Lakebonanza og Jakten etter de store skatene - et epos i to deler (i en del)

[Svendinfiskervenn]

Dag 1 - Den første lake

(Handlingen starter i det våre hovedpersoner befinner seg i en sliten corolla på en islagt grusvei. Plutselig bryter det ut fra baksetet et varsel....)

Bom....

Bom.

Bom. Bom. Bombombom.

BOM!

Og slik startet altså det som skulle være en lakesatsing for nybegynnere. I NKML har vi alltid vært klar over, og på sett og vis og akseptert, at Sindre er litt rar. Det vi ikke visste var at han er blind som en muldvarp, og navigerer veiene på samme måte som som så mange fiskearter: Lyd, lys og lukt (i all hovedsak fis).

Muldvarpen er stolt av bremsesporet sitt. Foto: Sven J. Kolstø.

Første stopp denne dagen endte altså en mager meter fra en over gjennomsnittet solid bom. Det kunne også blitt slutten for Sindres trofaste Corolla, men bilen med ni liv tviholder på sitt siste som en alkis holder sin siste Borg. Uten å si det høyt, så tenkte jeg i mitt stille (og tørre) sinn: «jaaau, da blir det vel en bom-tur i dag da». Det kan jeg allerede nå avsløre at det ikke ble...

For å ta det rent faktabaserte: Vi skulle til Selbusjøen for å fiske lake (låkkå på urinvåner-språket), og «vi» det var undertegnede, muldvarpen, og Adrian. Ingen av oss hadde lake fra før av, men det blir feil å si ingen av oss hadde noe forhold til den. Muldvarpen har et uttalt elsk/hat-forhold til laken. Det er usikkert hvor kjærligheten kommer inn i bildet, men det er helt sikkert at laken avskyr Sindre, og at han derfor hater den. For meg var dette på mange måter en særdeles viktig tur. Selv om jeg ikke helt klarte å tro på det, så kunne det bli den første turen siden Brå brakk staven at jeg ikke tiltrakk meg ufyselige mengder svarthå. Selv med oddsen på min side, i og med at det strengt tatt skortet på både salt og dyp i selbusjøen for å dra "min favoritt", så kunne jeg ikke unngå å være litt avventende.

Hvis vi igjen returnerer til det faktabaserte, så var det en flott dag i trøndelagen. Etter en liten gåtur over stålisen så kommer vi til plassen vi har blitt kommandert til av høyere makter. Jeg er først klar med hull og stang og senker ned det forholdsvis spartanske taklet ikledd en makrellbit av fiin årgang. Det tar ikke lang tid før det piper i nappvarsleren. Fighten er like lang som den er brutal (10 sekund og som å dra opp en litt stor tepose) og opp kommer den vakre, vakre laken. 360 gram er ikke stort, men det er ny art, og det er en deilig følelse for en som sitter igjen med kun èn bragd fra 2013: Flere svarthå enn Rage. Det ymtes frempå fra Kilde jr. at i hans familie er det tradisjon for å bade når man får ny art. Nei.

Ikke akkurat perfekt posering med fisk, men drit i, NY ART! Foto: Adrian Kilde.

Etter dette går det slag i slag, synes vi. Adrian får ganske kjapt sin første for dagen, også det ny art. Jeg registrer at det ikke bades nevnverdig på den kanten heller. Hah. Etter en liten time har jeg plukket opp ytterligere 3 laker, så også Adrian.

Den observante leser bemerker seg kanskje nå at det ikke står noe om muldvarpen vår. For å si det sånn: 4-4-0. Dette er ikke en startelever i et fotballag preget av skader og frafall i siste minutt. Ei heller er det avansert politispråk for «smultring og redbull». Det ville seg rett og slett ikke med lake for vår svaksynte venn. Skulle det bli en lakefiasko, som så mang en gang før?

Ny art på Kilden! I bakgrunnen: Twerking. Ish. Foto: Sven J. Kolstø.

Selv ikke semi-religiøse hodeplagg fikk det til å løsne for Muldvarpen... Foto: Sven J. Kolstø.

Neida, omsider, etter vi andre hadde dratt opp enda et par reveåter i størrelse rundt 300-400 gram, så ble det endelig også liv hos Sindre. Target! Forbannelsen brutt! Lakens herredømme over Sindre var over! Det var ikke mye til jubel og lyd, men selv fra 50 meters hold kunne jeg se en betydelig senkning i skuldernivå. Dagen var reddet, alle hadde fått lake!

Muldvarpen må myse kraftig for å skimte konturene av sin nye art. Er det hågjel? Er det kveite? «Ej trur det e lake!» Foto: Adrian Kilde.

Kilde jr. får så en telefon fra Kilde sr., som snakker om en påstått grunne lenger ute. Vi finner ut at vi driter i hullene vi har fisket så langt, og prøver lykken lenger ute for å prøve å få litt størrelse på fiskene. Gitt mitt selskap er det vel dessverre nødvendig å informere om at ingen faktisk dreit i hullene.

Nå girer jeg opp, og borer kjapt opp 5-6 hull for å finne Den Sagnomsuste Grunnen, hvor det etter sigende er tatt lake på 4kg i garn. La meg bare slå det fast: Den grunnen eksisterer ikke. Det var jevnt over rundt 20 meter dypt, men lite gjør det når jeg plutselig finner et hull hvor uttrykket lakebonanza gir mening. Jeg hadde kanskje forventet litt mer Hoss, og mye mindre Little Joe, men mengder var det iallefall. Det tok sjelden mer enn et par sekund før det var fisk på, så det tok ikke lang tid før både Adrian og Muldvarpen kom sigende for å bore hull. Dette ble en fascinerende dokumentasjon av hvor lokalt fiske kan være. Adrian satt tre meter fra meg på en side, og Muldvarpen like langt på andre siden. Jeg fortsatte å dra fisk, og Adrian fikk også en god del. Sindre? Vel.. For å oppsummere dagens fangst så vil jeg estimere at jeg tok 40 laker. Adrian rundt 20. Sindre.. 5. Jeg har ingen god forklaring på hvordan dette kan ha seg, men slik var det altså. Vi slapp ut de vi kunne, noe som jeg egentlig tror virker mot sin hensikt, ettersom det virker å være enorme mengder av småfisk.

Korrekt utført catch and release av lake. Laken liker å ligge med buken opp mot den forfriskende kalde isen i noen dager før den igjen må ned til bunnens mørke og harde arbeid. Foto: Sven J. Kolstø.

Så kunne vi altså etterhvert pakke sammen sakene og dra hjem. Glade, fornøyde, og.. kanskje ikke så veldig oppmerksomme, for når vi kommer hjem så innser Sindre at det mangler noen stenger. Hans stenger. Noe som betyr at morgendagens fisketur får en god halvannen times omvei, for å plukke opp stenger på en parkeringsplass like ved Selbusjøen...

Men, i kveld er jeg en lykkelig mann, med ny art, og mulighet for flere oppturer også i morgen..

Foto: Adrian Kilde.

Dag 2: Dagen derpå og skatesatsing

«Sadismens tid er enda ikke forbi», tenker jeg idet vekkerklokka starter sitt vante arbeid med å vekke de døde. Klokka er 0530, og jeg har sovet langt mindre enn planlagt før denne heldagssatsingen til Lygnin. Eneste trøst er at SindreBau er bakfull som en Caravelle på vei over norskegrensa med sprit og røyk, og har dermed sovet enda mindre enn meg. Planen er å dra med De Mindreårige og Den Bakfulle opp mot det fagre nord, der det bare helgen før ble tatt ett par spisskater (to, for å være presis), to kloskater, og et utall piggskater. Med godfølelsen fortsatt i fra å ha fått targetarten i gårsdagens fiske, er det en mildt sagt optimistisk gjeng med fiskere som setter seg i bilen for en 4,5 timers kjøretur til Løgnin, via Selbu for å hente enn viss fyllesyk persons fiskestenger.

Klokken 10.30 ankommer vi endelig gryta. Da har allerede bil nr 2 vær der en halv time, og dannet en fortropp bestående av Kilde jr. (Adrian), Frank (NKML 4!), David (nytt og veldig hyggelig bekjentskap!), samt Vebjørn (som jeg er bedre enn i Guitar Hero). Å komme seg ut på isen var uten problem, ser ut som det er generelt lett i år?

For de som er interesserte i slikt, så boret vi kjapt opp et par hull, som regel tre hull ved siden av hverandre for å sikre nok plass til å få opp skatene fra isen. Slapp ned glidende takler agnet med hel/halv makrell/sei/knurr/whatever, og satt opp nappvarslere. En typisk setup er to stenger til skate, og en stang som man fisker aktivt etter annen småfisk med. Ganske kjapt etter å ha sluppet ned så er det litt liv hos meg. Det dras sene av spolen veldig sakte, som om noe siger utover. Jeg gir fisken god tid (noe jeg synes er særdeles vanskelig), før jeg sveiver som en gal og setter tilslaget... ut i tynn luft (vann?). #Denfølelsen. Jeg slipper kjapt ned igjen for å prøve lykken igjen, men etter ca 30 minutt gir jeg opp håpet og sjekker agnet. Tydelig at noen har vært sultne, for en god del av ryggen til min stakkars sild er borte i ett jafs.

Ingen fisker ble skadet i dette bildet. Èn ble dog mettere. Foto: Sven J. Kolstø.

En kaffekopp og sjokoladebit senere hører vi plutselig en nappvarsler lenger inn mot land ule i et forrykende tempo. Åtte luekledde hoder snur seg momentant for å se hvem det er som har trukket det lengste strået. Sigve! Det bryter ut kaos. Vi er tre stykk som løper alt vi klarer bortover den glatte isen. Etter fire-fem minutter har vi lagt bak oss de femti meterne det er til hullet. Utraset har stanset. Sigve viser imponerende (synes iallefall jeg) tålmodighet, og venter til det igjen beveger seg i sjøen før han setter tilslaget. Fish on! Det er vanskelig underveis å si hva det er som skal komme opp. På en side så er det ikke så mye fighting – skate. På den annen side så er det en tydelig dirring i stangtuppen – pikkhå. Spenningen får utløp da vi ser U.S.S. Enterprise materialisere seg under hullet. Piggskate! Til alt overmål har Sigve klart den nær umulige bragden å kroke skaten korrekt! Ikke nok med det, den er også merket. Merket er nedgrodd, men vi tror det er fra Arve sin tid på NTNU, så noen år siden altså. Det blir spennende å se utviklingen for denne skaten!

Sigve med dagens første, men ikke siste, skate. I bakgrunnen: Typisk trøndermafia i sitt foretrukkede rånefartøy. Foto: Adrian Kilde.

Massene har fått det de kom for, og rusler etterhvert umotivert tilbake til sine daglige sysler, som å fjerne slimål fra takler, eller å sjekke friksjonskoeffsient på is/flytedress. Sistnevnte er nær null denne dagen, og selv Frank, som er specimen selv, glir godt bortover isen. Så sånn går nu dagan.

"Smith family, we have a reservation for five?" "Excellent, sir, step right inside the asshole of this dead fish, please." Foto: Sven J. Kolstø.

Det tar ikke lang tid før det igjen piper fra samme retning som sist. Igjen snur forventningsfulle øyne seg mot øst. Ja! Det er min! Jeg rekker såvidt å rekke fing til resten av gjengen før jeg setter «fart» utover. Jeg forsøker på elegant vis å vrenge av meg flytedressjakka i fullt firsprang utover. Ingen filmet dette, og det er en bra ting, for føles verken elegant eller fungerer. Nappvarsleren min er fra seg av lykke ettersom det dras snøre utover i et voldsomt tempo, noe den ikke har vært bortskjemt med akkurat. Jeg venter til det roer seg litt med utraset før jeg sveiver fisken på. Nå gjelder det å ikke bomme! Etter å ha sveivet omtrent fem meter så gjør jeg tilslaget, og der er det tyngde! Jeg kjenner meg ganske sikker på at dette er skate, og hvis det er det så er det pers eller ny art – uten tvil!

Pump it up! Foto: Adrian Kilde.

Etter noen minutter med pumping viser det seg en flott piggskate i hullet. Yes! Men det er noe som ikke stemmer.. Jeg kan jo se den selvlysende slangen selv om jeg ser skaten fra oppsiden, det skulle vel ikke gå an, med mindre... Joda, feilkroket. Kroken sitter trygt plassert det som føles en evighet fra de knusende platene i skatemunnen. Totalt følelseskaos. En del av meg er glad for å ha fått min største skate noensinne, den veier 4,9 kg. Samtidig føles det hele ganske meningsløst så lenge det ikke teller hverken i NM-konken, på perselisten, eller noe. Jeg føler meg litt tom. Blir stille, men klarer å tvinge frem et smil til posering. Fun fact: Agnet som tiltrakk seg denne skata var lake tatt på Selbusjøen dagen i forveien, så for de som skal dit før neste helg så er det kanskje et triks i ludo å dra opp en 100-200 smålaker og ta med seg som disponibelt agn.

Fin og feit fisk feilkroka og fordømt forbanna fisker. Foto: Adrian Kilde.

Et par agnbytter senere så piper det igjen fra en av mine stenger. Klok av skade fra sist tar jeg det hele meget mer med ro, og venter til utraset stanser, for så etter en liten stund sakte å begynne igjen. Da setter jeg tilslaget, og fisken sitter! Jeg kjenner med en gang den er mye lettere, og når den kommer opp ser vi en søt liten piggskate på 820 gram. Utrolig nok er også denne feilkroket. Jeg trenger tydeligvis et krokekurs før neste helg.. Jeg kjenner mørket fra tusen depresjoner trenge seg på, men bestemmer meg for at det blir for slitsomt, og går inn i en slags følelsesmessig katatonisk tilstand i et forsøk på å skåne mitt nå så skjøre sinn mot flere skuffelser. Bare for å sette spikern i kista så kroker Veg kort tid etter en liten piggskate selv. Korrekt selvsagt. Ungdommens arroganse kjenner ingen grenser! (skrevet med en hånd, mens den andre hytter tomt ut i luften, i retning Charlottenlund og Veg).

Selv om det ikke ble så mange skater denne dagen, så er det ikke helt håpløst. David får to nye arter i spenningsild og øyeper. Endel av oss perser på øyepål (meg selv inkludert, siden jeg ikke har notert vekt på arten tidligere). Vebjørn får sin første strømsild, og Adrian sin første øyeper. I tillegg slår Frank til med en solid taggmakrell. Det hører med til historien at det var ikke før Frank dro ned buksene at taggmakrellen lot seg f®iste.

Frankosaurus Rex og hans bytte. Foto: Sigve Arntzen.

Og idet jeg sitter og hamrer ut noen ord til denne rapporten så tikker det inn bilder fra Vilhelm på Facebook. De har tatt to fine spisskater, som jeg er utrolig glad for at jeg slapp å feilkroke i går. Da hadde det ikke blitt noe rapport i dag, for å si det sånn.. Det betyr bare en ting: Skatedrømmen lever i beste velgående til neste helg. Jeg kan nesten ikke vente på fisket, folkene og fisene (sover på rom med Sindre den Innvendig Fordervede).

Takk for turen, gutter, og vel møtt til alle på Lygnin neste helg!

* Rapporten ble originalt lagt ut på NKML sine blogsider. Der ser den (og føles sikkert også) litt bedre ut. Ta en titt, om ikke annet enn for å gi oss en view. For hver view vi får donerer vi en ismeitestang til Nord-Korea. Helt sant. Nesten. Klikk. http://nidarosiensis.blogspot.no/2014/01/lakebonanza-og-jakten-etter-de-store.html

[Ølgylt]

Utrolig bra rapport, synd med feilkrokinga.

Likte spesielt: for mye little joe og for lite hoss

[Dr. Hook]

Likte spesielt: for mye little joe og for lite hoss

Hoss is boss!

[Aspen]

Herlig rapport !

[Rage]

Fin rapport og grattis med gørlaka, Sindre

[Gonzi]

Flott rapport, takk for turen!

[Stian N E]

Fantastisk rapport, satt og humra og lo for meg selv på toget i morges!

[Svendinfiskervenn]

Veldig hyggelig å høre at folk liker det man skriver, når man endelig tar seg bryet med å skrive en rapport igjen. Kjempemotiverende!

Til helga skal det ikke feilkrokes en eneste skate fra min side...

[trondersvensk]

Nej, du sover väl mellan Frank å Sindre i helgen så krokning blir det. Men rätt eller fel är väl upp till en själv att avgöra^^

Endret January 28, 2014 av trondersvensk

[Svendinfiskervenn]

Nej, du sover väl mellan Frank å Sindre i helgen så krokning blir det. Men rätt eller fel är väl upp till en själv att avgöra^^

Skal sove med tre lag boksere tror jeg..."but wait, there's more!"

[obbien]

gode greier skitt fiske på NM.