Håkjæring som tar sel

[Maritim]

På NRK nå 19:45 25/10-11

Endret October 25, 2011 av Maritim

[SiljanJerkbaiter]

Så på det utrolig bra program

[Rage]

Imponert over hva som brått dukker opp på NRK om dagen, håper de fortsetter slik

Veldig bra program som ble vist idag, og veldig lærerikt og interessant.

[Maritim]

Rimelig heftig bestand også, var det ikke 50 fisk på ei 80 kroks line?

[Oz]

http://www.nrk.no/ne...v/klipp/797700/

NRKs nett-tv. Alene verdt lisensen

[SiljanJerkbaiter]

Rimelig heftig bestand også, var det ikke 50 fisk på ei 80 kroks line?

var riktig det og alle var mellom 200 og 700 kilo. Rett og slett imponerende

[onkelkim]

oi, dit skal man neste år også gleder meg.

[Maritim]

oi, dit skal man neste år også gleder meg.

Så for få år siden en notis om en kar som hadde tatt ei kjæring på stang i isfjorden (fjorden som longyearbyen ligger ved). Så skal man oppover, er intessert og har utstyret, så burde det være en heftig håkjæring- destinasjon.....

[Vilhelm]

http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6173270 <- fint bilde av håbrann da

[Carla]

fikk ikke med meg denne, legges slikt på nrk nett tv?

[Oz]

http://www.nrk.no/ne...v/klipp/797700/

NRKs nett-tv. Alene verdt lisensen

fikk ikke med meg denne, legges slikt på nrk nett tv?

[piscator]

veldig interessant program. NRK fortjener ros for dette! Åpenbart at håkjerringbestanden i disse farvannene er stor, en helt utrolig fangstprosent. Ikke rart selbestanden sliter! Spennende "mysterium" hvordan håkjerringa klarer å fange levende sel. Teorien om at de tar dem mens de sover virker plausibel. Eller kanskje den klarer å snike seg innpå selen i de store dyp, hvor det tross alt er stummende mørkt? Som det kom frem i programmet svømmer jo håkjerringa alt for sakte til å fange en våken levende sel. Ellers er jo denne øyeparasitten karakteristisk; ALLE håkjerringene hadde jo denne blindpassasjeren, som ja, gjør dem nesten blinde...

[Karl Inge S]

Men de sa ikke noe om hvordan de fikk fanget fisk? De hadde jo "fersk" fisk i magen også?

[menig fiskebolle]

Kanskje er det slik at håkjerringa er best tilpasset dypet? At den på de dybdene er raskere enn div. fisk og sel? At den skulle stå "stille" å vente på en sel er kanskje mulig, men da bør den i så fall være veldig god til å plassere seg(nåla i høystakken)? Kanskje tåler den bedre trykkforskjeller å kan utnytte dette i sin jakt? At den jager selen/fisken ned eller opp?

[Maritim]

Stygg jævel den copepoden ja, så utrolig irriterende ut..

Ellers må jeg si at det virker som "naturredaksjonen" i NRK har fått et lite oppsving. Før var Ut i naturen, et program jeg så frem til, mye likt det svenske; Mitt i naturen. Men i en del år nå har jeg bare blitt irritert. Hele program der ei dame intevjuer Henning Kvitnes, mens de vandrer opp til by-festninga, Eller på tur med to skravlekjerringer fra torp til torp i finnskogen... Gørr kjedlig, som et endeløst "Norge rundt" innslag.. Men i det siste synes jeg det har dukka opp en del intressante innslag.. Måtte det vare.....

[palkr]

Men de sa ikke noe om hvordan de fikk fanget fisk? De hadde jo "fersk" fisk i magen også?

Ble det konkludert med det? Eller kan det ha vært at fisken har ligget død på bunnen og blitt plukket opp etter noen timer?

Kanskje er det slik at håkjerringa er best tilpasset dypet? At den på de dybdene er raskere enn div. fisk og sel? At den skulle stå "stille" å vente på en sel er kanskje mulig, men da bør den i så fall være veldig god til å plassere seg(nåla i høystakken)? Kanskje tåler den bedre trykkforskjeller å kan utnytte dette i sin jakt? At den jager selen/fisken ned eller opp?

Hvis selen får problemer med trykkutligningen (pga forkjølelse eller mellomørebetennelse), tipper jeg den brekker 90 grader og begynner å svømme horisontalt. Da vil den være utenfor rekkevidden til kjærringa i løpet av sekunder

[JonT]

Som det kom frem i programmet svømmer jo håkjerringa alt for sakte til å fange en våken levende sel.

Tenkte ganske mye på målingsmetoden her og kan ikke skjønne at den var helt ideel til å si noe om håkjerring i en jaktsituasjon. Mener fartsmåleren bare hang på et døgn og ser for meg at ei kjerring som har sloss med ei line et døgn eller to kanskje er noe redusert og kankje ikke går rett på seljakt? Usikkerheten rundt hvordan dyra takler håndtering ved landing og merking er det vel også verdt og nevne i den sammenhengen.

Ellers veldig interessant program.

[Maritim]

Tenkte ganske mye på målingsmetoden her og kan ikke skjønne at den var helt ideel til å si noe om håkjerring i en jaktsituasjon. Mener fartsmåleren bare hang på et døgn og ser for meg at ei kjerring som har sloss med ei line et døgn eller to kanskje er noe redusert og kankje ikke går rett på seljakt? Usikkerheten rundt hvordan dyra takler håndtering ved landing og merking er det vel også verdt og nevne i den sammenhengen.

Ellers veldig interessant program.

Tenkte samme tanken mens jeg så programmet, men det kom ivetfall frem etter hvert at det var et ganske stort anall fisk som hadde hatt måleapparatet på seg. De måtte uansett begynne å jakte igjen, innen ett døgn etter de hadde vert linefanga. Jeg har like vel mer troa på teorien om sovende sel, enn at desse svære dyra skal være i stand til plutslige stormangrep, ved de lave tempraturene man finner der de lever. Vil også tro at viss de var i stand til noe slikt ville dette vist seg i den stress sitvasjonen det er å bli fanga.....

[piscator]

Tenkte ganske mye på målingsmetoden her og kan ikke skjønne at den var helt ideel til å si noe om håkjerring i en jaktsituasjon. Mener fartsmåleren bare hang på et døgn og ser for meg at ei kjerring som har sloss med ei line et døgn eller to kanskje er noe redusert og kankje ikke går rett på seljakt? Usikkerheten rundt hvordan dyra takler håndtering ved landing og merking er det vel også verdt og nevne i den sammenhengen.

viktig innvending dette. datagrunnlaget for å si noe endelig om hvor fort håkjerringa kan svømme er alt for tynt. Men det fremstår vel som rimelig å hevde at håkjerringa ikke er noen hurtigsvømmer, og at overraskelsesmomentet trolig er en av dens viktigste fordeler under jakt. Og en av grunnene til at den kan komme overraskende på byttet er at det er stummende mørkt nede i dypet. Mulig eventuelle bytter kan merke den (på bevegelse i vannet) eller lukte den, men hvis byttedyret ikke helt klarer å lokalisere faren har det likefullt et problem.

[Chironomus]

Ja, dette var eit interessant program - men eg vil også kalle det kontroversielt.

1. Datagrunnlaget for dette arbeidet er 76 håkjerringar som blei tatt over to år. 10 av desse var delvis oppetne og ikkje brukt, 21 blei merka og sleppt uti igjen, og 45 blei avliva og undersøkt. Av desse 45 var det berre to som kom frå Prins Karls Forland medan resten var frå Kongsfjorden. Slik eg forstod det, blir steinkobbe stort sett funne på Forlandet.

2. Det eineste "beviset" for at håkjerring tar levande bytter er at det ikkje blei funne krepsdyr (som går på åtsler) i magen. Det vil eg karakterisere som eit tynt bevis.

3. Steinkobbebestanden på Prins Karls Forland er den nordligaste i verda - og dermed på kanten av utbreiingsområdet. Det i seg sjølv kan forklare kvifor bestanden ikkje er enorm. Det er også interessant at ingen håkjerringar hadde steinkobbe i magen!

4. Håkjerringbestanden blei hardt beskatta på 50-talet og det påstås at bestanden er "enorm" i dag. Vel, sjølv om nokre av fiskane var opp til 700 kilo var ingen av dei kjønnsmodne! Me veit at håkjerringa blir gammal, og det er ikkje utenkelig at dagens fisk er overlevande frå den tida fiskeriene foregjekk. At det blir tatt mange håkjerringar på line er ikkje rart - dei har dårlig syn, men antakelig er luktesansen formidabel. Dermed virkar lina som ein magnet og tiltrekker seg fisk frå store områder. Til samanlikning blei det tatt 21 håkjerringar (både pelagisk og bunntrål) på seks år med økosystemtokt (Atlas of the Barents Sea Fishes 2011)!

Det var faktisk Nansen (1924) som foreslo at håkjerringa tar sovande bytter, så her er Polarinstituttet seint ute . Men det er jo ein plausibel forklaring. Når det gjeld fartsmålinga, er det nok meir enn eitt individ i eitt døgn det er snakk om. Det kom berre ikkje fram i programmet.

Eit siste interessant spørsmål som ikkje blei diskutert er kva ein skal bruke resultatet til. Skal ein for eksempel starte utryddingsfiske for å bevare ein selpopulasjon?

Kilde: Leclerc, L.M., Lydersen, C., Haug, T., Bachmann, L., Fisk, A. T. & Kovacs K. M. (2011). A missing puzzle piece in Arctic food webs? Greenland sharks (Somniosus microcephalus) as predators of Arctic marine mammals in Svalbard, Norway. Marine Ecology Progress Series. Submitted.

[piscator]

Ja, dette var eit interessant program - men eg vil også kalle det kontroversielt.

1. Datagrunnlaget for dette arbeidet er 76 håkjerringar som blei tatt over to år. 10 av desse var delvis oppetne og ikkje brukt, 21 blei merka og sleppt uti igjen, og 45 blei avliva og undersøkt. Av desse 45 var det berre to som kom frå Prins Karls Forland medan resten var frå Kongsfjorden. Slik eg forstod det, blir steinkobbe stort sett funne på Forlandet.

2. Det eineste "beviset" for at håkjerring tar levande bytter er at det ikkje blei funne krepsdyr (som går på åtsler) i magen. Det vil eg karakterisere som eit tynt bevis.

3. Steinkobbebestanden på Prins Karls Forland er den nordligaste i verda - og dermed på kanten av utbreiingsområdet. Det i seg sjølv kan forklare kvifor bestanden ikkje er enorm. Det er også interessant at ingen håkjerringar hadde steinkobbe i magen!

4. Håkjerringbestanden blei hardt beskatta på 50-talet og det påstås at bestanden er "enorm" i dag. Vel, sjølv om nokre av fiskane var opp til 700 kilo var ingen av dei kjønnsmodne! Me veit at håkjerringa blir gammal, og det er ikkje utenkelig at dagens fisk er overlevande frå den tida fiskeriene foregjekk. At det blir tatt mange håkjerringar på line er ikkje rart - dei har dårlig syn, men antakelig er luktesansen formidabel. Dermed virkar lina som ein magnet og tiltrekker seg fisk frå store områder. Til samanlikning blei det tatt 21 håkjerringar (både pelagisk og bunntrål) på seks år med økosystemtokt (Atlas of the Barents Sea Fishes 2011)!

Det var faktisk Nansen (1924) som foreslo at håkjerringa tar sovande bytter, så her er Polarinstituttet seint ute . Men det er jo ein plausibel forklaring. Når det gjeld fartsmålinga, er det nok meir enn eitt individ i eitt døgn det er snakk om. Det kom berre ikkje fram i programmet.

Eit siste interessant spørsmål som ikkje blei diskutert er kva ein skal bruke resultatet til. Skal ein for eksempel starte utryddingsfiske for å bevare ein selpopulasjon?

Kilde: Leclerc, L.M., Lydersen, C., Haug, T., Bachmann, L., Fisk, A. T. & Kovacs K. M. (2011). A missing puzzle piece in Arctic food webs? Greenland sharks (Somniosus microcephalus) as predators of Arctic marine mammals in Svalbard, Norway. Marine Ecology Progress Series. Submitted.

takk for interessant og utfyllende informasjon. Merkelig at de drepte så stor andel av håkjerringene. Kan man ikke ta feks vevsprøver (genanalyser) uten å avlive dem? For meg virker det åpenbart at håkjerringa spiser det den får tak i; enten det er levende eller dødt. At linefiske med selkjøtt er så effektivt er vel en god indikasjon på at den er en formidabel åtseleter. Meningsløst å forsøke å desimere en art som i seg selv kanskje er truet for å redde en randpopulasjon med sel... men den generelle kompetansen denne studien gir om arter på randen er jo interessant.

[Mr Big fish :)]

Men de sa ikke noe om hvordan de fikk fanget fisk? De hadde jo "fersk" fisk i magen også?

Regner med at de snur seg saaaaakte rundt å suger de i seg når fiskene er borte å plukker på copepoden i øyet.

Den fungerer sikkert som en irriterende atraktor

Endret October 26, 2011 av Mr Big fish :)

[Chironomus]

takk for interessant og utfyllende informasjon. Merkelig at de drepte så stor andel av håkjerringene. Kan man ikke ta feks vevsprøver (genanalyser) uten å avlive dem? For meg virker det åpenbart at håkjerringa spiser det den får tak i; enten det er levende eller dødt. At linefiske med selkjøtt er så effektivt er vel en god indikasjon på at den er en formidabel åtseleter. Meningsløst å forsøke å desimere en art som i seg selv kanskje er truet for å redde en randpopulasjon med sel... men den generelle kompetansen denne studien gir om arter på randen er jo interessant.

Eg trur ikkje eg forstår kva du meiner med genanalyser. Poenget med studien var jo å finne ut kva slags diett håkjerringa har. Det er mulig å analysere stabile isotopar (ved å ta små vevsbitar), men resultatet du får ut er altfor generelt. Du finn ut om håkjerringa predarerer dyr lavt i næringskjeden (t.d. plankton) eller høgt (t.d. sel) i næringskjeden.

Regner med at de snur seg saaaaakte rundt å suger de i seg når fiskene er borte å plukker på copepoden i øyet.

Den fungerer sikkert som en irriterende atraktor

Du meiner det nok som ein spøk, men det er seriøse folk som meiner at parasitten på auget ikkje er ein parasitt (negativ påvirkning), men er i symbiose (positiv påvirkning) med håkjerringa. Teorien går på at hoppekrepsen (copepoden) sender ut lys som tiltrekker seg fisk. Det får bli opp til den enkelte å avgjere om det er plausibelt eller ikkje .

[Mr Big fish :)]

He he, så min lille kommentar kan ikke være en sereøs tanke fra meg, he he TAKK

[Rudolf]

Spennende program. Fikk plutselig enda et dykkemål.

Går ut i fra at steinkobben sover på grunt vann, så hvis kjærringa tar disse, treffes den jo på dykkbart dyp.

Vet du hvor grunt de tok håkjærring Arve?

Det ble jo sagt at den var over alt, også på grunna. Vet jo at det er tatt masse bilder av håkjærring på grunt vann i USA et sted. Der tror jeg de brukte hestekadaver som åte.