Gå til innhold
Fiskersiden

Utsetting av stor abbor i tusenbrødrevann


knutis
 Share

Recommended Posts

Vi har her i området flere vann med masse tusenbrødre. Både abbor og noen steder mye små ørret. Vi har også vann med en god del pen abbor. En ide for å gjøre tusenbrødrevanna mer interessante er å sette ut en del stor abbor (+25-30cm) som kan spise seg store på tusenbrødrene. Dette vil da teoretisk kunne gi enkelte svært store abbor og mindre tusenbrødre. (For ordens skyld. Ideen er nevnt for rette myndighet og de var ikke avvisende, men det må selvsagt søkes formelt før noe slikt kan gjennomføres.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

(For ordens skyld. Ideen er nevnt for rette myndighet og de var ikke avvisende, men det må selvsagt søkes formelt før noe slikt kan gjennomføres.)

Dette er vesentlig, og sansynelig vis mer problematisk enn det du har fått inntrykk av i ditt første møte med myndighetene.

Umiddelbart virker jo prosjektet som en god ide'. I vert fall om man utelukkende er opptatt av dynamikken i en abborbestand.

Problemet er at det finnes mange organismer i disse vanna, og myndighetene er pliktige å ta vare på de alle.

I den samenhengen vil du neppe få tilatelse til å gjennomføre det du ønsker.

Eller for å si det på en annen måte; no way :)

Så da har du to muligheter, gjøre det du bør, glem hele prosjektet, eller gjøre deg til lovbryter og potensiellt super tulling.

Personlig hadde jeg brukt energien på å finne storabborvann......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ingenting som tilsier at dere ikke skal få flytte hverken Abbor eller Ørret"

"Når det gjelder flytting av abbor vil dette være en grei søknad å fremme."

Voldsom til negativitet da. De ovenfornevnte sitatene er direkte fra korrespondanse med rette myndighet. Vet ikke helt hvilken bakgrunn du har, men inntil videre velger jeg å tro mest på de som er ansatt hos fylkeskommunen og behandler slike saker.

Endret av knutis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ingenting som tilsier at dere ikke skal få flytte hverken Abbor eller Ørret"

"Når det gjelder flytting av abbor vil dette være en grei søknad å fremme."

Voldsom til negativitet da. De ovenfornevnte sitatene er direkte fra korrespondanse med rette myndighet. Vet ikke helt hvilken bakgrunn du har, men inntil videre velger jeg å tro mest på de som er ansatt hos fylkeskommunen og behandler slike saker.

Hvem er det du har snakke med a'? Er ikke meningen å helle "malurt i begeret" men det er problematisk det du forespeiler, og det er ikke vanlig å få tilatelse til å utføre slike eksperiment...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på spørsmålet; har hørt om vann der det er satt ut noen litt større abbor, og disse ble store. Vet ikke hvor stort vannet du har planer om å sette ut i, men hvis det er et skogsvann med tusenbrødre, så er det stor sjangse for at det finnes en eller et par storabborer som gjerne er større en de som finnes i "storabborvannene". Er vel flere eksempler på at skogsvann som leverer enorme abborer, men du må jo være villig til å satse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En interessant ide som man ikke skal se bort fra at myndighetene kan stille seg bak som et prøveprosjekt, ville nå jeg si. Men prøv å forme det som et forsøksprosjekt der dere gjør det på en måte hvor man kan etterprøve om det er noen effekt. Allier dere gjerne med noen forskere om mulig.

Det er jo allerede prøvd på ørret:

http://www.eksingedalen.no/ekso-villfisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle det bli avslag på den søknaden så er det mulig å prøve med garn og ruser da!

Evt legge ut granbar i vannet der abboren gyter og ta det opp når gytinga er over. Har aldri prøvd akkurat det selv,men det skal visst være effektivt da mye av rogna skal henge fast i baret...

Mulig noen andre her inne har prøvd ut det og kan si noe om hvordan det fungerer... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurdal ligger i Akershus. Følgelig er det folk hos akershus fylkeskommune jeg har hatt kontakt med.

De aktuelle vanna er små. Tror det er en forutsetning for å kunne få effekt innenfor en arbeidsmengde som er rimelig.

Dokumentasjon i for og etterkant vil være viktig også for oss.

Og så er det selvsagt en god del krav for å ha mulighet til å få dette godkjent. Blant annet kjennskap til fiskebestanden i begge vann. De må ligge i samme vassdragsystem etc. Man må ha en plan for hvordan fisken skal fanges, flyttes og transporteres mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende prosjekt! Jeg kan ikke se hvorfor dette skulle være noe problem i og med at abbor fins naturlig i disse vannene fra før, forutsatt at abbor hentes fra samme vassdrag, for eksempel Hurdalsjøen. Man burde ihvertfall gjøre det som et prøveprosjekt, uansett galskap å iverksette sånne tiltak i større skala uten å teste ut ideen i praksis først. Som jeg har skrevet tidligere ble det på 1960- og 70-tallet rusefanget stor abbor (200-500g) i Glomma og flyttet til de lokale vannene der jeg vokste opp (Nes på Romerike). I noen av vannene fungerte dette flott. De store abborene beitet ned tusenbrødrene, og hele abborbestanden ble sunnere, ihvertfall fra et menneskelig ståsted. Og abborene som ble satt ut ble kjempestore. Disse erfaringene viser om ikke annet at det er mulig å få det til, ihvertfall noen steder. Dette er helt i tråd med de vitenskaplige funnene til Lennart Persson. Men dette er nok en prosess som må gjentas. For når de store abborene dør risikerer man at vannet atter returnerer til en tusenbrødretilværelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for interresante opplysninger! Finnes det noen flere opplysninger om funna til Persson? Er slikt som er greit å ta med i en søknad.

Hurdalsjøen er aktuell fangstlokalitet ja. Er jo et poeng at vannet abboren hentes fra ikke mister en for stor andel av storabboren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må jeg si at det er imponerende at du har bestemt deg for å legge ned all den tiden og energien det kreves for å lykkes med dette prosjektet. Når det kommer til å sette ut større fisk fra andre vann så kan jeg skjønne det om det er for å helgardere seg for å lykkes, og for å tenke på flaksloddene som svømmer rundt i vannet. MEN jeg tror du vil få samme effekt om du fisker hardt med småmaskede garn og begrenser tilveksten så godt som mulig. Det tar lengre tid, men du slipper byråkrati, uheldige konsekvenser med tanke på parasitter osv osv.

Håper du uansett du lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må jeg si at det er imponerende at du har bestemt deg for å legge ned all den tiden og energien det kreves for å lykkes med dette prosjektet. Når det kommer til å sette ut større fisk fra andre vann så kan jeg skjønne det om det er for å helgardere seg for å lykkes, og for å tenke på flaksloddene som svømmer rundt i vannet. MEN jeg tror du vil få samme effekt om du fisker hardt med småmaskede garn og begrenser tilveksten så godt som mulig. Det tar lengre tid, men du slipper byråkrati, uheldige konsekvenser med tanke på parasitter osv osv.

Håper du uansett du lykkes.

uttynningsfiske har vært forsøkt mange ganger, det har jeg selv vært med på. Men selv om det nok har fungert i noen tilfeller erfarer de fleste at dette har begrenset effekt. Mulig at uttynning i kombinasjon med utsetting av stor fisk er den beste løsningen? Og begge tilnærminger må gjentas for å motvirke faren for at bestanden atter returnerer til en tusenbrødretilstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge utynningsfiske foretas med de uvikelige prinsipper at man tar ut den minste fisken over flere år og lar den større fisken få fred i samme periode, så skulle man tro at man ville fått fisk på 25- 35 av seg selv?

Til trådstarter; Får du beskjed om at dere vil være nødt til å foreta en biologisk undersøkelse, så hadde det kanskje vært aktuelt å spørre en høgskole eller et universitet til å bidra? Tror slike undersøkelser er dyre. Lykke til ! :)

Endret av DensisteHedning
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge utynningsfiske foretas med de uvikelige prinsipper at man tar ut den minste fisken over flere år og lar den større fisken få fred i samme periode, så skulle man tro at man ville fått fisk på 25- 35 av seg selv?

Til trådstarter; Får du beskjed om at dere vil være nødt til å foreta en biologisk undersøkelse, så hadde det kanskje vært aktuelt å spørre en høgskole eller et universitet til å bidra? Tror slike undersøkelser er dyre. Lykke til ! :)

et hardt uttynningsregime over flere år pleier å gi en viss effekt, men hvis man slutter pleier vannet raskt å returnere til tusenbrødre-tilstand. Det var hovederfaringen vi gjorde da jeg var med på slik fiske.

ellers er det en god ide å kontakte et universitet eller høgskole i forbindelse med et slik prosjekt. kan jo bli en fin masteroppgave eller liknende, og sånn sett slå to fluer i en smekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke et poeng å ta vare på den fisken som har best kondis/fasong enn å bare se på str?

Så ved uttynningsfiske bør kanskje de med god kondis i forhold til str bli sluppet ut igjen.

Resultatet av et kultiveringsforsøk blir aldri bedre enn forvaltningen av vannet etter at kultiveringen er ferdig.

Største problemet med kultivering av en art som blir oppfattet som god matfisk er vel at

folk med tom mage ikke ser noen grunn til å begrense sitt eget uttak når str er god steikefisk.

Det interessante er vel hvor fort kan man snu et 1000brødrevann til et velfungerende fiskevann som ikke trenger mer kultivering.

Lykke til :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig at temaet engasjerer!

Det blir nok sendt en søknad i løpet av vinteren, så får vi se hva svaret blir. Ideen om å få noen til å jobbe med dette som en master høres lurt ut. Er alltid mer enn nok arbeid for oss som skal drive kultiveringsarbeidet i foreningen, så om vi kunne fått med noen engasjerte sjeler utenfra ville det vært flott! (interesserte lesere på jakt etter master tema må gjerne sende en pm)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et skikkelig tusenbrødrevann er det antakeligvis en og annen diger kannibal fra før, men å spe på med noen få ekstra fiskespisere er nok ikke dumt. Uansett er det ikke så smart å fiske opp småfisken. For det første er tusenbrødrene maten til de store abborene. Hvis det myldrer av småabbor, slipper kannibalen å bruke noe særlig med krefter for å skaffe seg mat, den kan ligge under en grein og suge inn en liten tass når den føler for det og den kan bli enorm. Og ikke minst, hvis man fisker opp mange av de små, blir de små som er igjen større, og vannet slutter etterhvert å produsere fiskespisere på egenhånd. På den annen side blir det nesten umulig å få de store kannibalene til å spise ditt agn, men det er jo halve moroa. Er det lett er det kjedelig:-)

Nå er jeg veldig interessert i de digre abborene da, og jeg mener at det jeg skrev over vil funke bra hvis man vil produsere noen få monsterabborer i et tusenbrødrevann for å å lage et spennende vann. Men hvis man bare vil øke snittvekten litt, er nok uttynningsfiske bedre. Det har blitt tynna ut en del i et vann som heter Oppsjø her i Skjeberg, og snittvekten har økt fra bitte små til 2-3 hekto. Det er ikke så veldig spennende med 2-3 hektoser heller. Men vannet er kanskje sunnere og renere nå, og ørreten får flere insekter for seg selv, noe som sikkert er gunstig siden Oppsjø er et ørretvann. Er det ørret i et vann blir vannet kalt for et ørretvann. Det spiller ingen rolle hvor mange andre arter det er i vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det slutter ikke å produsere fiskespisere- selvom det blir en mer jevn størrelse. abbor på 300 g liker godt å spise småfisk- fx ørekyte. har fiska med død ørekytei et vann her i oslo hvor det er tusenbrødre- etter kort tid fikk jeg en abbor 60-70 gram. men du som har veldig peil på storabbor jørgen- hvor stor agnfisk synes du er bra etter kilosabbor eller større? en mort på 50 g- er det bra? men når jeg tenker meg om- det er vanskeligere å sette dem ut igjen pga dyp kroking- er det ikke ? hvis jeg får en så stor-vil jeg helst slippe dem ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mest på tusenbrødrevann der det kun er abbor, eller feks kun abbor og ørret. Det som skjer når man overhøster tusenbrødre er at snittvekten øker, og det blir ikke så lett for vannet å produsere fiskespisere lenger siden det blir færre fisk som er små nok til å spises. En 15 cm abbor som kan være maksstørrelsen de fleste oppnår i et slikt vann, kan lett spise en som er halvparten så stor, men blir det færre av de små blir til slutt hele gjengen ute i sjøen like store siden de fleste fiskene i vannet er for store til å spises. I vann med masse ørekyte bør det absolutt være en del fiskespisere, men det er ikke sikkert abborene blir kjempestore likevel. Det må være overflod av mat hvis abboren skal bli massiv. Høstes det av de mellomstore i et vann kan de mellomstore som er igjen vokse seg digre. Det er faktisk forsket på, og det er bevist at det er sånn det funker. Det er ikke bare noe jeg trur selv. Men det høres jo også veldig riktig ut, og jeg har aldri fått stor abbor i vann med lite byttefisk. Uansett, vann er veldig forskjellige, og det kan sikkert fungere forskjellig fra vann til vann med tanke på annen føde som feks kreps og vanninsekter. I et vann i Danmark sjekka de hva abborene spiste de forskjellige årstidene. Og det viste seg at de store abborene spiste neste utelukkende vanninsekter om sommeren, men utover høsten gikk de over til å spise kun fisk, frem til sent på våren da de igjen begynte å spise vanninsekter og andre kryp. Spennende, men om det funker sånn i alle vann vites ikke.

Jeg har ikke veldig peil, som i doktorgrad peil, men jeg er om ikke annet veldig interessert i stor abbor og jeg grubler mye og leser det som kan leses, hehe. Noen ganger møter man seg sjæl i døra, og man begynner å krangle litt med seg selv. Og man kan ikke stole på alt man leser heller. Abboren er ikke lett å forstå seg på... Jeg bruker agn fra 10-17 cm, alt etter hva jeg har tilgjengelig. Hvis man er rask med tilslaget blir det ikke dyp kroking uansett. Man kan gi tilslag i det det napper hvis man bruker en liten agnfisk. Bruker man en stor agnfisk bør man vente et sekund eller tre. Men det er viktig å kjenne at det er er motstand i den andre enden før man gir tilslaget. Abboren er utrolig rask med å få maten inn i munnen. En abbor på 20 cm bruker ca 2-3 sekunder på å spise en 10 cm mort. Da stikker bare litt av halen på morten ut av kjefte på abboren. Det har jeg forsket på mitt eget akvarie, da så jeg også at abboren alltid prøver å komme foran agnfisken så den kan få hodet inn først. Den sikta seg inn på øyet til byttefisken og slukte den tvert da abborens øye var på linje med øyet til byttefisken. Utrolig spennende å se på:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. :-) Jeg glemmer at de aller fleste heller vil ha et vann som inneholder abbor med fin snittstørrelse enn et storabborvann. Hvis jeg skulle hatt et slikt prosjekt hadde jeg fulgt oppskriften over og laget et supersært vann med noen få enorme abborer. Det er slike vann jeg liker, men det er jo svært få som deler min interesse, heldigvis:-)

Endret av JørgenØ
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.