Jump to content
Fiskersiden

planlegger lakseoppdrett på land


Olav Moberg
 Share

Recommended Posts

Klart det går ann å flytte på land sa jeg. Hm..... Er det virkelig så utopisk? Jeg skal innrømme at jeg ikke er teknolog til de grader og at det er lett og sitte her med bastante meninger og enkle løsninger. Men......

Dersom næringen fikk valget mellom "två møjligheter", legge helt ned eller flytte på land. Hva ville de satset på da?

Hvis næringa fikk valget mellom å ikke drive, og å drive med tap mener du vel.

Kan vi klare å tenke oss hva 1 million tonn fisk representerer bare av plassbehov på land (som Karl Inge er inne på). Det er tre til fire ganger vekta av Norges befolkning. I disse CO2 tider, hva vil dette gjøre med energibruken i Norge? Vi må ikke stelle oss slik at vi skaper like store miljøproblemer som vi løser.

Men løsningen burde egentlig være enkel. Enten produseres laksen på en miljøforsvarlig måte eller så må produsentene finne på noe annet å gjøre.

Problemet er at dette er ei næring som eksporterer for over 15```, og den skaper arbeidsplasser i fra før næringsfattige områder. Det er dette som utgjør bransjens sterkeste kort og vi vet jo at distriktsarbeidsplasser har en betydelig politisk tyngde.

mvh

bda

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at dette er ei næring som eksporterer for over 15```, og den skaper arbeidsplasser i fra før næringsfattige områder. Det er dette som utgjør bransjens sterkeste kort og vi vet jo at distriktsarbeidsplasser har en betydelig politisk tyngde.

nettopp, det er derfor næringen får lov til å fortsette på grunn av alle dokumenterte skader, enn så lenge. Men alt har en smertegrense, også arbeidsplasser i distriktet og eksportnæring. Og det spørs om ikke den grensen egentlig er passert for lenge siden, men at det er først nå det begynner å gå opp for det store flertallet hvordan ting faktisk forholder seg. Selv om demokratiet ikke på noen måte er perfekt, og folk og politikere i mange saker burde bli flinkere til å lytte til faglige argumenter, den dagen de faktisk gjør det, da har de også makt til det meste. Det er den store fordelen med demokratiet! :) Og den dagen det er klart for alle og enhver at lakseoppdrett slik det nå foregår er en kritisk trussel for villaksen kommer næringen til å få de to valgene; enten løse utfordringene eller legge ned.

Link to comment
Share on other sites

Dette er jo forøvrig ingen ny problemstilling, det vet vi her på vestlandet meget godt. I over hundreår har miljø-særlig i fjordene- måttet vike for metallindustrien. Anlegg som f.eks Hydro og Elkem har spyr ut avsindige midler ren gift i havet hver time- men det er vel ingen som ser for seg å stenge disse ned av den grunn heller. Krabben her er svart i kjøttet :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis næringa fikk valget mellom å ikke drive, og å drive med tap mener du vel.

Kan vi klare å tenke oss hva 1 million tonn fisk representerer bare av plassbehov på land (som Karl Inge er inne på). Det er tre til fire ganger vekta av Norges befolkning. I disse CO2 tider, hva vil dette gjøre med energibruken i Norge? Vi må ikke stelle oss slik at vi skaper like store miljøproblemer som vi løser.

Jeg spør ikke for å være vanskelig, men for å lære, så ha meg tilgitt. Det er kun her inne jeg kan få brynet meg på mine synspunkter og få svar på mine spørsmål, målet er vi helt enige i og i stedet for å gjøre meg bort i diskusjon med andre så er det her jeg kan bli opplyst. Jeg kan ikke tenke meg hvor plasskrevende dette måtte være, ei heller hvilke nye "månelandingsteknologiske" utfordringer som må løses men det du sier om CO2 trigger nye spørsmål hos meg.

Noe vinner man og noe taper man, forurensningen fra næringen er formidabel og hvis den blir tilnærmet lik null til havet ved landbasering vil det være en tap eller vinn situasjon i så tilfelle? Energibehovet er også uklart for meg, men sett i lys av den rene energien vi er i besittelse av hva skulle forårsake økning av CO2 utslipp?

Link to comment
Share on other sites

Nå må vi bruke ord litt forsiktig her- at utslippene fra næringen er "formidable" kan vel diskuteres. Ta en sjekk på utslippstillatelsen fra SFT til f.ek Hydro KArmøy...... :D Men for laksen er utslippene (rømt fisk og lus) fra merdene formidabel. På lokalt nivå er også utslipp av næringsstoffer noen steder et problem.

Men å mene at dette kan forsvare flytting av anlegg til land blir håpløst mener jeg. Selv om man ser bort fra økonomien i det er det jo ingen tvil om at både flyttingen og driften vil kreve store ressurser både mtp energi, transport og ikke minst arealer.

Lukkede anlegg er veien å gå mener jeg. Da kan man hodle fisken lusefri ved at man pumper og vann emd jevn temperatur under lusebeltet hele året, man eliminiere så godt som rømningen og får mye bedre kontroll på for, dødfisk og vekst.

Link to comment
Share on other sites

nettopp, det er derfor næringen får lov til å fortsette på grunn av alle dokumenterte skader, enn så lenge. Men alt har en smertegrense, også arbeidsplasser i distriktet og eksportnæring. Og det spørs om ikke den grensen egentlig er passert for lenge siden, men at det er først nå det begynner å gå opp for det store flertallet hvordan ting faktisk forholder seg. Selv om demokratiet ikke på noen måte er perfekt, og folk og politikere i mange saker burde bli flinkere til å lytte til faglige argumenter, den dagen de faktisk gjør det, da har de også makt til det meste. Det er den store fordelen med demokratiet! :DOg den dagen det er klart for alle og enhver at lakseoppdrett slik det nå foregår er en kritisk trussel for villaksen kommer næringen til å få de to valgene; enten løse utfordringene eller legge ned.

Tror vi er enige om det meste med unntak av den setningen jeg har uthevet. Jeg tror ikke så godt om mine medmennesker som du. Jeg tror at svært mange om ikke de fleste nå vet at slik det er nå er det bare et spørsmål om tid før villaksen er borte. Likefullt er menneskets evne til å stikke hodet i sanden formidabel. Det eneste som nytter er politisk press. Det må koste mer i stemmer og anseelse for politikerne å fortsette å ukritisk støtte laksenæringa enn å ikke gjøre det.

appropos: http://www.dagbladet.no/2009/12/02/nyheter/politikk/innenriks/fiske/forskning/9309073/

Til Kjell Arne

Beklager hvis du oppfattet meg som arrogant. Det var ikke meningen.

Nå er ikke jeg veldig opphengt i dette med CO2, men vi lever i et skadinavia/europa med et felles nett. Økt forbruke av energi blir kompensert med økt produksjon av energi basert på fossile kilder. Det er ikke avgjørende hvordan det enkelte KWh er produsert. Men jeg håper det ikke blir noen debatt om akkurat dette poenget. Poenget er at en landbasert oppdrettsnæring nødvendigvis vil bruke langt større mengder energi.

mvh

bda

Edited by BDA
Link to comment
Share on other sites

Jamenn hvem pokker vil ha det på land da??? Er virkelig vi laksefiskere så egosentriske at de sier "drit i hyttefolket, båtfolket, svabergfiskerne, turgåerne, naturfotografene og alle andre som bruker kysten sålenge jeg får fiske laks i elva 3 måneder i året"...??? Jeg er det ihvertfall ikke!

JEG. -Og hvem pokker er det så sier at vi skal flytte 1500 anlegg på land.????

Med ny teknologi på trappene så må det IKKE utelukkes.For sett i lys av det næringen driver på med nå så må noe gjøres. Avvikles om nødvendig.

Link to comment
Share on other sites

Greit det vi Villax- men da kan du vel ihvertfall være så ærlig å si at du mener ditt sportsfiske er viktigere enn andre sine friluftsinteresser, evt viktigere enn andre sine arbeidsplasser. For det er det du sier.

Ok. Jeg mener at villaksens(holdt på å glemme sø-en) fremtid er viktigere enn arbplasser HVIS tammlaksen truer eller utrydder langs kysten.

Skal nokk klare å avstå fra laksefiske men kan ikke godta næringens ødeleggelser for all framtid . Og da mener jeg de som kommer etter oss.

Edited by villlax
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke så godt om mine medmennesker som du. Jeg tror at svært mange om ikke de fleste nå vet at slik det er nå er det bare et spørsmål om tid før villaksen er borte. Likefullt er menneskets evne til å stikke hodet i sanden formidabel. Det eneste som nytter er politisk press. Det må koste mer i stemmer og anseelse for politikerne å fortsette å ukritisk støtte laksenæringa enn å ikke gjøre det.

Jo, og som du da er inne på - stemmene ved valget er avgjørende - er det altså folket som bestemmer hva som skal gjøres til slutt, uansett. Dette er demokrati i praksis. Hvorvidt velgerne faktisk FORSTÅR hvor kritisk ståa er vet jeg ikke. At menneskets evne til å leke struts er formidabel er vi skjønt enige om. For å få de til å innse realitetene må vi derfor evne å trykke på de riktige knappene, og ofte må man bedrive ganske omfattende skremselspropaganda over lang tid før virkeligheten siger inn hos folk flest. Men når folk først innser alvoret FULLT UT, da tror jeg mennesket innerst inne er nokså rasjonelle. Det har vi jo sett i mange saker tidligere. Problemet er at dette er en treg masse, som først reagerer når det er nesten for sent. At de i en mellomfase enten nekter eller ikke evner å ta til seg sannheten, skyldes nok mer at dette ikke angår dem nok personlig, og som sagt, at budskapet ikke når helt frem, og der dyktige mot-lobbyister lykkes med å vri på virkeligheten og sope alvoret under teppet. Bevares, det er jo ytringsfrihet, så våre meningsmotstandere må jo få lov til å forsøke å forvrenge virkeligheten for å skjule eventuelle svin på skogen, men nettopp derfor blir jo denne utfordringen ekstra stor.

Link to comment
Share on other sites

Det er i det minste bra at dette temaet rundt oppdrettingens skadevirkninger på villaks-stammen er mye diskutert i media om dagen.

Uansett om det er mulig å flytte anleggene på land så vil dette ta så lang tid at det meste av laksestammene våre vil være utryddet før det får noe effekt.

Samtidig er det alt for enkelt å bare kreve at oppdretterne slutter med driften sin. Den næringen er alt for stor og økonomisk viktig for landet vårt til at dette vil skje.

Så hva gjør vi da ?

Jeg mener det første og viktigste grepet som må tas, er å kreve at de som forurenser straffes. Mattilsynet må ha utvidede og ofte kontroller som sjekker merdene for biomasse, sykdommer, lus og rømminger. Og oppdages uregelmessigheter må oppdretterne straffes så hardt at de fristes til å øke sikkerheten rundt anleggene sine og følge reglene.

For tyve år siden var det slik at det var gunstig for de om det rømte eller "rømte" fisk. Stakk det av 1000 laks så oppga de 10000. I dag er det omvendt, rømmer det 10000 så oppgir de 1000. Så at antall rømt fisk er særlig redusert tviler jeg sterkt på... :D

Link to comment
Share on other sites

Det er jo EN stor fordel emd dagens oanlegg- de er himla lette å få bort.... alle spor borte etter kort tid. Sprenger vi disse inn i kysten vår står de der til evog tid.

Her reiser du et veldig viktig poeng i denne debatten, Karl Inge. Uansett hvor forferdelige næringens ødeleggelser fremstår i dag, dreier det seg i all hovedsak om skader naturen kan og vil lege så sant den får muligheten til det. De enorme naturinngrepene og sårene en eventuell landbasert drift vil etterlate seg langs den norske kysten er derimot permanente.

Link to comment
Share on other sites

Skal IKKE hive meg inn i denne debatten men vill fortelle at jeg har vært med på produsjon av Ørret karr som skal stå på land på Fjon her på Vestlandet.

Disse er produsert i glassfiber i seskjoner, 4 deler er ett karr å de skrus sammen med bolter under montering.

Kan enkelt også demonteres å fjernes :D

Fant ikke linken, men står om dettte Haugesunds avis sine nettsteder et sted.

Edited by Mr Big fish :)
Link to comment
Share on other sites

I disse dager snakkes det jo varmt om CO2-fangst og lagring på Svalbard. Når det gjelder utslipp fra merdene (laksedritt og overskuddsfôr) burde man i lukkede anlegg kunne samle opp dette og evt bruke det som gjødsel på jordene. Nå for tida får jo fiskere i Østersjøen fiske sild og brisling som i sin tur brukes til gjødsel! DET er elendig utnyttelse av naturressurser det! At mye teknologi ennå ikke finnes skyldes nok ene og alene at næringen ikke har vært pålagt å finne løsninger på dette. Resultatet har vi jo sett gjentatte ganger på tv. Havbunnen under merdene ser ut som en spøkelsesby under vann.

Edited by cb
Link to comment
Share on other sites

La oss holde lakselus og rømming utenfor en liten stund. Ikke fordi det ikke er viktig – snarere tvert om. ”Alle” er enige om størrelsen på disse problemene og utfordringene.

Næringens andre miljøpåvirkinger er ikke usynlige, men det kan vi heller ikke forvente. Ingen industriell matproduksjon er uten negative effekter på miljøet. Og sier man nei til noe må man akseptere mer av noe annet. Derfor er det viktig å sammenlikne.

Se på arealbruk for eksempel. I Norge har vi en liten kornproduksjon sammenliknet med andre land. Allikevel dyrker vi korn på svimlende 3 mill. dekar. Selv i Norge hvor vi har ufattelig mye utmark er det mange steder hvor vi har utpregede kulturlandskap. På disse 3 mill. dekar ble det i fjor produsert under 1 mill. tonn korn. Til sammenlikning ble det produsert ca 750000 tonn laks i her i landet. Naturinngrepene for å produsere denne kjøttmengden er forsvinnende små til sammenlikning. At produksjonen skjer i volumer og ikke bare på arealer er selvf. en viktig årsak. I tillegg kan som KIS var inne på en oppdrettslokalitet fjernes på no time uten å etterlate spor. Hvis norske landbruksarealer skulle tilbakeføres til naturlige tilstander ville det tatt hundre år (eller mer).

I tillegg ligger mange anlegg (ikke alle) svært godt skjult. Jeg har vært på flere anlegg i norsk skjærgård som man skal være svært godt kjent for i det hele tatt å finne. Anlegg som kanskje har en årsproduksjon på 1500-2000 tonn (2-3 konsesjoner og ufattelig mye mat). Som naturinngrep er altså mye av dagens oppdrettsvirksomhet svært skånsom. Som andre sier - landanlegg stiller nok i en helt annen divisjon sånn sett.

En annen næring – en fislenæring som sauehold – er en av hovedårsakene til at store rovdyr er truet her i landet. Vi snakker om langsomt reproduserende dyr og en situasjon som laksen ikke er i nærheten av engang (NB! ikke et forsvar for å la laksen fosrvinne).

Totalt bidrar all kjøttproduksjon i Norge – alle arter husdyr med 1/3 av kjøttmengden fra laks alene. Hva sauen alene bidrar med (av kjøtt) vet jeg ikke.

Tenk på det landarealet som norsk husdyrnæring legger beslag på til driftsbygninger og beitemark/fôrdyrkingsarealer. Fordi dette er tradisjonelle næringer tenker vi ikke på et gårdsbruk som noe naturinngrep. Men et oppdrettsanlegg er liksom unødvendig. Hvorfor er et fjøs mer nødvendig? Noen snakker om fjøsfisk. Det er en god betegnelse det. Se på et oppdrettsanlegg som et havfjøs. Da blir det kanskje lettere å godta?

Og hvilke arealer brukes til andre ting? Jeg har kun regnet løselig på det, men jeg er rimelig sikker på at overflatearealet av småbåthavner i indre oslofjord alene er større enn overflatearealet til samtlige norske oppdrettsanlegg. For å si det på en annen måte. Den arealavgiften enkelte kommuner planlegger å innføre for oppdrettsindustrien må bli sinnsykt høy per m2 dersom inntektene skal ha noen særlig betydning for kommunekassene.

Som CB forteller sild og brisling er det mye av i Østersjøen for øyeblikket. For mye har jeg hørt, pga at torsken sliter med rekrutteringen. At denne fisken brukes som gjødsel i dag visste ikke jeg . Det hører vi ikke mye om, men det som er sikkert er at da må den være ekstremt billig (ingen andre gidder å kjøpe den). Hvorfor er det da så galt at tilsvarende industrifisk havner i norske laksemager? Og da mener jeg selve prinsippet og ikke dersom fôrfisken representerte den siste populasjonen av sin art (det er galt uansett) .

Jeg tror at mange av miljømytene (igjen unntatt lus og rømming) har oppstått og overlevd hos mange som aldri har satt sine ben på et oppdrettsanlegg og knapt vet hva de snakker om. Og det man ikke kjenner godt er det lett å mene mye om.

Dr.Fish

Link to comment
Share on other sites

Enig med mye av det du skriver Dr.Fish, det er viktig å ha et visst perspektiv på det man diskuterer. Og historisk sett har jo ikke bare landbaserte primærnæring tatt mye plass, det har sikkert truet sjeldne plante og dyrearter også. Likevel har man, blant annet fordi disse næringene er mye eldre enn havbruk, etter hvert en god forståelse av risikoene, og hvordan man skal møte disse farene. Etter mange tiårs kamp har man ihvertfall løst noen av utfordringene her. Nå er ikke lat bare fryd og gammen. Jeg er for eksempel relativt kritisk til å holde sau på utmarksbeite, ikke primært pga ulv/sau problematikken men fordi sauene beiter ned sårbare plantearter og "uniformerer" norsk utmark. Likevel er vel dette så vidt man kan forstå et relativt lite problem sammenliknet med den trusselen oppdrettsnæringen medfører for villaksen. Og DET er vel det viktigste perspektivet her. Ja, oppdrettsnæringen er "effektiv" fordi den på relativt lite areal/volum produserer mye mer mat enn andre næringer er i nærheten av, men samtidig medfører den også, på tross av dens mer beskjedne areal/volum-behov et MYE større problem for vill natur per i dag. Og DET bør man gjøre noe med; enten ved å innføre strengere regler, og faktisk praktisere disse, eller hvis ikke det nytter, krype til korset og kanskje innse at næringen i det omfang og den struktur den har i dag ikke har livets rett. Selv om produksjon av mat er viktig og noe som man kan strekke seg langt for å ivareta, fins det en smertegrense også her. Og når man ser hvor langt man har kommet når det gjelder å stille krav til landbaserte primærnæringer, hvorfor kan man ikke få til det samme overfor havbrukene? Vi lever i 2009, gjør vi ikke?

Link to comment
Share on other sites

La oss holde lakselus og rømming utenfor en liten stund. Ikke fordi det ikke er viktig – snarere tvert om. ”Alle” er enige om størrelsen på disse problemene og utfordringene.

..........

Jeg tror at mange av miljømytene (igjen unntatt lus og rømming) har oppstått og overlevd hos mange som aldri har satt sine ben på et oppdrettsanlegg og knapt vet hva de snakker om. Og det man ikke kjenner godt er det lett å mene mye om.

Dr.Fish

Helt enig med deg i at det er mer enn lus og rømning som er problemet.

Du sammenligner jordbruksareal mot areal til oppdrett, men den store forskjellen er at jordbruksarealet vårt brukes ikke til å sende mesteparten av det som produseres til utlandet.

Arealet for samtlige merder i en konsesjon er på ca 3 dekar, inkluderes ferdeselsforbudssonen under 10 dekar. Pr 2008 var det 1141 konsesjoner for laks og ørret i drift og 9 fylker hadde 96,5% av disse konsesjonene. Skulle det da ikke være plass til å bruke 380 dekar i snitt pr fylke? Ok, noe mer plass vil kreves til lasse/losse/lager osv men alikevel.

http://web4.custompublish.com/tromso/tromso_mirror/asset/511/1/511_1.pdf (arealtilgang pnkt 3.5)

http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/tab-2009-08-21-03.html (arealer i drift)

Jeg kan ikke se for meg at kysten raseres ved å legge anleggene på land. Som du sier jeg har aldri satt mine ben på et anlegg, vet knapt hva jeg snakker om og da er det lett å ha meninger. Jeg er helt enig med deg i det, en ikke ukjent situasjon i mange tilfeller. Det er ikke noe som er så ødeleggende for en god meningsutveksling som fakta :lol: (og de sitter ikke jeg på)

Edited by KjellArne
Link to comment
Share on other sites

Skulle det da ikke være plass til å bruke 380 dekar i snitt pr fylke? (..) Jeg kan ikke se for meg at kysten raseres ved å legge anleggene på land.

Tja, problemet er vel ikke det gjennomsnittlige arealet som krevs her, men HVOR anleggene primært er lokalisert. Siden dette er en kystvirksomhet, og det kanskje er vanskelig å se for seg at dette blir flyttet langt bort fra kysten (dette er jo også et teknisk anliggende), vil jo dette bety at det primært er STRANDSONEN som er under press her, som om den ikke allerede er under nok press. I tillegg vil jo etablering av anlegg på land ikke bare bety "okkupasjon" av nytt areal, det innebærer betydelige INNGREP for å etablere anleggene; sprenging, endring av infrastruktur osv. Alt dette vil i mye større grad kunne kollidere med andre interesser enn næringen gjør allerede i dag, og det vil kreve mye mer areal enn "netto" arealbehov for selve anlegget. Så selv om dette ikke behøver å bli en rasering, er nok alvorlige konflikter uunngåelige.

Husk også på at mange av inngrepene i landbasert næring er gjort HISTORISK. Meningsklimaet endrer seg hele tiden, og forutsetningene den gangen landbasert næring ble etablert var helt annerledes enn utgangspunktet nå. Mange inngrep som var helt stuerene før er helt uakseptable i dag. Og etablering av lakseoppdrett på land vil så vidt jeg kan forstå innebære inngrep som i dag knapt er akseptable i annen næring.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke noe som er så ødeleggende for en god meningsutveksling som fakta

Nei der er vi i hvert fall enige - den skal jeg huske :-)

Det ligger vel i vår natur at vi har de sterkeste meningene om det vi kan minst om. Dette ble jo faktisk "bevist" i en referert undersøkelse her om dagen. Folk med lav utdannelse hadde mindre respekt for politikere og viste mer politikerforakt enn folk med høyere utdannelse. Nettopp fordi de tror verden er litt enklere enn den faktisk er og derfor savner "opplagte" og "lettvinte" løsninger fra våre folkevalgtes side.

men tilbake til oppdrett.

Et oppdrett på land ville nok ha en større overflate enn et anlegg i vann (se i denne sammenheng bort fra ferdselssonene, fordi dette er en usynlig arealbeslagleggelse).

Noe av årsaken er at dybden i kar vil måtte være mye mindre enn tilsvarende dybde i en not (opptil 40 meter). Tro kar dypere enn ca 5 meter er vanskelig. Blir jo et sinnsykt vanntrykk når vi snakker kar med store omkretser. Hvis omkretsen ellers er lik, feks 160 meter, måtte man da hatt 8 kar med 5 meters dybde for å erstatte 1 merd med ei not på 40 meter.

Selv om det er vanskelig å sammenlikne vil et landanlegg ruve mye mer i naturen enn et trad. merdanlegg. Har selv nylig vært på Bioparken ved Tjeldbergodden der det ligger et hummeranlegg spm utnytter kjølevannet fra metanolfabrikken, og der det nå bygges opp et rimelig stort yngelanlegg for torsk. Flotte anlegg begge to. Sammenliknet med et gjennomsnitts merdanlegg for matfisk er den totale biomassen disse anleggene kan holde svært liten, og det er ikke tvil om de synes rimelig godt der de ligger i strandkanten. Sammenliknet med selve metanolanlegget på Tjeldbergodden er imidlertid disse oppdrettsanleggene å sammenlikne med et sandkassehus i forhold til oslo plaza. For det anlegget er svært! Ikke vakkert, men imponerende dimensjoner er det jo.

Link to comment
Share on other sites

Hva skal man gjøre da?

Næringa er kommet for å bli, ikke noen tvil om det i mine øyne, uansett hva jeg både måtte mene og ønske.

Slik jeg ser det er det ikke bare nåtidens problemer men også de problemer som måtte dukke opp i fremtiden som det må tas høyde for. Sier jeg nei til havbasert oppdrett må jeg si ja til landbasert, jeg kan ikke bare være i mot alt og alle. I min ungdom gikk jeg rundt med "Atomkraft, nei takk" merke på jakka og aksepterte at mitt standpunkt nok medførte at jeg samtidig sa ja til mer vassdragsutbygging, slik også i denne saken. Nei betyr ja til noe annet, man får ikke både i pose og sekk.

Fordeler og ulemper må veies og så langt, med en kunnskap jeg besitter i dag, mener jeg landbasering langt oppveier havbaseringens ulemper.

Link to comment
Share on other sites

Man må ikke glemme nødvendige veier og havnemeter til disse anleggene, som jo må ligge i strandkanten. Og pga lukt og støy kan de ikke plasseres nær bolig/hytteområder. Altså må de plasseres på de arealene vi får mindre og mindre av allerede på tross av vernet i 100-meters beltet, de områdene som ligger mer enn 100m fra bygning eller vei idag.

Jeg foretok vel en grovregning for et par år tilbake og fant ut at et areal (utenom vei) på ca 2 fotballbaner pr. matfiskanlegg var forsiktig anslag, da med tanker med 20m høyde. Da snakker vi ca 15 561 000 kvm alts 15 millioner kvadratmeter med planert areal i strandkanten- pluss veier og diverse

(hehe-litt vanskelig med sånne kvadrattall og sånt :lol: )

Link to comment
Share on other sites

15 millioner kvadratmeter med planert areal i strandkanten- pluss veier og diverse

Det er 15 kvadratkilometer det, det høres jo egentlig ikke så avskrekkende ut sånn umiddelbart...? Bare i Nes kommune på Romerike, der jeg er vokst opp er det vel over 100 kvadratkilometer dyrket mark, noe som vel utgjør en snau femtedel av kommunen eller så. Men det betyr ikke at dette er noe jeg støtter. Det er nok litt mer tumleplass på paddeflate Østlandet enn langs den smale strandsonen på stupbratte vestlandet...

Link to comment
Share on other sites

Har engang sett bilder av et fullskale oppdrettsanlegg i Canada. Klarer desverre ikke å finne de på nett.

Dimensjonene vi snakker om her er hinsides all som vi kan finne i strandsonen nå. Bare vannrørene som forsynte anlegget ville ha ruvet hvorsomhelst. Det skal enorme mengder vann til for å holde 2000 tonn laks med oksygen.

Det er ikke mulig å flytte lakseproduksjonen på land, så hvis det er for mange anlegg i dag så må det reduseres.

Arter som kan egne seg til landbasert produksjon er piggvar, steinbit, røye og kveite. Disse artene er bedre betalt en laks, og vil egne seg til småskalaproduksjon. Småskala vil også gi mer og sikrere arbeidsplasser en den tradisjonelle oppdrettsnæringen.

De fleste problemene som næringen har i forhold til miljø i dag er på grunn av ensidig fokus på en art. De får et overbefolkningsproblem, der sykdommer og parasitter får fritt spillerom. Det er alltid noen i nærheten som er syk, og smittepresset er enormt.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.