Lady Knurr

Fiskerapport – mimring i mangel på vettugt fiskevær (sukk)

Recommended Posts

Når man skal i familiebesøk på andre siden av byen og tilfeldigvis må kjøre forbi Bontelabo på vei hjem (det ville jo være idiotisk å ta Fløyfjellstunnelen, ikke sant?), bør man stille beredt og pakke et par småting – just in case. To par ullsokker, fotvarmere, et par–tre bukser, 4–5 ullgensere, parkas, vinterstøvler, hals, lue, hansker (Ladyer er litt frosne av seg, det har med det blå blodet å gjøre), slukstang og karpestang, en slukboks, agn, en stor pose med diverse pulley, tackel, paternoster osv., bøtte, tang, kniv – vel dere skjønner tegningen. Litt småtterier som er greit å ha i bilen.

Ulempen med å ha litt småtterier i bilen, er at familiebesøk kan virke uutholdelig lange. Og da snakker jeg ikke om den type lange som interesserer oss.

Men da vi alle var sånn passe kvalme og det strengt tatt ikke var noe mer å spise, lot jeg meg inspirere av den nylig inntatte lagkaken og gikk løs på kleshaugen. Mitt moderlige opphav var dessverre lite begeistret for planen min. Stå alene og fiske midt på natten, er du rusk, jente? Jeg forsikret henne om at hverken en kniv eller andre lange gjenstander ville kunne trenge gjennom Michelin-kostymet mitt uten betydelig anstrengelse, og lovet henne å komme helskinnet hjem.

Så hvis du støter på meg en vakker dag (eller rettere sagt regntung kveld), vær snill ikke å myrde meg. Jeg lovet mamma at du skal la være og hun dreper meg garantert hvis jeg bryter det løftet. Men hvis du ønsker å bidra til mitt langsomme selvmordsprosjekt ved å tilby meg sjokolade, er det helt i orden. Mer enn i orden, faktisk. Så hvis du ser en høy, blond, veldreid ung kvinne på bryggekanten, ikke gi henne sjokolade. Det er ikke meg.

Langt om lenge (lengre enn denne lange innledningen, tro det eller ei) stod jeg altså på Bontelabo i lyset fra et stort skip og med vakre Sandviken foran meg. Klar for å ta imot det gudene måtte skjenke meg.

IMG_20191012_022500.thumb.jpg.cb99f10d3486aae8b0c2fb48c0372699.jpg

Aaaaah. Roen senker seg så deilig at jeg flyter rett over i presens. Jeg er utålmodig etter å få kastet ut snøret, men vet av erfaring at man ikke skal skynde på klønefingre, så jeg rigger meg til i bedagelig tempo og klarer å surre den blaute, resirkulerte makrellen på kroken uten å skvise den helt i stykker. Rundt kl. 23 er jeg endelig klar for action.

IMG_20191012_001351.thumb.jpg.46ea4b1df0efcdae9b37f59541eff263.jpg

Action my ass. Det er stillere enn *fyll inn adekvat metafor*. Tålmodighet er ikke min sterkeste dyd (ei heller metaforer), jeg er definitivt ikke typen som slenger ut, setter meg ned og slapper av med kaffe, røyk og dype (eventuelt pelagiske) tanker. Stolen er mest til pynt. Så jeg styrer på, kjenner på stangen og strammer snøret, gjør klar agn osv., uten at det skjer noe som helst. Det ene er muligens et resultat av det andre, hva vet jeg. 

Uansett, klokken halv ett bestemmer jeg meg for å bedrive litt mikrofiske for å sjekke om det finnes noe levende igjen på planeten.

IMG_20191012_003454.thumb.jpg.362106c5be2618d9161142267e6de93f.jpg

Det er jo ikke utenkelig at apokalypsen skjedde mens jeg dro på meg alle lagene med ull.

Endelig – etter 20 minutter med lirking og lokking kjenner jeg et livlig napp. Det er rett og slett trivelig å føle et levende vesen på enden av snøret, selv om det viser seg bare å være en sypike. Kveldens første er aldri ille, de er tross alt vakre sin Apple rosagullfargede skrud.

IMG_20191012_004928.thumb.jpg.6211851bc14bb95bca841b4d20c1f96f.jpg

Ikke før jentungen har sluppet løs, ser jeg at det napper i meitestangen. Yay! Jeg iler til, løfter stangen forsiktig opp og kjenner etter. Definitivt noe der! Jeg venter bittelitt før jeg satser på at sirkelkroken har gjort jobben sin, og sveiver i vei. Hva det nå er veier litt, men beveger seg ikke. Kan det være en kjedelig krabbe?

PSX_20191208_150310.thumb.jpg.087fd5577e4f990553fa4487e3bbab64.jpg

"Men kånemor ba meg kjøpe nytt lysrør til badet, ikke ta det fra meg, din kjeltring!" 

Jupp. Uti med seg!

Vente vente vente. Nappe tullenappe ingentingnappe.

Det står en taxi et stykke bak meg, med lysene på. Hva kan være mer frydefullt enn å stå som en føkkings Michelinkjerring i flombelysning og bli beglodd av en taxisjåfør mens absolutt ingenting vil sitte på og kastene blir pinligere og pinligere? En god del faktisk. Jeg begynner å bli seriøst irritert og vurderer å pakke sammen. Men hva kjenner jeg når jeg løfter stangen? Liv! Røre! (Nei, ikke vaffelrøre.) 

Men plutselig virker verden mørk. Det gir ingen mening i et så lyst øyeblikk, men så går det opp for meg at stalkeren med flombelysningen har forsvunnet. Dobbel lykke! Jeg sveiver i vei. Ingen stor kar, en relativt føyelig liten sak, faktisk. Kan det være knurr, siden den snek seg så ubemerket på kroken? 

Jadda, opp kommer denne vakre engelen. 

IMG_20191012_013819.thumb.jpg.7d6f7e1d73c4a7c7cf5c576ca93afcb5.jpg

PSX_20191208_150438.thumb.jpg.4f6b34d285da88fe92e13096a14478a8.jpg

Den blir belønnet med et kyss (et intimt øyeblikk jeg ikke ønsker å dele) før jeg sender den ned for å fortelle havmusene om all moroa på land. 

IMG_20191012_013848.thumb.jpg.4e30186de0be81dffa4df918ac1d0e59.jpg

Tiden går, gjenstridige består og taxien kommer tilbake med flombelysningen. Mens jeg står og filosoferer over hva et gripesøkke kunne gjøre med Toyotalakk, hører jeg den liflige lyden av et panser som, – nei, hva ***** er det jeg sier, jeg mener lyden av et skikkelig run. Hoho, her skjer det ting, gitt! Vente eller dra? Dra eller vente? Det evige spørsmålet. Kompromisset blir å vente i 10 sekunder og så løfte stangen bestemt og presist som bare en Lady kan. Fyttibutlerensrumpe, det er tungt! Nå tilhører jo jeg det svake kjønn (eller the fairy sex, som det heter over there. Selv om jeg ikke begriper hvorfor feer skulle være synonym for kvinner. Er alle feer bittesmå, fluffy lesber liksom? Hvordan formerer de seg da? Må det ikke noe storfe til?), og akkurat denne kvelden er Ladyen relativt nyoperert og skal ikke løfte mer enn maks 5 kg. Men som min fjortisdatter ville sagt: kem bryr seg? 

Jeg pumper og sveiver og drar og tenker at dette kommer jeg aldri til å klare å få opp, men ikke ***** om jeg skal gi meg. Hva pokker skal jeg gjøre? 

Lo and behold, ut av taxien kommer en ung mann stormende. Det er nesten så jeg kan skimte en hvit hest mellom knærne hans. Jeg nikker mot min nye, lille håv, som virket mye større hjemme, og min lånehåv, som definitivt virket større hjemme. Han griper den største resolutt og legger seg på kne ved kanten og kikker ned. Noe langt og lysebrunt kommer til syne. Min aller første lange (kunne taxifyren fortelle meg, jeg hadde aldri sett en før og hadde et blånnt øyeblikk). Ikke kjempediger, men definitivt ikke patetisk heller. Jeg holder linen stram mens han prøver å nå den med håven. Men vi er fremdeles et par timer unna flo, det er for langt ned. Langen freser og brøler (jada, jeg vet at den ikke kan det, men det virket sånn). HVORFOR eier jeg ikke en stor håv?!? Taxifyren lener seg faretruende over kanten og når ned, men ikke ***** om beistet får plass. Til slutt drar den seg fri og forsvinner i mørket. Akk mitt hjerte, brist ei!

Jeg er gjennomsvett og verker intenst i operasjonssåret. Var det verd det? Haha, som om du ville spurt om det. Min aller første lange – nesten! (Nei, jeg hadde ikke en ledig arm til å ta bildebevis, takk som spør. Du kan få et halvt båtbilde i stedet.)

IMG_20191011_223353.thumb.jpg.3fd0e1120849c01e98f640a2a0d8d805.jpg

Den unge taxifyren, som jeg tipper har familie fra Midtøsten, kikker interessert på utstyret mitt. Hva er dette for slags fiske? Jeg tegner og forteller og vi blir riktig vel forlikt. Vi presenterer oss, men av en eller annen grunn vil hodet mitt at han skal hete Nadir, selv om det er en indisk perlefisker i en Bizet-opera, så det kan umulig stemme. Min nye venn er genuint interessert i fiske og skulle nok gjerne tatt seg noen kast, men jobben kaller. Jeg blir nesten trist når han går, og vurderer å pakke sammen. Men det er nå litt kjipt å dra hjem uten en eneste lånehai, så jeg slenger uti igjen. 

Det tar ikke lang tid før jeg blir belønnet for strevet (aka makrellstanken på fingrene). Det raser ut, og det noe så vanvittig og. Denne gangen driter jeg i å vurdere hva som er lurt, jeg stormer bort til stangen og drar til. Definitivt noe substansielt der, ja! Og ikke vil det opp uten protester heller. Hehey! Operasjonssåret skriker, jeg traller, og snellen surrer lystig. Kan det være samme langen som vil lufte seg igjen? Mnjaa, det kjennes ikke SÅ tungt ut. Men definitivt ikke en jævla krabbe heller. 

Nope, det er ikke en jævla krabbe, det er en jævla krabbe OG en sjøstjerne. Hva pokker …? 

IMG_20191012_020338.thumb.jpg.e217ce58c7e47721ab1af960a899361b.jpg

Man var muligens en smule agitert da man tok dette bildet.

De krabbene jeg har stiftet bekjentskap med, har nappet og rykket i snøret, ikke hoppet en meter bortover. Det må være sjøstjernen. Jeg har rett og slett støtt på Svampebobkompisen Patrick, akkurat i øyeblikket han får vite at de har badeshorts med rosa blekkspruter (ikke be meg utdype begeistringen hans her) på tilbud på H&M. Arrrgh, SKUFFET!

Screenshot_20191208_151145.thumb.jpg.339c537323b1e04ca5176550221b267d.jpg

 

Nå er jo jeg en vaskekte Lady (har dere sett hvordan de ikke-vaskeekte ser ut i bergensværet? Huff og huff), så mine ord er like milde og velduftende som min morgenånde. 

– Skjønne småtroll, nå spilte dere meg virkelig et artig puss, kurret jeg.

Omtrent slik. 

Og med det var fisketuren over.

 

Nadir traff jeg igjen uken etter på samme sted, han var innom for å se om det var noe action. Jeg var smart nok til å spørre hva han egentlig het. Og dessverre heter han fremdeles Nadir i hodet mitt. Beklager, Nadir. 

Uansett, enden på visen og fisen er at jeg fremdeles er i live og ny stor håv ble skaffet fra  Campelen neste dag. Hvilke eventyr den har vært med på, får du kanskje høre om en annen dag – hvis været fortsetter å være like bedritent.

IMG_20191011_223423.thumb.jpg.a4b99c61bd8d60761725cb825753d4e6.jpg

Selv gode vibber fra oven sørget ikke for ny art på listen denne natten.

 

Edit:
For øvrig vil jeg gjøre det klinkende klart at det ikke er jeg som har sensurert ordet *****, det er åpenbart et filter på fiskersiden. Og jeg protesterer mot at et ord på fire bokstaver får fem stjerner. Så det så. 

Edited by Lady Knurr
  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Pics or it didn`t happen?

Synes å huske noen som sa noe i den duren.

Stiller meg forsåvidt undrende til formuleringen vettugt fiskevær

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Ølgylt skrev:

Pics or it didn`t happen?

Synes å huske noen som sa noe i den duren.

Stemmer det. Man hadde selvsagt hatt kule bilder om "noen" hade giddet å være med istedenfor å sitte og glo på tåneglene sine foran peisen. 

 

7 timer siden, Ølgylt skrev:

Siller meg forsåvidt undrende til formuleringen vettugt fiskevær

Mener å huske at nevnte "noen" mumlet noe om "fælt vær" og "har ikke kommet meg ut for å fiske de siste ukene" osv. her forleden. Så vidt jeg vet har ladyen vært på nøyaktig 4 ganger så mange turer de siste to ukene som en viss tånegleglanende person. Men så har ikke ladyen spesielt interessante tånegler da.

Det hun har akkurat nuh, er en knukket surfstang, iskalde (makrellstinkende) fingre og et farlig humør. Men tåneglene er godt pakket inn. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Ølgylt skrev:

 

Stiller meg forsåvidt undrende til formuleringen vettugt fiskevær

Finnes det i det hele tatt NOE fornuftig vær på den kanten av landet? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
23 minutter siden, erik skrev:

Finnes det i det hele tatt NOE fornuftig vær på den kanten av landet? :)

Ikke at vi sammenligner oss med provinsen, men altså:

Screenshot_20191209_230155_com.android.chrome.thumb.jpg.6af0c1819432fb0520367678caebb1b1.jpg

Vi har hatt en fabelaktig høst. Jeg har vendt meg til å utføre alle ukens unyttige plikter på en dag eller to, og så stå og fiske i nydelig sol- og måneskinn resten av tiden. Plutselig kom mørkedepresjonen med et smell og mesteparten av vettet blåste ut av hue og regnet ned gjennom et bekkalokk. Bortsett fra på denne fine knekke stang og ikke få fisk-kvelden. Finfint vær. 

  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, Lady Knurr skrev:

Stemmer det. Man hadde selvsagt hatt kule bilder om "noen" hade giddet å være med istedenfor å sitte og glo på tåneglene sine foran peisen. 

 

Mener å huske at nevnte "noen" mumlet noe om "fælt vær" og "har ikke kommet meg ut for å fiske de siste ukene" osv. her forleden. Så vidt jeg vet har ladyen vært på nøyaktig 4 ganger så mange turer de siste to ukene som en viss tånegleglanende person. Men så har ikke ladyen spesielt interessante tånegler da.

Det hun har akkurat nuh, er en knukket surfstang, iskalde (makrellstinkende) fingre og et farlig humør. Men tåneglene er godt pakket inn. 

Noen har en uendelig rekke juleavslutninger å gå på, og mumlingen om fælt vær var med tanke på eventuelle andre turdeltakere som ikke ennå er tilvent. Meen selvfølgelig skal man ikke undervurdere hvor vakre tåneglene mine er

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 minutter siden, Ølgylt skrev:

Noen har en uendelig rekke juleavslutninger å gå på, og mumlingen om fælt vær var med tanke på eventuelle andre turdeltakere som ikke ennå er tilvent. Meen selvfølgelig skal man ikke undervurdere hvor vakre tåneglene mine er

Det er problemet med å slippe løs fisken man har fanget. Gammelt koreansk jungelord. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Lady Knurr skrev:

 

Screenshot_20191209_230155_com.android.chrome.thumb.jpg.6af0c1819432fb0520367678caebb1b1.jpg

 

Jeg venter i spenning på at Faktisk.no skal ta tak i den der.

  • Haha 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

nå har ikke jeg noen oversikt over hvordan Bergensværet har vært i høst, men det skal ikke så mye til for å slå det møkkaværet vi har hatt her på Østlandet. Det regnet vel nesten dobbelt så mye som normalt i oktober, og det kom en god del i november også. Og de siste ukene har det vært veldig ustabilt; noen dager med snø og kulde har blitt avløst av mildvær og regn. I den grad det er noen vits å fiske i førjulstiden, er det beste vi kan få stabilt kaldt vær slik at isen legger seg. Raske temperatursvingninger er neppe positivt for fiskens bitelyst. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 timer siden, piscator skrev:

Raske temperatursvingninger er neppe positivt for fiskens bitelyst. 

Det er definitivt dårlig med bitelyst her for tiden. Håper på bedre tider snart. Og litt ordentlig dagslys.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...