Jump to content
Fiskersiden

Julekalender 14 des. Hvorfor fisker jeg?


Vilhelm
 Share

Recommended Posts

Julekalenderen 14 luke.

Hvorfor fisker jeg?

Mange har spurt meg hvorfor jeg fisker, og hvorfor jeg fisker så mye.Hvor mye fisker jeg egentlig? I mine øyne fisker jeg nok til å tilfredsstille mitt eget behov. Kunne jeg fisket mindre? Neppe. Mer? Selvfølgelig. Jeg vil heller ha 3-4 kvalitetsturer i året der sjansen for suksess er mye større enn om man spontant hiver seg rundt bare for å fiske. De spontane turene er selvfølgelig en nødvendighet for å kunne døyve de verste abstinensene. Men det er sjelden disse turene er de som gir mest resultat. Det er for meg mye mer tilfredsstillende å oppnå suksess etter å ha planlagt en tur ned i minste detalj. Hvor man har studert sjøkart ned til sømmene i månedene før en planlagt tur blir satt til verks. Det være seg alene eller med gode venner. Til syvende og sist er det ikke fangsten som er mest givende for min egen del. Det er opplevelsen og suksessfaktoren man oppnår ved grundig forarbeid. Om det er jeg, eller fiskekompiser som får uttelling er et fett. Det er uansett et lagarbeid når man fisker flere sammen. Særlig når man fisker fra båt, noe som tilsvarer brorparten av mitt fiske. Man gleder seg som regel mer til å dra på tur med andre enn når man stikker avgårde alene.

Jeg har vel strengt tatt fisket siden jeg kunne gå. Min morfar var den som fikk meg inn i det. Jeg fikk min første fiskestang som toåring, og det var bestandig stas å få være med han ut på sjøen. Som fireåring fikk jeg min første store fisk(i alle fall i forhold til størrelsen på meg selv da). Utstyret: glassfiberstang,lukket haspel og en slukhals i den andre enden. At jeg var fast bestemt på at jeg måtte ha kroka en hval får komme i andre rekke, men torsken var uansett lengre enn meg og veide 10kg. Hadde det ikke vært for alle disse flotte turene med morfar er det ikke sikkert at jeg hadde fiska den dag i dag. Jeg ble hekta

1471091_10153619355820434_972085383_n.jp

Min far var aldri den som dro meg med på sjøen. Der i gården var det laks og fjellturer etter ørret som var gjeldende. Vi hadde mange turer i Børgefjell i barneskolealder. Og laksefiske i Bjøra og nedre deler av Namsen var det mye av om sommeren. Etter hvert ble det også turer i lokale smålakselver, og jeg fikk min første laks på flue som niåring i Bogna.

10818794_10154887731310434_281583153_n.j

Senere ble det mer og mer laksefiske kombinert med havfiske. Fra jeg var 14 år ble jeg et fast innslag som roer i Namsen. Hver bidige sommer gikk med til dette, men etter hvert ble flodfisket mer en jobb enn en hobby. Det har vært utrolig mange flotte timer på elva, men også mange timer hvor man i det hele tatt lurer på hvorfor man holder på med dette. Når det går på ukesvis uten napp, og når man først kroker en fisk så kan du banne på at den ryker på et eller annet vis. Men det er likevel noe spesielt med å sette seg i båten midnatt 1 juni. Jeg husker spesielt en episode hvor jeg rodde på en danske som var gjest i et følge. Han hadde aldri fiska noe som helst før, og det tok ikke lange stunden før vi kroka første fisken. Det ble vel det vi kan kalle et samarbeid. Han holdt stanga i båten, mens jeg kjørte fisken da vi kom på land. Vi anslo vel fisken til rundt 7-8 først. Så ble den 10, 15 før den måtte være rundt 20kg. 35minutter senere var fisken daukjørt og lå med blanksiden i overflata. Etter et uhell foregående år ble hoven droppa og fisken landa ved bruk av gjellegrep. Laksen veide 19,1. Han hadde da fått en kjapp innføring i hvordan man kjører fisk, så vi kjørte opp og gjorde et slag til. Denne gangen var det hans tur, og et par timer etter at laksen på 19 lå i båten hadde vi enda en storlaks liggende i båten. Den danske nybegynneren hadde landa sin første fisk. Og vekta? 16,8kg.

Det var ikke før jeg oppdaget fiskersiden i 2005 at fisket fikk seg et løft. Jeg søkte vel egentlig på langefiske da jeg oppdaget en artikkel på forsiden skrevet av Cato Bekkevold. Jeg så også at fiskersiden hadde et forum og der var det en liten med hard kjerne. Det å telle arter var nytt for meg, og da jeg gjennomgikk lista mi hadde jeg vel noe slikt som 46 arter. Agnfiske var bedrevet på et minimum, og ferskvannsfiske etter andre ting enn fettfinner begrenset seg til uheldige bifangster.
Den første fisketuren sammen med en FS-bruker var vel første turen på sjøisen sammen med SMS. Selv om turen ikke ga voldsom uttelling ble det både piggskate på Sverre samt hågjel på meg selv. Faktisk fikk jeg ikke piggskate før vi var på Mausundvær med THK. Etter endt fiskedag ble vi med Frederic Kullin for å fiske etter skate ved Sula. Og endelig kunne jeg lande et eksemplar av arten. Fisken blir kanskje iskyggesatt av den knall oransje flytedressen min, som etter hvert fikk kultstatus her inne. Dressen som sto av seg selv, den menneskelige fluposen, det nærmeste man kom gulp. Kallenavnene var mange.
Det ble også tid til å treffe flere brukere her på FS. Jeg husker godt FS-treffet på Langebåt. Det var mitt første møte med Dynovika, som KIS og ThorEH tok meg med til. Det gikk ganske greit å få nye arter for å si det mildt. Man fikk også møtt driverne bak Fiskersiden i både Espen og Remy. Man skapte seg nye bånd, og det ble en lek med nye arter. Fiskersiden ble større og større, nye brukere kom til. Kunnskapsnivået ble høynet kraftig, og fiskersiden ble et unikt arkiv hvor man kunne få hjelp til alt som sportsfiske dreide seg om. Man fikk seg fiskevenner fra sør til nord. Artsturneer ble foretatt, noen verre enn andre. Ved hjelp av andres kompetanse ble artsfiske tatt til et nytt nivå.
Selv om artsfiske var kult, var det alltids også kult med store eksemplar av artene. I senere tid har fisket mitt dreid seg mer og mer over i den retningen. Man utnytter jo selvfølgelig muligheten om det er sjanse for en ny art om man er en bestemt plass, men det er ikke noe fokus for meg å kjøre til Stavanger for å fiske etter nordlig knurrulke, rødflekket kutling og andre arter som man ikke merker henger på kroken før den ligger på brygga. Man utvikler seg hele tiden, og om jeg skulle fortsatt med artsjaget hadde jeg vært utbrent for lengst.
For meg er variasjon viktig. En røyetur i indre troms gir meg like mye som en tur til røst etter storsei. Alt kommer an på fokuset man har. Men selv om man har gjort all verdens forberedelser, er det en ting man ikke kan gjøre noe med. Været. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært inneblåst på Frøya, Røst, på Ringvassøya, Sørøya eller til og med inne på høyfjellet. Når man planlegger en tur langsiktig må man alltid ha en god porsjon flaks. I fjor var i grunn året der været var på min side, i motsetning til i år. I fjor var det stang inn, i år har det mer vært stang ut. Man drar ikke til Frøya for å sitte inne i 3 dager. Man drar ikke til Sørøya for å drikke øl eller ta bilder av fugl. Og man foretrekker Langesund med havblikk og 25 plussgrader.

Men tilbake til overskriften. Hvorfor fisker jeg? Det er ikke noe entydig svar på dette. Jeg fisker fordi det gir meg mestringsfølelse, det gir meg sjelefred, minner for livet og det har ikke minst gitt meg mange nye venner og det har ikke minst gitt meg mulighet til å leve av sin egen lidenskap. Hadde det ikke vært for fiskersiden hadde jeg neppe møtt noen av dere eller hatt muligheten til å gjøre det jeg elsker.

Takk til fiskersiden og alle fiskersidens brukere. Uten kompetansen her hadde neppe artsfiske, specimenfiske eller fiskekunnskap generelt vært på det nivået det nå er i norge.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

fint skrevet Vilhelm. Viktige refleksjoner. Vi bør alle stille oss dette spørsmålet! Og vi kan kanskje peke på noen konkrete årsaker til at vi fisker, for eksempel gleden over å få til noe man jobber hardt for. Samtidig opplever jeg at det å fiske er en slags "drift", noe man ikke kan forklare, men bare MÅ gjøre med jevne mellomrom for å i det hele tatt klare å beholde den siste rest av forstand og mental helse. Fisking er nærmest et primærbehov, på lik linje med mat og sex... ;)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Godt skrevet ;) Har ofte stilt meg det samme spørsmålet, og spesielt under kikkmeite eller vindusfiske...

Hvorfor? Fordi jeg kan! Vi er så fordømt heldige og bortskjemte når det gjelder fiskemuligheter i dette landet!

Verdens beste hobby! Til tross for mange spørsmål i forhold til de "litt rare metodene våre": "har du mistet noe?", "leiter du etter noe?" etc. etc.

Det er vidunderlig å ta del i denne galskapen!! :D

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hei, vilhelm.

Denne traff meg så det holdt. Vi har vel vært med her omtrent like lenge, og fiskersiden har også gitt meg mye.

Jeg har selv vokst opp med besteforeldre som tok meg med ut for å fiske fra jeg kunne gå, spesielt min morfar som var fisker. Han hadde også et småbruk med litt utmark, der det var et lite fiskevann der vi fisket ørret med langbambus.

Han fisket mye med agn, spesielt etter uer, da brukte han et redskap som ble kalt ei tvihake. Når jeg ser dagens havfiskebommer, så smiler jeg litt, dette er akkurat det samme, ei tvihake er ganske enkelt en dobbel havfiskebom. På denne fikk vi også mye annen fisk, som lange, brosme, vassild o.l.

Eneste forskjellen er at der du liker de planlagte turene, så liker jeg de impulsive. Jakten med fluestanga er det fisket som gir meg mest, og slike impulsturer har kanskje gitt meg de mest minneverdige opplevelsene.

Ha en riktig god jul

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.