Tok trekilos sjøørret med loff ved Solsiden

[BAN]

Er ikke kritisk til tiltakene i Nidelva spesielt, men til den generelle forvaltningen i Norge.

Selvsagt er det urettferdig når det går ut over oss sportsfiskere når bestandsregulerende tiltak iverksettes. Det er sjelden vår feil at en bestand reduseres. På den annen side er det vanskelig å forsvare at vi fortsatt skal kunne høste av en bestand som er definert som truet.

Å stoppe alt fiske i et område er marginalt uansett om vi bare stopper fisket etter deler av populasjonen eller hele populasjonen. Den bakenforliggende årsak til problemet er fortsatt til stede.

Når sjøørreten i hele fjorden har et problem så vil ikke et fiskestopp løse problemet. Det vil bare være et lite tilskudd til å bremse en negativ utvikling som ikke har noe med sportsfiskere å gjøre.

Hvis man har som fundament i forvaltningen at man ikke skal ta upopulære avgjørelser fordi det kan gå ut over noen så tviler jeg på at man kan løse problemet i Trondheimsfjorden og andre plasser.

[piscator]

Du poengterer at vi sportsfiskere må ta vårt ansvar, men kritiserer unødvendige restriksjoner.

I mine øyne er dette godt ivaretatt i det diskuterte tilfellet.

Du mener det er et paradoks at det er lov å fiske (og ta med hjem) brunørret oppover i vassdraget mens nedre deler er fredet.

Det er en kjennsgjerning at brakkvannsområdet er et yndet tilholdsted for sjøørret og ikke så mye for brunørret.

Høyere opp i vassdraget vil antall brunørret langt overgå antall sjøørret.

Det er fortsatt ikke lov å ta sjøørreten i øvre deler. Vel vil det garantert skje forvekslinger men man kan gå ut fra at det er unntaket og ikke regelen.

Der med har man altså skjermet en del av elva som i all hovedsak huser sjøørret, og åpner for fiske på brunørret der konsekvensen for sjøørretstammen er mindre.

Du kaller dette innkonsekvens og tilfeldig praksis. Jeg mener det er det stikk motsatte.

Hadde man forbudt brunørretfiske i øvre deler for å beskytte sjøørreten ville ikke det kunne betraktes som en unødvendig hindring av sportsfiske? Nettopp slike unødvendige begrensinger du vil til livs?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne reguleringen er i henhold til det du etterlyser og fatter ikke at du betrakter dette som inkonsekvens..

-----

når det snakkes om restriksjoner, må jeg understreke ordet unødvendig som det helt sentrale. Det er jo det vi egentlig diskuterer. Er et gitt forvaltningsgrep fornuftig eller nødvendig for å rette på en skakkjørt situasjon?

Og selv om det er mye fornuftig i det du skriver; er det OPPLAGT at de valgte restriksjoner er nødvendige for å redde bestanden? Og det ene argumentet for et slik spørsmål er som skrevet at C&R muliggjør en nullbeskatning. En slik erkjennelse tilsier jo at man egentlig kan tillate å fiske året rundt, forutsatt at man setter fisken tilbake. Det andre argumentet er at det spørs hvor stort inngrep sportsfiske egentlig har, selv om jeg glatt innrømmer at det KAN ha noen å si. I tillegg kommer den diskusjonen du selv er inne på om overlappet mellom det vi kaller brunørret og sjøørret, som altså er SAMME art, bare ulike varianter, med litt ulike levevaner, og der individer kan endre livsstil fra å være stasjonær ferskvannsvariant til å bli anadrom. Sjøørret og brunørret kan med andre ord betraktes som to underbestander av en og samme bestand av ørret, med ulike livshistorievalg. Med et slik utgangspunkt, bør man ikke da enten tillate fisking eller frede hele bestanden? Tas det ut for mange anadrome fisk, vil det jo etter hvert "tilflyte" nye individer fra den ferskvansstasjonære delen. Det kan godt hende at et fritt fiske i elvemunningen vil tyne hardt på den anadrome delen av bestanden (hvis man ikke samtidig krever C&R), ihvertfall for en periode. Men det vil jo ikke utrydde ørreten i Nidelva, så lenge elva er full av stasjonær brunørret. Det som virkelig truer bestandene er jo helt andre faktorer, og da virker det merkelig å innføre restriksjoner på en altivitet som kan gjennomføres uten at det påvirker bestanden. Det virker på meg å være en unødvendig restriksjon.

[Audiosan]

Den store bestanden av "brunørret" i nidelva er vel på baksiden av demningen.

Det er vanlig innlandsfiske lenger inn i elva. på lik linje med bymarka.

[piscator]

Den store bestanden av "brunørret" i nidelva er vel på baksiden av demningen.

Det er vanlig innlandsfiske lenger inn i elva. på lik linje med bymarka.

---------------

men ørret slipper seg jo ned selv høye fosser, så en ørretbestand lenger opp i elva kan jo supplere bestanden med anadrom ørret nedenfor demningen. Og hvis den oppvandrende (sjø)ørreten ikke kommer lenger enn til denne demningen, betyr jo det at det er denne strekningen som er den anadrome underbestandens mulighet til å reprodusere (ut over det som kommer til av brun ørret fra lenger opp). Og er den anadrome bestanden tilstrekkelig "selvgående", eller er den helt avhengig av at det kommer ny brun ørret til? Har forskerne funnet ut av det? Og hvis det er slik at strekningen opp til demningen ikke er bra nok til å holde liv i en anadrom ørretbestand, ja da må jo konklusjonen være at problemet for sjøørreten i Nidelva i HOVEDsak skyldes reguleringen, og i heller liten grad sportsfiske. I så fall betyr antagelig fiske i munningsområdet ingenting som helst fra eller til. Man kan gjerne si at det er meningsløst å i det hele tatt fiske på et sted der bestanden er utdøende. Samtidig er det historisk sett utrolig mange eksempler på tullete prosjekter for å redde utrydningstruede bestander, både i Norge og ellers i verden. Ikke fordi det er tullete å forsøke å redde bestandene. På ingen måte. Men fordi de tiltak man velger bare handler om "kosmetikk". Det hjelper ikke å redde noen individer hvis det lokale miljøet ikke har potensial til å huse en levedyktig bestand.

[Triturus]

Demningen i Nidelva utgjør naturlig anadrom fiskestopp, og bestanden av brun ørret i den anadrome delen av Nidelva er definitivt selvgående.

[piscator]

Demningen i Nidelva utgjør naturlig anadrom fiskestopp, og bestanden av brun ørret i den anadrome delen av Nidelva er definitivt selvgående.

-------------

det du skriver her indikerer vel at elva BØR ha et potensial til å huse en anadrom ørretbestand. Kan strekningen holde en selvgående ferskvannsstasjonær ørretbestand må vel det bety at også anadrome ørretunger kan vokse opp der? At det er mye lokal brun ørret kan med andre ord tolkes som at den anadrome delen av ørretbestanden sliter, hvilket jo er helt i tråd med det dere har skrevet tidligere (og som er deler av rasjonalet for å ha strenge vernebestemmelser). Men hvis ikke reguleringen har skylda, hvorfor sliter den anadrome bestanden så mye? Er beskatningen i sjøen så hard?

[Rigor Mortis]

En stor (?) andel av den store sjøørreten av Nidelvstamme vandret historisk langt ut av Trondheimsfjorden, akkurat som diger sjøørret fra elver innerst inne i Sognefjorden (her går/gikk de 10-12 mil ut av fjorden for å gasse seg i mat rundt gruntområdene utenfor Sognefjorden; forvaltning av sjøørret i Sognefjorden stopper halvveis i fjordystemet..).

Jeg har selv fått tre sjøørreter over 3 kilo merket med NINA-sine merker fra Agdenes nota ifbm lakseinnsiget de siste 10 år. Hvor langt disse har vært forbi Agdenes kan vi bare spekulere i. Hvilke trusler disse må forsere i denne relativt kompliserte næringsvandringen år etter år kan vi også foreløpig bare spekulere i, men vi vet jo at de går lett i garn satt langs land, at det har vært voldsomme lakselusmengder i de samme ytre kystområdene, osv osv..