Drømmefisken

- Vinn drømmereise til Alaska for to i Norges nye landsdekkende fiskekonkurranse! Premier for over 500.000 skal deles ut.

DU kan enkelt delta, uansett hvor i landet du bor og hvor mye du fisker. Månedlig premiering. Les mer her; https://goo.gl/3zSMUq 

sarepta

Naturligvis tar vi imot leserbrev,sett igang..

Recommended Posts

Dette var svaret jeg fikk fra Akershus Amtstidende på spørsmål om de tok imot leserbrev fra folk utenfor nedslagsfeltet for avisa. Det er dessverre ikke alle aviser som gjør det. Grunnen til spørsmålet var en artikkel ang stadig færre yrkesfiskere på Nesodden og i Drøbak. En tidligere yrkesfisker la skylda for dette på staten, store fiskeselskaper, mye oppdrett og eksport og avisa fulgte opp med å slå fast at han nok hadde rett i det for sjømateksporten hadde økt formidabelt de siste åra. Hva dette eller de andre årsakene han viste til har med yrkesfiske i Indre Oslofjord skjønte jeg ikke og da kan det være ok med et leserbrev som sier at yrkes-og fritidsfiskerne kan takke seg selv og ikke hele tiden komme med fantasifulle teorier. Samtidig får man fortalt om alternativet Friluftsfjorden og det å dele godene på flest og ikke færrest mulig.

Jeg fikk en nesten identisk tilbakemelding fra Jakt &fiske, mens Alt om fiske, som jeg abonnerer på, ikke vil gi noen drahjelp til Friluftsfjorden. Den er de helt imot og det synes i det minste jeg er ganske merkelig. Et blad for sportsfiskere som slår ring rundt yrkes-og fritidsfiskere og helst ser at fiskebestandene i Norges viktigste sportsfiskefjord er lavest mulig. Etter min mening en stokk konservativ holdning.

Friluftsfjorden!

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hvorvidt AoFs redaksjon er i mot ideene om Friluftsfjorden vet jeg ikke, men inntrykket er vel heller at de ikke lenger tar inn leserinnlegg i det hele tatt. Det er en tilbakemelding jeg har fått et par ganger da jeg har forsøkt å slenge med leppa. De mener vel kanskje at slik heller hører hjemme på internett? Generelt er det beklagelig. Ethvert tidsskrift burde være sitt ansvar bevisst, og slippe til "alle" som har meninger om saker som er relevante for tidskriftets nedslagsfelt, uansett hvilken side av gjerdet man hører hjemme. For det er vel ytringsfrihet i Norge?

Og uansett om AoF slipper til leserinnlegg eller ikke, og hva de selv mener. Det er merkelig at de som sportsfiskeblad ikke har et større fokus på ståa i Oslofjorden, sportsfiskearenaen i Norge med suverent størst "nedslagsfelt" i forhold til antall utøvere. Og man trenger heller ikke være rakettforsker eller marinbiolog for å innse at HOVEDårsaken til at det står så dårlig til med fiskebestandene i Oslofjorden er et systematisk overfiske i flere tiår. Det er et faktum, og egentlig ikke noe å diskutere. Det som kan diskuteres er hva man burde gjøre med et slik utgangspunkt i forhold til de ulike interessegruppene.

keep up the good work! :)

Endret av piscator
  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De tror at når reketrålingen blir borte vil de ikke lenger kunne få kjøpt ferske reker på kaia og det vil de ikke ha noe av. At man fortsatt kan tråle reker utenfor Friluftsfjorden har de ikke fått med seg, heller ikke at vi lever i 2015 hvor det å frakte reker fra for eks Hvasser tar kort tid. For ikke lenge siden åpnet de en spalte kalt " Debatten" den ble plutselig borte. De som kjemper mot mer oppdrett i Skjerstadfjorden hadde et flott innlegg der,et innlegg jeg vil tro mange fikk med seg og fikk øynene opp for hva som var i ferd med å skje. Det er synd at de setter seg på sine høye hester når det gjelder innlegg, og sensurerer meninger fra egne lesere. Jeg synes bladet er ok men det er takket være flinke folk utenfra som for eks Andreas,Ingar, Cato, Lars og Morten.

Jeg er glad avisene Tønsbergs blad og Gjengangeren ikke har hatt samme praksis for da hadde jeg ikke kommet langt i vestfold. Det er etterhvert mange som vet hva et marint verneområde er og hvor effektivt det er. Jeg var nok ti år for tidlig ute da jeg begynte å skrive i 2005.

Friluftsfjorden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

La Asgeir Alvestad og hooked.no komme med innlegg, så tar det ikke lang tid før AoFsvarer..

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har forsøkt å få med både den ene og den andre uten hell så det har jeg sluttet med. Mulig man synes ideen er helt bak mål og det får man bare akseptere. Utopi sier mange og mener det betyr ugjennomførbar. Historien er full av, i utgangspunktet, ugjennomførbare utopier. Det er i stor grad utopier som fører oss videre, men vi kaller det visjoner.

Friluftsfjorden!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I sommer har en rekke personer dukket opp i Tønsbergs blad og forlangt at "NÅ" må noe gjøres for å få fisken tilbake i Oslofjorden og på Skagerakkysten. "NÅ" er dessverre ti år for sent men man får uansett være glad for at noen etterhvert vil ha forandring.

Har selv hatt et par innlegg i Tønsbergs blad, og da fiskeriministeren gikk ut i bl annet lokalavisa i Horten og sa at vi må spise mer fisk var det nok til å skrive nok et leserinnlegg. Prøver å provosere ved å si at Høyre ikke vil at vi skal kunne fiske vår egen fisk men kjøpe den i butikk eller på kai. Jeg har mange ganger fått høre fra høyrefolk at de tenker næring (og vern er for dem det stikk motsatte). De vil, i likhet med politikere flest, ikke innse at vern kan være langt mer lønnsomt. Snakker vi samfunnsøkonomi, noe vi gjør når det gjelder verneområder/nasjonalparker på land, er dette lønnsom næring samtidig som man kan gjenoppbygge fiskebestandene. Det er valg om ikke lenge så jeg håper flest mulig vil ta en krangel med en eller annen politiker.

Friluftsfjorden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er en viktig politisk sak man gjerne kan fronte overfor lokalpolitikere nå foran kommune og fylkestingsvalget. Det forunderlige med Høyres standpunkt er ikke hvorvidt de synes det er bedre å fiske fisken selv, eller å kjøpe den fra en eller annen som driver yrkesfiske, men at de ikke synes å forstå at for å kunne driver kommersielt fiske, så må det være et høstbart overskudd. Og det er særlig forunderlig at et "økonomi"-vennlig parti som Høyre ikke synes å forstå at man ikke kan drive butikk ved å tære på kapitalen år ut og år inn. I Oslofjorden har det desverre ikke vært noe høstbart overskudd på aldri så lenge, og man har tynet råkapitalen helt ned til et minimum. Det er derfor ikke noe grunnlag lenger for å drive kommersielt fiske der. Men med noen enkle grep vil Oslofjorden uansett kunne få MYE større verdi som rekreasjonsområde, og potensielt kunne generere mye større inntekter enn yrkesfiske noen kan vil kunne gjøre; gjennom overnattingsmuligheter, båtutleie, salg av fiskeutstyr og agn osv. For ikke å snakke om de helsegevinstene og den forebyggingen av helseplager dette vil kunne innebære for menneskene som bor i området...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fiskeriministeren lover i følge Tønsbergs blad at torsken skal tilbake i ytre Oslofjord. Jeg har mine tvil om det. Men man kan ikke la en slik mulighet til å skrive om vernetanken og samtidig kanskje provosere noen gå ifra seg. Derfor ble det et leserbrev til..

Skal man tro Tønsbergs blad, har fiskeriministeren bestemt seg for at torsken skal tilbake i Ytre Oslofjord. Det skal til og med bli en storsatsing på det. Så langt høres det bra ut men hvor mye vekt skal man legge på det? Saken er ikke ny og andre har uten hell forsøkt å få torsken tilbake i de åtte årene vi hadde rødgrønt styre. Forsøkene ender opp i ingenting. og man viste hverken vilje eller ambisjoner til å få til noe. Hvorfor denne fiskeriministeren skal komme lenger enn til snakkestadiet er vanskelig å se. Det burde ut fra havressursloven være en enkel sak,men det sitter byråkrater og interesseorganisasjoner som ikke er interessert i forandringer. De er bremseklosser som vil stoppe eventuelle forandringer i stedet for å være bremseklosser som må til for å få til forandring. Derfor kommer heller ikke fiskeriminister Aspaker til å få til noe som monner. Til det har også Høyre alt for tette bånd til kapitalkreftene som styrer forvaltningen. Vi husker med gru fiskeriminister Svein Ludviksen fra samme parti.

Kanada opplevde først at torsken ble borte på bankene ved Newfoundland. Da strømmet fiskerne til Østkysten av Kanada og fjernet torsken slik at kråkebollene fikk fritt fram og beitet ned tang og tare slik at den lønnsomme krabbe- og hummernæringen kollapset. Da gjorde de det eneste rette, de dro i nødbremsen og etter noen år var man tilbake til tilnærmet normalen med unntak for Newfoundland som er beviset på hvor vanskelig det er å få opp torskebestanden når man først har fisket den helt ned. I Ytre Oslofjord har man ikke fisket torsken helt ned og man har tilsig fra andre områder som vil gjøre det relativt enkelt å få torsken tilbake hvis man vil. Tilgangen på mat kan man øke ved å regulere lysfiske etter sild og brisling på en helt annen måte enn det gjøres i dag. Vil man studere et sted hvor fangstene er stabile år etter år, bestandene bærekraftige, det biologiske mangfoldet og reproduksjonen stor kan man ta turen til Øresund.
Hva så med Indre Oslofjord? Der er også torsk og annen stedegen fisk stort sett borte. Hvem vil gjøre noe for at nærmere to millioner mennesker igjen kan få oppleve et rikt fiske? Selv her hvor det er liten tvil om at fiske med lett redskap vil være økonomisk og økologisk overlegent dagens forvaltning kommer man ingen vei. Her må alt få lov til å være som før. Selv noen spennende gjester fra sør i form av Bonito ble effektivt fjernet fra Indre Oslofjord med garn. Til da hadde de generert langt mer penger enn det man på samme tid hadde fått ut i store deler av fjorden. Amerikanerne ser klart at sportsfiske,fiske med håndsnøre eller stang,enkelte steder genererer langt mer enn kommersielt fiske gjør og oppretter marine verneområder. Mens de rødgrønne ikke fikk til vern i havet greide George W. Bush å verne mange og store områder. De blå følger dessverre i de rødgrønnes fotspor.
Vi stanser eller begrenser jakt på vilt og fugl når vi ser at bestandene er små. De aller fleste av oss skjønner at det må til. At det er fornuftig. Hvorfor skal ikke det samme være helt naturlig når vi, som forskerne har påpekt, ikke finner hverken fisk eller yngel?
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, politikerne lover, men de er sjelden villige til å investere det som trengs for å nå målene, både når det gjelder penger, og kompetanse. Jeg er enig med det meste du skriver Sarepta. Et par kommentarer er på sin plass.

Det står nok mest på viljen, men jeg tror ikke det er noen enkel utfordring å få torsken tilbake i Oslofjorden. Jeg tror uansett at dette er en jobb som vil kreve mye ressurser og tålmodighet. Du nevner Canada i ditt innlegg. Torsken er ikke borte i farvannene utenfor New Foundland. Det som skjedde var et hemningsløst overfiske på stor gytetorsk (tilsvarende vår skrei) i over to tiår. Konsekvensen av dette var at alder ved kjønnsmodning i gjennomsnitt sank med mer enn fem år (fra sju til to), og bestandene ble så desimert og degenerert at de ikke lenger hadde noen kommersiell interesse. Arten var altså kommersielt, men ikke biologisk utryddet. Kollapsen skjedde i 1992. Og i dag - over 20 år senere - er det en torskebestand utenfor kysten av Canada som primært består av relativt små individer. Veksten stagnerer på grunn av den lave alderen ved kjønnsmodning. Som du også er inne på synes det altså å være klare paralleller mellom torskebestanden utenfor kysten av Canada, og Oslofjorden. Du skriver også at det som har skjedd utenfor New Foundland - at bestanden sliter med å ta seg opp igjen - er beviset på hvor vanskelig det er å få torskebestanden opp igjen når den først har kollapset. Og dette er grunnen til at jeg mener det ikke er noen enkel oppgave å reparere torskebestanden i Oslofjorden og omkringliggende områder. Prosessen med å senke alder ved kjønnsmodning skjer raskt. Kommersielt fiske er en sterk seleksjonsfaktor. Prosessene med å få alderen ved kjønnsmodning opp igjen går MYE saktere. Blant annet med henvisning til situasjonen i Øresund, antyder du likevel optimistisk at det bør være mulig å få torskebestanden i (Ytre) Oslofjord opp igjen ganske raskt, på grunn av tilsig av fisk utenfra. Mulig du har rett, noe jeg håper du har, selv om jeg altså ikke helt deler din optimisme. Det er uansett viktig at vi har optimister som deg. Hvis vi har mistet troen, har vi egentlig mistet alt. Keep up the good work! :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Godt å få påfyll av viten picator, synd du er den eneste. Jeg snakket med endel tidligere trålfiskere på Newfoundland og de var klinkende klar på at det var de som hadde ødelagt fiske. Det var ikke få trålposer fulle av småfisk de lot gå til bunns de siste årene før alt kollapset. Nå har man fått mulighet til å studere hvor viktig torsken er i økosystemet og den er veldig viktig. Jeg ser at man i ytre Oslofjord har planer om å sette ut torsk fanget andre steder. Ingen dum tanke. Da vil sikkert noen si at man tukler med naturen, men det gjør man jo hele tiden. Grunnen til at man nå må gjøre noe er jo nettopp fordi man har tuklet med naturen. Bunntråling er definitivt å tukle med naturen.

Det vil ta tid å få opp bestandene og lett blir det ikke for ubalansen er stor. Men godt at man endelig har klart å innrømme at det står dårlig til. Jeg føler at jeg har vært ti år for tidlig ute med min mening om forholdene i fjorden for om ikke lenge før kan jeg feire tiårsjubileeum. Det er dessverre lite å feire. Det blir vel bare med nok et leserbrev..

Friluftsfjorden!

Det ble et leserbrev til Akershus amtmannstidende etter at jeg så et innslag på dagsnytt 21 om en hummerfisker fra Nesodden som ville frede hummeren i noen år for å få opp bestanden. Da er det ikke langt til å snakke om verneområder for fisk..Håper det kommer i avisa.

Endret av sarepta

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man kan ikke gi opp bare fordi responsen ikke er overveldende. Snakket med lederen for MDG i Horten i forbindelse med valget i fjor, han jobber for WWF. Han sa at så lenge Oslofjorden ikke var på listen over havområder som skal vernes ville ikke de gjøre noe. De fleste vet at den ikke vil havne på vernelisten. I tillegg mente han at det ikke var sikkert at vern ville gjøre noe fra eller til. Da må man naturligvis satse på å videreføre noe som har vist seg ikke å virke, og samtidig slå et slag for urettferdig fordeling. Jeg kjenner ikke til ett eneste sted hvor vern ikke har virket.

Jeg kaller leserbrevet for "Grønn kapitalisme"

Høyre har holdt konferanse hvor man vil gjøre partiet grønnere. Det har dessverre blitt slik at kapitalisme linkes opp mot miljøødeleggelse og liten respekt for naturen, mens sosialisme linkes opp mot bevaring av miljø og respekt for naturen. Slike "sannheter" har dessverre en tendens til å leve videre selv om virkeligheten er en helt annen og mange ganger stikk motsatt. Grønn kapitalisme skurrer sikkert i manges ører, men finnes både i USA og på Kuba. Uttrykket dukket opp her i landet da biologen Gretchen Daily fikk Sofieprisen for sitt arbeid med å bevise at man kan få mere økonomi,bærekraft og bevaring av biologisk mangfold ut av et område ved vern kontra kommersiell utnyttelse.

De aller fleste som snakker miljøvern og grønt skifte snakker om luft eller land. Der har alle klare og i stor grad samkjørte meninger, men å få satt tingene ut i livet varierer både i tempo og besluttsomhet. Der ser man liten forskjell uansett farge på Regjeringen.
Hva ville skjedd dersom dagens Regjering, i motsetning til den forrige, ville gjøre som USA og Kuba å verne et landnært område i havet? Begge landene gjør det fordi de vet at vern genererer mye mer penger, og som det Kinderegget vern kan være gir det en rekke andre positive bivirkninger på miljø, bærekraft,biologisk mangfold og folkehelse. Snakker man vern i havet her på berget blir man oppfattet som en med ikke bare en skrue løs så derfor holder man seg til det trauste og kjente. Erfaringer fra andre land vil man ikke overføre hit, vi er jo enig om at vi har verdens beste forvaltning. Det er ikke feil forvaltning som har ført til en fisketom fjord utenfor Horten. Det er..... De i Norge som vet mest om vern er ikke i tvil om at det vil virker positivt også her. Det ble sagt på Oslofjordkonferansen i Horten at man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne det. Men i stedet for å gjøre forvaltningen grønn velger man å videreføre en grå, kjedelig,ekskluderende og miljøfientlig forvaltning som også er kapitalistisk,kapitalisme fordelt på noen få personer. Det har, etter min mening, lite å gjøre med rettferdig fordeling og fellesskap. Havressursloven slår fast at de ville marine ressursene tilhører fellesskapet. Marinbiolog Henning Røed fra Horten spør hvem som eier fisken i havet. Jeg spør i tillegg om hvem som eier fellesskapet. " Nå må Vestfoldingene slutte å spise torsk, og i stedet spise østers" sa noen i forbindelse med et innslag om Stillehavsøstersen som invaderer kysten vår. Torsk fra fjorden har vi ikke spist på mange år, men hadde vi hatt masse torsk,steinbit og annen predatorfisk i fjorden hadde vi ikke hatt problem med østersen. Fortsatt henger alt sammen med alt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En fra statens naturoppsyn og forvalteren i Færder nasjonalpark har i lokalavisa vært bekymret for makrellterner og fiskemåker i Vestfold så da er det bare å følge opp. Det går tydelig fram at de egentlig vet årsaken men vil ikke komme med bastante uttalelser. Ingen må føle seg skyldig og så lenge man holder på slik skjer svært lite. Lenger ned i fylket finnes det noen ildsjeler som har gjort en kjempejobb med restaurering av gytebekker for sjøørret, men de har oppdaget at hegrene har funnet ut at å plukke opp ørretyngel er enkelt. De søkte da om å få skyte noen hegrer men fikk avslag med begrunnelsen at sjøørreten ikke er en truet art, som om det var noe de trodde.

Mitt håp er at andre skal la seg inspirere til å skrive om det å få fisken tilbake, også sjøørreten. Noen leser det så bortkastet er det ikke. Eller som en politiker sa til meg "du kan skrive rett fra levra, det kan ikke vi"

Etter å ha lest innslagene og fugl og fisk som har blitt borte fra Vestfoldkysten sitter man igjen med inntrykket at de som jobber med denne problematikken langt på vei har gitt opp. At vi allerede har kommet til et punkt hvor det ikke er mulig å snu utviklingen. At dette er prisen vi må betale for det vi kaller utvikling og fremskritt. Men skal vi bare gi opp? Har vi gått oss så fast i byråkratiske labyrinter at vi ikke vet hvor vi er og enda mindre vet hvordan vi skal komme oss ut uten å tråkke noen på tærne? Har vi blitt handlingslammet fordi andre kan ta det ille opp hvis man kaller en spade for en spade? Hvor mye hjelper det naturen at man har masse data om arter,utbredelse,antall, oppgang eller nedgang så lenge man ikke får gjort noe fordi alle først må bli enig og ingen må føle at de er årsak til problemene?

For to år siden så vi hvor lett det kan snu når vi bare lar det være mat igjen i havet til fuglene. Da kom gladmeldingene om terner som hekket og fant mat til ungene sine i havet. Det var masse brisling langs kysten. Men da ser naturligvis noen at dette er sløsing som vi ikke må ta oss råd til. Få brislingen i boks eller gjort om til olje. Klarer man ikke å få opp kvotene under det ordinære fisket utvider man bare fiske til også å gjelde i gytetiden. Bestandene må holdes nede. Ternene kan, som rundt Horten, hekke på holmer og skjær og finne mat til ungene i Borrevannet. De, ikke vi, må lære å tilpasse seg . Det samme ser vi når fiskemåkene ikke lenger er ute ved kysten men trekker inn mot fastlandet. Vi ser signalene blinke,får det ned i en eller annen journal og er fornøyd. Det samme gjør vi med den svartelista Stillehavsøstersen. Man trenger ikke å være marinbiolog for å forstå at den aldri hadde fått utbre seg i slik fart hvis fjorden hadde vært i balanse hva gjelder predatorfisk, ikke minst torsken som vi effektivt har fjernet.
Når mange etterhvert, i det minste, snakker om et grønt skifte bør det også gjelde for havet. Det kan generere mere penger og samtidig gi både fugl og fisk mulighet til å leve og overleve. Gårdagens og dagens kortsiktige forvaltning har med all tydelighet slått fullstendig feil så hvorfor den skal få fortsette skjønner jeg ikke, men jeg er dessverre ganske alene om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det siste leserbrevet på en stund, kanskje. Overskrift Hvem eier fellesskapet? Har kommet over stoff om hva de på 25 år har fått til i Florida. Fra nedgang og den vanlige krangelen om hvem som har skylda til samarbeid og et stor ønske om ikke å komme tilbake til gode gamle dager. Både yrkes-og sportsfisket har tredoblet inntektene samtidig som man har bygget opp bestandene. Hvis noen vet noe om dette tar jeg gjerne imot info. Tok kontakt med Martin Falklind i fiskejournalen og fikk en svært hyggelig mail tilbake med hele artikkelen de har trykket om denne saken. Han har jo sett med egne øyne hvor effektivt vern kan være og samtidig gi store inntekter.

Sikkert mange som rister på hodet og lurer på hvorfor jeg legger leserbrevene ut. Det er i håp om at noen skal la seg inspirere, eller kanskje bli forbanna på en slik dust. Legger forresten bare ut en del.

Blant alle sportsfiskerne rundt Oslofjorden er det endel som mener at deler av den, pluss hele Drammensfjorden bør bli et marint verneområde hvor fiske kun skal foregå med lett redskap. Vi kaller området for Friluftsfjorden. Friluftsfjorden er i dag stort sett fisketom. Man skal bare et par tiår tilbake for å finne helt andre forhold i det som i utgangspunktet er en av landets mest produktive fjorder. Et intensivt fiske med redskap som ikke passer i en fjord har effektivt fjernet stedegen fisk og gitt oss en fjord i økologisk ubalanse hvor det er fritt fram for kråkeboller og Stillehavsøsters og hvor sukkertaren sliter med å overleve. Jeg har selv skrevet om forholdene i fjorden ut til Horten/Moss i over ti år og i løpet av den tiden er eneste nyhet at reketrålerne har fått dispensasjon fra påbudet om bruk av skillerist på trålen noe som fører til at de får med seg alt fra små yngel opp til små joller.

Den kritiske marinbiologen Henning Røed spør i boka "Fiskehistorier" om hvem som eier fisken i havet . Havressursloven slår fast at de ville marine ressursene tilhører fellesskapet. Hvem er dette fellesskapet og hvem eier fellesskapet lurer jeg på. Det kan vel ikke være så enkelt som at fellesskapet er deg og meg? Ut fra dagens forvaltning må det, etter min mening,være yrkesfiskerne og deres organisasjoner pluss byråkrater i fiskeridepartement og fiskeridirektorat. Honnørordet Fellesskapet lyder flott og demokratisk, men dekker her til en ensidig og stokk konservativ forvaltning hvor mulige forandringer ikke skjer på fellesskapets premisser men inn mot en liten avgrenset gruppe mennesker.
Det jeg definerer som fellesskapet rundt Friluftsfjorden utgjør nesten to millioner mennesker. De har etter min mening krav på en helt annen forvaltning av fellesskapets eiendom enn det vi ser i dag. Dette er en politikk hvor vi tar oss råd til å videreføre en forvaltning som både er økonomisk og økologisk ødeleggende. I tillegg er det svært dårlig samfunnsøkonomi så lenge alle er enig om at det er stor gevinst i at flest mulig kommer seg ut i naturen, at flest mulig spiser fisk og at fiske er svært bra for den psykiske helsen. Et verneområde er med andre ord et Kinderegg som også vil gi yrkesfiskere gevinst blant annet i form av overskuddsfiske fra området. Alt dette er godt dokumentert fra andre steder i verden blant annet fra så forskjellige land som Kuba og USA.
Skitt fiske og etterhvert God helg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror man at et miljøparti vil gjøre alt for miljøet i havet tar man feil. Representanten deres som jeg snakket med jobber i wwf og heller ikke der er entusiasmen for en annen forvaltning stor. I tillegg handler dette, etter min mening, om en mer rettferdig fordeling og folkehelse. Så alene som man står med sine meninger skulle man tro (og håpe) at man ble bombardert med motinnlegg, men de er like fraværende som torsken. Glad påsk.

Da jeg før valget i fjor spurte en fra miljøpartiet de grønne om hva de mente om et marint verneområde i Oslofjorden fikk jeg til svar at de ikke hadde noen planer om å gjøre noe før fjorden kom på listen over områder som bør få vern og at det slett ikke var sikkert at vern ville hjelpe. Fjorden kommer aldri på en verneliste og er man usikker på at vern ikke vil virke er det altså bedre å fortsette med noe som definitivt har vist seg ikke å virke.

En sterk nedgang i fisket i havet rundt Florida på åttitallet førte til de vanlige diskusjonene om hvem og hva som var årsak til nedgangen. Yrkesfiskerne skylte på sportsfiskerne og motsatt, pluss bortforklaringen om naturlige svingninger. Hadde klimaendringene vært "oppfunnet" hadde de fått en sentral plass. Delstatsregjeringen satte ned en ekspertgruppe som startet med å foreslå innføring av en fisketrygdavgift på ca 200 kroner pr fisker. Penger som skulle finansiere forskning. Ramaskrik fra alle og bedre ble det ikke da de foreslo seksti prosent reduksjon i fangstene. Man innførte også forbud mot redskap som ga bifangst. Man fant blant annet ut at å tråle en kilo reker tok livet av 5 kilo fisk og ødela bunnvegetasjon.
Kort oppsummert ble dette starten på en veldig oppgang til glede og nytte for alle. Både yrkes-og sportsfisket har tredoblet inntektene som nå er 5,5 og 13 milliarder dollar pr år. Samtidig har livet i havet økt i samme takt. Ingen vil tilbake til "gode gamle dager" og i motsetning til de aller fleste stedene på kloden kan far si til sønn at " Det var et mye dårligere fiske da jeg vokste opp".
Florida er ikke Norge, men de få stedene i Norge hvor forskerne har fått tildelt små områder for å forske på vern i forskjellig grad har de sett at innenfor verneområdene øker alt liv. De som vil forske på dette har ofte tatt utdannelsen utenlands hvor ordet verneområde ikke er et fyord. Dessverre skal de bare dokumentere det de ser, og så er det opp til andre å bestemme om dette er noe vi vil satse på her i landet og de sier et rungende nei. Da skulle man ønske at også vi hadde politikere som dem i Florida, pluss miljøorganisasjoner som kunne stå opp for livet i havet selv om man ikke kan peke på tradisjonell forurensing. Et hav i ubalanse er etter min mening forurenset.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Leserbrevet over ga avisa overskriften "Ingen vil lage verneområder i Oslofjorden". Det fikk lederen i Færder nasjonalparkstyre og ørdfører på Nøtterøy til å reagere med et motinnlegg. Et av ytterst få. " Visst vernes det i Oslofjorden" slår han fast og nevner de to nasjonalparkene, hummervern og nå skal man gjøre noe for torsken, man skal til og med få fokus på bærekraft. Dessverre minst ti år for sent, men man får det å virke som om man tar grep til rett tid. Hummerreservatet har til nå vært på skarve 0,7 kvadratkilometer og sier de høye herrer i direktoratet ja blir det nå tilsammen 14,5 kvadratkilometer. Alle piler har pekt oppover etter at man startet vern for ti år siden så hvorfor man har ventet til nå med å foreslå å innføre noe som har vist seg å være økonomisk og økologisk bra vet de vel ikke selv. Jeg tipper at man, for å få tilbake torsken vil frede visse områder i de månedene torsken gyter. Man burde dratt i nødbremsen slik man gjorde i Kanada for raskt å få opp torskebestanden langs Østkysten.

Det ble naturligvis et nytt leserbrev for både opprettelsen av nasjonalparkene og hummerreservatene gjør at folk har fått øynene litt opp for vernetanken og det er jo bra.

Friluftsfjorden!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

"Man kan ikke se den grense ünder vann". :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med dine teknologiske duppeditter kan man vel se grensen både over og under vann??

En forsker fra Flødevigen viste et bilde av hvor nøyaktig inn mot grensen på hummerreservatet folk satte teinene. De sto på en helt rett linje noen meter på utsiden.

Friluftsfjorden!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke noe leserinnlegg denne gangen selv om jeg fikk melding fra redaktøren i Småfisker`n om at de gjerne trykker mitt "solskinnshistorie fra solskinnsstaten" i sommerutgaven av bladet. Det er bladet til fritidsfiskerne i Norge. Innlegget handler om det de har fått til i Florida. Overrasket ble jeg da den nye redaktøren i lokalavisa ville bli venn med meg på facebook. Jeg lurte på om han var interessert i fiske. Bare fiske etter spennende stoff og personer. Han syntes saken med Friluftsfjorden var spennende. Det synes ikke politikerne. En av få Stortingspolitikere som har forsøkt å få til noe kommer fra Nøtterøy men er ikke på Tinget lenger. Har sporadisk kontakt og han sier stå på for en gang vil fornuften seire. Det tviler jeg sterkt på, men man kan vel ikke bare gi opp av den grunn. 

Skitt fiske. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dra i nødbremsen.                                                                                                               Det skjer absolutt ingenting for å få opp fiskebestandene i vår del av Oslofjorden og slik har det minst vært de ti siste årene. Jeg begynte å skrive om forholdene i fjorden like etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte høsten 2005. En regjering som kjøpte strandeiendommen til Vaske-Bakke allerede før de tiltrådte måtte være opptatt av fjorden trodde jeg. Dengang ei. Så fikk SV drifte miljøverndepartementet, kanskje de ville interessere seg for fjorden. Dengang ei. De blåblå har fulgt i samme fotspor og selv om politikerne har overlatt forvaltningen til byråkrater og dette er en fillesak kunne man i det minste håpe at såkalte miljøpolitikere ville engasjere seg på vegne av alle som bruker fjorden. Dengang ei. Tidligere fiskeriminister Aspaker lovet ordføreren på Nøtterøy å gjøre noe for å få torsken tilbake i ytre del av fjorden men hun har fått ny jobb og han som har overtatt er som mange andre på samme post mest opptatt av oppdrett. 

De fleste som kunne gjort noe er opptatt av forskning og skylddeling. Man må forske på hvem som har gjort hva for at fisken er borte. Forskning tar tid og selv om hjulet er oppfunnet og virker bra må man forske videre. Det gjorde man ikke i Kanada da torsken forsvant på Østkysten og kråkebollebestanden gikk i været og tang og tare ble beitet ned.  Det resulterte i at det svært lønnsomme krabbe og hummerfiske kollapset. På med nødbremsen. I løpet av få år var bestandene av torsk og annen predatorfisk så stor at den tok knekken på kråkebollene. Mens dette pågikk forsket man på torskens plass i økosystemet og fant ut at den har en nøkkelrolle der. 
I Kanada innførte man strenge restriksjoner på hvor mye og hva slags fisk man fikk lov til å ta med seg hjem også på steder hvor det neste man kommer til hvis man seiler videre er Europa. Vi som vil ha et marint verneområde der det bor mest folk langs Oslofjorden og Drammensfjorden mener man må pålegge alle å fiske med lett redskap og sette tilbake all torsk (kanskje også annen fisk) man får. Det er langt mellom hver torsk og det er nesten umulig å få stor torsk. Ved at den store torsken er borte presses den små til å gyte tidligere. Man er inne i en ond sirkel og et prosjekt fra Vestkysten av Sverige hvor man prøver å få fisken tilbake til fisketomme fjorder viser at torsken er den arten som tar lengst tid å få tilbake selv om den er forbudt å ta med seg hjem.
Det på høy tid at noe gjøres for ikke å miste enda mer tid. Det er på høy tid å trekke opp trål og garn. Livet i fjorden kan vi få tilbake hvis vi vil. Dessverre vil vi ikke det og jeg vil si at det for noen er for enhver pris. Noen skulle for lengst ha fått ut finger`n men det er hvis svært behagelig å ha den der de har plassert den.
 
Har ikke fått noen reaksjoner og regner heller ikke med å få det. Man roper i skogen og svar uteblir. Man venner seg ikke til det, men aksepterer at slik er det. Det er ikke mangel på folk som er uenig med mine meninger, men å sette sine egne ned på papir ser ut til å være vanskelig. Spørsmålet fra Østfold jeger og fisk " Er det riktig å la noen få personer ødelegge for så mange?" eller mitt " Er det feil å dele godene likt?" vil man ikke svare et rungende JA på. Det får holde med et stilltiende ja. 
Knut.

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Folket skal eie havet.

Dette er ordene til SVs listetopp Lars Egeland og selv om saken gjelder de store fiskeriene og kampen mot kvotebaronene er han også innom forholdene i Oslofjorden og hva vi må gjøre for å få torsken tilbake. Han vil ha vernesoner. Før valget i 2005 var det en annen fra SV som lovet oss torsken tilbake bare vi stemte på SV. De skulle nemlig få bukt med klimaendringene og dermed kaldere vann i fjorden. De fikk hverken bukt med klimaendringene eller torsken tilbake.                                                       Jeg hadde på den tiden akkurat begynt å skrive om et stort verneområde i Oslofjorden,gjør det fortsatt, og er glad for alle som etterhvert skjønner at det er veien å gå. Her snakker vi ikke om store havområder og tynt befolkede kystområder. Vi snakker om et lite havområde i Norges tettest befolkede område. Bør ikke det tilsi nye tanker, mest mulig rettferdig fordeling og virkelig fokus på å få tilbake stedegen fisk? Til nå har det i stor grad vært fritt fram og den sterkes rett. Økonomisk og økologisk ødeleggende. Hvorfor ivre for å beholde mest mulig av dette? Hvorfor ikke dele likt i stedet for fortsatt å forfordele? 

             Alt dette burde, etter min mening, få folk i SV til å reagere nærmest på refleks og som Egeland påpeker tilhører de ville marine ressursene fellesskapet. Ikke la noen ytterst få personer eie fellesskapet som her teller ca 1,5 mill mennesker. Del godene, men del dem likt. 
 
Spennende å se hvor langt SV vil gå, og om dette er noe de vil satse energi på. Lite parti vil nok mange si men man får være takknemlig hvis noen vil gjøre noe. Sportsfiskerne og deres organisasjon liker seg best i garderoben mens det er på banen kampen avgjøres.  

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette kunne blitt det siste leserbrevet på en stund, mens man venter på konklusjonen til forskerne men det blir det ikke. Man trenger ikke å være marinbiolog for å forutsi at det de kommer med er så utvanna at det knapt vil merkes. Pessimist? Ja,pluss realist. 

Når man ikke vil at noe skal skje kan man enten sette ned en komite eller begynne å forske. Det siste skal man nå begynne med for å få tilbake torsken i ytre Oslofjord. For en som allerede i elleve har skrevet om at noe må skje skulle det kanskje vært en gladmelding, men det er det ikke. Kun flere år å vente på noe det i beste fall kommer noe positivt ut av. 

Først skal man kartlegge dagens bestand selv om man vet at den er svært redusert noe forskernes årlige tokt i området har vist. I våre områder finner man ikke lenger torskeyngel og forskerne får heller ikke torsk i garnene de har satt på samme sted i 100 år. Så skal man forske på vannkvaliteten hvor man blant annet mener at vannet har blitt mørkere. Hvis man mener at det har blitt mørkere er vel det ut fra målinger man allerede har gjort. Mørkere og mer grumsete vann har naturligvis innvirkning på bunnvegetasjonen som man er bekymret for og vil forske på.  At både ålegress,tang og tare sliter mange steder vet man allerede. Til slutt vil man forske på Stillehavsøstersens innvirkning på muligheten til å få torsken tilbake.
Alt dette kan man forske på samtidig som man gjør noe for å få torsken tilbake, men her virker det som om det viktigste er å forske og ikke minst dekke over elendig forvaltning. Da man i Kanada raskt reetablerte torsken og bunnvegetasjonen dro man først i nødbremsen og så forsket man på hva det medførte. Man kunne blant annet fastslå at torsken har en svært viktig rolle i økosystemet. Mye viktigere enn man til da hadde trodd, og med en stor og bærekraftig torskebestand i fjorden hadde neppe Stillehavsøstersen kunne etablere seg så raskt. Vi har i tillegg fjernet mesteparten av stedegen predatorfisk. Vi har skapt en fjord i økologisk ubalanse så i stedet for, om mulig å finne ut hvorfor det har blitt sånn, burde man sette i gang med å få den på fote igjen så fort som mulig. Forskerne skryter uhemmet av vern, men å verne en bestand som er en skygge av hva den var for noen tiår siden vil man i beste fall gjøre om noen år. Det er med andre ord ikke viten vi mangler, men vilje. 

Friluftsfjorden!

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fikk inn et leserbrev i AMTA og kanskje blir det ett i Budstikka. Dette sendte jeg til lokalavisa i Horten og de pleier å ta inn alt jeg skriver og i løpet av siste 11 årene har det blitt ganske mye. Skriver også i Tønsbergs blad som heller ikke er vanskelig. Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at det er i Vestfold det som finnes av vern generert av politikere har kommet. 

Brev fra en egoist.

Når man nå så smått begynner å snakke om vern i fjorden, elleve år etter at jeg første gang skrev om det er det bare små områder hvor havets kardinal skal få vern. Vel og bra, men det er alt for puslete og smått. Jeg og sikkert også politikerne vet neppe om det er hummeren som mest trenger vern. Jeg begynte å skrive fordi torsken bevisst ble fjernet fra fjorden,og den har ikke kommet tilbake. Torsken er en langt viktigere brikke i det økologiske systemet enn det hummeren er så hvorfor man fortsatt fritt skal fiske etter den forteller bare at det som prioriteres aller høyest er noen ytterst få yrkesfiskere og noen fritidsfiskere (garnfiskere). Man er rett og slett ikke interessert i å rette opp en skakkjørt fjord. Man vil rett og slett ikke se at det ikke bare er hummeren som øker i størrelse og antall i et verneområde. 

                                  Heldigvis finnes det noen som tør å tenke stort og fremtidsrettet. Jeg tenker på det Dag N. Kristoffersen, leder i Naturvernforbundet i Horten, sa til Gjengangeren. Vi vil verne deler av,helst hele Oslofjorden. Hvor omfattende vern de tenker på håper jeg Dag kan komme med før jeg slipper applausen løs. Det er utrolig at naturvernere og miljøpolitikere applauderer for vern på land men når det gjelder vern i havet er det viktigste å begrense både området og vernet selv om vi både her i landet og i langt større grad i utlandet ser at vern er lønnsomt for samfunnet og ikke minst for naturen. 
         Jeg har ofte fått høre at å jobbe for vern er egoistisk. Hvis det å jobbe for at flest mulig igjen skal kunne fiske stedegen fisk samtidig som man bygger opp bestandene er egoistisk ja så er jeg gjerne det. Etter min mening er det dagens forvaltning hvor noen ytterst få personer får høste mesteparten av fellesskapets ressurser med redskap som har vist seg ødeleggende som både er egoistisk og langt på vei miljøkriminelle, dog helt lovlig. 
Hadde vi innført vern for 11 år siden hadde vi i dag sett en helt annen fjord. Vi har tapt og taper titalls millioner og holdt bevisst det biologiske mangfoldet nede. De som kunne vedtatt vern  har ikke løftet en finger men smilt overbærende til de som tross alt har villet og fortsatt vil ha et vern. 
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Naturvernforbundet i Horten har et medlem som tidligere var professor i biologi. Han har fått for seg at fjorden er full av forurensing og at det er denne og ikke overfiske som er årsak til at fisk og nå også hummeren er borte. Dessverre får han fortsette med sin teori selv om han ikke kan dokumentere noe. Derfor ser det ut til at naturvernforbundet her knapt nok vil gå inn for et lite hummerreservat. Snakket om at de vil fjerne deler av,helst hele fjorden er historie. Men deres leserbrev kan jo følges opp med min versjon av fjorden slik jeg oppfatter den. 

Etter vårens første fisketurer hadde jeg tenkt å skrive om hvor heldige vi er som kan vade rundt i klart vann hvor tang og tare ser frisk og fin ut, og hvor det snart vil dukke opp annet liv i form av strandreker, krabber, småfisk og annet. Men så dukker det opp grå skyer i form av langt mer negative utsikter fra noen i Naturvernforbundet. Skyene bærer mistenkelig preg av meningene til Rolf A. Andersen, meninger han har lufte flere ganger i avisa. Han og nå også andre i Naturvernforbundet vil ikke legge skylden på overfiske for at hummer er sterkt redusert men heller finne andre årsaker som er lettere å selge. Jeg kjøper dem ikke.

          Da Andersen skrev om algeoppblomstring, avrenning fra kloakk og landbruk, og dermed dårlig vannkvalitet som årsak til at torsken har blitt borte i fjorden fikk han tilsvar fra lederen i fagrådet for Ytre Oslofjord som var uenig og ba om dokumentasjon. Den har vi ikke sett noe til. Hvorfor da gang på gang gjenta noe han ikke kan dokumentere. Hvorfor heller ikke se til resultatene man har oppnådd der man har erfaring med verneområder? Området ved Bolærne vil man nå gjøre femten ganger større, og grunnen er svært positive resultater. Verneområdene ved Flødevigen i Arendal viser samme resultater både for hummer og fisk. Her skal vi ikke prøve fordi "dette med rette kunne oppleves som et stort inngrep i hevd og allmenne rettigheter". Verneområdet man snakker om er 2 til 5 kvadratkilometer stort og så skal man ta hensyn til noen som hverken eier eller betaler for å bruke det. Dette er et inngrep mot noen få på samme måte som da man satte ned hastigheten i gata vår fra 50 til 30 km/t. Eller som det er for jegere som opplever at de ikke får jakte ryper i visse områder når bestanden skal gjenoppbygges. Jeg lurer fremdeles på hvorfor man først begynner med å snakke om begrensninger i både vern og områder når man snakker om vern i havet mens det er motsatt når man snakker om vern på land. Har allmenheten så eksklusive rettigheter til ressursene i havet at de går foran bærekraftig forvaltning? 
Leder for Naturvernforbundet i Horten Dag N. Kristoffersen sa til Gjengangeren før jul at den store saken de nå vil jobbe for var vern i deler av,helst hele Oslofjorden. Jeg har spurt om hva slags vern man tenker seg. Nå lurer jeg på om de har kastet de store, og etter min mening viktige og riktige vernetankene på havet? 
Jeg kjenner ikke til et eneste sted i verden hvor vern ikke virker og det er livet i havet som skal vernes, ikke brukerne. Er det ikke det som er naturvern? 
Friluftsfjorden!
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skal alle med lurer jeg på. Jeg har tidligere prøvd å få svar fra SV om de synes del godene passer på fordelingen av fisken i Oslofjorden uten å få noe svar. Ikke mye å fordele av stedegen fisk men nå kommer makrellen og den får forhåpentligvis alle. God sommer.

Alle skal med høres flott og riktig ut for de fleste av oss, lagarbeid har bred oppslutning blant folk flest. Men hvor konkret er slagordet? Jeg tenkte at det kan jeg teste på noe som opptar meg, nemlig hvem som skal være med når  fiskeressursene i Oslofjorden skal fordeles. I dag fordeles de på noen få personer av noen få personer, mens det stor flertallet ikke engang er med på fordelingen. Kan politikerne gjøre noe fra eller til eller mener også de at dette henger sammen med kultur og tradisjon og må være en evigvarende ordning? Hvis de mener det bør de vel kunne si det. I stedet er de tause. En fillesak vil mange si, men den berører mange og kan være et eksempel på at man virkelig vil ha med alle ikke bare i ord men også i gjerning. 

         Er man i tillegg opptatt av miljøvern kan man slå to fluer i en smekk og vise folk at alt og alle kan tjene på å tenke nytt og fremtidsrettet. Den politikeren i Vestfold som vet mest om hva ny forvaltning innebærer både  miljømessige og økonomiske er Dag T. Andersen. Hans erfaringer er fra Lågen, men samme effekt kan man få til i Oslofjorden pluss en rekke andre effekter som politikerne snakker mye om. Folkehelse, ernæring og fordeling. Samfunnsøkonomisk langt større enn dagens ødeleggende fiske og da snakker vi ikke engang om hele fjorden, men ut til våre områder. Hvorfor er det da så viktig å holde flest mulig utenfor? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå