Ølgylt

Undertiden kikker man opp "Hva er det som skjer?" Fiskebilder ligger på nettet Men jeg er jo ikke der Jeg bor på det vakreste sted på jord La meg komme meg ut en stund Kjøre langt inn i en fjord og slenge agnet ned på bunn Artene som finnes her er så mange man kan jo gå helt i surr Hvorfor ikke bare starte med å få en vakker knurr Småtyver gjerne agnet fakker uten at snella får hylt og kulest av dem er en rakker som lyder navnet brungylt Så da er det bare sånn da når man endelig tar til vettet Det er bedre med en fisk i hånda enn ti på nettet

Ja alle sammen svømte jo ikke opp til nordpolen. Jeg tenkte mer at det er en endring på gang i vandringsmønstrene, som nok gir lokale utslag i at fisken ikke er der den har pleid, i samme grad. Det har vært enorme mengder byttefisk utenfor vestlandet, som nok mer har gitt effekten at fisken har vært for mett til å gidde å ta, enn at fisken ikke er der. HI er rundt og forsker og observerer så jeg regner med det kommer faglige teorier om ikke så lenge. Personlig mistenker jeg at det ikke bare er svingningene i havtemperatur som gjør det, men også at vi begynner å se resultatene av den massive forurensningen og forrykkelsen i økosystem som laksenæringa har holdt på med, men her får vi ikke se noe forskning med det første.

30 cm. Men jeg ville heller gått for wire og crimps. Da får du nøyaktig tilpasset til hver enkelt, og slipper de store klumpete klipsene

Det henger nok noe sammen med at byttefiskene, makrell osv, vandret mye lengre nord enn vanlig i år.

Av og til er jeg en vettug kar? Hmmm, dette fordrer motbevis. En skikkelig flott rapport, helt enig med de over om at flere ønskes, og at det ga lyst i både tur og skrivemuskler. Jeg var jo forsåvidt der jeg og, den siste turen, men jeg surret med telt og barn og pølsegrilling, og hadde ikke fokuset med meg på fiskingen, selvom jeg burde ha fått noe. (Hadde to run som gikk litt vel fort og langt til krabbe å være, men satt det noe på? Nope) Burde nok gått for pulley jeg og slik at agnet fikk mer enn noen sekunder før det var krabbemat. Kveitebestanden på vestlandet er nok ikke landets mest oppegående, men det er da jevnt tilsig av nye små.

Aktuelt som bare det. Mange fiskere som har gode år igjen hvis de slippes ut i naturen. btw besserwizzer skrives med Z, hilsen besserwizzer

Må testes. Hva gjorde du for å få vekk blekket?

Det så jo riktig så godt ut. Smakte det?

Enig med at du skal fortsette. Det blir bedre om du får med litt flere kommentarer. Både de seriøse og de usaklige. Du kan også godt være mindre stereotyp i musikkvalg. Men alt i alt en god start

Det beste svaret er vel disse nrkfolka som fant ut at riksløva burde byttes ut med en klynge slimål. Men ja, du kan trygt regne slimål inn i gruppen andre ting man få på kroken, krabber, hummer, paraplyer, sjøpølser og kajakker. Det har sin underholdningsverdi det og.

Flott rapport og fine fisk. Stor tommel opp

Alle kan til tider irritere seg grønn over knuter. Derfor er det veldig fint med tackler man kan Crimpe, men uansett Knuten du har vil sannsynligvis holde, men det er stor sannsynlighet for at det vil få kroken til å henge seg opp i bommen. Test det på leppefisk, da ser du fort hvor bra/dårlig det funker. Jeg pleier å tre krokene innpå snøret før jeg lager opphengsknuter, da får du færre svake ledd. Eventuelt knyter du opphengsløkker og klipper slik at du kan knyte kroken på tampen. Eventuelt knyter du PN, dvs at du knyter en svivel inn på ryggen av tackelet (med opphengsknute som du starmmer helt inn,) og knyter tynnere snøre på det. Mulighetene er mange, bare tenk på at det som ser ut som om det kommer til å henge seg opp kommer til å gjøre det, ihvertfall når en agntyv tar tak. jo enklere jo bedre. Litt slange nær kroken 1-5cm, øker sjansen for å lande den store fisken som slenger innom, og er sjelden en ulempe.

Jeg har testet de bommene der litt. Mye luftmotstand og ikke særlig bra med at du må bruke link eller wire mellom krok og bom. Oppsettet ditt vil en tokilos lange bite rett over. Knyt heller opphengsknuter på 0.70 og oppover, og bruk litt slange på knuten

Har testet en del med Spice, og konklusjonen er at noen ganger gjør den stor forskjell og er det som skiller mellom å få fisk og ikke, mens andre ganger gjør den ingen forskjell. Dette skyldes sannsynligvis hvilket bytte fisken har tilgjengelig Spice sitter godt på sluk og pilk, og gir mye lukt i 5 til ti minutter, og er mest effektivt i disse minuttene, men avgir lukt i vel en halvtime. Det er en klar forskjell på effekten ved sakte drift eller statisk fiske, og rask drift. Passerer driften to knop virker det som spicen ikke har noen effekt. Til torsk, lange og brosme virker torskespice klart best, til hai og flatfisk er saltvann klart best.

Blåskjell

Ikke at jeg er noe kjent på Østlandet, men Nøklevann burde være et godt sted å starte

Nei, nettopp derfor er det fint å vite om ting virker.

Bra noen tester om ting tåler litt vær

Morsomt at et sånt spørsmål får ordentlige svar, da er det jo litt liv her på forumet. Det du spør om: hvis du skal fiske makrelll med dupp, brisling, tre kroken fra øye til øye og ned til ryggfinne, da henger fisker riktig. Bruk sirkelkrok så du kan hive ut de fiskene du ikkke vil ta hjem. skal du duppe etter sjøørret bør du ha noe med rekesmak i. De som svømmer kystnært spiser mye crusteceaner, mne hvis du bare er interessert i de større så bruker du brisling med rekespray, d er det en stor fordel at du presenterer agnfisken vertikalt.. skal du duppe etter flyndre må du vite dybden , hvis du har litt strøm er det ikke vanskelig å få det til å stemme. Bare husk at de fleste flatfisk svømmer noen meter før de svelger.

Fin rapport. Men oi så mange morsomme arter du har dorget over.

Takk for kommentarer og gratulasjoner

Fryseren min var tom for fisk. Ingen agnfisk, ingen gyotakufisk, ingen suppefisk, og ingen trofeer. Dette kan jeg ikke huske å ha opplevd noensinne før, men det var en fin anledning for å skulle fylle opp med agn. Vel, det var planen, og alle vet jo hvordan det går når man legger en plan. Tilfeldigvis hadde jeg også fått låne bil, så valgmulighetene var uendelige, og som det vanedyret jeg er, ga jeg blaffen i det og satte kursen mot Ormhilleren. Det var relativt få der denne lørdagskvelden, og jeg fikk rigge opp strandteltbasen min akkurat der jeg ville gjort det om det ikke hadde vært noen der. Polakkene dro makrell, så jeg regnet med å fylle opp agn temmelig kjapt, men fikk høre at de hadde fisket en hel dag uten å få mer enn en, så stimene er visst ikke helt på plass. Det var forsåvidt en trivelig gjeng som tilbrakte helgen i telt der, og jeg ble pratende med dem, og når jeg fortalte om kveitene som holder til her, ble de veldig ivrige. For å illustrere samtalen deres; polski polski polski halibut polski halibut polski polski etc. Så da måtte jeg jo vise hvordan man fisker etter dem, og når jeg først hadde rigget det til var det jo bare å lempe ut med polskfisket makrell på kroken. Det pleier ikke å være så mye aktivitet på agnet på kveld og natt der så det var både overraskende og morsomt når det runnet skikkelig etter ti minutter. Og joda, eller som Lars sier, jadda, det var halibut det. Det ble en heller tvilsom landing med to stykk som står i vannkanten og prøvde å ta den med hendene og en tredje som på død og liv skulle gripe snøret, men owner mutu light 2/0 sitter godt den, så tilslutt kom fisken på land. 4.45kg fiskelykke. Og da var egentlig turen reddet. Jeg kunne egentlig bare legge meg i teltet og vente på agnfiskingen på morgenkvisten. Men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. kveldsdisen (?) lukket inn Ormhilleren i dunkelt mørke. Og hvittingene ble ivrige. Innimellom dem svømte det småtorsk og hyse, og alt sammen måtte oppom land å hilse på. Og så klarnet det opp og månen tittet frem. Ser man godt etter er Venus plassert rett under månen. Og været ble enda finere og jeg satt meg ned og syntes ikke synd på meg selv i det hele tatt. På morgenkvisten så jeg etter om det var makrell ute og gikk, men det var bare smålyr som tok, så jeg satte på ferskt agn og krøp innunder teltduken igjen Også runnet det. Litt krefter var det ute og gikk, men det var ingen kveite. En sekskilos lange gir litt moro fra land, men har man først hatt kveite på gir man egentlig blaffen i de andre artene. Godt illustrert med at jeg ikke gadd å ta bilde av ene eneste av nattfiskene. Og så kom morgendisen. Og jeg syntes det var helt fortreffelig å ligge der og høre på måkehvitring og bølgeskvulp. Samt se på fuglene som saumfarer svaberget for fiskerester. Jeg håper hvittingene gikk i havørnmagen, men mest sannsynlig var det gråmåsen som tok dem. Så begynte det å dukke opp folk igjen. Jeg skjønner ikke helt folk som står opp tidlig nok til å fiske klokka fem om morgenen, bare for å ta fire-fem kast med slukstanga og så gå igjen, men en eller annen begrunnelse finnes det sikkert. På denne tiden hadde jeg vært våken en stund, så jeg syntes det var å foretrekke og legge meg i solskinnet på svaberget, og satse på at det var agn igjen på krokene. Men etter noen sånne timer syntes jeg at jeg fikk ta meg litt sammen, så jeg fisket opp en makrell og agnet om. Det var blitt temmelig folksomt og jeg ventet egentlig bare på at noen skulle fiske opp snøret mitt, så når det hylte av snella trodde jeg det var polakksluk som var synderen, og tuslet temmelig makelig ned til stanga mens jeg kikket for å se hvem som var synderen, men det var ingen som hadde sluk i nærheten akkurat da. Et øyeblikk ble jeg stående forbløffet og se på snella som fremdeles raste rundt mens det gikk opp for meg hva som faktisk skjedde. Vel på med bremsa, og enda fortsatte fisken med å stikke mot havs. Men så begynte kampen. Litt inn, litt ut, og jeg sto nok med glis fra øreflipp til hale, for dette var gøy. Hylene fra bremsa samlet tilskuere, og der og da var jeg veldig glad for at jeg hadde gått over hver knute og slikt, så det eneste som kunne gå galt var krokfestet, og det gjorde det ikke. Den samme polakken som hadde tatt opp den første kveita var nede i vannkanten og nå hadde han lært. 7,3kg og ny pers. Jeg tok sikkert en halvtime med å være fornøyd med meg selv, og skryte litt på face før jeg fikk agnet ut igjen, og da runnet det nesten med en gang. Nok en kveite, men denne var liten (det er jo forsåvidt alle disse ormhillerenkveitene sammenlignet med båtkveiting), 1-2 kilo, så den løsnet jeg fra kroken i vannkanten. Og da var jeg egentlig mettet. Riktignok hadde jeg ikke en eneste makrell til fryseren, men det får heller komme en annen gang. Kjøreturen hjem var en opplevelse i seg selv, da hadde jeg vært våken i rimelig mange timer og blitt grundig stekt, så jeg satt og sang for å holde meg passe konsentrert. Riktignok er det bare julesanger jeg kan teksten til, men dette hadde vært nært nok julaften til at det passet.

Nordnes i Bergen er jo i og for seg ikke dårlig kjent, selvom Bontelabo har fått mesteparten av oppmerksomheten når det gjelder bynære fiskeplasser. Og siden det er raskt å komme hit, fisk å få, naturskjønt, og hvis man er i humør for det, temmelig morsomt med alle de rare folka som dukker opp der, var det en egnet plass å velge når jeg og Karlson skulle ta oss en fisketur sammen igjen. Jeg kom litt før, og plassen var ikke uventet fylt med badende og drikkende, og dermed ikke helt fiskbar ennå. Planen min var å sitte og nippe til en øl og høre på musikk mens jeg ventet på Karlson eller solnedgang, hva som enn kom først, men den trivelige gjengen som var der hadde andre planer. Og jeg forteller villig vekk om surfutstyr, byfjordfiske, haivandring og det som måtte være, men man skal jo tute med de ulvene som man går over bekken for å ta seg vann over hodet med, eller noe sånt, så for å være på nivå med de innfødte måtte jeg hive i meg drikkevarene mine litt fortere enn tenkt (Ja særlig som om jeg trengte en unnskyldning) Så musikken fikk vente mens jeg og en glassmester vurderte hvor fristende det var å gi de som satt på bryggekanten en tupp i ryggen og se hvorvidt de smilte eller bannet når de kom opp. Vi lot være da, mest fordi det egentlig var hyggelig med småkvitringen fra de unge. Etterhvert dukket Karlson opp og hadde med seg en venninne som var nysgjerrig på nattfiske. (det er ikke vanskelig å være nysgjerrig på det i vindstille og 20+ grader) og stemningen var god. Den vakre kvinnen på bildet presenterte seg med en lang rekke forskjellige navn til glassmestrene og de andre tilstede, og kommer herved til å være omtalt som de forskjellige navnene, og Karlson satte igang med å fortelle hvorfor han er en bedre fisker enn meg, og gjorde det overbevisende. Etter en stund forlot småfuglene redet og bryggekanten var klar for fisking. Men, selvfølgelig var det heller usannsynlig at det ville bite noe før solnedgangen, så vi ventet på den med Gin&Tonic og diverse sanne og usanne fiskehistorier, samt litt mimring. Og så var sola lei og gikk og la seg i hybelen sin på Askøy (Alltid en måke (Benedicte) som kommer i veien når man skal ha solnedgangsbilde) Og da begynte det å bli spennende å se på sånt som dette Og Lo! and Behold, det runnet. Og gjett hva som hadde funnet agnet? Bianca poserer. Og den var selvfølgelig ikke alene Hågjelene er nå riktig så fotogene, spørs litt på Renate ettersom ho fikk poseringsopplæring av halvmuskongen, men men. Vi trenger vel ikke flere hågjelbilder? Det finnes flere agntyver i havet (nei, det er ikke sånn man trøster folk som har kjærlighetssorg, det var bare en observering, og så vidt jeg vet har ikke fisk kjærlighetssorg, men hvem vet. ehh, ja, Get on with it!) ja altså, det finnes flere skjær i sjøen, eller hvordan var det nå igjen? Vel. Når da Karlson mente at Silje var godt nok opplært begynte fisket etter det vi skulle fiske etter. Og som det etterhvert har blitt en vane sitter jeg og er konsulent, mens Karlson gjør selve arbeidet, og gjør det godt. Og han synes ikke en var nok. og denne fikk Prudence dra opp Og vips, nei, det betyr ikke at du skal vipse meg penger, men jo forresten det kan du godt gjøre, men altså, like fort som som salt smelter på torskerogn, var natta over og bonusfisken kunne komme. Nå skal det jo sies at til vanlig blir jeg dødelig fornærmet hvis noen rører fiskeutstyret mitt, men på slike netter blir det gjerne litt lettere tone. Og denne fisken ble det så mye joint venture som det kan bli. Karlson rigget tackel og agn, min stang og jeg kastet dit jeg ville ha det og Helen snelte fisken opp, så hvem sin ble litt uklart, men velkommen var den uansett Og som er tydelig på fyren i bakgrunnen var det på tide å benytte morgentimene til å komme seg hjem. Vi kunne ikke overgå den uansett. Takk for turen Karlson og Victoria.

Det var fornøyd jente det. Flink pappa!

Nja. Er nå denne tråden så sportsfiskerelatert?