Sprett champagnekorkane og fell gledestårene

[Chironomus]

Endelig tok Fiskeridirektoratet til fornuft:

http://www.dagbladet.no/2009/04/14/nyheter.../fiske/5744467/

[Olav Moberg]

Du hendelse

[Oz]

Jøss... Den venta jeg ikke gett! Gledelig!

[GStrike]

Bra gjort!

Men lurer på en ting, er det fortsatt lov å fiske ål, under den forutsetning at man bedriver c&r?

[Olav Moberg]

Bra gjort!

Men lurer på en ting, er det fortsatt lov å fiske ål, under den forutsetning at man bedriver c&r?

Strengt tatt ikke, vil jeg tro (uten at jeg tror at det vil følges opp).

Juridisk kommer det vel an på formuleringer.

Hva angår f.eks laks som fredes i en elv, står det jo spesifikkt FISKE forbode. Her er det ikke åpning for C&R, da selve fisket er forbudt. Med unntak for bifangst under annet fiske, som sjøørret. Da er det pålagt.

I tilfellet ålen, er det nok det kommersielle fisket som er fokus, og lovformuleringer vil reflektere dette.

Men uansett, som med så mye annet fiske, det er jo så lett å bunnmeite, og får du en ål så er det bifangst, og du får samvittighetsfullt sette den ut igjen

However, i prinsippet bør fredet fisk være fredet for alle, også sportsfiskere.

Olav

Endret April 15, 2009 av Olav Moberg

[Sephiroth]

Det var på tide!

[Rage]

Endelig, dette var trivlige nyheter.

[piscator]

ja dette var gledelig. Cred til myndighetene for at de ikke lot prestisjen ta overhånd og at de så lyset!

Og ja, en totalfredning gjelder jo alle, sportsfiskere inkludert. Nå kan vi jo ihvertfall til en viss grad benytte C&R, men spørsmålet er om det ikke er mest fornuftig å kutte ut alt målrettet fiske etter arten. At man likevel kan få ål som bifangst er det vel lite å gjøre med...

Et spørsmål er likevel om arten lar seg redde. Det er mulig den allerede er under den kritiske masse. Men fredning er uansett det minste vi kan gjøre, så får vi ikke gjort særlig annet enn å håpe på det beste.

[Hugo]

Gledelig nyhet. Kjekt å se at man kan frede artene før de når 2% av opprinnelig bestand.

[Olav Moberg]

ja dette var gledelig. Cred til myndighetene for at de ikke lot prestisjen ta overhånd og at de så lyset!

Og ja, en totalfredning gjelder jo alle, sportsfiskere inkludert. Nå kan vi jo ihvertfall til en viss grad benytte C&R, men spørsmålet er om det ikke er mest fornuftig å kutte ut alt målrettet fiske etter arten. At man likevel kan få ål som bifangst er det vel lite å gjøre med...

Et spørsmål er likevel om arten lar seg redde. Det er mulig den allerede er under den kritiske masse. Men fredning er uansett det minste vi kan gjøre, så får vi ikke gjort særlig annet enn å håpe på det beste.

Å komme under kritisk nivå er skummelt, ja. Viser til New Foundlands torsken. Man trodde at bare man fredet den, ja så ville den komme tilbake i fullt firsprang. Så har ikke skjedd. Blir bestanden lav nok vil alle andre, tilfeldige faktorer plutselig ha potensiale til å gjøre store utslag.

Nå leser vi jo at de sør i Europa fremdeles fisker enorme mengder med små ål på vei inn, så det virker jo som om det fremdeles er produksjon. Isåfall vil jo en 10-15 årsfredning være det som skal til for å klatre oppover igjen. Om vi kan stole på dette, vet jeg ikke.

Tror ihvertfall ikke vi kan vente flere år før vi bestemmer oss. Det vil si, ikke oss, vi har bestemt oss, men resten av Europa.

Olav

[piscator]

Å komme under kritisk nivå er skummelt, ja. Viser til New Foundlands torsken. Man trodde at bare man fredet den, ja så ville den komme tilbake i fullt firsprang. Så har ikke skjedd. Blir bestanden lav nok vil alle andre, tilfeldige faktorer plutselig ha potensiale til å gjøre store utslag.

Ja, tynne bestander blir blant annet lettere utkonkurrert av andre arter. Men New Foundland torsken har egentlig aldri vært under noen kritisk grense. Det er fortsatt mye torsk utenfor New Foundland, men bestanden er sterkt degenerert. Dens største problem var at det harde fisket førte til lavere alder ved kjønnsmodning (sank fra 7-8 til 2-3 år). En slik dramatisk endring førte til dårligere vekst, maksvekten er i dag 7-8kg, mot tidligere tiders monstertorsk på 40-50kg. I tillegg er arten delvis fortrengt fra sine opprinnelige oppvekstområder. Så selv om bestanden ikke er biologisk utryddet, så er den definitivt kommersielt utryddet, og den er trolig forandret for alltid...

og det er jo en liknende flaksehals ålen nå gjennomgår, og HVIS arten overlever, vil det utvilsomt føre til endringer på lang sikt. Dette er evolusjon i praksis, menneskeskapt sådan...

[Olav Moberg]

Ja, tynne bestander blir blant annet lettere utkonkurrert av andre arter. Men New Foundland torsken har egentlig aldri vært under noen kritisk grense. Det er fortsatt mye torsk utenfor New Foundland, men bestanden er sterkt degenerert. Dens største problem var at det harde fisket førte til lavere alder ved kjønnsmodning (sank fra 7-8 til 2-3 år). En slik dramatisk endring førte til dårligere vekst, maksvekten er i dag 7-8kg, mot tidligere tiders monstertorsk på 40-50kg. I tillegg er arten delvis fortrengt fra sine opprinnelige oppvekstområder. Så selv om bestanden ikke er biologisk utryddet, så er den definitivt kommersielt utryddet, og den er trolig forandret for alltid...

og det er jo en liknende flaksehals ålen nå gjennomgår, og HVIS arten overlever, vil det utvilsomt føre til endringer på lang sikt. Dette er evolusjon i praksis, menneskeskapt sådan...

Joda, det er fremdeles torsk der ute, men etter mange år med fredning viser den overhode ingen tegn til å ta seg opp igjen. Den har ligget flatt på ett minimum lenge nå, men utryddet er den ikke. Men poenget er jo at man hadde den ideen at det bare var å frede, så ville den vokse seg raskt opp igjen. Det er det samme som Helga sier om kysttorsken. Kanskje den sliter nå, men hun følger med, og vil frede hvis det blir (enda mere) nødvendig

Hva gjelder endringer som følge av fiske ser vi det samme med Barentshavsfisken nå. I gamledager fisket vi den stort sett i Lofoten, og all fisk var stor, med sein kjønnsmodning. Men på ett eller annet tidspunkt begynte vi å fiske den på oppvekstpmrådene(Baretnshavet, smutthullet, smutthavet osv), og sannsynligheten for å dø før kjønnsmodning økte voldsomt. Som et resultat av dette presser vi populasjonen mot tidligere kjønnsmodning med alle de problemene det kan medføre. Fisken har allerede blitt mindre, og den kjønnsmodner tidligere Videre kan kan vi miste/har mistet de sørlige gyteplassene, da gytevandringens lengde antas å henge sammen med fiskens størrelse.

Å fange fisken på gyteplassen kan gjøre mye skade for rekrutteringen, men å fange den på oppvekstområdene kan endre livshistoriestrategiene, og på sikt gjerne gøre like stor skade. Dette er det som kalles fiskeri-indusert evolusjon, og selv om det er noe omdiskutert i enkelte miljøer, er det ganske stor enighet om at over tid vil en fiskepopulasjon reagere på rettet fiske med å tilpasse seg den nye situasjonen.

Strengt tatt veldig interessante greier. Det er publisert artikler i HighRanked vitenskaplige journaler om sportsfiskets påvirkning av bestandene, også. Det er jo her (de ihvertfall teoretiske) problemene rundt trofefiske og rettet C&R kan komme. Hva skjer nå vi selektivt tar ut bare de små laksene, bare hannene, bare hunner under en viss størrelse osv.

Lett å spekulere her, men det er viktige tanker å gjøre seg, like fullt

Olav

Endret April 15, 2009 av Olav Moberg

[piscator]

Joda, det er fremdeles torsk der ute, men etter mange år med fredning viser den overhode ingen tegn til å ta seg opp igjen. Den har ligget flatt på ett minimum lenge nå, men utryddet er den ikke. Men poenget er jo at man hadde den ideen at det bare var å frede, så ville den vokse seg raskt opp igjen. Det er det samme som Helga sier om kysttorsken. Kanskje den sliter nå, men hun følger med, og vil frede hvis det blir (enda mere) nødvendig

Hva gjelder endringer som følge av fiske ser vi det samme med Barentshavsfisken nå. I gamledager fisket vi den stort sett i Lofoten, og all fisk var stor, med sein kjønnsmodning. Men på ett eller annet tidspunkt begynte vi å fiske den på oppvekstpmrådene(Baretnshavet, smutthullet, smutthavet osv), og sannsynligheten for å dø før kjønnsmodning økte voldsomt. Som et resultat av dette presser vi populasjonen mot tidligere kjønnsmodning med alle de problemene det kan medføre. Fisken har allerede blitt mindre, og den kjønnsmodner tidligere Videre kan kan vi miste/har mistet de sørlige gyteplassene, da gytevandringens lengde antas å henge sammen med fiskens størrelse.

Å fange fisken på gyteplassen kan gjøre mye skade for rekrutteringen, men å fange den på oppvekstområdene kan endre livshistoriestrategiene, og på sikt gjerne gøre like stor skade. Dette er det som kalles fiskeri-indusert evolusjon, og selv om det er noe omdiskutert i enkelte miljøer, er det ganske stor enighet om at over tid vil en fiskepopulasjon reagere på rettet fiske med å tilpasse seg den nye situasjonen.

Strengt tatt veldig interessante greier. Det er publisert artikler i HighRanked vitenskaplige journaler om sportsfiskets påvirkning av bestandene, også. Det er jo her (de ihvertfall teoretiske) problemene rundt trofefiske og rettet C&R kan komme. Hva skjer nå vi selektivt tar ut bare de små laksene, bare hannene, bare hunner under en viss størrelse osv.

Ja, dette er veldig interessant, og det som ålen nå opplever er mye de samme mekanismene enhver art risikerer å bli utsatt for, og som mange kommersielt utnyttede arter har måttet gjennomgå. Jo da, naturligvis har du et poeng at bestanden utenfor New Founland ikke har tatt seg opp igjen. Men den har stabilisert seg - om enn på et MYE lavere nivå - slik at det ikke er noen direkte fare for at den dør ut i biologisk forstand, selv om utsiktene til at bestanden tar seg opp til fordums storhet virker små i dag. Og det er riktig at fredning ikke AUTOMATISK fører til at bestanden tar seg opp igjen. Prosesser i naturen er ikke alltid reversible. Og her er jo blant annet Helga helt på jordet.

Når det gjelder hvilke årsklasser man bør beskatte er det et mye lengre lerret å bleke enn du antyder. Det er ikke slik at det er feil å beskatte fisk på oppvekstområder, og riktig å beskatte de på gyteområdene. Det er heller ikke slik at en beskatning på gyteplassene nødvendigvis truer reproduksjonen. For et stort spekter av gytebestander kan føre til like stor reproduksjon. Færre yngel kan for eksempel kompenseres for ved at overlevelsen øker. Så dette er fryktelig komplisert. Og fiske på fisk under oppvekst behøver ikke føre til tidligere alder ved kjønnsmodning. En slik evolusjonær konsekvens er generelt sett en konsekvens av ALL form for beskatning, enten det er på oppvekstområder eller gyteområder.

Og mange studier, min egen doktorgrad inkludert, antyder at det er et for ensidig uttak av stor gytefisk som har vært den viktigste årsaken til at dynamikken destabiliseres, og derfor at man igangsetter evolusjonære mekanismer som jo tidligere kjønnsmodning er. Med andre ord, la et tilstrekkelig høyt antall fisk bli store og få fullført gytingen, og spar en tilstrekkelig stor andel av gytebestanden, særlig av de største individene. Å ta ut fisk FØR noen av dem er kjønnsmodne derimot skulle vel egentlig ikke ha noe å si. Så lenge INGEN er blitt kjønnsmodne enda vil det heller ikke være noen seleksjon i forhold til denne egenskapen (altså alder ved kjønnsmodning). Med andre ord, denne formen for seleksjon oppstår altså først når man beskatter årsklasser der NOEN individer har blitt kjønnsmodne, og i Barentshavet snakker vi da om fisk som er mer enn to år gamle. Dette antyder at løsningen er å beskatte mer småfisk, samtidig som vi generelt senker totalbeskatningen, og at vi selektivt tar de minste individene blant de som allerede er kjønnsmodne og sparer de store, rett og slett for aktivt forsøke å motvirke evolusjonen mot tidligere kjønnsmodning som beskatningen generelt fører til.

Og dette forvaltningsmønsteret, der man bevisst forsøker å ta vare på de store individene er jo eksakt det samme man bør gjøre for å hindre degenerering hos bestander av ferskvannsfisk som ørret, røye, abbor og gjedde. Og dette er jo kronargumentet for at man bør innføre størstemål heller enn minstemål. Med andre ord; "Let the big fish go to save the species", som Stephen Leahy skrev i New Scientist i 2005.

[Olav Moberg]

Når det gjelder hvilke årsklasser man bør beskatte er det et mye lengre lerret å bleke enn du antyder. Det er ikke slik at det er feil å beskatte fisk på oppvekstområder, og riktig å beskatte de på gyteområdene. Det er heller ikke slik at en beskatning på gyteplassene nødvendigvis truer reproduksjonen. For et stort spekter av gytebestander kan føre til like stor reproduksjon. Færre yngel kan for eksempel kompenseres for ved at overlevelsen øker. Så dette er fryktelig komplisert. Og fiske på fisk under oppvekst behøver ikke føre til tidligere alder ved kjønnsmodning. En slik evolusjonær konsekvens er generelt sett en konsekvens av ALL form for beskatning, enten det er på oppvekstområder eller gyteområder.

Interessant lesing, og er vel ikke uenig med deg i det hele tatt.

Og ja, mitt innlegg var veldig enkelt, men heller ikke ment som en avhandling

Verden er ikke enkel, og det ikke full enighet om hvordan vi skal tolke hva vi ser, eller hvilke slutninger som skal trekkes.

Vi har hatt denne diskusjonen i mange år når det gjelder sjøørreten. Hva er det best å ta? Gjeldfisk eller kjønnsmoden fisk? At vi ikke trenger å påvirke produksjonen ved å fiske på gytefisk er jo opplagt.

Vil ett stort uttak av gjeldfisk føre til endringer i størrelsesammensetningen i gytebestandene? Eller alder ved kjønnsmodning(som jo henger sammen, ofc) På den annen side, tar vi ungfisk, tar vi dem i den fasen med størst dødelighet uansett, og effekten blir kanskje ikke så stor som vi tror uansett.

Så, vi kan beskatte fisk på alle stadier, men avhengig av hvor vi høster dem, kan bestandpåvirkningen være forskjellig. Tilstanden i de enkelte populasjonene bør jo være en viktig faktor for hvordan vi skal høste dem.

Selvsagt, det er jo også et spørsmål om hvor mye vi tar i de enkelte fasene. Problemet er at den naturlige mortaliteten kommer i skyggen av fiskeriene i en del tilfeller, dvs vi har overtatt rollen som topppredator, og den evolusjonære tilpassingen er deretter. Det finnes en artikkel fra USA som viser hvordan størrelsessammensetningen i laksepopulasjoner endret seg med nye redskaper, nye maskevidder osv.

Fisken responderer relativt raskt på størrelsesavhengig dødelighet.

Det viktige poenget mitt er at hvilke fisk vi beskatter kan ha stor betydning på flere områder. Generellt føler jeg at om vi ikke nødvendigvis alltid bør ta fisken på gyteplassene, er det best å høste på fisk etter at den har nådd kjønnsmoden alder. Ihvertfall tror jeg det vil påvirke populasjonsammensetningen mindre.

Joda, det finnes unntak, helt sikkert, men som en generell regel....

Vi må ihvertfall ikke tro at et rettet uttak, ikke kan ha effekt i en større sammenheng.

Olav

Ps Om det å ta ut fisk før kjønnsmodniing. Det er alltid variasjon i str/alder ved kjønnsmodning, så man skal fange veldig liten fisk for å komme dit at ingen er fisk er kjønnsmoden. Når man fikk båter og utstyr til å begynne storskala fiske på oppvekstområdene, var det ikke småfisk man fisket på. Man fisket på stor fisk og mellomstor fisk. Og, man reduserte jo ikke lofotfisket, selv om man begynte å ta fisken på havet heller. Man fisket/fisker både stor gytefisk, men i tillegg tar man fisk før den rekker å kjønnsmodne.

Endret April 15, 2009 av Olav Moberg

[Trulsolsen]

og jeg som mangler ål på lista mi...ja,ja bedre at vi har ål i det hele tatt.

Så kan jeg konsentrere meg om andre arter.

[Even A]

og jeg som mangler ål på lista mi...ja,ja bedre at vi har ål i det hele tatt.

Så kan jeg konsentrere meg om andre arter.

Om du konsentrerer deg om andre arter vil nok ål komma på artslista di med tida, som bifangst.

[alexander perte]

det kommer desverre 15 år for seint...

[gullfiskern]

Bra tiltak..

Men dette kommer vell bare i beste fall til å hale ut litt tid. Ålen er nok desverre dømt til nederlag og undergang..!!

[alexander perte]

men situasjionen til ålen kan ikke samlignes med torsken foran new foundland. det finnes en veldig stor forskjell: problemene som fører til nedgangen i ålebestanden er mange, og ikke bare fisking. dermed kan bare en del av problemene løses, fordi vannregulering for eks kan ikke mer endres.

en ål som skal ned elven rhin i tyskland må passere mer en 30 turbiner, der er faktisk umulig. ikke en vil overleve.

i tillegg kommer fakta, at 90% av alle midteuropeiske elver og innsjøer er smittet med anguillicola crassus. det finnes ikke noen mulighet å få den bort igjen.

og det finnes heller ikke noen eksempel for en slik nedgang i bestanden som ålen har oppleved. 99% i løp av 30 år, og denne utviklingen fortsetter 10 år til, fordi ålens livssyklus er såpass lang. så, om ti år vil ålebestanden være på rundt 2-3 promille (!) av bestanden den hadde 40 år før. og fortsatt vil det være kraftstsjioner i elvene og snyltere in vannene.

er det virkelig noen som tror det finnes en realistisk sjanse at ålen vil overleve?