Jump to content
Fiskersiden

Ny ordlyd frå TOFA når det gjeld mort


Chironomus
 Share

Recommended Posts

Selv ikke en så perifer art som solabbor kan vel sies å utgjøre noen stor trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge?

Et relevant spørsmålstegn bak den setningen der, for hvor mye vet vi foreløpig om konsekvensene av solabbor i norsk fauna?

Fra H. van Kleef m.fl. (2008):

"Macroinvertebrate abundance in pools populated by pumpkinseed was eighty three percent lower than in pools without pumpkinseed, probably due to opportunistic feeding and high pumpkinseed abundances."

Link to comment
Share on other sites

Et relevant spørsmålstegn bak den setningen der, for hvor mye vet vi foreløpig om konsekvensene av solabbor i norsk fauna?

Jo bevares, viktig å stille kritiske spørsmål, og for all del; det er meningsløst å spre solabbor i Norge, både fra et menneskelig og et biologisk ståsted. Og det er jo påvist mange potensielle skader fra solabbor andre steder. Men at solabbor forekommer i noen få isdammer i Asker - dammer som til og med er menneskelige konstruksjoner i sin tid - representerer neppe noe stor risiko for økosystemene på Østlandet, eller det biologiske mangfoldet om man vil. Vi må "bare" hindre den å spre seg videre. Mulig jeg tar feil, men jeg tror nok jeg har mine ord i behold hvis jeg hevder at vi neppe kommer tilå oppleve slike virkninger av solabbor her hjemme som i sydligere strøk. Kanskje med unntak i slike små dammer som i Asker.

Link to comment
Share on other sites

Jo bevares, viktig å stille kritiske spørsmål, og for all del; det er meningsløst å spre solabbor i Norge, både fra et menneskelig og et biologisk ståsted. Og det er jo påvist mange potensielle skader fra solabbor andre steder. Men at solabbor forekommer i noen få isdammer i Asker - dammer som til og med er menneskelige konstruksjoner i sin tid - representerer neppe noe stor risiko for økosystemene på Østlandet, eller det biologiske mangfoldet om man vil. Vi må "bare" hindre den å spre seg videre. Mulig jeg tar feil, men jeg tror nok jeg har mine ord i behold hvis jeg hevder at vi neppe kommer tilå oppleve slike virkninger av solabbor her hjemme som i sydligere strøk. Kanskje med unntak i slike små dammer som i Asker.

Jeg vil hevde at vi ikke kan unnlate å mistenke solabborren for å være en potensiell trussel for norsk fauna. Den har mange likhetstrekk med andre arter som har forårsaket skikkelig omkalftaring av vannsystemer her hjemme.

Nå har vi den her, den er lettfangelig og faktisk ganske pen å se på. Kjekk å ha som pyntefisk i hagedammen...og bekken som går igjennom hagedammen munner i Glovarmtjønna, som har forbindelse med Gruntogvarmtvassdraget.

I Norge har vi heldigvis, eller bare kanskje, ikke optimale temperaturer for at denne arten skal kunne etablere tette bestander hvorsomhelst, men det kan endres i løpet av noen tiår...

Edited by Rigor Mortis
Link to comment
Share on other sites

Det er mange positive effekter av mort,en av dem er at den forer opp gjedda og abborren.Dessuten er den i mine øyne en interessant sportsfisk,Jeg kan avsløre at jeg i fjor høst tilbrakte en hel uke ved et skogstjern på jakt etter mort uten ET ENESTE NAPP.(Det har vært fiskedød i vannet og en ørretfisker fortalte meg at han hadde observert abnorme mort i vannet.) Da prater vi BLANKING :) Men jaggu skal jeg dit en liten tur til våren for å være helt sikker. :)

Link to comment
Share on other sites

Det burde den gjort, ettersom den er naturlig i kun anslagsvis 1 % av vannvolumet den finnes i idag. Du nevnte jo også mitt ankepunkt - salamandere og andre smådyr har lidd betydelige populasjonsnedganger på landsbasis grunnet menneskets innføring av ørret.

Jeg får kverulere litt og si at den forekommer naturlig i mange av de store vassdragene, disse utgjør nok tilsammen en vesentlig større andel vannvolum enn det du antyder, når det gjelder areal derimot, kan du ha et poeng :wub:

Jeg synes selvfølgelig ikke at det er positivt å utrydde salamandre og annet og er derfor enig i at endel utsettinger kunne man spart seg for........

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil hevde at vi ikke kan unnlate å mistenke solabborren for å være en potensiell trussel for norsk fauna. Den har mange likhetstrekk med andre arter som har forårsaket skikkelig omkalftaring av vannsystemer her hjemme.

Nå har vi den her, den er lettfangelig og faktisk ganske pen å se på. Kjekk å ha som pyntefisk i hagedammen...og bekken som går igjennom hagedammen munner i Glovarmtjønna, som har forbindelse med Gruntogvarmtvassdraget.

I Norge har vi heldigvis, eller bare kanskje, ikke optimale temperaturer for at denne arten skal kunne etablere tette bestander hvorsomhelst, men det kan endres i løpet av noen tiår...

som sagt, viktig å være kritisk, og forsøke å hindre arten både i å introduseres, bli etablert, og å ekspandere. Og ja, POTENSIELT KAN den være en trussel. Men samtidig er det i en slik prosess viktig å holde hodet kaldt, beholde en viss realisme, og ikke minst, bruke det vi har av kunnskap til å ta KLOKE grep. Og hva er gjeldende kunnskap? Kort sagt er det at solabbor kan spre parasitter, at den kan fortrenge annen fisk, og potensielt være en trussel for bestander av byttedyr. Det har man observert sydover i Europa, skjønt skadevirkningene har vært høyst variable.

På den annen side er det lite som tyder på at den representerer en stor trussel på våre breddegrader. Enn så lenge forekommer arten her hjemme i små isdammer, med SVÆRT lite nedslagsfelt og liten spredningsrisiko. Vi må naturligvis gjøre det vi kan for å hindre en videre spredning, og jobbe aktivt med informasjon utad om at det er galt å spre arter. Men om så ille skulle skje at arten havnet i et av våre større vassdrag, for eksempel Drammenselva eller Glomma, tviler jeg sterkt på om arten har noen reell mulighet til å etablere seg, og dermed utgjøre noen reell trussel, ihvertfall innenfor en "rimelig" tidshorisont. Og et slik syn er ikke BARE synsing, det er også basert på den kunnskap vi har om arten og norske naturforhold. Og jeg tror heller ikke en eventuell klimaendring vil forandre SÅ mye på dette. Og om klimaet skulle endre seg dramatisk, ja da endrer vel også naturmiljøene seg, så da bør vi vel også akseptere at artssammensetningen på sikt også BØR endre seg? Hvis vi tror på Darwin vel og merke...! :wub:

Link to comment
Share on other sites

En gledelig nyhet dette at man begynner å få opp øynene for verdien i bestanden. At dette forumet kan påvirke opinionen er jeg i liten tvil om. Bra jobba dere som har kjempet mot rotenonbehandling.

Jeg tror for øvrig at nøkkelen til suksess vedrørende norsk fiskeforvaltning er å sørge for at de som blir satt til å forvalte gis en utdannelse som speiler flere interesser enn det rent biologiske. En rendyrket biolog vil vel kjempe med nebb og klør for biotopbevaring og biomangfold uten å se i retning av menneskelige verdier knyttet til sportsfiske ut over det tradisjonelle.??

Mitt inntrykk er at forvalterne, som som regel er utdannet ved universitete i Ås, i utgangspunktet har en puritansk biomangfold base av holdninger, så sper man på med det som man tror er sportsfiskeinteresser og sitter igjen med salamander og ørret fokus.

Mulig jeg tar feil, men magefølelsen er ihvertfall der.

Hvor mange av de har feks kjennskap til god forvaltning av et gjeddevann i et sportsfiskerperspektiv?? Hvor mange kjenner til de attraktive bestandene av stam i Hobølelva?? Hvor mange vet at morten i Kyvannet representerer den hellige gral for et antall sportsfiskere?? Neppe mange.

Så målet må være å informere saklig og forsøke å ballansere det politisk korrekte med interesser som er der og som representerer til dels store verdier for grunneiere og sportsfiskere. Jeg tror dette forumet kan bidra MYE i den anledning. :wub:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror for øvrig at nøkkelen til suksess vedrørende norsk fiskeforvaltning er å sørge for at de som blir satt til å forvalte gis en utdannelse som speiler flere interesser enn det rent biologiske. En rendyrket biolog vil vel kjempe med nebb og klør for biotopbevaring og biomangfold uten å se i retning av menneskelige verdier knyttet til sportsfiske ut over det tradisjonelle.??

Mitt inntrykk er at forvalterne, som som regel er utdannet ved universitete i Ås, i utgangspunktet har en puritansk biomangfold base av holdninger, så sper man på med det som man tror er sportsfiskeinteresser og sitter igjen med salamander og ørret fokus.

Mulig jeg tar feil, men magefølelsen er ihvertfall der.

Her treffer du nok spikeren på hodet syver! Og det er viktig å legge vekt på "hva de TROR er sportsfiskeinteresser". Og du har naturligvis rett i at dette forumet spesielt og norske sportsfiskere generelt har mulighet til å påvirke forvaltningen gjennom saklig informasjon og lobbyvirksomhet, basert på en blanding av fakta og personlige ønsker. Uansett er det viktig å spille med åpne og ærlige kort, og faktisk si at man ønsker å oppnå noe ut fra egne preferanser, selv om man altså underbygger dette med fakta!

Link to comment
Share on other sites

som sagt, viktig å være kritisk, og forsøke å hindre arten både i å introduseres, bli etablert, og å ekspandere. Og ja, POTENSIELT KAN den være en trussel. Men samtidig er det i en slik prosess viktig å holde hodet kaldt, beholde en viss realisme, og ikke minst, bruke det vi har av kunnskap til å ta KLOKE grep. Og hva er gjeldende kunnskap? Kort sagt er det at solabbor kan spre parasitter, at den kan fortrenge annen fisk, og potensielt være en trussel for bestander av byttedyr. Det har man observert sydover i Europa, skjønt skadevirkningene har vært høyst variable.

På den annen side er det lite som tyder på at den representerer en stor trussel på våre breddegrader. Enn så lenge forekommer arten her hjemme i små isdammer, med SVÆRT lite nedslagsfelt og liten spredningsrisiko. Vi må naturligvis gjøre det vi kan for å hindre en videre spredning, og jobbe aktivt med informasjon utad om at det er galt å spre arter. Men om så ille skulle skje at arten havnet i et av våre større vassdrag, for eksempel Drammenselva eller Glomma, tviler jeg sterkt på om arten har noen reell mulighet til å etablere seg, og dermed utgjøre noen reell trussel, ihvertfall innenfor en "rimelig" tidshorisont. Og et slik syn er ikke BARE synsing, det er også basert på den kunnskap vi har om arten og norske naturforhold. Og jeg tror heller ikke en eventuell klimaendring vil forandre SÅ mye på dette. Og om klimaet skulle endre seg dramatisk, ja da endrer vel også naturmiljøene seg, så da bør vi vel også akseptere at artssammensetningen på sikt også BØR endre seg? Hvis vi tror på Darwin vel og merke...! :wub:

Arten er vel naturlig utbredt i Nord- Amerika ( Canada), og har vel god suksess i forhold til å danne tette bestander der. Hvor ulikt er klimaet der i forhold til her hos oss?

Mtp spredningspotensiale..... Hvorfor den befinner seg i minst fire-fem dammer sånn plutselig hvis den uheldigvis ble satt ut i uvitenhet av en akvarist på en enkeltlokalitet, ja det kan man jo lure på.

Mtp på invasiveness (fant ikke noe berde ord) så ser jeg at den har tidlig kjønnsmodning (1-2 år gamle), spyr ut mye rogn per fisk (opptil 6000 per individ avh. av str på fisken, temp m.m.m), og er altetende ( med preferanse på byttedyr som det til enhver tid er mest av).

Det er noen trekk her som gjør at man bør være på litt "alerten" eller Føre var

Det gjort noen studier i England på effekten av innført solabbor på ørretpopulasjoner så vidt jeg vet. Ingen registrerbar negativ effekt å lese i disse studiene, men her snakker vi om solabbor som ikke har dannet tette bestander i de undersøkte lokalitene.

Link to comment
Share on other sites

Er enig med syver, det er et viktig poeng er hva som er satsningsområdet til instituttet hvor brorparten av forvalterene utdannes. Er selv forvalterstudent og kan skrive under på at det er ikke lett og få ressurser til forskning på felt som ikke er av kjent allmenn interesse, men dette er mye pga mangelen på allerede etablerte forskere/forvaltere som tenker utafor laksefisk-boksen. Blir vel en salgs "ond sirkel" der de få tilgjengelige ressursene som blir tildelt spises opp av de allerede pågående laks/ørret prosjektene rundt om i landet.

Det som jeg tror savnes mest er vel at de som sitter på kunnskapen om sportsfiske, altså sportsfiskerne sjøl, bidrar aktivt og direkte i forvaltninga.

Det hjelper lite å påpeke at kunnskapen ikke er der, spesielt hvis en mener å sitte inne med den sjøl.

Link to comment
Share on other sites

Jeg får kverulere litt og si at den forekommer naturlig i mange av de store vassdragene, disse utgjør nok tilsammen en vesentlig større andel vannvolum enn det du antyder, når det gjelder areal derimot, kan du ha et poeng :)

Jeg synes selvfølgelig ikke at det er positivt å utrydde salamandre og annet og er derfor enig i at endel utsettinger kunne man spart seg for........

Sjekk statistikken, tror ikke det er så mye å hente i glomma kontra alle de 200 000 innsjøene i Norge, selv på volumfronten.

Link to comment
Share on other sites

Sjekk statistikken, tror ikke det er så mye å hente i glomma kontra alle de 200 000 innsjøene i Norge, selv på volumfronten.

Tja, husk på at mange større vannvolum når det gjelder innsjøer tilhører Glommavassdraget (Mjøsa, Øyeren, Storsjøen i Odalen, Storsjøen i Rendalen, Osensjøen, Aursunden, Atnsjøen osv), og således potensielt kunne utgjøre en betydelig del. Men selv i større vassdrag er det på den annen side ikke sikkert at ørreten har klart å ta seg frem til alle deler av på egen hånd, uten at jeg sitter på detaljkunnskap her og nå. Men at ørreten har kommet frem til de fleste av disse på egenhånd er jeg overbevist om, skjønt innsjøer som Storsjøen i Odalen og Øyeren ikke er spesielt gode levemiljøer for ørret.

Det er nok helst i det store flertallet småsjøer, inne på skogen og oppe på fjellet, at ørret ikke har klart å ta seg frem på egenhånd. Disse utgjør nok en betydelig del av volumet, om enn kanskje ikke 99% av norske vannvolum. Dessuten er det jo også mange andre store vassdrag og innsjøer der ørreten åpenbart har klart å ta seg frem delvis ved egen hjelp. Så ja bådde i volum, areal og ikke minst antall utgjør vann der ørret er innført en betydelig del, selv om det er vanskelig å estimere eksakt hvor stor del dette utgjør, uansett hvilket mål man bruker.

Link to comment
Share on other sites

Sjekk statistikken, tror ikke det er så mye å hente i glomma kontra alle de 200 000 innsjøene i Norge, selv på volumfronten.

Mjøsa inneholder også mye vann.... Sånn bare for å ha nevnt det :angry:

Eksakt naturlig utbredelse vet jeg naturligvis ikke....

Link to comment
Share on other sites

Er enig med syver, det er et viktig poeng er hva som er satsningsområdet til instituttet hvor brorparten av forvalterene utdannes. Er selv forvalterstudent og kan skrive under på at det er ikke lett og få ressurser til forskning på felt som ikke er av kjent allmenn interesse, men dette er mye pga mangelen på allerede etablerte forskere/forvaltere som tenker utafor laksefisk-boksen. Blir vel en salgs "ond sirkel" der de få tilgjengelige ressursene som blir tildelt spises opp av de allerede pågående laks/ørret prosjektene rundt om i landet.

Det som jeg tror savnes mest er vel at de som sitter på kunnskapen om sportsfiske, altså sportsfiskerne sjøl, bidrar aktivt og direkte i forvaltninga.

Det hjelper lite å påpeke at kunnskapen ikke er der, spesielt hvis en mener å sitte inne med den sjøl.

For det første vil jeg ikke påstå å sitte inne med alle sannheter på noe som helst vis. Mine sannheter er "Biased" basert på mine interesser på linje med alle andres. Vi er jo en liten gjeng brukere her på siden, med piscator i front, som har jo forsøkt å beskrive sportsfisket som noe mer enn bare flue og ørret. Jeg har også forsøkt å sende PMer og forklare litt sammenhenger til folk som gjør crazy ting. Feks gjeddeutfiskinga på Eina og liknende. Personlig synes jeg å oppfatte at holdningene er i ferd med å dreies noe som følge av dette (Kan man jo velge å tro)

Det som er positive tegn i tiden er jo at forvalterne mange steder her i sør begynner å få opp øynene for sportsfiskeverdier ut over det tradisjonelle. Problemet synes vel kanskje å være at det er stort sett utlendinger som utnytter denne informasjonen på det lokale turistkontoret eller kommunens hjemmeside, mens lokale norske sportsfiskere reiser utenbygds for å finne det de gjennom fiskemedia er opplært til å tro er det "eneste" sportsfisket. Rett utenfor stua har de et fiske som en nederlender eller engelskmann er vilig til å reise langt for å finne.

Edited by syver
Link to comment
Share on other sites

Tror også forvaltningsregimet kommer til å forandre seg med tida, bare synd at det tilsynelatende går så treigt. Er vel bare ørret, røye og sik det finnes utarbeida forvaltningsplaner for per dags dato.

Syns også det er rart at det ikke blir satsa mer på fisketurisme på sentrale østlandet. Burde jo være gode muligheter tilknytta de store østlandssjøene bl.a.

Link to comment
Share on other sites

Det som er positive tegn i tiden er jo at forvalterne mange steder her i sør begynner å få opp øynene for sportsfiskeverdier ut over det tradisjonelle. Problemet synes vel kanskje å være at det er stort sett utlendinger som utnytter denne informasjonen på det lokale turistkontoret eller kommunens hjemmeside, mens lokale norske sportsfiskere reiser utenbygds for å finne det de gjennom fiskemedia er opplært til å tro er det "eneste" sportsfisket. Rett utenfor stua har de et fiske som en nederlender eller engelskmann er vilig til å reise langt for å finne.

Amen og spot on to that, Syver.

Når jeg reiser utenlands og treffer på andre sportsfiskeinteresserte, blir de helt i fistel når jeg snakker om våre muligheter for abbor, gjedde, gjørs, karpefisk etc.

Dette betaler de i dyre dommer for i hjemlandene sine, mens vi har mulighetene rett utenfor stuedøra.

Link to comment
Share on other sites

Amen og spot on to that, Syver.

Når jeg reiser utenlands og treffer på andre sportsfiskeinteresserte, blir de helt i fistel når jeg snakker om våre muligheter for abbor, gjedde, gjørs, karpefisk etc.

Dette betaler de i dyre dommer for i hjemlandene sine, mens vi har mulighetene rett utenfor stuedøra.

Er det ingen her som har tenkt tanken om at hvis dette fisket får status her i landet så kommer samtidig priser og tilgjenlighet til å forverres.Kanskje det er best slik det er nå?

Link to comment
Share on other sites

Er det ingen her som har tenkt tanken om at hvis dette fisket får status her i landet så kommer samtidig priser og tilgjenlighet til å forverres.Kanskje det er best slik det er nå?

Jo, dette er naturligvis et dilemma. Mange av oss som har vært med fra meitets "barndom" i Norge, innser jo at vi på sett og vis kan ha gjort oss selv en slags bjørnetjeneste i og med at fiskepresset har økt ganske betydelig i mange av vannene og elvene vi fisker. Før hadde vi herlighetene HELT for oss selv! Men samtidig er det også noen fordeler med å gå "public". For det første vil et økt fokus og flere interesserte bidra til at nye vann blir oppdaget, noe en selv også kan nyte godt av. I tillegg vil flere interesserte utveksle informasjon og kunnskap og således hjelpe hverandre fremover. Og flere interesserte har gjort det mulig å få tak i utstyr man tidligere måtte til utlandet for å få tak i. Internetthandel er av ny dato, og ikke noe vi forutså i meitets barndom! :)

Men aller viktigst er det at økt interesse bidrar til økt fokus på å faktisk ta vare på de få gode meitevannene vi har. Uten vår tilstedeværelse, og vår lobbyvirksomhet er jeg stygt redd mange gode meitevann etter såkalte alternative arter (les karpefisk) hadde blitt ødelagt (rotenonbehandlet) og ørret blitt satt ut. Derfor er den valgte strategien den beste tross alt. Da vil strengere reguleringer og høyere priser på sikt egentlig være en lav pris å betale. Ja, jeg mener strengere regulering på sikt er den eneste veien å gå, akkurat som man har gjort i lakseelvene. Det er den eneste løsningen når interessen blir større enn tilbudet, både for å optimere tilgangen, og for å ta vare på bestandene.

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Er det ingen her som har tenkt tanken om at hvis dette fisket får status her i landet så kommer samtidig priser og tilgjenlighet til å forverres.Kanskje det er best slik det er nå?

Egoistisk sett, så har du et godt poeng.

Men ser jeg litt lengre frem enn mitt eget ståsted, så tror jeg det er til det beste for bestandene at de får økt fokus. :(

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Det ser ut til å ha skjedd noko med haldningane til (mot?) mort i Bymarka. Frå å vera ein pest og plage ser det no ut til at TOFA har forsona seg med at den fins her, og at det er positive sider også.

Haukvatnet vert omtala med positive ord:

http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=57

Morteutfiskinga viser at morten berre aukar i antall i takt med uttaket, noko fleire her inne har påpeikt ville skje ved uttak av stor fisk (både mort og gjedde).

Kyvatnet

http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=55

Lianvatnet

http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=56

Eg har forresten eit par rapportar om fiske i Trondheimsområdet frå kommunen, som eg ikkje har bruk for lenger. Her er det dybdekart og anna informasjon for dei som er interessert. Send PM om du vil ha dei :rolleyes: .

Til alle som har sendt PM: Rapportane er på papir og tar for seg tilstanden til utvalde vatn i Bymarka.

Oi da....

Ja den infoen om vannene i Bymarka skulle jeg inderlig gjerne hatt..... :blush:

Men jeg er vel ikke akkurat først på pletten..

Men håpet er jo det siste som forlater fisker´n!

Oi da....

Ja den infoen om vannene i Bymarka skulle jeg inderlig gjerne hatt..... :)

Men jeg er vel ikke akkurat først på pletten..

Men håpet er jo det siste som forlater fisker´n!

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor er alle så negatvie til ørret?

For en som kommer fra indre østland hvor det kryr av alt mulig annet og kun finnes noen få vann hvor det er mulig å få noe særlig mer enn en ørret i uka framstår dette som en noe merkelig holdning.

Mort er det mer enn nok av overalt og mange steder dreier fiskingen seg mest om å finne ut hvordan man kan unngå morten.

Jeg ser at det er en vesentlig forskjell på disse små tusenbrødrene og kjempemorten i Trøndelag, men også f.eks Mjøsa huser storvokst mort.

Jeg bor sjøl i indre østland og kan ikke si at det ikke fins ørretvann. Ørret blir satt ut i stort kvanta hvert eneste år.

Alt fra 200grams til 1,5-2kg. Antall ørretvann overstiger vann med kun karpefisk lett.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.