Ølgylt

Fysj og ferskvann og artslister my ass Man kan mene mye om artsfiske, og jeg har både vettuge innvendinger og gretne surmagede kommentarer om det, og de hopper jeg glatt over, ettersom det tross alt er ganske gøy å registrere inn ny art på artsfiske.com. Da artsfiske ble opprettet for år tilbake var jeg mest på den surmagede siden, så jeg registrerte meg og glemte hele greia. Ettersom Lady Knurr etterhvert ble ganske så flink til å fiske og har et konkurranseinstinkt av en bergensk verden, kom jeg på den igjen. Her var en fin konkurransearena! (men jeg hadde så stort forsprang at det ikke ville vært morsomt) Så istedet for å leite etter god nok dokumentasjon på pcen, startet vi begge på scratch i fjor høst. Men så er det det da. De morsomme og vakre artene lever alle i sjøen (med unntak av røye (vakker) gjedde og gjørs (kul) og lake (morsom) og noen få til). Jeg har jo satt meg noen mål som på et eller annet vis gjenspeiler tallet 2020 for i år, og deriblant målet om å havne på 202 plass inne på siden, og for å havne der trenger man ca 40 arter, og samtidig har jeg omtrent ikke fisket i ferskvann (fysj) i dette årtusenet, så jeg husker ikke persen min på mer enn noen ytterst få arter, så det ble da en liten personlig målsetning å tvinge meg til å legge fordommene til side og å stå og rote i gjørma med pinner etter tamme fisk (ups, der var visst en av fordommene) altså . Det er en ferskvannsfisk som peker seg ut som den mest åpenbare å starte med, Vederbuk, så derfor gjorde jeg ikke det. Men allikavel er det der jeg starter. Jeg har en kompis som ofte får sine pussige innfall, og ett av dem var å bygge et stort akvarium og putte det utenfor huset med noen svært synlige fisk oppi. Sånne ting er jo morsomt å være med på, så selv om vi minner mye om "to gode naboer" når vi pusler med ting, ble det et akvarium til slutt Så var det å få tak i noe fisk å putte oppi. Det der vannet i Knarvik har vært utsatt for miljøkriminalitet og har nå en altfor stor bestand av gullvederbuk, noe som passet oss godt. Men hvordan fisker man dem? Broderen ble konsultert, og vi fikk beskjed om at den klart morsomste måten er flytebrød (selv om det ikke nødvendigvis er den mest effektive). En kveld på sensommeren ble satt av og vi var avgårde på jakt etter små nok fisk. Først må det fores. Og det tok overraskende lang tid før de svært så synlige fiskene begynte å småspise på det. Har det ikke vært folk der og fisket sånn før? Det virket som fisken ikke skjønte at det var mat. Men til slutt hadde jeg en på. Men det var bom. Den var ikke liten nok. 917 gram, og ny art på meg. Vi prøvde videre. Fisken burde helst ikke overstige 10 cm for å ha en sjanse til å overleve i akvariet. Denne ble også for stor Men det var den minste vi fikk, så to sånne fikk duge til testing. Mission accomplished, sånn noenlunde. Men så var det spørsmålet om de kunne overleve der og de kunne de ikke. To dager så var de dævve. Jeg regner med at det er fordi de fikk for lite plass, så nytt forsøk kommer når vi får små nok. Litt mer undersøkelse må til sånn at vi unngår dyreplageri. Det som derimot var den første ferskvannsfisken på lang tid er en annen historie. Men for å fortelle den historien må jeg først fortelle en denne historien: Juni tegnet til å bli en god måned. Sommeren hadde meldt sin ankomst og livet så lyst ut, men plutselig en dag våknet jeg med store smerter. Og for å ikke fortelle altfor mye om syketing, det er det ingen som gidder å lese uansett, hvis jeg hadde gjort som legevakten sa ville det aldri mere blitt noen ølgyltrapporter igjen. Heldigvis er det godt tak i Knurrdama så ho fikk meg på sykehuset til slutt, etter en behandling fra sykehussystemet som ikke ligner grisen. Og der tilbrakte jeg mesteparten av godværsperioden med å vente på å komme til i køen for CT, vente på operasjon av den sprukne blindtarmen, vente på at infeksjonen skulle komme seg ned fra faretruende nivå, vente på å slippes løs, og innimellom henge meg selv i IV-stativet (siden beina ikke bærte meg) og luske gjennom lange korridorer for å komme meg til røykerommet. Men en vakker dag satt jeg igjen i hagen min med kaffe og røyk og bare litt smerter igjen. Noen uker tungt medisinert i sykeseng tapper kroppen fullstendig for krefter, så første trinn var å trene meg opp. For å ha et sammenligningsgrunnlag tok det meg en halvtime til sammen å komme meg til postkassen første dagen. . Jeg stavret i nærområdet, og la tilfeldigvis veien langs starefossbekken. Der sto jeg og klamret meg til rekkverket for at pulsen skulle komme seg under 200 igjen, og så plutselig noe som pilte mellom steinene. Hva var det? Bekken er 30-40 cm bred og har altfor mange stup og fosser til at noe fisk skal kunne leve der, men fisk var det. I ettertid har jeg funnet ut at det må være egg som kommer ned fra fløyen og blir klekket i kulpen. Men der og da var det ikke annet å gjøre enn å stavre hjem, finne fiskestang og ørretAttraqua og krype tilbake. Vips er ikke ordet, for det var ikke lett å få dem på, men så hadde jeg en ferksvannsfisk å registrere. Og ja, jeg innrømmer lett at ørret har sin sjarm. Faktisk så mye at jeg fant ut at rekonvalesensperioden var en svært egnet tid til å ta den hytteturen som jeg og en annen kompis har snakket om lenge. Han (dvs familien hans) har en hytte i Lono, som er i Røldalsområdet, med båt. Og det krever ikke mye krefter å sitte i en båt med lett stang og fiske småørret, så lenge jeg fikk de andre til å ta seg av roingen. Her sitter vi og planlegger og bildet er kanskje ikke tatt der vi var på det mest entusiastiske. Veien til Røldal er sterkt turistinfisert, og av og til skjønner man hvorfor og etter en trivelig tur i godt selskap var vi fremme og jeg kunne gå ned til vannet og hilse på Lonoørreten I og med at jeg ikke hadde mulighet til å bruke krefter, var det bare å begynne roopplæring med en gang. Minstepodinnen var både ivrig og dyktig (hytta skues i bakgrunnen) men det var ikke helt meningen at hun skulle ro sånn at bare Knurrladyen fikk fisk Det ble noen helt magiske dager. Vi fikk studert legger Flydd Gått på vannet smakt kinesisk sake (Jeg synes podinnens kjæreste var veldig flink med å finne bursdagsgave til gamlefar) Lest Rekonvalesert Fisk Spist fisk Og i det hele tatt hatt det fortreffelig Jeg anslo det til at jeg fikk 24 stykk, og jeg var ikke den som fikk flest. Men jeg fikk den største. Men etter all denne fortreffeligheten kjente jeg savnet etter lukten av sjø, så på tilbaketuren fant vi en spot i Hardangerfjorden hvor det svømmer glass- eller krystallkutling. Men bite gjorde de ikke. Og ferskvannsopplevelsenene stopper ikke der. Sett fra Bergen er Oslo en provinsiell liten industriby, mest kjent for å inneholde et regjeringsbygg fylt av folk som hverken forstår seg på eller bryr seg om fisk, men det er jo faktisk mye mer der. Deriblandt er det stedet broderen har valgt å slå seg til. De fleste vet at han ikke er helt ueffen når det gjelder å lure opp fisk fra vann som i teorien kunne drikkes, men et mindre kjent faktum er at han er en kløpper i Settlers, så det var på tide å komme seg over og sette han på plass. At minstepodinnen også hadde veldig lyst på en tur for å se på VR-tinga til søskenbarnet sitt (og kanskje også for å treffe dem?) og ikke minst at pga koronatinga så passet det faktisk å gjøre det, avgjorde saken. Jeg og mp heiv oss på nattoget og suste gjennom nattemørket over fjellet. Planen var enkel. Mp skulle få tid sammen med søskenbarna sine, det skulle spilles Settlers, og den tiden som ble til overs skulle brukes til å putte inn tullefisk på artslista mi. Et par timer etter ankomst var første fisk på plass Bekkerøye er jo i og for seg både kul og fin, så det er kanskje litt urettferdig å kalle den tullefisk. Men så ble det alvor. Og etter harde kamper og blodige forhandlinger kunne jeg innkassere den første og viktige seieren i Settlers. Deretter gikk det nedoverbakke Utpå kvelden ble det litt tid til rådighet, og dvergmallene i Drengsrudtjern har vært en sår torn i lilletåa mi lenge, så dit gikk turen. Men neida. Like etter ankomst observerte vi en karpe på et sted mellom 3 og 5 kilo, og selv om sjansen for å få den opp med ul-utstyr var ekstremt lav var det litt for festlig å prøve å mane den til dyst. Det funket ikke, og tiden gikk fra oss. Men bare vent dvergmaller, bare vent! Kveldens bistre slag gikk stort sett i broderens bedre halvdels favør, men vinen var nå god da. Neste fiskeluke skulle brukes til dynofisk. Forrige gang jeg var her fikk jeg Hork, hork og bare hork, og lenge så det ut som om det skulle bli sånn denne forblåste og regnfulle dagen og. Dette er vel nært definisjonen på tullefisk. Kanskje overgått av denne Det var surt og vått, og selvom jeg fikk hork, mort og sørv som jeg kunne putte på lista, var jeg ikke veldig fornøyd med uttellingen. Men så i det barna hadde gått i forveien til bilen runnet det litt bedre. Og opp kom en som jeg først trodde var brasme, så flire, så brasme, så flire og så etter konsultering kunne notere meg en brasme på lista. Da var jeg fornøyd. Så fortsatte det stormfulle forsøke på å settle hvem som var settlersmester, men pendelen svingte lik et pendelkast, rundt og rundt og så langt pokkerivold. Det siste forsøket på fisk var en snartur etter gjedde, og vi dro i vei på en av de desidert mest bankersplassene som finnes, men neida. Mort og sørv var ivrige som f. men gjeddene så vi ingenting til. Derimot kunne jeg notere en art til på artsfiske.com om jeg ikke husker helt feil er dette litt over et kilo under persen, men art er art. Jeg inkasserte den siste seieren i Settlers, og med det var resultatet så jevnt at det må bli omkamp senere når jeg kommer reisende til Oslo kun for å fiske dvergmalle. Men da! var jeg lei av ferskvann. Nå kan det ligge og flyte rundt for seg selv til neste år. Sju arter som jeg aldri ville finne på å prioritere å fiske etter i Bergen var absolutt en grei start. Neste gang jeg farter rundt i demarkasjonslinjen mellom Bergen og Sverige blir det mere målrettet, men om det blir fiskingen eller settlersspillingen som blir målrettet gjenstår å se.

Så stor at han kan spise på den i årevis var den nå ikke. Mattilsynet regner hele byfjorden i Bergen som område man ikke bør spise fisk fra, men samtlige målinger av fisk derfra de siste 15 årene viser at fisken er minst like ren som den du får i butikken. Og lyr er som nevnt reiselysten så den er rimelig trygg på det, men kanskje du bør teste den for korona

Sommer æss! 2020 fortsetter med å føkke opp alle planer, men litt fisking, og litt fisk har det blitt, men ingen skriving. Det er på tide å rette på, så i de kommende ukene vil jeg få knotet ned noe om turene, men først får jeg oppdatere listen. For de som liker spoilere er det bare å ta en titt, så slipper dere å lese alt rælet jeg lirer av meg Turer ??? 50 kanskje eller 60? jeg sier 60 det stemmer sikkert med feilmargin på ca 5 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 10 3 Lyr : 24 4 Hågjel : 20 5 Sandflyndre 11 6 Hvitting : 33 7 Havmus : 3 8 Sypike 66 9 Bergnebb 19 10 Gressgylt 1 11 Hyse 6 12 Lange 7 13 Sei 12 14 Piggskate 4 15 Knurr 9 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 35 18 Svarthå 3 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 25 22 Bergkutling 9 23 Pigghå 10 24 Småflekket rødhai 2 25 Ulke 2 26 Sandkutling 12 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 29 Ørret 24 30 Makrell 92 31 Vassssild 1 32 Bekkerøye 3 33 Sørv 3 34 Mort 10 35 Brasme 1 36 Hork 9 37 Abbor 1 38 Vanlig Fløyfisk 1 39 Lomre 11 40 Grønngylt 2 41 Kveite 2 42 (gull)Vederbuk 4 Totalt 500/2020 *dette er forsiktig anslag. Har glemt å telle nøyaktig på kutlinger, makrell og sypiker Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai 7 Småflekket rødhai 8 Vasssssild 9 Kveite 10 Vanlig fløyfisk 11 Bekkerøye 12 Brasme 13 Gullvederbuk

Et lite under at vi kom over underlige overnaturlige, eh burde stått fisk her. Et overbevisende underverk av en rapport

Kult med disse mimrerapportene. Jeg har også en liten markhistorie. Denne er ikke fra barndommen, men fra studietiden på forfatterstudiet. Jeg skrev en liten historie om en som går kveldstur og observerer en som jakter duggmark i mørket, og da ikke har peiling på hva som skjer. Historien ble ikke så mye mer enn en øvelse i vinkelbruk, men det jeg ikke hadde regnet med var at ingen av de andre på studiet eller lærerne noensinne hadde hørt om duggmark, og dermed tolket det som et mytologisk vesen med noen svært så festlige forestillinger om hvordan skapningen så ut. Så fremdeles ser jeg for meg små drager av konsentrert dugg som jakter i mørket og på sin side blir jaktet på av en hemmelig forening, når noen nevner dem

Og nesten alle mine (som forøvrig ikke er mer enn 14 stk) er tatt på glidende, der agnet har vært nøye plassert i forhold til bunbstruktur, og med stor korrelasjon til antatte tidspunkt. Dog har andre folk fått kveite på patetnoster som fiskes aktivt, og sluk på gromplassen min.

Og spesielt de små har mer variert. Men tid og lokasjon betyr mye mer enn mengden bling

Nordnorske kveite har et annet kosthold enn vestlandske.

Hva som er riktig kveiterigg avhenger av hvor du er i landet. Og hvor stor kveite du sikter på. De fleste kveitene over 10-15 kilo spiser kun pelagisk og vil nesten aldri ta et statisk agn

Så du går ikke over 0.50 selv etter kveite? Har testet fg, men føler meg ikke trygg på den, er jeg på jordet der?

Når jeg er i gang kan jeg også nevne ulemper med det jeg foreslår Tynnere fortom er svakere. 0.50 takler fint lange opp til 20kilo og kveite opp til 7 utfra egen erfaring, men om det er sterkt nok til si 15 kilos kveite? Ja si det Glidende tackel tiltrekker seg betraktelig mindre fisk enn et patetnoster ettersom det er mye mindre synlig, og med at du ikke får klipset opp agnet får agnet mye medfart i møte med vannflaten og det korter ned kastelengden Agn med kroken nært tuppen har mindre attraktiv bevegelse i vannet

Helt ok å spørre. Dette er ting jeg har grublet på og fremdeles grubler videre på.

Vet ikke om du skal teste samtlige på en gang, men verdt forsøket. Hvor lenge du skal vente etter at fisken har stoppet er umulig å svare på ettersom det er så mange faktorer som spiller inn, men hvis du tror det er flatfisk ikke mer enn et minutt, hvis du tror det er skate, så når den gir livstegn, og hvis du ikke aner og venter for lenge har du en svarthå eller hågjel som har tredd hele seg oppetter krok takke, og gir du den god nok til prøver den å svelge stang og snelle og. Tommelfingerregelen blir da ca når det kommer nye rykk eller går ut litt og ikke over ett minutt

https://www.breakaway-tackle.co.uk/easy slider

Du lærer deg etterhvert å se forskjell på hvordan fisken tar. Torsk tar agnet i fart og holder farten rimelig konstant. Kveite smånykker litt først og så tar et skikkelig run, og stopper som regel etter ca 10 meter. Lange roter mye med agnet og drar ut i nykk på halv til to meter. Dette gjør hågjel også, så det er ofte umulig å se forskjell på hvilken før du strammer. Skater får ofte stangtuppen til å gynge før de runner jevnt i 5 til 10 meter og så stopper. Sei og lyr tar med et røsk. Krabber lager jiggebevegelser. Du trenger ikke mer enn ti meter fortom. Jeg har pleid å bruke 0.50 og har testet med 0.43. Men jeg vil egentlig ikke anbefale tynnere enn 0.50. Det forutsetter at du er pinlig nøye med knuter og bytter med en gang fortommen får en ørliten skade. En mulighet er å bruke en liten bom slik at ikke knuten hekter seg i gjennomløpet. Det at du ikke har fått opp småfisk på sirkel er nok et resultat av at de mister agnet når de merker søkket. Du vil få en del av dem når du bruker glidende, men til gjengjeld er de lett å få av kroken.

Det høres ikke gøy ut å miste 9 av 10 fisk, men jeg kan ikke si at du gjør feil, så jeg skal foreslå et par ting du kan teste og se om noe av det hjelper. Fiskene du nevner tar relativt ofte helt i enden av agnet, ved statisk fiske, og spiser mens de svømmer, hvis fisken drar på blyet vil det hindre den i å få det innover i munnen. Det er to ting som kan hjelpe der, det ene er å fiske med glidende tackel slik at ikke fisken må løfte blyet., det andre er å tre kroken langt ned på fileten og surre den oppover tackelet. Det kan også være en mulighet til at du ikke gir fisken god nok tid. Kveite skate og smålanger tar ofte forsiktig tak, svømmer 10-20 meter og stopper for å tygge det i seg. For at den skal få gjøre det uhindret trenger du veldig lang fortom slik at ikke knuten mellom fortom og Line dunker i søkket, og du må vente til fisken har stoppet og litt til før du strammer opp. Torsk av litt størrelse stopper ikke, og har så stor kjeft at det ikke er så lett for kroken å finne feste, så hvis de er målet bør du gå over til 10/0 og større. Agnets form og størrelse har i noen tilfeller mye å si. Bruk saks og klipp det til, og test varianter frem til du får bedre kroknigsrate. Håper dette hjelper litt

Trollingdiskusjon skal jeg holde meg unna, kan bare nevne at jeg er i det store og hele enig med Erik. Og at noen fluefiskere er mere religiøse enn fiskere ser jeg ikke som noe problem i det hele tatt. Selv slukdengere i flokk som støyer, forsøpler og saboterer for alle andre, og garnfiskere som finner ut at de skal sette garnet rett foran mye brukte friområder, kan jeg forstå og godta på et vis, fordi de er sportsfiskere. Og sportsfiskere har en klar fiende; uvettig forvaltning. Det være seg oppdrett, energiproduksjon, havflåte som er så dyr i drift at den må tømme områder for all biomasse for å gi avkastning, m.m. Det hindrer allikavel ikke at man kan som leser sette stor pris på en slik historie som denne tråden startet med. Og jeg går derfor tilbake til den innfallsvinkelen med en liten mimring om min eneste fisk på flueutstyr. Det var ikke så langt tilbake i tid at kroneisen kostet en krone (det sluttet den med i 1970) men ikke så langt unna. Broderen hadde skaffet seg flueutstyr og vi hadde mye godlynt krangling om effektivitet kontra sølvkroken spesial, og utslag nok i begge retninger til å ikke kunne konkludere noe. På den tiden tilbrakte vi somrene i Tana, hvor Svein var mye og fisket, og jeg mener å huske at jeg hovedsaklig lekte med Playmobil. Som den ivrige opplærer Svein var (og er) mente han at jeg burde lære å bruke en fluestang, og jeg var ikke uenig. Vi spaserte ned til elva, og han forklarte både det ene og andre, og jeg testet og prøvde og var veldig fornøyd med hvor fint snøret la seg utover vannet. Dette kunne jeg lære å like. Men så beit det på en fisk. Og der sto jeg med halve snella i fine kveiler på hånda, og visste ikke hva jeg skulle gjøre for å få snellet fisken inn. Jeg slapp alle kveilene og begynte å snelle, men så at det gikk altfor sakte. Da snudde jeg meg rundt, holdt på bremsa og sprang det beste jeg var god for innover land, og stoppet ikke før broderen ropte at fisken var på land (og ble slengt frem og imellom). Jepp. Da hadde jeg fått fisk på flue (en ørret på et par hundre gram) og var såre fornøyd, og gikk tilbake til mitt.

Heller litt pysete enn druknet.

Gjorde seg med en god rapport. De bruker veienett, de latsabbene. I teorien var det en enkel sak å sette kleppen i nakkemuskelen der den ikke ville gjøre noe ubotelig skade, men det var neimen ikke lett i praksis med sløv klepp

Istemmer i at du bør skaffe deg kystmeiteutstyr. Men er ikke enig i at du bør skaffe en karpestang. Hør med gutta på campelen, de finner ut av det for deg innen den prisklassen du har mulighet til. Snella er mye viktigere enn stanga. Men enn så lenge kan du nok få litt mer uttelling på slukdengingen din. Sildesluker fisker veldig dårlig hvis du sneller dem inn med jevn fart. Her er det ujevn fart, rykk og synking som teller. Sett på et par oppgengsfluer, det enkleste er å kjøpe ferdig hekle og dele den i to slik at du bruker 2-3 fluer. De som har rød klump og hvite fjær er generelt mest effektive. Bytt ut sluken med jigg av og til, og invester i et par gode sluker. Jeg liker atomsilda, men det finnes langt mer effektive sluker enn den. Bruk grønn og blank i solskinn, blå og blank i overskyet og svart og hvit i demring og skumring., som utgangspunkt til overflatefisking. (øverste 5 meter) og gul og rød når du fisker nært bunnen. Det er langt å dra fra os til Øygarden for makrell, burde holde lenge med å komme deg litt utover bjørnefjorden. Men det er vakrere i Øygarden så ta gjerne en tur for det. Forøvrig vil makrellen komme lengre innover fjordsystemene i den nærmeste tiden. Og når du denger sluk, bør du ikke kaste rett ut. Prøv å få sluken til å gå langs land. Og kast slik at du sneller mot strømmen. Kanskje vet du dette allerede, men lykke til uansett

Høres helt perfekt ut

Ja, er mye fisk i begge, Lutvann er litt mer krevende enn nøklevann. Søk etter ofa sine beskrivelser for nøyere opplysninger

Gratulerer med første fisk. En vanlig tabbe i starten er å overtenke. Fortsett som du stevner så får du bygd opp erfaring og følelse for det du gjør. Et lite tips. Makrellen biter oftest når sluk og hekle synker. Eksperimenter med spinnstopp og ujevn innsveiving

Blitt lite skriving i det siste, og det blir ikke noe nå heller. Aber warte nur, det vil komme. Men enn så lenge får det være en liten oppdatering på tellingen Turer 40 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 10 3 Lyr : 21 4 Hågjel : 20 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 12 7 Havmus : 3 8 Sypike 50 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 6 13 Sei 11 14 Piggskate 4 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 26 18 Svarthå 3 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 18 22 Bergkutling 4 23 Pigghå 10 24 Småflekket rødhai 2 25 Ulke 2 26 Sandkutling 7 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 29 Ørret 24 30 Makrell 47 31 Vassssild 1 Totalt 324/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai 7 Småflekket rødhai 8 Vasssssild

Selvom det ikke er det minste overraskende er det trist. Og det gir ikke økonomisk mening å undergrave mange opplevelsesbaserte arbeidsplasser for noen få, som i tillegg ikke er gunstige for fremtidens fjord. Jeg har lyst å si stå på, det trengs. Men om det blir for tungt, så vit ihvertfall at det finnes lesere, det finnes folk som er enige med deg, og en vakker dag vil noe endre seg, det går bare altfor sakte.