiskere. Er ikke mange som fisker gjedde primært for mat i Norge.

[piscator]

Forenklede fremstillinger blir det alltid på et forum som dette...

Ja, det er man nødt til, særlig hvis man skal popularisere så kompliserte temaer som populasjonsdynamikk.

Når det gjelder konklusjonen din om at det hele koker ned til hvilket fiske man vil ha så er det helt riktig.

Naturligvis vil fremstillingen til en viss grad bære preg av hvilke politiske oppfatninger man har, og hvilke ønsker man har. Greit, et forskningsresultat lever sitt eget "objektive" liv, men dersom dette skal kunne anvendes på virkeligheten er det umulig å være helt upolitisk. Mange forskere er derfor livredd for å engasjere seg politisk, fordi de er redd for at dette vil undergrave deres faglige troverdighet. Jeg deler ikke et slik syn. Hvis man til enhver tid vet hvilken hatt man har på hodet, mener jeg faktisk at mange forskere burde engasjere seg mer politisk, og at dette ikke nødvendigvis undergraver deres faglige tyngde.

Til saken: Jeg har nå gjort et søk på internett på hva som er publisert om populasjonsdynamikk hos gjedde. Jeg klarte ikke å laste ned alle relevante artikler. Mange artikler må bestilles. Jeg har ikke hatt tid til å lese igjennom alle artiklene, det vil ta måneder, og har derfor kun skummet "abstracts" så langt. Mine hovedobservasjoner så langt kan kan oppsummeres i følgende punkter;

Gjeddene er opportunister, hva de spiser bestemmes av tilgjengelighet, ikke av størrelsen eller hvilke arter de har å spise. Dette betyr også at kannibalismen varierer i tråd med dette. MAO: Lite byttefisk tilgjengelig av andre arter betyr økt kannibalisme, mye byttefisk, lite kannibalisme. Dette er helt logisk.

Utfisking av gjedde fører til at gjennomsnittstørrelsen synker (litt avhengig av hvilke årsklasser som beskattes), men veksten øker. Dette tolkes som et tegn på at biomassen øker, men dette er ikke NØDVENDIGVIS tilfelle. For at veksten øker når det blir mer små gjedder er en statistisk artefakt av at vekstkurvene hos de fleste fisk er sigmoid, dvs veksten er hurtigst hos små og mellomstore fisk, for så å flate ut når fiskene blir store. Derfor er det farlig og forhastet å konkludere at mange små gjedder er bedre for bestanden enn få store. Hurtig vekst er også noe som brukes som argument for å ta ut de største og eldste individene i ørretbestander, for på den måten å slippe til yngre krefter som vokser raskere. Ja, dette kan nok øke biomassen, og derfor produksjonen av fiskekjøtt, men er dette likevel lurt rent populasjonsdynamisk, og ut fra et sportsfiskeperspektiv?

På den annen side betyr ikke dette at utfisking av gjedde ikke fungerer som tiltak for å motvirke eutrofiering, slik dette tiltaket er tenkt i Norge. Men metoden har åpenbart mest for seg i såkalte hypertrofe vann, dvs innsjøer som er så sterkt eutrofiert at vannet er helt grumset på grunn av alger. Denne tilstanden skyldes for tette bestander av små karpefisk som beiter ned det algespisende dyreplanktonet ute i pelagialene (de frie vannmassene). For der hvor gjedda har godt jaktsyn (god vannkvalitet) og det er tette bestander av karpefisk, vil både store og små gjedder trolig prioritere å ete karpefisk ut fra prinsippet om tilgjengelighet, istedenfor at store gjedder kannibaliserer på små, noe som ofte brukes som argument for å fjerne de store gjeddene. Og med en sunn gjeddebestand, med både små og store individer vil man få en effektiv nedbeiting av både små og store individer, får man en bedre nedbeiting av byttefisk i alle størrelseskategorier. Og i slike tilfeller bør man beskytte særlig de store individene ut fra generelle prinsipper som genkvalitet, bestandsregulering og reproduksjon.

Så konklusjonen er at utfisking av gjedde kanskje vil fungere i sterkt grumsete vann som Vansjø og Årungen, men jeg er svært skeptisk til dette som et generelt populasjonsdynamisk inngrep. Det blir ihvertfall spennende å følge utviklingen videre i disse innsjøene. Det er dessuten greit at det gjøres denne typen forsøksforskning i et par lokaliteter, men det ville være den rene galskap å sette dette i større system allerede nå. Og alle er enige om at hovedårsaken til den sterke eutrofieringen skyldes gammel "moro", dvs tilføring av næringssalter blant annet fra jordbruket. Men når næringen først ligger i sedimentene er det svært vanskelig å fjerne dem. Å bruke fiskebestandene er et mye billigere og enklere grep. Da har man i hovedsak to alternativer; enten fiske opp små karpefisk i mengder, eller forsøke å utnytte økologien, og la rovfiskene gjøre jobben. Spørsmålet er bare hvordan dette gjøres best i de enkelte tilfeller. Og det vil utvilsomt variere.

Og tilbake til begrepet balanse. Som sagt er dette begrepet uavhengig av menneskelig tilstedeværelse. Og naturligvis kan vi ha ulike typer balanse uten at det er mennesker som regulerer disse; både tusenbrødre og kannibalisme-regulerte system er eksempler på dette. Men problemet er at systemer uten menneskelig inngripen er en utopi i dag. Vi er involvert i ALLE økosystem i større eller mindre grad enten vi vil eller ikke. Og mange tilfeller av ødelagt balanse skyldes menneskelig inngripen. Og for å få slike systemer tilbake i balanse er som regel ikke løsningen å overlate systemene til seg selv. Vi trenger ytterligere inngripen for å bringe de tilbake til de opprinnelige tilstandene, i den grad dette overhodet er mulig.

[elPerro]

I hvertfall 2 vann her på Hedmarken, Harasjøen og Rokosjøen, har de i løpet av 2 år fisket opp uanstendige mengder småmort. Vanna var visstnok overbefolket (eller overbemortet) av småmort.

Hvordan abbor og gjeddebestanden vil bli etter dette blir jo spennende å se

Hvor lang tid må det gå før man kan se noen resultater av dette? Og hvilke resultater kan man forvente å se?

hm....sporer vel litt av her, men....

elPerro