FS Julekalender 5. desember

[Ølgylt]

Jakten på den optimale lysperle til bruk etter brusk på Bontelabo

I riktig gamle dager, før jeg visste om fiskersiden.no og var nyinnflyttet i Bergen, syklet jeg langs hele bryggeområdet rundt byen for å finne meg en plass til fisking og sjelefred. Jeg prøvde mange plasser som i og for seg var greie; hurtigrutekaia, Nordnes, Skolten for og nevne noen. Men den følelsen jeg fikk når jeg svingte inn på Bontelabo sa meg tydelig at HER er min plass.

Når da terrorgjerdene dukket opp og sperret av mange av plassene, kjente jeg virkelig terror mens jeg stormsyklet ned for å se om jeg var avskåret. Lettelsen var stor når jeg så at mitt område fremdeles var tilgjengelig.

Til å begynne med gikk det mest i sluk, og plukket opp sei, lyr og makrell, og grillet i vei. Men agn måtte jo også prøves. Det var en varm sommerdag så kombinasjonen reker, hvitvin og fiskestang falt naturlig. Og leppefiskene tok imot meg med stor iver. Jeg var helt i ekstase, for noen vakre fisk! Rett og slett så at jeg fisket i mange timer før jeg husket vinflaska. Biblioteket og Pethon var neste besøk. Jeg måtte jo finne ut hva det var. Riktignok hadde jeg pratet med en erkebergenser som kalte dem ”stinte”, men siden han ikke skilte mellom fisk som tydelig var forskjellige arter, gikk jeg ut fra at det var et lokalt kallenavn, sannsynligvis fordi det var stint av dem.

Den sommeren ble det mange varme kvelder med makrell på grillen og enorme mengder leppefisk på land, deriblant det som fremdeles ville vært gjeldende norgesrekord på Brungylt, hvis jeg hadde visst at de ikke ble større enn som så.

Sommeren gikk over til høst, og jeg fortsatte å ha det fint der, selv om jeg etter hvert ble nødt til å ta med mer klær. En kveld stod det en fyr der med kraftig utstyr og fisket opp pigghå (kanskje en av Bergensmafiaen?), og det ville jeg også ha!

Min første hai på Bontelabo ble tatt på neste tur, med et juksesnøre som jeg pælma ut for hånd. Og dermed var fiskeskjebnen min låst. Kulere fisk hadde ikke jeg sett. Neste trinn var da selvfølgelig å få den på stang. Det ble ganske mange 60gramssøkker (primært gamle sluker) som føk av gårde i forsøkene på å nå langt nok slukstanga, før jeg konkluderte med at jeg trengte kraftigere saker. Men jeg fikk kjørt pigghå på 3-4 kilo på lett slukstang, mildt sagt vannvittig gøy, og jeg fikk også lært meg at wire må man ha, mildt sagt surt første gangen uten.

Broderen ble konsultert, og gjennom kontaktene sine fikk han ordnet meg en surfteleskopstang med snelle. Tungt som F, men det dugde. Han bestemte seg også for å komme og ta en titt på denne kaia.

Han hadde også tipset meg om fiskersiden.no, og der satt jeg jo og leste en del, uten å føle at jeg hadde så mye å bidra med selv. (Jeg tror mange av de første postene mine var i retning; gratulerer med fin fisk).

Målsetningen for turen var pigghå, men det ble det ikke noe av, ikke ulikt andre som kommer dit for å hente dem. Pigghåen er lunefull, eller favoriserer bergensere. Derimot presterte broderen å dra opp en havmus, og dermed fikk jeg et nytt mål. (selv kikket jeg altfor dypt i whiskeyflaska, og bare vaset rundt den kvelden).

Så langt hadde jeg kun hatt fokus på stang, snelle og søkke, og kasteteknikk. Men etter flere anledninger via fiskersiden så jeg at de som visste hva de gjorde brukte litt mer enn i enden av snøret enn bare krok og makrell. Da begynte jakten på den optimale kystmeiteperlen.

Jeg startet med en boks med dims fra broderen og en hundrelappsboks med standardperler,

og begynte utprøvingen. Jeg fant fort ut at juletrær med masse perler og dims ikke fungerte, og i tillegg lagde de mye luftmotstand som reduserte kastelengden betraktelig.

Rundt denne tiden dukket det opp en blid svenske med klart mål om å bli en j***a dyktig kystmeiter. Jeg lærte villig vekk det lille jeg hadde lært selv, og fikk mye igjen i både selskap og gode vurderinger, samt diskusjoner om hvorvidt man kan stjele agn hvis man får lov. I løpet av fire turer knakk han koden så til de grader og begynte å dra opp havmus slik andre fisker småsei, og jeg fikk noen jeg og.

Konklusjonen så langt var at man ikke MÅ ha noe annet enn makrell og krok, men tilsynelatende var det bedre med litt selvlysende.

Så glad som jeg er i å analysere tendenser, trekke forhastede slutninger og vase rundt mens man tester det ut, var ikke dette klar nok konklusjon.

I tillegg ble det også tydelig at kastelengden var en vesentlig faktor. Det betydde at jeg måtte skrinlegge helikoptertackelet og begynne med oppheng, og det betydde at attraktorene måtte ha rett forhold mellom størrelse og effektivitet. Samt at de ikke måtte være så dyre, ettersom man tross alt mister en del tackler i ny og ne.

Bevæpnet med en teori om hvordan enden av det optimale tackelet skulle se ut, var det bare å begynne letingen etter de andre bestanddelene, samt å benytte jul og bursdag til å forbedre utstyret.

Etter å ha testet forskjellige tackler med oppheng, slik som Bolt-rig og diverse Pulleyvarianter, endte jeg opp med Up and over-Pulley (upanova-plunder blant venner), både for den glidende effekten og det at agnet ble liggende på bunnen, noe som i min teori er gunstig.

Krokene var ikke gjenstand for mye vurdering. Sirkel funker best til kystmeite. Og selv om folk fikk havmus og pigghå på svære kroker (7/0 og oppover) så jeg ingen grunn til å ha så store, fiskene satt godt på 1/0, og da ble det mer bifangst. F.eks hornkvabba. Og denne:

Men jeg hadde et problem. I følge teorien min ville to selvlysende perler som satt løst nok til å rasle mot hverandre være optimalt, men hvilke perler skulle jeg bruke? De jeg fant i sjappene var for små, og noen dyktig netthandler er jeg ikke. Det ble til å gå vekk fra teorien og teste alternativer, mens jeg ventet på at de riktige perlene skulle dukke opp. Samt at det tross alt var andre fisk og andre plasser som også skulle besøkes, slik som småkveitene på Ormhilleren.

For ikke å snakke om all den tid Podinnen og Minipodinnen la beslag på. For øvrig oppdaget jeg at kystmeite etter hai er svært lite barnevennlig. Der jeg lusker rundt på brygga og synes det er spennende synes barn det rett og slett er kjedelig. Og podinnen som hadde vært så hyggelig selskap på mange turer ville ikke være med mer, og det til tross for at hvis man beregner tiden hun har fisket opp mot de spesielle artene hun har fått, er det få, om noen i Norge som kan matche henne. F.eks på et treff på Bonten fisket hun i ti minutter, fikk en småflekket rødhai, og ville ikke fiske mer etter det. Men men, haifiske foregår stort sett på natta, og da kan ho sjelden være med uansett. Og på en speideroppgaveløype var ho den eneste speideren i Bergen som visste hvilken fisk småflekket rødhai var.

Ellers merket jeg en markant endring i min væremåte på fisketur, noe jeg klandrer fiskersiden for. Før praktiserte jeg gretten-bjørn-taktikken. Og da kunne jeg fiske i fred, med musikk på ørene og i min egen verden. Noe som er bra for sjelefreden, men ikke like egnet for å finne ut nye ting og nye plasser. Men etter at jeg ble mer aktiv på fiskersiden begynte jeg å lure på om de som stod der var FS-folk, og gradvis endret jeg meg i retning av å prate med folk rundt meg. I tillegg var det også en stund et run av folk som skulle krysse av havmus på artslista, og jeg guidet villig vekk, vel vitende om at de sannsynligvis ville fått like bra fangst på egen hånd. Jeg møtte mange hyggelige folk på den måten, og fikk alltids en fisk eller to selv, selv om jeg ofte vek den beste plassen til de besøkende.

Tacklene disse folkene brukte var like varierte som folkene selv, og det ble bare tydeligere at det vesentlige var plasseringen av agnet og tidspunktet, men det forandret ikke troen min på hvordan det optimale tackelet skulle se ut.

Og så startet Campelen opp i egen sjappe, og jeg oppdaget Lopez`selvlysende greier, og det medførte en hel haug med ting som skulle testes ut.

Jeg fikk en del pussige blikk og kommentarer der jeg hang over Nygårdsbrua med selvlysende ting uten krok nedi vannet, men det er en plass med ganske stort artsmangfold og gode forhold for å se hvordan fisken reagerer, samt at det er innen gangavstand. Og selvfølgelig kommer ikke selvlysende ting til sin rett to meter ned i vannet på dagtid, men indikasjoner gir det. F.eks virket den grønne slangen mot sin hensikt, mens den krepsoransje var usaklig effektiv med en gang det var sollys. En svartkutling flyttet seg over to meter for å teste biten, mens den lå dønn stille med de andre fargene. Og gressgyltene tok uansett hva det var så lenge det var reke der og, men bare på de selvlysende hvite uten agn.

Et problem dog med selvlysende slanger er at de ikke er effektive når de ligger på bunn, i hvert fall ikke i forhold til hvor effektive de er når de er i bevegelse, så til haitackel var det lite optimalt, selv om mang en pigghå og hågjel og noen få havmus er tatt på rene Lopez-tackle-end.

Jeg prøvde også forskjellige teknikker for å klumpe lopezslange for å komme i nærheten av en perle, men det funket dårlig, og jeg har til dags dato ikke fått annet enn sei på fluene jeg lagde av oktotube.

Nå fulgte en periode med mye fokus på havfiske, og all teoretisering flyttet seg over til gode havtackler, og der har jeg ennå mye arbeid som gjenstår. Samt at episoden der stanga forsvant på hav gjorde at jeg mistet både mojo og selvtillit hva fiske angår. Og det er ikke restituert ennå.

Men plutselig dukket det opp flere alternativer til kystmeiteperla.

Campelengutta hadde fått tak i passe store perler med passe kraftig lys i

,

og tatt inn Makka-Pakka-perlene til Lopez (selv kaller han dem kryssperler, men hold en på tvers mens ungene ser på drømmehagen, så skjønner du fort hva den bør hete.)

Og begge deler fungerte. Jeg har plukket opp havmus på begge i høst, og en småflekket. Men selvfølgelig tok de også inn noen djevelsk fine blekksprut ,

som bare må funke. (riktignok er det bare pigghå, hågjel og lange jeg har fått på den hittil). Så testingen tar aldri slutt.

Siste variant:

På sett og vis føler jeg nå at jeg har delene jeg trenger til å lage det optimale Bontelabotackelet, men jeg kan jo ta feil.

F.eks på halloweenfisket dro CampelenJan inn hauger og lass med fisk med Esca, mens vi andre knapt nok fikk noe som helst, men et pigghårun hadde jeg jo. Og angående Esca, det funker, utvilsomt, men ikke alltid, og det er veldig surt å miste 100-150 spenn på en dårlig knute, samt at jeg har klokketro på at den rette kombinasjonen av Lopezslange, perle og mojo, vil gi minst like bra og sannsynligvis bedre resultat.

Heldigvis er det et utall faktorer som spiller inn.

Og når jeg får Gråhai på godt over ti kilo på Bontelabo på tackelet mitt skal jeg slå meg på brystet og si:

”Den kommer sikkert ikke alene”

[Espen Ørud]

Flott luke - takk skal du ha!

[Mr Big fish :)]

Takk for en fin luke

Må legge till at jeg klarer meg fint på Bontis uten Lopez slange å perler

Stå på Ølgylt

[Roger N]

Kjempe fin luke Helge, takk!

[Bunker]

Småsær og nydelig luke

[don don]

Veldig godt skrevet Ølgylt,en fryd å lese Lykke til med gråhaien!

[Millionas]

Herlig luke..

Kjenner meg godt igjen..blir nesten mer fisking i hode med teorier ang hva som kan fungere og hvorfor..

[Gabrielsen]

Kjempebra!!!

[tryta]

Det var luka si det.

Takk for hyggelig selskap og skjitprat i året som gikk.

Og 1000takk for gode tips på plassen.

Det ang området man bør treffe med kastene har du 100%rett i.

Har selv handlet inn Lopez slanger,og med en lyseffekt som ikke dabber av etter 20sekunder så er mulighetene absolutt tilstede for bedre og varierte fangster.

(Den krepse fargede skal også prøves.)

[MrVolcom]

Bra artikkel! Kjempe luke

[Ølgylt]

Takk for gode tilbakemeldinger.

Nå som luka var i boks torte jeg å lese de andre lukene og.

[Helge S]

Kjempefin luke, Helge.

[Dan]

Fin luke helge

[Gogangfiskestang]

Flott luke!

[AreBare]

Takk for en flott luke!

[Martin S]

Endelig fikk jeg tid til å lese, veldig bra luke Helge, og takk for tips og triks på Bonten

[torrybra]

Morsom luke. Det enkle er ikke alltid det beste.