Gå til innhold
Fiskersiden

Sutertur, Jovannet 22. september


PtrSev
 Share

Recommended Posts

Jeg står opp tolv og har planen klar. Jeg skal unne meg en fridag, og jeg skal sløse den vekk på åndsing foran kopekassa. Jeg er helt innstilt på å snurre igang noe Hollywood-ræl, jeg skal bare en liten tur i postkassa.

Det første som slår meg idet jeg tråkker ut av huset er at det er overraskende varmt. Det er varmt og lummert og grått, det er et sånt gyllent gråvær som forekommer når skydekket bare nesten er tett nok til å stenge sola helt ute. Det andre som slår meg, eller snarere stryker mot meg som et kosesjukt pelsdyr, er den milde vinden. Jeg må rett og slett erkjenne at det er et fantastisk fiskevær. Og at det er lenge siden jeg har fiska suter...

Men nei, det skal glanes på TV. Det er uansett ikke noe suter å få. Ikke nå, så seint i september. Jeg er ikke sikker på om jeg noensinne har fått suter i Jovannet i begynnelsen av september engang. Dessuten var det temmelig kaldt i natt. Så jeg rister av meg fiskelysta og åpner postkassa for å sjekke om det ligger noen pakker fra Play der. Det gjør det ikke. Derimot ligger det to pakker fra Bokklubben oppi der. Hm, bøker. Jeg øyner muligheter. Jeg skimter konturene av en fin kombinasjon.

Til ****** med husalteret, jeg skal lese. Jeg skal ned til Jovannet og jeg skal lese bøker og jeg skal tilfeldigvis ha noen stenger uti mens jeg leser. Selv om det er null aktivitet er det like greit å sitte der som her. Jeg trykker i meg frokost og pakker sakene på rekordtid. Så skramler jeg ned bakken og inn til vannet, med ryggsekken hengende bak og stolen hengende foran, håvnettet hekta over det ene stolbeinet, parasoll og håvskaft og stenger i høyreneven, en bærepose med brus og kjeks og maisbokser i venstreneven, litt sånn Klabb eller Babb nesten. Minus kjerra.

Jeg får rigga meg på favorittplassen mens jeg bekymrer meg for været, det er mer kjølig grått nå og det ligger nærmest i lufta at det skal begynne å regne. Jeg har som nevnt parasoll med meg, den kan fint takle litt duskregn men ikke nødvendigvis så mye mer. Normalt gjør jeg ikke noe av å bli våt, men i dag skal jeg sitte med papir i fanget.

Jeg slenger kroppelasset i stolen og gir meg i kast med den tynneste boka først, faktisk ei veldig tynn lita bok av Kim Hiorthøy, bestående av en haug naivistiske korttekster. Den er lest på et kvarter og setter ikke dype spor akkurat. Deretter er det frem med Fatso, det derimot er saker som biter seg fast. Så sitter jeg der og leser om stakkars, feite Rino mens jeg feiter meg opp på kjeks og cola. Og tida går, mens jeg leser Ramslie og knasker kjeks og slurper cola, uten et pip fra nappvarslerne foran meg og uten et drypp fra skyene over meg.

Og så, akkurat idet jeg blir ferdig med boka, jeg kødder ikke, nøyaktig i det øyeblikket jeg klapper permene sammen, gjør den ene swingeren et hissig hopp opp i stanga og nappvarsleren gir fra seg et jevnt ul. Jeg spretter opp av stolen og river stanga i været, den bøyer seg tungt mot vannflata. Så nikker den viltert, prøver å slange seg ut av neven min, fisken styrter hit, bråstopper, så dit to millisekunder senere, bråstopper igjen, fortsetter, det er ikke vanskelig å kjenne at det dreier seg om en hannfisk. Plutselig farter den avgårde mot høyre i en avsindig slalom og to nappvarslere skriker synkront idet den soper med seg de øvrige taklene. Jeg følger med bortover bredden og bare fnyser av jammeret fra varslerne, jeg har viktigere ting å tenke på. Fisken drar noe vanvittig, så snur den momentant, på ei femøring, fyker utover, så innover, så ned for å romstere litt i mudderet, så opp for å plaske litt i vannfilmen. Jeg benytter anledninga til et forsøk på å hale den i håven, det liker den ekstremt dårlig og fosser utover mens den vinker et optimistisk farvel med halefinna. Det er dens siste, tapre forsøk, og det er aldeles forgjeves. Noen halvhjertede smårykk senere må den pent hilse på håvnettet. Og jeg kan endelig slippe jubelen ut i den mørkeblå høstkvelden.

Det er ganske riktig en hann. Vekt 2600 gram, lengde 54 centimeter. Ingen kjempe, med andre ord, men en virkelig slåsskjempe. Så takk takk, tinca tinca. Og på gjensyn.

22090501.jpg

22090502.jpg

22090503.jpg

22090504.jpg

22090505.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JØSS.. både fisketur og rapport, imponerende, trodde du kun drew med dame stalking for tida [ :) ]

Strøken fisk også, kult at det fortsatt er liv i suteren.

Var en tur oppe i karpedammen i går kveld, og så flere suter rullinger, men lite bobling, og kun et ultra forsiktig napp.

Kanskje vi må droppe gjedde******, og ta en sutertur til helga [ :P ]

Jådde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for gratulasjonene og bukker for at rapporten fant aksept, var litt usikker på om jeg skulle skrive den sånn.

sitat:Opprinnelig postet av stein

Har det blitt mye suter i år ?

På ingen som helst måte. 2005 er vel det dårligste suteråret for min del på lang lang tid. Totalt ble det 17 turer med samla effektiv fisketid 135 timer og kun 14 fisk å vise til. Altså nesten ti timer fiske per suter. Og ingen av fiskene var spesielt store heller.

Men jeg er ikke blasert, altså. Sånn generelt er vekta langt underordna kampen, og en tokilossuter sparker åh så godt fra seg. Likavel må jeg innrømme at det hadde vært utrolig fett å få en suter på godt

[*] over tre kilo i Jovannet. Andre klarer det jo, så hvorfor ikke jeg, hehe?

Men okei, jeg hadde strengt tatt ikke fortjent en sånn en i år. For få og for halvhjerta turer. For lite gutsing. Men alt skyldtes ikke ren latskap. Masse jobbing i mai. Halve juni gikk bort i reising. Juli ble spist opp av Quart-festival og fyll og en seig flu. Vet ikke helt hva det var med august, men jeg hadde en rastløshet i kroppen som gjorde det fysisk umulig for meg å sitte og våke over stengene i timesvis. Og september, vel, da er det jo liksom slutt - hvilket det altså ikke nødvendigvis er.

Årets høydepunkt i Team Tinca (jeje) er helt klart Elses Totjernsuter på 2950, skulle gjerne vært der og sett den i levende live. Men egentlig er jeg litt glad for at jeg ikke var der også. Else har en tendens til å hovere langt over grensa til det uspiselige når noe går hans vei. Hehehe. (Damestalking du liksom, jeg som er sånn en fin og velbalansert person, host).

[*] 100 gram er godt nok i denne sammenhengen. For eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begikk en liten oppfølgingstur i dag. Fiska samme plass som sist, fra 14:00 til 20:00.

Takkelløsninga jeg kjører for tida. Det ser temmelig harry ut men det funker som ****. Kroker i størrelse 12 med hår og quickstops fra Korum:

28090501.jpg

Stengene er rigga og legemet er parkert, nå skal det, ehm, fiskes:

28090502.jpg

28090503.jpg

Når mange nok av disse surrer rundt i lufta samtidig synes jeg nesten jeg hører "Valkyrienes ritt":

28090504.jpg

Kvart på sju går alarmen, etter snaue fem timers fiske uten antydning til liv. En heftig kamp senere kan jeg måle denne hannsuteren til 2575 gram og 53 centimeter:

28090505.jpg

Deretter er det helt dødt igjen. Frem til fem på åtte. Da kommer sørven. Og jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med flotte sutere! Morsomt at noen faktisk lykkes med høstmeite etter suter, og dermed beviser at det er fullt mulig å forlenge sesongen, bare man jobber hardt nok, og gjør de riktige tingene. Bra takkel. Det gir jo mening å gå ned i krokstørrelse, og bruke 'hår' om høsten, da fisken naturligvis biter mye mer forsiktig nå enn tidligere på sesongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av LC

er vel rett før du får huka en kino berte også nå.. hihi [ ;) ]

****, hvor er det blitt av smileyen som viser finger?

sitat:Opprinnelig postet av LC

Lite å gjøre på jobben for tida eller Og hvilken bok var det du leste?

Jobben: varierer veldig fra dag til dag. Boka: Nedenom og hjem av Hank Bukowski, var på tide med en liten oppfriskning.

Men hør, Else, gamle ørn, bør ikke du som svoren Totjern-entusiast få fingeren ut av hølet og hale litt Saltrødsuter nå?

sitat:Opprinnelig postet av Piscator

Morsomt at noen faktisk lykkes med høstmeite etter suter, og dermed beviser at det er fullt mulig å forlenge sesongen, bare man jobber hardt nok, og gjør de riktige tingene.

Men jeg har egentlig ikke jobba så hardt at det gjør noe. Jeg har bare plassert meg i meitestolen fremfor i lenestolen for å lese ei god bok eller to. Nede ved vannkanten fremfor hjemme i stua. Og at jeg klarer å dra suter på denne tida får meg til å fundere på hva proffene kunne fått til nå. Men en del av det å være proff er vel å konsentrere fiskinga innenfor det tidsrommet der fisket er på sitt beste, så det får jeg vel aldri svar på, heh.

En annen ting jeg funderer på er om jeg skal prøve meg litt etter suteren i oktober også, har nok av bøker å gripe til. Ulempa er at det kan gå stygt ut over gjeddefisket i så fall. Og det er jo litt synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.