Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5538
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    91

Everything posted by piscator

  1. det er noe merkelig i Norge at næringsvirksomhet er en så hellig ku, faktisk så hellig at man ikke en gang evner å se hva som samfunnet totalt sett er best tjent med. Og da mener jeg også økonomisk. I Oslofjordsaken prioriteres næringsvirksomhet som nærmest må betraktes som å tjene penger på fritiden og som kun gjelder noen få personer, foran interessene til mer enn en million mennesker. Og den økonomien et yrkesfiske i Oslofjorden genererer er minimal sammenliknet med det økonomiske potensialet som ligger i sportsfisket i det samme området. De miljømessige konsekvensene kommer i tillegg. Heldigvis er perspektivet i ferd med å endre seg, og jeg betrakter yrkesfiske i Oslofjorden som en krampetrekning. Når de som driver med dette i dag pensjonerer seg kommer det ingen nye inn. Så fremtiden er faktisk ikke så mørk, uansett hvor bakstreverske norske myndigheter er. Spørsmålet er om torsken noen gang vil ta seg opp igjen. Det er det ingen garanti for, selv om man freder aldri så mye. Torskebestanden utenfor Canada kollapset i 1992, og har enda ikke tatt seg opp igjen nesten 30 år senere. I dag er bestanden der kommersielt sett utryddet, og biologisk sett kraftig degenerert. Jeg frykter det samme har skjedd i Oslofjorden, og at bestanden ikke klarer å ta seg opp igjen. Og jeg er heller ikke så overbevist om at det å sette ut torsk vil hjelpe nevneverdig, selv om jeg naturligvis kan ta feil...
  2. fantastisk fisk, og sikkert fantastisk opplevelse. Men noe av det dummeste jeg leser om er at hullet er for lite. Hvordan noen i det hele tatt vurderer å bruke et bor med mindre diameter enn ca 20cm (tilsvarer en omkrets på mellom 60 og 65cm) på et slikt sted forstår jeg ikke. Man vet jo aldri når en slik fisk dukker opp. Og når det først skjer bør det ikke være hullets diameter som er grunnen til at man eventuelt mister drømmefisken. Jeg bruker ALLTID 205-boret mitt, til alt isfiske. Dvs, det er ett unntak; når jeg fisker langt til fjells, blir det både tungt å dra med og å bore hull gjennom to meters is. Da bruker jeg 155mm boret, med opptil tre-fire forlengere (og det duger til ganske stor fisk, har fått opp firekilosrøye gjennom et slikt hull). Men til fiske i lavlandet er verken istykkelsen eller avstandene et argument for å la 205-boret bli igjen hjemme...
  3. ---- hvorvidt du trenger mer sene avhenger av hvor dypt du fisker. Med slikt utstyr er det vel sjeldent man fisker dypere enn 150m +/-, og i så fall er jo 300 meter mer en nok. Og siden snella tar 300m 0.45 vil det nok fort gå mer braid i tykkelse 0.30 +/-. I så fall kan du jo fylle opp med tykk mono (0.70 +/- for eksempel) innerst. For som andre er inne på lønner det seg å fylle opp spolen. Og braid er det rette valget. Ja, det fungerer nok generelt bedre med nylon når man fisker fra isen. Samtidig er braid best når det gjelde kroking, og hvis man bruker en lengre slitefortom i nylon, bør det holde. Det er jo når fisken er oppunder hullet at det pleier å være viktig med nylon pga slitasje mot hullkanten. Bruk uansett slitesterk braid. Det er stor variasjon i kvalitet. snørefører er generelt noe herk under havfiske, men fungerer likevel OK under allround-fiske. Og viktig at stanga ikke er for lang når man fisker fra isen.
  4. reagerte også på dette. Og det var definitivt en vanlig ål (Anguilla anguilla) som lå og sprellet på kjøkkenbordet i traileren som ble vist på TV.
  5. og hva er så å se ting "i det rette lys"? Her finnes vel knapt noen absolutt fasit? Vi mennesker har behandlet dyr ulikt opp gjennom historien, vel "vitende" om at ulike dyr har ulik intelligens, evne til å kjenne smerte osv. Men uansett hvordan vi snur og vender på det vil det finnes store gråsoner, med tanke på hvilke arter som er utafor og hvilke som er innenfor. Vi vet noe, men vi vet ikke fullt ut om fisk kan kjenne smerte eller ikke. Og hva med meitemarken? Det får bli opp til den enkeltes moralske kompass å bestemme hvor man skal legge lista. Skal man være pragmatisk eller skal man ha en føre-var-holdning? Lovverket reflekterer til en viss grad det vi vet, men knapt fullt ut. Lovverket er uansett en elendig rettesnor for hva som er etisk riktig. Det er jo heller motsatt, at lovverket er en konsekvens av hvor et flertall mener lista bør ligge etisk sett. men ut fra det vi vet; meitemark har neppe noen evne til å oppleve smerte, den har ingen bevissthet, så vidt vi vet. At den vrir seg når man stikker en krok i den er en ren refleksiv reaksjon. Ledende nevrologer og hjerneforskere tror heller ikke fisk har noen bevissthet, men her er man mer på gyngende grunn. Og her har nok forskning flyttet kunnskapen noe. Det er vel en slags enighet i dag om at fisk er mer "intelligente" enn man trodde tidligere. Men intelligens og bevissthet er ikke ekvivalente begreper. for øvrig vil en fisk som settes på en krok, og kun stikkes forsiktig i muskulaturen kunne leve i flere døgn uten problem, i hvert fall hvis vanntemperaturen er lav. Dette er et prov på at en slik behandling er biologisk sett ikke så ille. Men det er naturligvis helt greit å mene at dette er etisk sett stygt...
  6. det er jo interessant at ismeite er en metode som i større grad har blitt utviklet i Norge enn i Sverige. Vel har svenskene sitt angeldon-fiske, men et mer "sportslig" ismeite har jo vi nordmenn vært drivkraften bak. Dette er jo litt ironisk, med tanke på hvor bakstreverske vi har vært på andre områder. lovlig eller ikke, det er jo klart at bruk av levende agnfisk er kontroversielt etisk. Offerlam-vinklingen er nok trolig den mest relevante. Agnfisken lider nok ingen direkte fysisk nød av at det stikkes en krok i muskulaturen, i hvert fall små kroker. Den føler neppe særlig smerte. Men frihetsberøvelsen, og den instinktive opplevelsen av å være i livsfare fordi den ikke har noen mulighet til å slippe unna, vil nok kunne føre til en stress-reaksjon. Hvor farlige slike reaksjoner er for fisken er også avhengig av vanntemperatur. Jo lavere, jo bedre. Sånn sett er ismeite biologisk sett mindre problematisk enn å bruke levende agnfisk om sommeren (selv om det ikke nødvendigvis endrer etikken). Men glem ikke at disse betraktningene (eventuell smerte/stress) er høyst relevant også overfor den fisken vi faktisk fisker etter...
  7. interessante observasjoner. Naturligvis kan man i "kontrollerte former" få abbor til å spise død agnfisk. Men en slik idealisert tilværelse opplever man ikke ute i det fri. Jeg vil heller si at dine "eksperimenter" bekrefter hvorfor levende agnfisk er så mye mer effektivt enn død. for øvrig er jeg enig i dine betraktninger om dropshot på isen. Og Fireball bør jo være en metode med stort potensiale. Dette skal jeg prøve ut.
  8. det er vel to problemer knyttet til bruk av levende agnfisk. Det ene - som er det opprinnelige argumentet for forbudet mot levende agnfisk - er risikoen for å spre arter. Dette støtter jeg naturligvis fullt og helt. Det er neppe særlig tvil om at bruk av ørekyt i vann arten ikke fins fra før har bidratt til spredningen vi har sett de siste tiårene. Men dersom man bruker fisk fra vannet man fisker i faller jo dette argumentet bort, uansett hvilken art man fisker med. Selv når man fisker med død agnfisk er det påbudt å bruke fisk fra det samme vannet man fisker i, pga risikoen for spredning av sykdom og parasitter. Dette syndes det åpenbart mye mot. Da hjelper det egentlig lite at man bruker død agnfisk... Det andre argumentet, som vel har kommet mer i vinden de senere årene, er dyrevernargumentet. Mange anser det som umoralsk, og som dyreplageri å fiske med levende agnfisk. Jeg mener det er et synspunkt som kan utfordres. Det kommer naturligvis an på hvordan agnfisken monteres. Hvis man anser at det er dyreplageri å stikke en krok i agnfisken, hva da med den fisken man er ute etter? Kanskje det å stikke agnfisken med en krok ikke er problemet, men heller det at den tjores fast som et offerlam som senkes ned i "løvens hule" så og si? Dette mente for eksempel den engelske meiteguruen Graham Marsden var det største moralske problemet med bruk av levende agnfisk. Jeg skal ikke konkludere for andre, men det er påfallende at levende agnfisk er lovlig i de fleste land, og Norge er ett av de få unntakene.
  9. interessante spørsmål. det burde være mulig å fiske aktivt med død agnfisk, særlig en "flapper", eller en såkalt "stimlapp", dvs en kjøttslintre som vil gi god bevegelse, burde kunne fungere. Det er mange som har begynt å bruke dropshot-teknikker og gummi på isen, og noen har hatt suksess med dette. Bør absolutt kunne fungere, og dette er en metode i "kjømda". for øvrig er jo ismeite med en markklyse en metode som kan fungere etter stor abbor, særlig i vann der fisk ikke er hovedføden til abbor, og/eller abboren er mer knyttet til bunnen.
  10. --- hmm, her er du inne på noe viktig Erik. Nå skal heller ikke jeg oppfordre noen til å bryte loven, men det må være lov med noen refleksjoner omkring dette. De som hevder at man kan få abbor på død agnfisk vet ikke helt hva de snakker om. Jeg har i løpet av mine drøye 50 år som sportsfisker kun fått et par abbor på død agnfisk, og kun som bifangst under bunnmeite med død laue etter gjørs, i grumsete vann (og gudene skal vite at jeg har prøvd...!). Hvis man sammenlikner dette med alle de som har prøvd å fiske med levende agnfisk, og erfart hvor effektivt dette kan være, er det så rått parti at det bekrefter fullt og helt det du skriver Erik. Og at det er slik er jo helt logisk; abbor er den nordiske ferskvannsfisken med det beste synet, og det forteller at arten primært bruker denne sansen i jakten på mat. Så både erfaringsbasert kunnskap og biologi forklarer hvorfor det er så stor forskjell. Og levende agnfisk er åpenbart mye mer effektivt som målrettet metode etter stor abbor enn de fleste andre metoder vinterstid. Ja, balansepilk fanger fin abbor. Men sammenliknet med levende agnfisk er heller ikke balansepilk spesielt effektivt som målrettet metode etter virkelig stor abbor. Sett i forhold til hvor mye jeg har fisket med balansepilk etter abbor opp gjennom årene, er uttellingen ganske så dårlig. Ja, det har blitt mye pen abbor, hundretalls abbor over halvkiloen, og masse fisk i 8-9 hektosklassen. Men fortsatt har jeg ikke mange abbor over kiloen på denne metoden, og ingen større enn 1,3kg. Derimot har det moderne fisket med gummi sommerstid nærmest revolusjonert abborfisket (både dropshot og shad-fiske). Med andre ord; det norske lovverket gjør at målrettet fiske etter stor abbor i realiteten er et rent sommerfiske. Med mindre man vil ta sjansen på å bryte lovverket da. Trist men sant...
  11. ifølge fishbase.org er østersjø-brisling samme art (eller evt en underart) av vanlig europeisk brisling.
  12. det er bra du informerer oss om at isen er skummel! Og for all del, 2-3cm er alt for tynt å gå utpå. 5cm bærer, men siden istykkelsen kan variere synes jeg 10cm er et greit utgangspunkt. I de fleste vannene i lavlandet er det nå 15+, men som du observerte og Erik påpekte kan tynn is raskt tæres i dype vann som Gjersjøen pga sirkulering av vannmasser, selv om det er mange kuldegrader i lufta. og til det med bruk av Deeper. Synes du at du har noe nytte av denne? Rent personlig synes jeg det blir alt for mye styr, med begrenset informasjon å hente. Har så langt ikke sett den store nytten av dette....
  13. ---- dette må også jeg kommentere. Naturligvis er mange av oss litt mer "løse i kjeften" på dette forumet enn vi ville vært i en direkte dialog med myndigheter og forskningen. Derfor er det også mulig at vi tar oss munnen litt for full, basert på manglende innsikt. Når det er sagt er det lite av dette som egentlig handler om konspirasjon. Dette handler om 1) hvordan forskning omsettes til forvaltning og 2) hvordan ulike grupper prioriteres politisk - uten at det behøver på være noe konspiratorisk ved det. Forskning på effekten av fritidsfiske er velkommen, og den har åpenbart kommet et godt stykke på vei de senere årene. Men likevel sitter man fortsatt med ufullstendig kunnskap om svært komplekse sammenhenger. Samtidig har man ganske god kunnskap om effekten av yrkesfiske og oppdrett på vill natur, men der brukes det millioner av kroner i lobbyvirksomhet for å så tvil om vitenskapelig sikker kunnskap, slik at myndighetene velger å la tvilen komme "tiltalte" til gode. Dette gjør de blant annet pga de store økonomiske interessene som står på spill. Konsekvensene for naturen er til dels dramatiske Samtidig er det mye lettere å angripe grupper der de direkte økonomiske konsekvensene er vanskeligere å se og måle, og på tross av at det vitenskapelige grunnlaget for det aktuelle tiltaket er mye tynnere. Når man ser argumentasjonen for de nye forslagene til forvaltning i Indre Oslofjord er det med all respekt å melde vanskelig å se hvorfor man så ensidig rammer en så stor gruppe, som trolig har mye mindre å si i sakens anliggende, særlig når de "store ulvene" stort sett slipper unna. Det undergraver respekten for og troverdigheten til myndighetene. Dokumentasjonen på at fritidsfiske i Indre Oslofjord er så skadelig for torskebestanden er vanskelig å finne, det vil si, vi forstår at også vi sportsfiskere må unngå å fiske torsk når bestanden er så dårlig som nå. Men det er også liten tvil om at det er helt andre ÅRSAKER til at torsken i første instans har fått så store problemer enn fritidsfiske. Og sportsfiskere bør da kunne fiske andre arter selv om man sparer torsken. Såpass selektivt klarer vi å fiske jevnt over. Det fungerer jo stort sett på andre arter, så hvorfor ikke torsk? Dette handler mest om vilje. For å oppsummere; ja jeg har respekt for forskningen, og vil ha mer av den. Men man må innse at når vitenskapelig kunnskap skal omdannes til politiske tiltak, så vil det alltid handle om prioriteringer, og da må ofte "sannheten" vike. Jeg kan forstå at det sitter langt inne å legge bånd på virksomhet som genererer milliarder av kroner og tusenvis av arbeidsplasser. Men jeg sliter med å forstå hvorfor en så stor interessegruppe som sportsfiskerne blir så stemoderlig behandlet. De genererer jo tross alt ganske store penger i form av utstyrskjøp, båtleie, osv hvert år. Og siden sportsfiske er hovedinteressen til flere hundre tusennordmenn, og Oslofjorden definitivt er en av hovedarenaene for dette, bør man også ta livskvaliteten og trivselen til denne store gruppen inn i regnestykket når man skal lage nye forvaltningsregler. I stedet har man arrogant laget et forslag som rett og slett overkjører denne store gruppen, som til og med fremstår som noe tynt vitenskapelig dokumentert. Dårlig forvaltningspolitikk fra ende til annen.
  14. --- det var jo oppsiktsvekkende at isen var såpass tykk i Østfold. Hvor mye snø var det på isen? og hvor stort var vannet? har hørt at større vann er delvis åpne, og at istykkelsen varierer, selv på mindre skogsvann, der det de fleste steder er rundt 10cm is.
  15. det skal nok mer til for å reparere torskebestanden i Oslofjordområdet. Kanskje den aldri tar seg opp igjen, selv om vi innfører alle tenkelige fangstbegrensninger. En faktor som muligens kan virke ødeleggende på torskens muligheter for å hente seg inn igjen, er klimaendringer. Hadde torskebestanden vært bra, så kunne den nok taklet klimaendringene. Men det er et helt annet "spill" å skulle bygge opp igjen en bestand nesten fra null, når forutsetningene er dramatisk endret...
  16. og enda viktigere; det er ikke gitt at sel spiser det samme ute ved Hvaler som lenger inn i fjorden. Sel, som de fleste andre dyr, er opportunister og spiser det som er lettest tilgjengelig der og da. Derfor kan ikke en slik undersøkelse tillegges særlig vekt når man skal vurdere selens betydning for torsken i Oslofjorden For øvrig helt meningsløst å ramme så skjevt; målet er å redde torsken, og så kommer man opp med et forslag som kun rammer en gruppe, og som ikke en gang har særlig betydning for torskebestandens elendighet når det kommer til stykket, mens man ikke gjør en dritt med de faktorene som faktisk betyr noe. Dette er BARE politikk, har minimalt med biologi å gjøre i hvert fall. Men egentlig er dette et ganske typisk mønster i slike forvaltningssaker. Vi ser det i sak etter sak; de virkelige synderne slipper unna, mens en gruppe som egentlig ikke betyr så mye blir av "symbolhensyn" rammet, så man viser at man gjør noe.
  17. nå har jeg studert litt marinbiologi, og med forbehold om at jeg ikke har studert forslaget godt nok, synes dette forslaget merkelig ut, hvis det å redde torsken er målet. På generelt grunnlag kan vi si at det å frede fisk under gyting - noe som for eksempel er vanlig med laksefisk i ferskvann - handler om at de individene som har klart å overleve frem til gyting, også skal få muligheten til å formere seg, når det først har kommet dit. I tillegg er det jo slik for laksefisk, at kvaliteten på fisk som mat gjerne er dårlig i og rundt gyting. Derfor har man heller ikke sett noe stort poeng å fiske slik fisk under gyting. Torsk derimot er jo gjerne i best matkvalitet rett før gyting, og derfor har man primært fisket torsk nettopp da. Dessuten er torsken som regel lettest å fange da. Dette viser jo hvor inkonsekvent hele fiskeforvaltningen er. Man sier at man egentlig vil bevare bestandene, men beskatning har primært vært tilpasset produksjon av mat, og når fisk en har vært enklest å fange. Sånn sett kan man jo si at det å frede torsk under gyting er et skritt i riktig retning. Spørsmålet er bare om dette forslaget bidrar til å oppnå det man ønsker? Mange mener også at det er litt "unfair" og "ufint" å fiske når fisken er konsentrert på små områder, det være seg røye på varp, eller ørret i en liten bekk. Selv om fisk under gyting er vanskelige å få til å bite, er det jo relativt lett å fange dem under slike omstendigheter. Og siden matauk har vær hovedfokuset for mange, har man ikke vært så opptatt av sportslige metoder. Krøking av røye på varp, og sperring av bekker har vært "grisete" metoder som har blitt anvendt i slike situasjoner. Og dette "gufset fra fortiden" lever fortsatt i beste velgående i den norske folkesjela, sikkert også blant de som utarbeider fiskeregler. De stoler derfor ikke på at sportsfiskere oppfører seg. Å totalforby fiske er en regel som er mye enklere å forvalte, enn en regel full av nyanser, og som er mer i tråd med biologiske realiteter. Å forby torskefiske i og omkring gyting i områder hvor torsken gyter virker rimelig, gitt at målet er å redde torsken i Oslofjorden. Men å totalforby ALT sportsfiske i Oslofjorden, særlig fiske fra land overalt, og etter alle arter, er en regel med utrolig dårlig treffsikkerhet. Da rammer man mye mer enn det man egentlig ønsker å gjøre, uten å oppnå noen bedre effekt.
  18. selv ved rent balansepilk-fiske bruker jeg pulk, selv om det går litt ut over bevegeligheten. For det første for å slippe å bære på det tunge isboret som skrevet tidligere. Men hvis det er (flere) kuldegrader og man skal praktisere C&R må man ha med en balje med vann (gjerne en isolerende kjølebag slik at vannet ikke fryser mellom slagene) man kan legge fisken i mens man forbereder veiing og fotografering, med mindre man setter fisken rett tilbake. Også når man får mange pene fisk på rappen, og man ikke vil avbryte napprushet, er det bedre å legge fiskene i en balje med vann istedenfor rett på isen. Så kan man i ro og mak sette ut eller kakke fisk som man skal spise etterpå, når det slutter å bite. Å la fisken være i luft mer enn noen få sekunder om gangen når det er kaldere enn 5 kuldegrader vil dramatisk øke risikoen for frostskader på fisken. I praksis umulig å ha med en balje uten å ha en pulk å dra den i...
  19. det spørs jo hvor mye utstyr du har med deg... men når man isfisker i lavlandet, uansett om det er abbor eller gjedde man er ute etter, mener jeg et 205-bor er påkrevet. Det er bare dumt å miste drømmeabboren fordi hullet er for lite. Og et slikt bor veier ganske mye og er tungt å bære rundt. Da er en pulk praktisk. Hvis du også skal ha med deg ismeitestenger, sittekasse eller stol, stor isøse, bag med matpakke og termos, osv, så blir det fort en del remedier etter hvert. Det er enklere å dra en pulk rundt, enn å skulle bære på alt sammen. En pulk er som Rage er inne på også praktisk av sikkerhetsmessige grunner. En ting er at draget/tauet kan brukes til redningsaksjoner, men ved å ha utstyret i pulken fordeler man også tyngde. Når jeg er på isfisketurer på fjellet, bruker jeg naturligvis pulk på turen inn til fiskevannet. Men pulken brukes også når vi går rundt på isen og fisker. Veldig praktisk der også.
  20. å gå ut på isen er alltid på eget ansvar. Jeg vil nok forsøke å hjelpe folk som har falt gjennom isen hvis mulig, men jeg vil nok vurdere risikoen nøye. Har for øvrig alltid med meg livline i sekken, som jeg kan kaste ut til folk som har falt gjennom, uten at jeg selv behøver å bevege for nær hullet der det er dårlig is.
  21. Ja, dette har jeg også opplevd flere ganger. Har vært på is der istykkelsen har variert; det har vært trygt der vi har oppholdt oss, og vi har sjekket tykkelsen. Andre steder har det vært råker. Har observert folk dure rundt ukritisk på slik is, også helt ut til råkkanten. Til og med mødre med barnevogn har jeg observert på slike steder. Helt rystende. Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet, i den grad oss isfiskere kanskje er grunnen til at disse menneskene drister seg utpå... har også sagt fra og advart om farlige partier ved flere anledninger.
  22. som det skrives av andre; ca 5cm nylagt is bærer en voksen person, men siden istykkelsen kan variere, særlig nær inn- og utos, og i sund, lønner det seg å ha noe å gå på. En isstav kan være nyttig, på tynn nylagt is, eller sen, råtten is; der man må ha mye mer å gå på, gjerne 20-30cm. Men hvis isen er tynn eller dårlig, borer man jo raskt et prøvehull. Så en istav er sånn sett litt unødvendig. Men å tro at skøyteløpere kan klare seg med tynnere is enn isfiskere er en misforståelse. Ja, kanskje vi velfødde isfiskere statistisk sett veier mer enn ("anorektiske") skøyteløpere. Og ja, vi har på oss mer klær. Men vi har også større bæreflate i og med våre støvler med stor såle, sammenliknet med skøyteløpere som suser avgårde, gjerne på et tynt skøyteskjær om gangen. Og mens en isfiske går sakte, og hele tiden kan sjekke om isen er trygg, vil en skøyteløper kunne bevege seg langt ut på utrygg is før vedkommende i det hele tatt innser dette. Og hvis man da faller gjennom er det mye lengre inn til trygg grunn. Dessuten har en isfisker gjerne på seg en flytedress. Det minsker risikoen for at man havner under isen, det gjør at man holder varmen lenger (dressen fungerer som en slags våtdrakt, den fylles med vann, men vannet sirkulerer ikke i særlig grad), og kan gjøre det lettere å komme opp av råka. De fleste skøyteløpere er heldigvis nå mer bevisste på at de skal ha med seg ispigger, og det er bra, men generelt har nok isfiskere også vært flinkere på dette. Jeg mener også at de fleste isfiskere jevnt over er flinkere til å vurdere iskvalitet og tykkelse enn folk flest, som typisk er sterkere representert blant skøyteløperne. Summa summarum mener jeg derfor at skøyteløperne bør være ekstra forsiktige.
  23. gode betraktninger dette. Nei, jeg tror heller ikke C&R er det største problemet. De fleste som praktiserer C&R gjør nok dette OK, og om det kakkes fisk dør uansett mer enn hvis det praktiseres dårlig C&R. viktig å ta vare på de store fiskene. Men samtidig har du et viktig poeng; hvis man selektivt BARE tar vare på de store, risikerer man å ende opp med en bestand bestående av kun stor, og gammel fisk. Det er heller ikke spesielt sunt. Dette viser noe av utfordringen med å ta vare på og foredle en bestand der det fiskes hardt, C&R eller ikke. Den eneste løsningen som synes bærekraftig i lengde er et forsiktig fiske med et ditto forsiktig uttak, men tilstrekkelig til å unngå overbefolkning.
  24. PR-aksjon og straff eller ikke; verken oppdrettsindustri eller myndigheter kan få ugjort faktaene i saken; merdene er fulle av syk laks. Jeg lurer på hvor mange ganger katta skal slippes ut av sekken før man virkelig tar tak i problemet? Hadde det vært en så stor andel syke individer i landbasert kjøttproduksjon hadde bonden blitt tiltalt for dyremishandling for lenge siden. Ironien er jo egentlig komplett.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.