Hvilken type stør?

[Triturus]

Mulig jeg overdrev med "ørti", men det skrytes åpenlyst om hvor mange hundre vann det er karpe i Norge. Om det er noen få vann som inneholder stor karpe er vel likegyldig.

Det er jo også praktisk talt umulig å vite om en utsetting stammer fra før 92 eller etter, noe som gjør det hele værre (eller bedre, ettersom).

[Hoffa]

Det er jo også praktisk talt umulig å vite om en utsetting stammer fra før 92 eller etter, noe som gjør det hele værre (eller bedre, ettersom).

Ikke sant - og der er man ved kjernen av problemet.

Man kan mao velge om man skal erkjenne at man ikke visste om-, eller man kan velge å tro at ulovligheter er det eneste som kan forklare- fiskens opphav. Personlig ville jeg aldri dratt sistnevnte konklusjon, uten at jeg hadde kjent til aktuelt vann, eller dets historie på forhånd.

Når det gjelder mange hundre karpevann i Norge - så har vi helt sikkert dèt fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Men å kartlegge slikt er seige saker, det vet alle som har brukt noen år av livet sitt på slikt. Antall vann er ellers bare et naturlig resultat av en over 1000 år gammel aquakulturell evolusjon, som selvsagt ikke kan slettes med et pennestrøk av ideologiske grunner i nyere tid.

Endret April 29, 2009 av Hoffa

[Dr.Fish]

Karpe har vært diskutert tidligere og det ble synlig at karpemiljøet flirer av Dirnat som opererer med et altfor lavt tall på karpevann/populasjoner i Norge. Kålås og Johansen hadde jo en grei artikkel om norske karpebestander. Jeg er helt sikker på at Dirnat ville satt pris på en nyutgivelse av en slik artikkel uten at man ville mistenkt forfatterne (de samme eller nye) for å stå bak utsetting av fisken. Seriøse forfattere ville imidlertid diskutert hvor og hvordan nye karpevann har oppstått, med teorier om naturlig eller antropogen spredning. Både før og etter forbudet, og igjen uten fare for å bli mistenkt for selv å stå bak faunakriminalitet.

Utgangspunktet mitt i denne tråden var imidlertid ikke karpe, men den "artige" nyheten om at flere størarter finnes på flere lokaliteter, som jeg av flere grunner ikke tror er smådammer eller fuglebad i norske rekkehushager.

Likeledes så vi for en stund siden rapport om første fangst av gresskarpe i norsk natur. Dirnat har sikkert fått med seg dette. Antakelig sitter det fagfolk som tror at det finnes én lokalitet i Norge med gresskarpe. Skal vi da le av dem eller bør de få opplysninger om at det finnes flere. Eventuelt at det hovedsaklig dreier seg om gamle bestander satt ut lenge før forbudet.

Nå ble jeg litt redd Fish Jeg får til stadighet henvendelser angående "rare" fisker, ofte videreformidlet fra J&F, naturforvalter eller lignende- jeg er jo ikke av typen som går stillest i bakkene og navnet mitt knyttes nok i sterk grad til "rare fisker" begrepet her lokalt. Og selvsagt følger jeg opp endel av disse henvendelsene....

Ikke vet jeg hva disse "rare-fisker-sakene" handler om eller hvordan du opptrer i disse sakene, men hvis du blir kontaktet som ekspert ville det jo vært rart om noen mistenkte deg for noe ulovlig.

Hvis du imidlertid først blir kjent som han "tullingen" som drar langt av gårde for å fiske gullfisk og deretter står fram som han som oppdaget at det jammen meg var en ukjent bestand av gullfisk i vannet nedenfor huset ditt, så kan det jo tenkes at noen ville synes dette var litt rart.

Dr.Fish

[Hoffa]

Er dirnat interessert i informasjon om norske karpelokaliteter - så vet de jo hvor de kan starte jakten. Men la oss være ærlige - de bryr seg ikke. Hadde de brydd seg så burde man jo sett et forsøk om ikke annet. Tanken om å overlate endel av informasjonsgrunnlaget til myndighetene er ellers veldig god den, hvis holdningen i andre enden skiftet fra rotenon til bevaring og kultivering. Man kan ellers le eller gråte av dirnat. Jeg heller til sistnevnte rett og slett fordi de har inntatt en vi vet alt, selv om vi ikke vet en dritt holdning. Og med refleksjon til arbeidslivet - lurer du på noe, så spør. Eller i i det minste prøv å skaffe litt informasjon som faktisk er lett tilgjengelig med litt arbeidsinnsats.

En dam kan være 1 meter, den kan være 30 meter, hovedsaken er at det finnes mange slike over hele Norge både på gamle gods, på golfbaner, og på mange andre tomter hvor allmuen ikke uten litt jobb får tilgang. Search - and you will find. Bruk google earth, ta gamle bestander, trekk paraleller, stopp, spør, grav - gi en flaske konjakk til gammern med den store vanningsdammen. Men å gjøre dette i 20 år - og så overlate dataene til noen som vil rotenonbehandle alt uten fettfinne? Ha ha ha - you funny

Endret April 29, 2009 av Hoffa

[Karl Inge S]

Finnes det egentlig et eneste eksempel på at Dirnat har igangsatt rotenonbehandling av karpevann i Norge?

[Oz]

Finnes det egentlig et eneste eksempel på at Dirnat har igangsatt rotenonbehandling av karpevann i Norge?

Ikke som jeg vet, men desverre kan det jo virke som om holdningen er den samme til all karpefisk, ja til all fisk man mener ikke hører hjemme... Karpe blir fort slengt i samme sekk som mort, sørv og ørekyte, og med det i bakhodet forstår jeg Hoffas innstilling svært godt. Hvordan går det forresten med morteutrydninga i Trøndelag?

[Hoffa]

Jeg er selvsagt bombastisk når jeg sier at dirnat vil rotenonbehandle enhver lokal stamme av karpe. Men som Oz implisitt sier - de er jo ikke negativt innstilt når alt kommer til alt. De anbfaler bla rotenon for å utrydde ørekyte, morten i trøndelag sliter - og suteren i Vestfold fikk jo lokale trussler om utrydding med rotenon også. Så det er en bekymring, basert på de holdningene de reklamerer for.

Det beste for alle parter - ville jo vært at dirnat erkjente at karpe er en kulturhistorisk skatt i Norge, og så gjort grep for å bevare de originale stammene. Da ville det vært utrolig mye enklere og åpnet godteposen for ytterligere informasjon.

Endret April 29, 2009 av Hoffa

[Dr.Fish]

Det beste for alle parter - ville jo vært at dirnat erkjente at karpe er en kulturhistorisk skatt i Norge, og så gjort grep for å bevare de originale stammene. Da ville det vært utrolig mye enklere og åpnet godteposen for ytterligere informasjon.

Mye av det du sier er helt uproblematisk å være enig i. Både at enkelte bestander av karpe representerer kulturhistorie og således burde være verneverdige, og at enkelte i Dirnat kan være nokså uinteresserte og uvitende om fisk uten fettfinne.

Men igjen: La oss ikke diskutere karpe til det kjedsommelige. Det jeg reagerte på innledningsvis var din åpenbare glede over muligheten til å fiske ulike arter stør i norske vann. Fisk som verken representerer kulturhistorie eller er satt ut før det generelle forbudet. Denne gleden over ulovlig utsatte fisk har vi også sett her inne før. Både ved rapport om sterlettfangst og gresskarpefangst. Ingen støtter åpenbare ulovlige utsettinger, men når forbrytelsen først har skjedd er resultatet helt topp. Vi kan jo ikke ha det sånn, selv om jeg må innrømme at jeg selv sitter i glasshus fordi jeg av og til får anledning til å glede meg over at det er gjørs i Nærevann, Ski (dog ingen fremmed art).

To enkle spørsmål

1) hvorfor trenger vi en lov som forbyr at hvem som helst kan sette ut hva de vil av importert fisk i norske vann?

2) hva er det som gjør at enkeltpersoner og grupper mener at de ikke trenger å bry seg om denne loven?

Som svar på siste spørsmål holder det ikke å si "fordi enkeltpersoner i Dirnat tror at karpefisk=karpe".

Dr.Fish

[piscator]

En stadig tilbakevendende og alltid like aktuell diskusjon dette. Og klart at begge "sider" i denne diskusjonen har viktige poenger. Det er mye galt ved holdningene til norske myndigheter, og ikke minst deres argumentasjon. Man later som om man snakker om BEVARING av biologisk mangfold, og så viser det seg gang på gang at det er menneskelige interesser man EGENTLIG forsøker å beskytte. For hvis man virkelig er i mot ALL innførsel av fremmede arter på grunn av at de truer det biologiske mangfoldet, hvorfor er man stort sett positivt innstilt når det dukker opp en eller annen kuriøs fugl eller en sjelden froskeart, mens det blir ramaskrik på grunn av Iberiasnegler og ørekyt? Jeg sier ikke at det er galt med en slik forskjellsbehandling, men da må man innrømme dette; at det egentlig er menneskelige interesser man jobber for.

Et annet problem er at når man først skal forvalte menneskelige interesser, ja da bør man bli MYE mer presise når det gjelder hva man er negativ til og hva man er positiv til. At man putter karpe og ørekyte i den samme "sekken" viser jo en pinlig mangel på kunnskap hos norske myndigheter. Nå har vel ikke norske myndigheter utryddet noen karpebestand enda, men at det stadig rasles med sablene, viser at man ikke kan slappe av i forhold til dette. Nå kunne det for øvrig tenke seg at en forskjellsbehandling også kunne rettferdiggjøres ut fra et biologisk perspektiv - iberiasnegler er et større økologisk problem enn en enslig stork som overvintrer på Hedmarken - men også her viser norske myndigheter manglende kunnskap og presisjon. Det er stort sett de artene som fra et norsk forvaltningsperspektiv som blir prioritert, og de arter som MULIGENS kan true disse som blir "forfulgt". Nok et prov på at det er menneskelige interesser dette egentlig dreier seg om.

Med et slik bakteppe, og med alle de fordommer som fortsatt rir norske forvaltningsmyndigheter skjønner jeg utmerket godt at de som driver i "bransjen" ikke vil utlevere informasjon. Hvis norske myndigheter virkelig ØNSKER informasjonen, burde de nærme seg dette på en MYE mer seriøs og fordomsfri måte. På den annen side gjør fiskemiljøet seg selv en bjørnetjeneste ved å offentlig bagatellisere alle ulovlige utsettinger av fisk siden det generelle forbudet kom. Som jeg har sagt mange ganger tidligere; dette er ikke måten å vinne tillt på! At norske myndigheter forskjellsbehandler på en ytterst skjev måte er en ting, men mange i miljøet er ikke det spor bedre! Men til deres forsvar vil jeg fremheve at de er såpass ærlige at de kaller en spade for en spade; de ønsker karpe rett og slett fordi dette er i tråd med deres personlige interesser, og DE SIER DET! Forutsatt at en karpeutsetting ikke skader det lokale økosystem i for stor grad, er dette en vinn-vinn situasjon.

Men kanskje miljøet overfor myndighetene burde ta tydeligere avstand fra denne ukontrollerte utsettingen av alle mulige andre eksotiske arter. På den måten ville det kanskje bli litt lettere å få aksept for den arten man egentlig er ute etter, karpe? Man ville rett og slett fått økt troverdighet. For å gjenta meg selv, alle disse ulovlige utsettingene de siste 10-15 årene har ødelagt den tilliten en del av oss (særlig NMU representert ved miljøutvalget) møysommelig forsøkte å bygge opp på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Og uansett hvem som er den store stygge ulven her, miljøet kommer ingen vei på sikt uten en slik tillit. Selv om jeg er aldri så mye for karpe, og mot myndighetenes holdninger per i dag, hvis ting fortsetter som de gjør nå, kan jeg faktisk forstå myndighetene dersom de på et eller annet tidspunkt blir fed up, og slår alt under en kam, og forsøker å fjerne det som fins av "fremmede" fisker i Norge. Hvis ikke miljøet selv evner å rydde i egne rekker, risikerer vi at man graver sin egen grav her.

[Hoffa]

Det jeg reagerte på innledningsvis var din åpenbare glede over muligheten til å fiske ulike arter stør i norske vann. Fisk som verken representerer kulturhistorie eller er satt ut før det generelle forbudet. Denne gleden over ulovlig utsatte fisk har vi også sett her inne før. Både ved rapport om sterlettfangst og gresskarpefangst. Ingen støtter åpenbare ulovlige utsettinger, men når forbrytelsen først har skjedd er resultatet helt topp. Vi kan jo ikke ha det sånn, selv om jeg må innrømme at jeg selv sitter i glasshus fordi jeg av og til får anledning til å glede meg over at det er gjørs i Nærevann, Ski (dog ingen fremmed art).

To enkle spørsmål

1) hvorfor trenger vi en lov som forbyr at hvem som helst kan sette ut hva de vil av importert fisk i norske vann?

2) hva er det som gjør at enkeltpersoner og grupper mener at de ikke trenger å bry seg om denne loven?

Som svar på siste spørsmål holder det ikke å si "fordi enkeltpersoner i Dirnat tror at karpefisk=karpe".

Dr.Fish

Du vet ingenting om hvor fiskene er tatt, og du vet ingenting om de er ulovlig satt ut eller ikke. Frem til 2006 var det altså ikke forbudt å sette ut sterlett og gresskarpe i private "hagedaminstallasjoner" - og slike kan man altså fiske etter, hvis man har muligheten da. Sterlettene på Øystese er vel i så måte også "private", og er vel også svært gamle. Men sistnevnte vet jeg mindre om. Poenget er at det ikke er ulovlig - selv om du er uenig i størrelsen på hva man kan kalle en "hagedam". Hvis dirnat derimot gikk ut og med tilbakevirkende kraft valgte å kriminalisere alle med tilgang på private "hagedaminstallasjoner" - ja da ville saken vært en annen.

1. Vi trenger en lov som fungerer for alle, og som ikke forskjellsbehandler fisk på bakrgunn av ideologi, eller manglende ønske om å tilegne seg informasjon. Den må mao være lik for alle arter, håndteres likt, og straffes likt.

2. Nå vet du tydligvis mer om ulovlige utsettinger enn meg, men jeg vil anta at et tungrodd regelverk som diskriminerer arter er en av grunnene. Jeg vil også tro at det tungrodde regelverket er årsaken til at det settes ut ørret i enhver tilgjengelig pytt rundt om i Norge - av diverse lokallag og grupper. Sistnevnte med store konsekvenser m.t.p spredning av bla ørekyte, men den typen utsettinger blir mer eller mindre bagatellisert eller oversett.

Ulovlige utsettinger er noe vi alle vil til livs. Men problemet er altså at gjeldende regelverk blir lagt til grunn hver gang en fisk dukker opp. Uten noen som helst formening om når fiskene havnet der i utgangspunktet, og om de da er lovlige eller ulovlige. Men parolen er: Er det en karpe - så er den ulovlig, og den parolen er det ikke miljøet som har skapt - det er det uopplyste fylkesmenn, og et sært dirnat som har skapt. NCS som er den eneste organisasjonen for karpefiskere i Norge tar et klingende klart avstand fra ulovlige utsettinger. Så evt fordommer andre måtte ha - så bør jo de rettes mot privatpersoner i så måte.

Endret April 30, 2009 av Hoffa

[Fiskemannen]

Jeg lurer på hvorfor de aktuelle myndighetene ikke er mer interessert i å trekke erfaringer fra våre naboland. I Sverige finnes f.eks gresskarpe i tusenvis av vann (ca. 5000 vann i -96) der de brukes for å hindre gjengroing. Gjengroing er jo et problem mange steder her i landet og. De bruker også med stort hell utsettinger av gjørs til å begrense stammene av mort og sørv. Jeg har også til gode å lese om særlig negative erfaringer med karpeutsetninger i våre naboland.

[Karl Inge S]

Jeg lurer på hvorfor de aktuelle myndighetene ikke er mer interessert i å trekke erfaringer fra våre naboland. I Sverige finnes f.eks gresskarpe i tusenvis av vann (ca. 5000 vann i -96) der de brukes for å hindre gjengroing. Gjengroing er jo et problem mange steder her i landet og. De bruker også med stort hell utsettinger av gjørs til å begrense stammene av mort og sørv. Jeg har også til gode å lese om særlig negative erfaringer med karpeutsetninger i våre naboland.

Omtrent som rev for å fange kaniner i Australia? God plan

Forøvrig prøvd flere ganger i Norge også-med vekslende(stort sett dårlig) resultat.

[Fiskemannen]

Omtrent som rev for å fange kaniner i Australia? God plan

Forøvrig prøvd flere ganger i Norge også-med vekslende(stort sett dårlig) resultat.

Jeg tror kanskje de svenske myndighetene anno 2009 har tenkt litt mere gjennom konsekvensene enn de gjorde det i Australia på 1800-tallet. Men, bra forsøk, Karl Inge!

[Karl Inge S]

Nåh- mye mer enn de har gjort i de forsøkene som ikke har lykkes i Norge siste årene? Har du noe linker til disse suksessprosjektene?

[piscator]

Omtrent som rev for å fange kaniner i Australia? God plan

Forøvrig prøvd flere ganger i Norge også-med vekslende(stort sett dårlig) resultat.

Selv om det er med glimt i øyet, å trekke frem de verste skrekkeksemplene som dokumentasjon er vel rimelig tendensiøst, eller hva? Ja, utsetting av gjørs er prøvd flere ganger i Norge, med vekslende hell. Men jeg mener det er historieløst å si stort sett dårlig. To suksesshistorier er jo Akersvannet og Gjersjøen. Det er dessuten svært viktig i denne sammenhengen å påpeke at i de utsettingene som har gått galt har man ikke så langt jeg vet kunne påvise at gjørsen har ført til noen negative konsekvenser på økosystemet, snarere har det vært slik at den kresne gjørsen ikke har funnet seg til rette, slik at utsettingsprosjektene som sådan har vært mislykket, og det er noe annet.

Og i de vellykkede utsettingene har jo gjørsen tildels forandret økosystemet til det "bedre" ihvertfall i et menneskelig perspektiv. Selve solskinnshistorien her er jo Gjersjøen. Før utsettingen av gjørs var Gjersjøen i ferd med å bryte sammen, fordi de enorme mengdene mort ute i pelagialen beitet ned alt zooplankton. Dermed var det ingenting som kunne forhindre en enorm algeoppblomstring pga tilførsel av næringssalter. Gjørs ble derfor forsøkt satt ut i 1981 med det håpet at den skulle beite ned mort ute i pelagialen. Når gjørsen dukket opp, endret morten atferd nesten før gjørsen rakk å beite ned en eneste mort. De trakk seg inn i strandsonen nesten alle sammen. Dermed fikk zooplanktonet ute i pelagialen gode vilkår, og i løpet av forbløffende kort tid blomstret zooplanktonbestanden opp, og algene forsvant. Etter dette har det åpenbart blitt etablert en fin balanse mellom gjørs, mort, zooplankton og alger i Gjersjøen. Spørsmålet er naturligvis om dette kan ha skadet innsjøens unike abborbestand. Vel det er det ikke gjort så mange undersøkelser på, men med forbehold om at fiskeintensiteten har vært større i "moderne" tid, er det vel lite som tyder på dette, fangststatistikkene tatt i betraktning?

Også i Akersvannet må gjørsen betraktes som en kjempesuksess, både sportsfiskemessig og økologisk. At det var stor fiskedød på grunn av blågrønnalger og oksygenmangel i 1995 var ihvertfall ikke gjørsens skyld, snarere tvert i mot, dette var på tross av gjørsens tilstedeværelse. Så for å konkludere, å bruke norsk gjørs som eksempel på uheldige konsekvenser av utsettinger er egentlig ganske kunnskapsløst, og ikke helt i tråd med realitetene.

Og man kan godt trekke frem et virkelig skrekkeksempel med utsetting av predatorfisk, nemlig gjørsens slektning nilabbor. Den famøse utsettingen av nilabbor i Victoriasjøen i 1960 førte til en økologisk katastrofe, fordi nilabboren beitet ned algespisende ciclider, med en eksplosjon av algeveksten som resultat. Merk at byttefiskene i Victoriasjøen spiller en annen rolle i økosystemet enn mort i Gjersjøen. Faktisk var nesten halvparten av ciclide-artene i Victoriasjøen på utryddelsens rand en periode. Men også her er historien i ferd med å danne et mer nyansert bilde. I dag er flere av ciclide-artene på vei tilbake, og nilabborbestanden ser ut til å stabilisere seg på et mer moderat nivå. Vannet har også blitt noe klarere. Ting ser med andre ord ut til å være i ferd med å normalisere seg. Og dette er vel erfaringen fra de fleste steder der arter introduseres. Effektene er mest dramatisk til å begynne med, før et nytt likevekt etter en tid oppstår. Selv om det prinsippielt kanskje er galt å spre arter aktivt, og det ALDRI fins noen endelige garantier for hva som kommer til å skje, er erfaringene nevnt overfor et argument for at man kanskje ikke skal være SÅ redd for introduksjon av nye arter når det kommer til stykket?

Og husk, selv i "katastrofer" som rev i Australia og nilabbor i Victoriasjøen har vi noen virkemidler; reven kan skytes ned systematisk, og abboren kan fiskes opp. Man har gode muligheter til å begrense et eventuelt skadeomfang. Og aller viktigst er kanskje det faktum at vi i dag har helt andre kunnskaper om økologi enn vi hadde både da rev ble introdusert i Australia eller nilabbor i Victoriasjøen. Vi har derfor MYE bedre muligheter til å vurdere mulige skadevirkninger og evenuelt gjøre mottiltak mot slike enn man hadde tidligere. Derfor blir mange av disse eksemplene mer for unyanserte skrekkeksempler å regne snarere enn konstruktive innspill i denne debatten.

[Karl Inge S]

Dette er da ikke en konstruktiv debatt Rudolf, ærlig talt Finnes vel knapt et enste innlegg her som ikke er helt eller delvis tendensiøst, basert på myter, løgn, delvis løgn etc

Utsettingene ihar jo hatt varierende motiver, men i Norge er det jo som du er inne på vannkvalitet som har vært den drivende årsaken bak de offentlige prosjektene som nevnes. Jeg kan vanskelig se at noen kan mene man skal sette ut nye arter alene for å forbedre sportsfisket f.eks ved at store rovfisk introduseres i vann med tette småvokste bestander, dette kan jo gjøres på andre måter. Men det er jo arbeidskrevende da, og slikt er vanskelig å få andre enn J&F med på.

[Fiskemannen]

Nåh- mye mer enn de har gjort i de forsøkene som ikke har lykkes i Norge siste årene? Har du noe linker til disse suksessprosjektene?

De slenger ihvertfall uti mye mere fisk om gangen. Kanskje det er grunnen til at prosjektene er mere vellykkede?

To minutters googling (du burde prøve google en gang, du bare skriver noen stikkord, og så vips dukker det opp alt mulig interessant! Nesten som magi!) gav blant annet dette:

Her

(Riktignok supplert med rotenon, haha)

105. Biomanipulation i Sövdeborgssjön

Sövdeborgssjön är liten och grund (11 ha, 3,5

m maxdjup), högeutrof och med total dominans

av mört (85% av individbeståndet). Ca

1/3 av sjöytan täcks av flytbladsväxter. I sjön

genomfördes först partiella rotenonbehandlingar

höstarna 1980 och 1981 då drygt 70%

av mörtarna togs bort. Sedan introducerades

gös på hösommaren 1986 (samt mindre insättningar

1987+1988). Utsättningarna minskade

mörtpopulationen ytterligare med 50%. Experimenten

avsåg att belysa "top-down"-reglering

och ekosystemets ev. jämviktsförändring

framför allt via den stora mörtpopulationen.

Her setter de ut gjørs i Østersjøen for å bedre vannkvaliteten:

Under tre höstar (2008-2010), ska 290 000 gösar årligen sättas ut i området mellan

Skansundet och Oaxen-Regarn (Hansson muntligen). En fördel med att plantera ut fisk är att

beståndet snabbt kan ökas till en hög nivå. Med en klok förvaltning kan också fisket

förbättras, det kan dock krävas fiskereglering för at lyckas. Eventuella ekologiska effekter

(trofiska kaskader) av dessa utsättningar kan huvudsakligen förväntas uppkomma efter min tid

som doktorand, eftersom det tar några år att bygga upp beståndet av rovfisk. Mina studier

kommer därför att fokusera på att ytterligare dokumentera förhållandena innan en trofisk

kaskad uppstår, samt fördjupa kunskapen om fiskfaunan i Himmerfjärden.

Liknande projekt med biomanipulation har utförts i sjöar men detta blir första gången det görs

i havsmiljö (Hansson muntligen). Lyckas projektet skulle resultaten kunna tillämpas på

Östersjön som helhet och ge starka argument för en snabb återuppbyggnad av ett rikt

torskfiske.

[Karl Inge S]

Tror ikke du skal stille spmtegn ved min evne til å bruke internett, det var ikke der poenget var.

Eksempel 1 er jo bra, mye i samsvar med Gjersjøen vel egentlig- men kombinert emd rotenon da, det går ikke idag med de nye reglene for den bruken. Nr 2 er jo akkurat startet(om det) så det sa vel ikke så mye.

[Fiskemannen]

Tror ikke du skal stille spmtegn ved min evne til å bruke internett, det var ikke der poenget var.

Eksempel 1 er jo bra, mye i samsvar med Gjersjøen vel egentlig- men kombinert emd rotenon da, det går ikke idag med de nye reglene for den bruken. Nr 2 er jo akkurat startet(om det) så det sa vel ikke så mye.

Siden det virket som om du ikke evnet (eller gadd) å finne noe om saken på egen hånd og dessuten klarter å dra den tåpelige paralellen til revene og kaninene (du glemte froskene) i Australia tenkte jeg at det var på sin plass med et lynkurs.

Gjørsen reduserte resten av morten i eksempel 1 med 50% noe som vel også må kunne kalles suksess. Eks. 2 settes i gang i sjøen nettopp for å se om man kan følge opp suksessene fra ferskvann. Hvis du følger rådene mine fra forrige innlegg, og dessuten skriver på svensk vil du finne en haug med PDF filer med rapporter og prosjekter og så videre. Lykke til og bare spør hvis det er noe!

[Karl Inge S]

Det var da ikke jeg som kom med påstanden, var det vel?

[Fiskemannen]

Det var da ikke jeg som kom med påstanden, var det vel?

Nei, du sammenlignet det bare med å sette ut rev i Australia. Kjempesaklig

[Karl Inge S]

Nei, du sammenlignet det bare med å sette ut rev i Australia. Kjempesaklig

Med smiley, litt på spissen må vi da tillate i en slik tråd

[Fiskemannen]

Med smiley, litt på spissen må vi da tillate i en slik tråd

Nå som du har dokumentasjonen du bad om foreslår jeg at du bare legger deg flat, ruller rundt og spiser hatten din! Hvis ikke blir jeg nødt til å dressere deg litt med en bankstick på selveste Kristi Himmelfartsdag

[Karl Inge S]

Jeg har ikke funnet dokumentasjonen enda, men den finnes sikkert inni det store dokumentet der- må bare vente til etter arbeidstid med å skrive ut saken Uansett er det vanlig å bedre å komme med konkret dokumentasjon enn å si at den finnes- sånn på generelt grunnlag.

Banksticksfighten får vi ta på vei til karpefestivalen på himmelspretten ja

[piscator]

Jeg kan vanskelig se at noen kan mene man skal sette ut nye arter alene for å forbedre sportsfisket f.eks ved at store rovfisk introduseres i vann med tette småvokste bestander, dette kan jo gjøres på andre måter.

Hvorfor kan man ikke mene dette? Er det ikke menings- og ytringsfrihet i Norge? Og hvorfor er det noe prinsippielt verre å gjøre inngripner i naturen for å forbedre sportsfisket enn for å skaffe mat (man kansje ikke trenger en gang eller der effekten i beste fall er marginal), eller drive misforstått kvasiforvaltning under skalkeskjulet at man bevarer biologisk mangfold?

Og hvis man først ønsker å skape godt sportsfiske etter rovfisk er jo beviselig et av de beste tiltakene å sette ut slike arter i vann med tette bestander av byttefisk. Da kan man endog slå flere fluer i et smekk. Man bidrar til å stabilisere økosystemene samtidig som man skaper et godt sportsfiske. Kan vanskelig tenke meg noen særlig bedre måte å gjøre dette på, FORUTSATT AT MAN GJØR HJEMMELEKSA SI, SLIK AT MAN UNNGÅR TILFELLER ALA VICTORIASJØEN.

Og negative erfaringer med rev i Australia eller nilabbor i Victoriasjøen til tross, det er faktisk vist gjentatte ganger at å sette ut predatorer er et bedre tiltak for å motvirke overbefolkning enn uttynningsfiske, det være seg bestander av abbor, ørret eller røye. Eller gjedde for den saks skyld. Jeg er vokst opp i et område med mange tusenbrødrebestander av abbor. Som jeg har påpekt i tidligere tråder pleide man å sette ut stor fiskespisende Glomma-abbor i skogsjøene. Dette førte til at bestandene ble holdt nede, og veksten generelt ble bedre. Og de utsatte abborene ble kjempestore! Å forsøke å bedre veksten med uttynningsfiske var nesten uten unntak uten effekt, og i beste fall noe som virket kun et par år. Utsetting av stor fisk hadde lengre tidshorisont. Og internasjonal forskning blant annet av svensken Lennart Persson har jo støttet og forklart HVORFOR utsetting av stor rovfisk skulle fungere bedre enn uttynningsfiske. Her er jeg rimelig overbevist om at man generelt sett er på trygg vitenskaplig grunn.