Gå til innhold
Fiskersiden

Byfjorden er aldri stille


Ølgylt
 Share

Recommended Posts

Det sies at under forrige istid tasset det noen hardføre og høylydte skapninger under isen og lagde seg tunneller i jugendstil, mens de heiet iherdig på brann. Om det er helt sant kan nok diskuteres, men det er hevet over tvil at ikke lenge etter at isen hadde trekt seg tilbake fant mennesker frem til denne naturskjønne pletten hvor fjell og øyer skjermet inne en særegen biotop.

Som et lite språklig kuriosa kan det nevnes at disse tidlige bergenserenes møte med havmusa ga navnet på hele østlandet, da de syntes den minte om ansikstrekkene til de som de hadde forlatt i svartehavsområdene, og dermed ga den navnet ostrlendr. Noe som da flere tusen år senere ble til kallenavnet på folkene som kom over fjellene for å kreve inn skatter. Ettersom disse tidlige oslofolkene selv da ikke klarte å skjønne noe annet enn den bokstavelige meningen av det som ble sagt, tok de det som en hedersbetegnelse, og begynte å bruke den selv.

Opp gjennom årtusenene var det alltid aktivitet i denne fjorden; fisking, handel, krig og barmfagre møyer som svømte rundtomkring. Sistnevte har da dukket opp i mang en myte, blant annet i Homers Odysseen.

Og all denne aktiviteten ekkoer fremdeles, som uforklarlige bølger og strømninger som går på tross av alle vær og vindforhold, og dermed er byfjorden aldri stille.

At det er en utstrakt ferdsel av cruiseskip, containerskip, supplyskip, forskningsskip, hurtigruter og snøggbåter (skip happens!), samt at hver en pengesterk bergenser må ha en overdimensjonert halvplaner som de kjører ut til Kvarven og tilbake, gjør jo også sitt til at smulheten er en anelse fraværende.

Og i tillegg til det regner bergensere stiv kuling som nesten vindstille, (på samme måte som det aldri har vært særlig populært med dyre sokker her).

Men noen fine dager har det jo vært, og de har jeg tilbrakt med å smake på jomfruhummer på Læsø:

laeligsoslashjomfru_zps42b31fae.jpg

Det så jo så godt ut, men det smakte helt jævlig.

Eller med å hanke inn ingredienser til makrellmiddager på det blide sørland

makrellsvein_zpsee4ab678.jpgfoslashrstemakrell_zps519c2116.jpgmakrellmat1_zpsfb4c7e9e.jpgmakrellmat2_zps337ee295.jpg

Eller bade blant laks

stup1_zps666bca66.jpgstup2_zps1bfdffcb.jpgstup3_zps1c6433b2.jpg

Men så mente Tollpost at det var på tide at jeg parkerte ølboksen og kom tilbake for å lempe på alle pakkene med sportsfiskeutstyr folk som ikke har tid til å fiske trøstekjøper på nettet. Og når jeg da står i en støvete container og lemper melder jo selvfølgelig lysten seg til å komme ut i den friske luften på vestlandsfjordene, og fiske etter tullefisk.

Først måtte jeg hente litt agn, Og det funket helt greit, selvom det var mange slike tullinger utpå:

halvplanertulling_zps480472e5.jpg

Deretter var det på tide å ta nattfisketuren jeg hadde lovt minstepodinnen.

Rundt hennes vanlige leggetid trillet vi et lass med remedier ned i båten, og ga gass for å få begynt fisket før skumringen.

Testnedslippet ga raskt en hågjel, og da var det hennes tur. Og det tok ikke lange tiden før ho hadde fått en slik en:

vildesfoslashrsteharinggjel_zpsd2bac0e0.

Ho syntes den var skuffende lite haiete i forhold til pigghå, men litt stilig var den jo.

Neste fisk var det mere fart i, og halvveis oppe kommer det "Det var tungt, kanskje du kan snelle?"

Og det kunne jeg jo. Denne var det som tappet kreftene hennes:

vildelyr_zpsef8896df.jpg

Etter det hadde ho mere lyst å sitte fremme i hytta og spille DS og leke, og jeg satt og lekte meg med hågjelene

enavmange_zps15cbfcbb.jpg

Rundt etttia kom denne opp

sistelange_zps464462f2.jpg

Og da var ho temmelig sigen, så vi putret hjemover.

Det var nesten så jeg misunte henne der ho først lå og sov godt fremme i båten, og deretter ble fraktet hjem på denne måten:

hjemturen_zps93d35878.jpg

(men det var varmt sommerregn)

Så tok jeg og Espen en titt på en kjent havålplass

tittparingkjentplass_zps9330c855.jpg

Og vi gjorde egentlig ikke så mye annet enn å titte. (next time mr gadget, next time)

Deretter fulgte en uke med nattevakter og bursdagfeiring og spillfestival, og ingen fisketid. Men så kom det plutselig en lørdag med meldt fint vær og nesten ikke vind, Jeg stappet minstepodinnen i fiskeveska og sparang avgårde.

Først tenkte jeg vi skulle dra litt makrell, og strømmen på lyreneset er egnet til det, men byfjorden var alt annet enn stille. Ekkoet fra svunnene tider var sterkt denne dagen, samt at det lå en tett rekke av prickcesser og bølget det til. Så når podinnen viste tidlige antydninger til sjøsyke var det bare å forkaste den planen, men jeg rakk å få en.

Vi krysset alle ferdselsleiene, noe som kunne vært en attraksjon på tusenfryd, og kom oss inn på bontelaboflaket, og her var det stille nok.

Podinnen var ikke så giret på å fiske, men hun førte ivrig logg.

eminentloggfoslashring_zps48b11c89.jpg

15 sypiker, 9 bergnebb, 6 hvitting, 4 rødnebb og en makrell.

Det er begrenset hvor lenge man kan holde seg gående på et ostehorn, så vi kom oss hjem og spiste pizza. Og så var det min tur.

Jeg pakket flaskefor og musicangel, og eldstepodinnen ,som nå er blitt 14, fylte opp telefonen min med Rammstein.

I følge teoriene mine om havmusas vandringer skulle den ikke helt ha kommet inn på bonten ennå, men jeg kunne jo ta feil.

Dessuten er det en så digg plass å ligge oppankret.

Byfjorden var fremdeles ikke stille, men det var neimen ikke så langt unna. Jeg ankret opp på en plass som i november vil være rimelig bankers på havmus (så sant det ikke er pigghå da), og forventet å få mange hågjel.

Første fisk tok ca 10 sekunder etter at agnet traff bunnen, og det var ingen hågjel, og ikke havmus heller og heller ikke hyse, hvitting, hornkvabbe, hork eller noen som helst fisk på H, såsant man ikke bruker eufemistnavnet dens :

hvitlaks_zps6a200846.jpg

en fin hvitlaks (Vassssild) på 860 gram.

Og på neste slipp kom dagens nest største fisk:

haring900_zps832da079.jpg

Så fulgte noen flotte timer, jeg kokte kaffe med en skvett brunt i, røykte sigarer, hørte på Rammstein, og dro opp den ene hågjelen etter den andre. Nå var det jo ikke akkurat target-species, men som agntyv er det vel bare kveita som slår den.

Og man blir jo riktig så knyttet til dem:

knyttet_zpsca5c4c58.jpg

Men så skjedde det tre ting; Jeg la merke til at fjorden lå helt flat, flatere enn et ubrukt innendørsbasseng, og tenkte, jo pokkern, noen ganger er faktisk byfjorden stille, så hugg det kraftig. Men ingenting fast. Jeg snelte opp for agnbytte så fort at det røk av snella, eller var det kanskje bare sigarettrøyken? Og ned igjen. Og der satt den. Det var ikke spennende hva det var ettersom det var 90% sannsynlighet for litt stor lange og 9.9 % for brunsnegl, men det er skikkelig gøy å ha på fisk som lager flex, og raser ut snøre av snella.

Mens jeg kjempet den oppover blir jeg plutselig klar over at det er en båt som kjører rundt meg, Jeg kikker opp og ser politiribben, og en politimann som står og roper noe til meg. Rammstein durer på for full guffe og Langa har ingen planer om å gi seg uten kamp. Jeg roper vent litt eller noe sånt, Ikke F om jeg har tenkt å la fisken gå bare fordi politiet stikker innom. Et par minutter etterpå ligger langa og plasker ved siden av båten, og da blir jeg klar over at kleppen ligger hjemme i kjelleren. Å kjøre hånda inn i gjellene har jeg gjort et par ganger for mye, så det ble en del plunder før jeg kunne løfte den opp, og skru av musikken. Politiets første kommentar er "Formen er fin??".

Det så veldig ut som om han hadde tenkt å promilleteste meg, og mens jeg mumlet noe om at jeg hadde tatt noen pils, regnet jeg fort over inntaket. 1 liter sterkøl, en del svak vin og uvisst hvor mye whisky, men det var fordelt over ganske mange timer, jeg burde være godt under 0.8 grensa, men litt ubehagelig er det jo. På mine tidligere møter med lovens mørkemenn har det holdt å tilby dem en svartkutling for å bli kvitt dem, men det hadde jeg ikke tilgjengelig, og egentlig tror jeg ikke det ville gjort saken bedre, Så jeg legger i vei med å fortelle om hvor bra fisket er, og hvilket agn, kroker, tackler man bør bruke. Den andre politimannen hadde flyttet seg fra styrekonsollet sitt, og ble veldig ivrig og begynte selv å fortelle om fisk. Da resignerte promilletesteren og ønsket meg lykke til videre med fisket. Men først ville de vite hvor stor langa var. 12.5 kilo , båtveid, med politi som vitner.


politivitnetlange_zps8676f2de.jpg

Mens de føk videre i natten, tenkte jeg for meg selv, "Nei, byfjorden er aldri stille, selv når den ligger flatt".

Stemningen og roen hadde de uansett tatt fra meg, og jeg syntes ikke det ville være noen god ide å koble ned med en solid dram, så jeg tok en titt på lista, 17 hågjel så langt. "Jeg gir meg på 20".

Og det gjorde jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som alltid artig og innholdsrik lesning av ølgylt :) om det er mulig å få litt nermere snusen i denne Havålplassen om mulig :)

Jeg kan ikke gi bort plasser som andre har brukt mye tid på å finne. Du må nok finne ut av det via campelen, feks på tacklekveld.

Bra rapport/oppsummering, stupet i fossen var jo episk ;)

Fin lange!

Når man tenker på alle de fine stupene jeg har tatt som ingen har sett, blir det vel nesten episk ja.

Artig lesning + fornuftig og ufornuftig fisk. Bra rapport.

Fornuftig fisk? Jeg liker jo å tillegge fiskene menneskelige egenskaper, men fornuft er ikke blant dem

Og takk for alle positive tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...
  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.