En uke etter stormorten


Recommended Posts

”Gresset langs elva er halvmeterhøyt og duggvått, morgentåka har ikke helt sluppet taket ennå. Å kaste ut feederen der elvestrømmen møter det stille bakvannet ligner en hellig handling. Med en merkelig selvsikkerhet vet han at nappet umulig kan være langt unna – nappet fra den store, kanskje den største. Forventningene til dagens meitepass har sin egen puls, de lever og lager magevondt og hodebryderier. Endelig strammer lina seg, swimfeederen og takkelet ligger perfekt på kanten av bakevja og alt roer seg. Det påfølgende nappet er ubetydelig, vanskelig å se. Fisken krokes rutinert, og etter en spennende, men høyst forutsigbar og enkel kamp, glir fisken over i håven. Morten presser vektskalaen mot hyggelige tall, dagens første er allerede en drømmefisk, dagen har ikke begynt ennå...”

Og hadde noen fortalt Bob James at det skulle bli mange, mange flere i samme størrelse før han kastet ut for andre gang, ville han ikke trodd det. Ringreven snuste på 3 pund den dagen, og skrev samtidig engelsk meitehistorie med en totalfangst uten sidestykke. Er det rart jeg ble inspirert, er det rart jeg alltid har vært på leit etter en specimenmort, meiteklassikeren over alle meiteklassikere...

Sølvsider i skumringen

22092008183625d5eLqlr9X4Pt.jpg

Det startet med en tilfeldig mortefangst fra brua, en fisk som rundet 700 gram, og endte i Bymarka utenfor Trondheim, takket være hyggelige sportsfiskere med sansen for å dele flotte opplevelser med flere. I løpet av disse årene og turene har jeg lagt ned mye tid ved mange vann, alle forskjellige fra hverandre, men like på ett punkt: Rykter om eller faktiske fangster av stor mort. I et svakt øyeblikk midt i specimensatsingen tenkte jeg plutselig klart: Jeg var i ferd med å runde et umenneskelig antall timer i jakten på en art som sjelden blir større enn 400 gram. ”Mort er og blir agnfisk, småfisk og dassfisk,” var beskjeden, de var visst født små, mente han. I Bymarka dreide seg imidlertid om noe helt annet.

2209200818362561vv6T34nYhK.jpg

Høsten og nedfallsløvet preger det stille byvannet.

Gutta i Barteland ga trua næring, og i lang tid ble hver kveld avsluttet med en siste kikk på trådene merket ”Mortesatsing”. Jeg ble mektig imponert, den ene fisken var flottere enn den andre. Umiddelbart kjente jeg på følelsen av å tråkke midt i andres pionérvirksomhet da jeg spurte om lov til å avlegge et av vannene et lite besøk, men alt roet seg da jeg fikk et ”ja, såklart du kan komme” til svar. Jeg fortalte at jeg ikke klarte å la være. Snakk om ekte sportsfiskere, jeg kunne endelig pakke sekken.

22092008184449TQMg3QC37f82.jpg

Etter en lang kjøretur kan jeg omsider rigge campen. Utsikten er upåklagelig, tankene kretser ustanselig rundt ønsket om en specimenmort.

Uka med stormort i fokus bar preg av å komme til dekket bord. Det er sjelden jeg har opplevd maken til velvillighet og iver etter å fortelle mest mulig om fisket, så det ble nesten litt i enkleste laget. Likevel valgte jeg å tenke litt i egne baner på agnfronten, egentlig helt unødvendig siden grunnlaget allerede var lagt her også, men jeg følte at jeg måtte bidra med noe. Før jeg pakket sekken hadde jeg en lang samtale med kamerat Jörgen, og jeg kunne ivrig fortelle at mulighetene for å fange drømmemorten endelig hadde åpenbart seg. Han pratet om egne erfaringer i jakten på specimenmort, og nøkkelordet var ”scopex”, særlig i forbindelse med trege forhold i kaldt vann, gjerne om høsten. Jeg lagret tipset.

220920081836256iqd7o3WuUq1.jpg

Scopex-agnolje og loffinnmat klar for preparering.

220920081836254CNhy2aGSvC2.jpg

Søte ingredienser har alltid stått øverst på lista over gode attraktorer til mort. Jeg brukte opp en hel flaske i løpet av uka.

22092008183625xm8WbuKT2g4N.jpg

Kluten samler loffinnmaten til en bylt som raskt dyppes i vann.

22092008183625hXYhi4u1vPX1.jpg

Etter at loffinnmaten har blitt eltet og knadd til en tung og seig pasta, fjernes kluten.

22092008183625P8LcxqOtLp76.jpg

En ball med mortegodis klar for å bli delt opp i mindre biter som klemmes rundt kroken til små kuler.

Store morter er solitære og sære fisker som oftest søker føde til bestemte tider på døgnet. Solsider med svakt strømsatt vann, og særlig patruljeringsruter langs vegetasjonsskiller i tilknytning til grunner, rangeres høyt, og nøkkelen til suksess ligger i å finne disse rutene. Plasstipset jeg fikk inneholdt selvsagt alt dette. I tillegg la jeg vekt på å fôre hardt og så nøyaktig som mulig med store agn. Store morter kan nemlig ta forbausende store munnfuller.

22092008183625Jp3GD23Dj62u.jpg

Boksmais, små fôrboilies og loffkuler tilsatt søte agnoljer er ypperlig løsfôr for stor mort. Å fiske selektivt er nødvendig, men å fôre selektivt er vel så viktig når målet er få storfisker blant mange små.

Små morter er ukritiske og faller for det meste av krokagn. Store morter fungerer på et helt annet vis, noe som setter standarden for hvordan krokagnet bør presenteres. Jeg fikk høre at mortene i Bymarka var merkelig lite skeptiske og vurderende, men likevel valgte jeg å forberede meg godt i tilfellet fiskene viste seg fra en mer vrien side.

22092008184449WlU3jeGVV91r.jpg

Tradisjonelle agn presentert på en kortskaftet krok med bredt gap. Kroken befinner seg i enden av et overblyet waggler-takkel.

22092008184449Dry12OnNxXP5.jpg

Hairrigget loffpasta tilsatt scopex-agnolje, en presentasjon som passer perfekt til tunge løsfôringskampanjer og skeptisk storfisk. Oppsettet fikk heldigvis ligge ubrukt i takkelboksen.

Den første kvelden kunne ikke ha endt bedre. Vilhelm og Trond snakker ustanselig om store morter, og i utkanten av fôrområdet får jeg et raskt og kontant napp, crystal-waggleren med det irrgrønne knekklyset druknes og mothugget sitter perfekt. Fisken håves til vill jubel, og en rask titt i bunnen av håven er nok til å gå av hengslene – drømmefisk, og allerede etter få timers fiske!

22092008183625nrWdgV4NOJO6.jpg

Etter en natt i keepnettet kan fisken fotograferes i morgengryet: Ny pers og sitrende glede over en vakker mort på 920 gram fordelt på 43 centimeter.

22092008183625ilsHMk1V5417.jpg

Klassisk på så mange vis.

Det er nesten for godt til å være sant! Den videre utviklingen i fisket skal likevel få meg ettertrykkelig ned på landjorda igjen, for den neste natta passerer uten et eneste, sikkert napp. ”Som å skru av en bryter,” tenker jeg da jeg finner soveposen på morgenkvisten. Selv om alt ble gjennomført på samme måte som sist natt, virker vannet fisketomt. Jeg køyer og lover meg selv å fokusere enda mer på nøyaktig fôring og preparerte krokagn.

Jeg våkner etter 9 timer i drømmeland. Lufta er merkbart skarpere, og stemmen i den lille reiseradion på gulvet i forteltet forteller om kaldt og klart fullmånevær. Det gjelder å forberede seg, så ullpleddet og ekstrasettet med Devold-superundertøy fiskes fram fra bagasjerommet i bilen. Om bare kvelden og natta kunne komme litt fortere...

22092008184449oaGS4T44k274.jpg

En spennende kant på grunt vann. Kanskje til kvelden eller natta.

22092008184449nK4KlfUoqGhh.jpg

Loffpastaen dyppes i agnoljemiksen før kastet går.

22092008184449W95u7sFUJ68V.jpg

Hvert utlegg toppes med en liten neve maiskorn for å holde fiskene i gang. Jeg setter alt på at storfisken lokkes inn så lenge småfisken holder et høyt aktivitetsnivå.

Tidligere på dagen mottar jeg en sms fra Arve om at morteiveren har meldt seg, han vil gjerne fiske den påfølgende kvelden. Jeg takker selvsagt ja til besøk, alltid trivelig med selskap, særlig i jakten på sær fisk i kaldt høstmørke.

22092008184449491XY1tfY8e4.jpg

Så er endelig kvelden her igjen. De foregående nettene har det vært en markant aktivitetsperiode mellom klokka 19:00 og 23:00. Jeg lener meg tilbake og venter...

Etter nok en neve maiskorn roer alt seg igjen. Kulda er merkbar innenfor skalljakka, jeg blir nødt til å grave dypere i sekken hvis dette været holder seg. Midt i en setning om hvorfor morten blir så stor nettopp her, bråreiser Arve seg fra stolen. Det spede, røde knekklyset blir borte, og mothugget settes kaldt og rutinert. Fisken glir lett inn mot håven, og i hodelyktlyset kan vi beundre en fisk på rundt 600 gram. ”Trivelig i Bymarka,” ler Arve.

Det dypblå kveldslyset forsvinner helt. Knekklysene på wagglerne står urørlige foran oss, men lokker oss likevel til å tro at takkelet beveger seg, ”Gikk den ikke litt til venstre, eller høyre, steg den ikke litt?” Jeg forteller om den gangen jeg meita karuss med wagglere. I en snau uke satt jeg og niglodde på to dupper med en meters mellomrom, i irriterende svak belysning stort sett døgnet rundt, og ventet på det ultimate karussnappet. Det kom selvsagt ikke, og kjøreturen hjem var preget av hodepine, et noe innsnevret sidesyn og følelsen av å plassere bilen over midtstripa. Historien avbrytes av et kontant mortenapp på den høyre waggleren min. Mothugget sitter, den er tung!

2209200818444939XQq7qc6iOG.jpg

Etter noen timer i keepnettet for å vente på fotolys kan jeg endelig fotografere den vakre specimenmorten: 980 gram og 43 centimeter.

22092008183625PYL2G3fHB3r5.jpg

Stor og rød ryggfinne i håven.

22092008184449A788VGJlnJ1K.jpg

Imponerende lengder, nesten litt uvirkelig.

22092008184449io36L62FCJ89.jpg

Den var betydelig bredere over ryggen og nakken enn fisken på 920 gram.

22092008184449WQ6nnXGiD84h.jpg

Jeg vet ikke hvilket bein jeg skal stå på, og turen avsluttes med en noe mindre fisk fanget midt på lyse dagen.

2209200818444936D3231d7UgV.jpg

Vakkert syn i det klare vannet.

22092008184449rA4AsCO5uSI5.jpg

Rundt 650 gram, nok en flott fisk som får hvile litt i keepnettet før den får friheten tilbake.

Bonusfangster

En mikromeiter og artsfisker lar seg lett lokke, og selvfølgelig måtte det bli ulketur til Bjørneland med Christer og Arve som eminente guider og flott turfølge.

22092008183625Mxhv99ce67dI.jpg

Etter en spesiell gåtur og litt småkåling fant vi elva. Christer i dyp konsentrasjon, det gjaldt å fiske under hver snudde stein.

22092008183625hsDadNuNpTOM.jpg

”Yes, her er`n, jeg fant en!”

22092008183625F8nR5aw7CLDL.jpg

Kjærkomment og nytt artskryss i fangstjournalen: Hvitfinnet steinulke på 6,4 gram.

Inspirert av det nye artskrysset spurte jeg om muligheter for andre og spennende fangster, og siden uka hadde blitt viet ferskvannsfisket, var det enkelt å la seg overtale til et nattpass på paddetorsk-kaia med utsikt ut mot Trondheimsfjorden. Den aller siste natta på turen var både spennende og morsom, en fin avslutning på hele oppholdet.

22092008184643gIYkRtSMXUJa.jpg

Flott grønngylte i god kondisjon.

220920081846443husrtP3jP3B.jpg

En av de litt større bergnebbene.

22092008184644fL2k13RLWiuA.jpg

Kikkmeite mellom store tareblader ga meg en fin ulke, alltid en kjærkommen og fascinerende art.

22092008184644HJMBVKMx8i8u.jpg

Paddetorsken fikk avslutte økta, selve karakterarten for brygga. Jeg fant de dype sprekkene mellom steinene til slutt.

Og helt til slutt:

Mange tusen takk for all hjelp, for alle tiders selskap og for inspirasjon. Trond, Vilhelm, Sverre (svakt bimodalfordelt), Christer, Arve og Stein: Dere er rett og slett alle tiders :)

Edited by Audun
Link to post
Share on other sites

En kollosalt bimodal gratulasjon med virkelig fullklaff på morteturen, Audun! Vel unt! Om du fikk noe som helst fornuftig ut av bablinga mi lørdagen før du reiste så er egentlig det enda mer imponerende enn alle de flotte bildene.

Under snorkling rett utenfor der jeg tipper dere fisket mest er det påfallende hvordan vanntemperaturen plutselig skifter uten noen opplagt årsak. Det er definitivt snakk om noen få grader forskjell i vanntemperatur. Selv om de ikke kan observeres med det blotte øye så er det svake, svake strømmer, og det kan være at en av grunnene til at nettopp denne plassen er så bra er strømforholdene? Strøm, som du nevner i rapporten, og som også vektlegges i klassikeren The Gentle Giants, er åpenbart noe å merke seg. Er imponert om dere orka å snorkle i Bymarka i september, men Irvin merket kanskje det samme i mai, om det ikke bare var uniformt kaldt akkurat da?

Fint om du gidder å nevne datoene for hver mort, evt sender meg en PM. Prøver å hjelpe Tom Ole med å holde oversikten over specimenmort tatt i Bymarka...og det begynner å bli mange!

Link to post
Share on other sites

For en start på dagen!

Fantastisk godt skrevet rapport, ledsaget av nydelige bilder.

I tillegg er denne rapporten et heidundrandes spark i ræva til alle som mener at mort ikke er sportsfisk og bør utryddes med rotenon!

Tusen takk!

Link to post
Share on other sites

For en start på dagen!

Fantastisk godt skrevet rapport, ledsaget av nydelige bilder.

I tillegg er denne rapporten et heidundrandes spark i ræva til alle som mener at mort ikke er sportsfisk og bør utryddes med rotenon!

Kan bare hive meg på denne. Gratulerer Audun! Dette materialet bør du sende til fiskeforvalterne i Sør-Trøndelag (Ingvar Korsen & co). Så flott "propaganda" som dette kan de bare ikke sope under teppet, og dette er jo mye bedre enn all mulig tørr faglig argumentasjon vi kan legge på bordet! :)

Link to post
Share on other sites

Kan bare hive meg på denne. Gratulerer Audun! Dette materialet bør du sende til fiskeforvalterne i Sør-Trøndelag (Ingvar Korsen & co). Så flott "propaganda" som dette kan de bare ikke sope under teppet, og dette er jo mye bedre enn all mulig tørr faglig argumentasjon vi kan legge på bordet! B)

Dette er nok fiskevann som vi ikke skal holde så fryktelig hemmelige ja.

Mest mulig blest om dette unike fisket vil nok gjøre rotenon mere uaktuellt.

Link to post
Share on other sites

Berre lekkert !

Gratulerer så mye, gleder meg med dere alle som løfter denne fisken til nye høyder.

Det er så mange her som skriver så bra rapporter at man blir helt sjuk, bra at det ikke finnes noen annen medisin en å ta frem stanga og legge i vei.

Link to post
Share on other sites

Takk for sist Audun.

Som vanlig en fornøyelse og lese rapportene dine.

Flott at det klaffa på steinulka for dere og. Grattis med den.

Ellers et godt knippe med flotte fisk.

Når kommer kilosmorten fra Trøndelag? Jeg tipper i starten av mai :lol:

Link to post
Share on other sites

Kan bare hive meg på denne. Gratulerer Audun! Dette materialet bør du sende til fiskeforvalterne i Sør-Trøndelag (Ingvar Korsen & co). Så flott "propaganda" som dette kan de bare ikke sope under teppet, og dette er jo mye bedre enn all mulig tørr faglig argumentasjon vi kan legge på bordet! ;)

Ja, det hadde jo ikke vært så dumt å sendt ei overbevisende blekke, takk for tipset, Rune. Og det er jo helt uforståelig at disse fiskene skal utryddes, forvalterne burde ha blitt invitert med på en specimensatsing, så hadde de kanskje skjønt litt mer av hva dette dreier seg om. Jeg ser ikke byvannene for meg som gode ørretvann heller, og hvorfor ikke satse på rusefiske etter småmorten, beholde de store og samtidig sette ut større ørret for mataukets og "folkefiskets" skyld, det burde vel ikke skape trøbbel reint økologisk?

En fornøyelse å lese Audun. Rapport i særklasse med mange supre bilder. :D

Likte spesielt godt det med med den røde ryggfinna i håven.

Gratulerer igjen med to klassemort og ny art.

Takk for det, Stein, og jeg oppdaget noe i rapporten jeg beklager på det sterkeste: Jeg glemte å takke deg for plasstips - makan, urutinert! Det er rettet opp :)

Takk for sist Audun.

Som vanlig en fornøyelse og lese rapportene dine.

Flott at det klaffa på steinulka for dere og. Grattis med den.

Ellers et godt knippe med flotte fisk.

Når kommer kilosmorten fra Trøndelag? Jeg tipper i starten av mai ;)

Du tar`n vel du, regner jeg med. Jeg setter en krone på alle de andre også, dere er gode fiskere hele gjengen!

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...