Realisering av en gammel drøm

[Fisk og rask]

Oppfølgeren til denne rapporten følger under. Det er godt mulig dette skulle vært postet i Oslo-området, men det er nå Østlandet like fullt:

Den snodige flatfisken tunge har stått høyt oppe på ønskelisten min i mange år, men med unntak av et skudd fullstendig i blinde for et par år siden har det blitt med drømmen. Tunge har liksom vært en litt utopisk fisk her i Norge, en sjelden sak som så å si aldri dukker opp.

Men så dukket den plutselig opp, likevel. I Rogaland. Øystein fikk et eksemplar av den umulige arten sommeren 2011, med småkrok og meitemark etter mørkets frembrudd. Dette gav nytt håp, og jeg prøvde med med samme oppskrift her hjemme. Resultatet ble en hel haug med små sandflyndrer, og dermed ble det med den ene økten.

Sommeren 2013 skjedde det derimot noe som fikk håpet opp igjen. Karleif plukket ikke bare en, men to tunger, også disse fra Rogaland. Utover sommeren tok tungefisket fullstendig av på Østlandet, mye på grunn av Karl Johan sin geniale oppfinnelse tungeviduet. Et lengre intervju med nevnte Karl Johan om tungevindufisket kan for øvrig leses her.

Koden var nå knekt, og dermed var det også bare et spørsmål om tid før unge Hopland skulle få sin mulighet til å hilse på en gammel drømmefisk. Helgen 10.-11. mai dukket denne muligheten opp, og selv om hverken forhold eller fisk spilte nevneverdig på lag, var det et stykk fornøyd stril som kunne tre ut av gjennomvåte vadere i det solen gikk opp over Oslofjorden grytidlig søndag morgen.

Kofferten pakket med bare det viktigste.

Dagen før nattens fiske var innholdsrik. Først ble det fisket etter nye arter hele dagen, før NOFX ventet på Sentrum Scene om kvelden. Ved midnatt bar det ut på fisketur igjen sammen med Andreas og Jon, og klokken 01.30 hadde vi gravd børstemark, trådd i vadere og var i ferd med å vade rolig utover en fin sandstrand med hvert vårt tungevindu.

Tungevindu.

Floen var i høyeste laget, og vi kom litt sent i gang. Likevel fant vi fisk nokså fort. Det gikk mest i skrubber og sjøørret, samt en liten torsk og noen rødspetter. Tungene så vi derimot ikke noe til. Ikke før Andreas kom over en søt liten sak. Han meldte kjapt ifra om funnet, og jeg tilbød Jon å fiske på den. Han mente derimot at jeg måtte få lov, siden jeg hadde reist lengst. Da kunne jeg nesten ikke være vanskelig.

Fisken var utvilsomt liten, men det var riktig art. Og da den fikk en børstemark foran snuten var den ikke vanskelig å be. Tungen fikk god tid på seg, og satt tilsynelatende bra da jeg gjorde tilslag. Likevel slapp den helt oppe i vannflaten. Elendige greier. Andreas kommanderte meg til å prøve igjen, og det tok ikke mange sekundene før samme fisk tygde på børstemarken jeg serverte nok en gang. Denne gangen ble den også med hele veien opp, og en gammel drøm hadde gått i oppfyllelse.

Art nummer 77, tunge. (Foto: Andreas Næristorp)

Tungen var liten, bare 160 gram, men art er art. At dette ble den eneste tungen vi spottet hele natten var et lite skår i gleden, for Jon skulle gjerne notert arten, han også. Veien er heldigvis nokså kort for han, så det blir garantert nye sjanser i løpet av sommeren eller høsten.

Stilig munn på tungene. (Foto: Andreas Næristorp)

En stor takk til Andreas for super guiding og vertskap helgen igjennom, og til Jon for godt selskap og vel utført sjåførgjerning. Neste gang gjør vi storeslem, selv om jeg er storfornøyd helgen. Fem nye arter fører totalen opp i 77. Det begynner å gå seg til.

[havtryta]

Stas med tunge, grattis!

[Rage]

Så søøøøt!

[krishau2803]

Fin!

[erik]

Grattis med (t)unge.