Gå til innhold
Fiskersiden

Sinnsyk røye!


CIder
 Share

Recommended Posts

Tror nok Skogseid representere de siste anleggene i ferskvann. Kan ikke se for meg at dette blir tillatt i fremtiden, ettersom flere og flere av disse ikke har fått fornyet sine tillatelser. At de i Skogseid fremdelels klarer seg skyldes nok i stor grad at vannet er såpass stort, med grei utskiftng og god dybde.

Fiskebestand i Skogseidvannet:

Arealet av SE er 4.8kvkm eller 480 hektar

Så leser jeg fra TQ sin bok at et produktivt ørretvann har en utgangsbestand på 22.5kg ørret pr.hektar. Nå er ikke SE et produktivt ørretvann, men et ørret/røyevann. Som kjent vil ørret og røye i samliv i stor grad fordele næringstilgangen mellom seg, hovedsaklig ved at ørreten dominerer i Littoralsonen mens røya i større grad utnytter plankton i de frie vannmasser.

Som vi leser i RB sine rapporter har SE en overraskende stor bestand av vannlopper, dette tyder på at næringstilgangen er god (her kommer gjødsling og oanleggene inn) noe som tyder på at fisken ikke får beitet ned disse bestandene-ergo er mattilganegn i vannet generelt god. Det er derfor grunn til å anta en høyere utgangsbestand i SE enn i et produktivt rent ørretvann, ettersom fiskebestanden i SE er bedre tilpasset de gode forholdene i SE vannet.

Utgangsbestanden i SE er dermed på ca 30.kg/hektar*480hektar= 14 400kg, eller ca 15 tonn.

Ser vi for oss at spillet i Skogseid er ca 10% vil det si ca 30tonn for i året, altså 2kg for pr.kilogram fisk. Vi vet at det trengs ca 10kg (mye brukt men varier selvsagt endel) mat for å få en kilo fisk. Dvs at de 15tonnene i Skogseid har spist ca 150tonn mat for å få det volumet de har. Dvs at dersom fisken i Skogseid hovedsasklig spiser oppdrettsfor ville det tatt 5år å få biomassen som er der idag.

Dette regnestykket har så mange variabler og usikkerheter at det selvsagt er ubrukelig som "bevis" for noe som helst-men det setter ting i perspektiv.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 404
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Spørs hvem som egentlig er helt klar over hvordan man selv argumenterer her, for du skrev: "Når man trekker fram oppdrettsnæringen i SE kontra røya der, så det er latterlig å se på de som prøver å forsvare den påvirkede Røya i Skogseid på så måte. For det er gjerne de samme som skriker og hyler høyest(laksefiskere) om oppdrettsannlegg i munningen av lakseelvene våre og hvilke negative konsekvenser de har!"

Ja, nå er vi straks på FS nivå! Hadde du tatt deg bryet med å ta med hele mitt innelgg og det jeg presiserer(nå understreket), så kunne du spart deg for dette:

"Når man trekker fram oppdrettsnæringen i SE kontra røya der, så det er latterlig å se på de som prøver å forsvare den påvirkede Røya i Skogseid på så måte. For det er gjerne de samme som skriker og hyler høyest(laksefiskere) om oppdrettsannlegg i munningen av lakseelvene våre og hvilke negative konsekvenser de har! Sammenlikningrunnlager er ikke dirrekte relevant i forhold til rømninger osv, men kansje værre. For i skogseid så har vi oppdrettsnæring i et lukket vann/biotop. Like herlig blir dette innbevilget av myndigheter, osv! Det er en stor skam!"

For det første er det feil å si at man "forsvarer" den "påvirkede" røya i Skogseidvannet.

Ok, du snakker for andre også nå!?

Og selv om man argumenterer for at o-anleggene neppe påvirker røyene i så stor grad som enkelte ukritisk later til å tro, betyr ikke dette det samme som at man forsvarer o-anleggene i Skogseidvannet (eller andre steder) selv om man ikke tror disse er hovedårsaken til at røyene ser ut som de gjør. Det er ingen motsetning her, og dette er i beste fall en logisk kortslutning fra din side, der du blander inn noe som ikke vedkommer saken. Som jeg skrev, de negative effektene av lakseoppdrett, og det mange klager over, dreier seg i liten grad om eutrofiering.
Forklart over her!
For øvrig har vi for lenge siden registrert at du mener at fisken i Skogseidvannet ikke fortjener betegnelsen "naturlig", og at du mener det er uriktig at slik fisk skal delta i konkurranser. Det er et syn du gjerne må fortsette å ha, selv om din argumentasjon er syltynn. Det mange av oss andre har forsøkt, gjennom saklig argumentasjon og fakta, er å nyansere det bildet du har tegnet, som til de grader er basert på en selektiv oppfattelse av virkeligheten.

Ja, jeg har en sterk mening og oppfattelse av dette, det er korrekt. Min menig kommer til godt frem, her, men du fokusere på feil ting i den forbindelse til stadighet. Å trekke slutninger på andres veine blir som vi kjenner, usaklig!

For specimenfiske har egentlig INGENTING med konkurranse å gjøre. Den eneste en EKTE specimenfisker konkurrerer med er seg selv. Og de som har gjort dette til konkurranse kunne like gjerne konkurrert i noe helt annet.

Helt enig Piscator!!! Og du skal vite at jeg har blitt direkte skjellt ut, nærmest systematisk trakasert av div folk i FS styret nettopp grunnet denne oppfatningen av Specimenfiske! Hva den generelle oppfatning av begrepet er i dag, er enn annen sak

Din påstand om at Skogseidrøyene er så abnorme at de ikke kan sammenliknes med arten for øvrig, viser hvor selektiv du er i din oppfattelse, hvor lite du har klart å ta til deg det som har blitt gitt av fakta. For slik abnorm røye har vi da sett andre steder, også i indre Troms, som jo var utgangspunktet for denne tråden. Og dette er abnorm fisk oppvokst på naturlig føde. Og Skogseidrøyene hadde dette abnorme utseendet lenge før o-anleggenes tid, det er et faktum som andre har bragt til torgs. Var de unaturlige og burde vært diskvalifiserte allerede da?

Nå må du gi deg, alle har vel fått med seg dette. Dessuten snakker jeg om abnormal ikke abnorm! Som skat tidligere så forholder jeg meg til utsagn fra folk så har vesentlig mere kunnsakp og erfaring med denne røye enn meg selv, deribalt CB + flere av hans kaliber, om ikke mer erfarene.(dette finnes i den andre tråden) Mitt og andres poeng er at gitt røye i SE er såpass abnormal i adferd, utseende og fettinnhold osv i forhold. Du bør jo også forholde deg til hva folk faktisk skriver!

En av dine mange kortslutninger er at abnormitet er noe som ikke kan oppstå naturlig. Faktum er at dette er regelen snarere enn unntaket. Naturen produserer abnorme individer hele tiden, og en slik høyst NATURLIG variasjon er en av de sterkeste drivkreftene for å utvikle arten videre, i henhold til skiftende miljøbetingelser. Poenget er at abnorme individer som regel opplever høyere dødelighet, og det som er spesielt med Skogseidvannet er at abnormt utseende individer opptrer i en så stor andel. Jeg har gjentatte ganger argumentert for at det er helt usannsynlig og at det bryter med elementære evolusjonære prinsipper at dette kan ha noe med o-anleggene som sådan å gjøre, selv om disse påvirker veksten til røyene. Som sagt før blander du her sammen begrepene "normal" og "naturlig". Det er også helt galt å tro at vår estetiske sans er en god syretest på hva som er naturlig eller ikke. De negative reaksjonene på røyene i Skogseidvannet handler som sagt mer om psykologi og følelser enn om biologiske realiteter.

Nok en gang må jeg forsvare meg mot at du hentyder at jeg legger estetisk sans til grunn for å mene det jeg mener! Det gjør jeg ikke, men det gir en fin pekepinn. Former, fassong, adferd, fett% ++ er der, og det likner ikke på noe annen fisk i noe annet vann. Har du beviser for dette så kom med det!?

Og det er ihvertfall helt misforstått å tro at forskere ikke er opptatt av abnormitet. Forskere er faktisk nøytrale i forhold til slike ting, og bedriver ikke verdsetting av individer slik du legger opp til. Faktisk er det gjennom å studere genetisk variasjon i sin allminnelighet og abnorme individer spesielt, at vi kan få økte kunnskaper om evolusjon og genetikk, nettopp fordi vi kan bruke disse individene til å isolere gener som koder for ytre trekk. Disse er i så henseende ytterst verdifulle! Og Skogseidvannet er nettopp spesielt interessant fordi en så stor andel er abnorme. Hvorfor er det slik? Og for å finne svaret på dette må vi lete MYE lenger tilbake i tid enn den korte perioden det har vært o-anlegg der.

Sisste del av innlegget, helt enig!

Og når det gjelder meg og nøytralitet, er du også på jordet. Jeg bruker min bakgrunn i blant annet fiskebiologi til å argumentere for at det forkvaklete synet på røyene i Skogseidvannet og den ensidige fokuseringen på o-anleggene som den ENESTE mulige årsaken til at det er slik, er helt forfeilet. Og jeg forsker IKKE på røyene i Skogseidvannet. Jeg står uansett fritt til å mene hva jeg vil og tro hva jeg vil. Når ble forresten forskere diskvalifisert fra å mene noe? At man mener noe betyr heller ikke at man har mistet evnen til å være åpen og nøytral når man utfører forskning i praksis. Dette er en utbredt misforståelse. Og jeg har heller ikke tatt noe endelig standpunkt i denne saken. Det er det jo først og fremst du og dine meningsfeller som har gjort. Som sagt, det vi andre gjør er å frembringe argumenter som viser at ditt ensidige syn neppe kan være riktig. Og som sagt gjentatte ganger betyr ikke det at vi mener at o-anleggene er uten betydning, snarere tvert i mot har disse bidrag resultert i hurtigere vekst. Det er bare at vi mener denne effekten blir overdrevet av mange, basert på observasjoner fra før o-anleggene kom til Skogseidvannet, og at koplingen mellom o-anleggene og røyenes abnorme utseende er helt urimelig, basert på velkjente evolusjonære prinsipper.

Opplever deg som unøytral i måten du utrykker deg på ja, det er muligens uberettiget. Har videre aldrig sakt at forsker ikke skal kunne ha meninger osv! Jeg kan i liket med deg ha meninger rundt dette, for det er vel nettopp det allt som er skrevet her inne er bassert på til nå. Så dermed inntill det foreligger noe seriøse forskningsfakta så er mine(med fleres) meninegr like mye verdt som dine(med flere), selv om du/dere kansje skal ha det til at dere har rett!?

PS! Ikke rent skjeldent at høyt kvalifiserte folk får skylapper og ter seg svært så arrogant overfor den "alminnnelig mann i gata". Bare nevner det uten at det er ment dirrekte til noen, jeg har selv den erfaringen fra "doktograder" på høyskole/universitet!

Men nå trur jeg vi tar kvelden Pisci's På visse områder blir jeg nok aldrig enig med deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er smoltanlegg, og jeg tviler på at det brukes like store mengder for i slike anlegg. Og jeg står fast ved at oppdretterne gjør sitt ytterste for å sløse minst mulig med det dyre oppdrettsforet. Dette understøtter også oppfatning av at den indirekte eutrofieringen er viktigere enn direkte spising av spillfor.

Like store mengder fôr som hva? Dette står godt beskrevet med ganske eksakte tall i rapporten. Kan vi da ihvertfall være enige om at oppdrettsanlegget har en betydelig effekt? Eller er det fortsatt helt umulig for deg og svelge? At indirkete eutrofiering er viktigere for hele vassdraget har jeg aldri betvilt, men at det er mulig ut ifra dette å fastslå at storrøya, som er en liten del av biomassen totalt sett, ikke blir påvirket i noen særlig grad av spillfor fra anlegget, er jo ikke særlig logisk. Det er i det minste en tilstedeværende mulighet. Og siden dette ikke er forsket på, og ikke kan dokumenteres, kan ingen av oss gjøre noe annet en å synse. Personelig velger jeg og tro at røya får stor gevinst ved å tidvis bruke den tilgjengelige næringa, og at dens mye av dens kraftige vekste er et resultat av at den gjør nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiskebestand i Skogseidvannet:

Arealet av SE er 4.8kvkm eller 480 hektar

Så leser jeg fra TQ sin bok at et produktivt ørretvann har en utgangsbestand på 22.5kg ørret pr.hektar. Nå er ikke SE et produktivt ørretvann, men et ørret/røyevann. Som kjent vil ørret og røye i samliv i stor grad fordele næringstilgangen mellom seg, hovedsaklig ved at ørreten dominerer i Littoralsonen mens røya i større grad utnytter plankton i de frie vannmasser.

Som vi leser i RB sine rapporter har SE en overraskende stor bestand av vannlopper, dette tyder på at næringstilgangen er god (her kommer gjødsling og oanleggene inn) noe som tyder på at fisken ikke får beitet ned disse bestandene-ergo er mattilganegn i vannet generelt god. Det er derfor grunn til å anta en høyere utgangsbestand i SE enn i et produktivt rent ørretvann, ettersom fiskebestanden i SE er bedre tilpasset de gode forholdene i SE vannet.

Utgangsbestanden i SE er dermed på ca 30.kg/hektar*480hektar= 14 400kg, eller ca 15 tonn.

Ser vi for oss at spillet i Skogseid er ca 10% vil det si ca 30tonn for i året, altså 2kg for pr.kilogram fisk. Vi vet at det trengs ca 10kg (mye brukt men varier selvsagt endel) mat for å få en kilo fisk. Dvs at de 15tonnene i Skogseid har spist ca 150tonn mat for å få det volumet de har. Dvs at dersom fisken i Skogseid hovedsasklig spiser oppdrettsfor ville det tatt 5år å få biomassen som er der idag.

Dette regnestykket har så mange variabler og usikkerheter at det selvsagt er ubrukelig som "bevis" for noe som helst-men det setter ting i perspektiv.....

Fint at du presiserer sisste del her, for dette er og blir realistisk vås!

1. Du tar utgansgpunkt i at fisken i vannet(i regnestykket ditt) er smolt/yngel. Fisken i SE er stor fra før!

Biomassen gjettningen blir riv ruskende galt!

2. Du vet ikke hvor mye "vill" røye som faktisk eter av dette foret + at ingen vet effekten helt enda :P

Dermed blir ikke bare dette feil, det blir helt urelevant!

God kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS! Ikke rent skjeldent at høyt kvalifiserte folk får skylapper og ter seg svært så arrogant overfor den "alminnnelig mann i gata". Bare nevner det uten at det er ment dirrekte til noen, jeg har selv den erfaringen fra "doktograder" på høyskole/universitet!

har du gått på universitetet ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok Skogseid representere de siste anleggene i ferskvann. Kan ikke se for meg at dette blir tillatt i fremtiden, ettersom flere og flere av disse ikke har fått fornyet sine tillatelser. At de i Skogseid fremdelels klarer seg skyldes nok i stor grad at vannet er såpass stort, med grei utskiftng og god dybde.

Fiskebestand i Skogseidvannet:

Arealet av SE er 4.8kvkm eller 480 hektar

Så leser jeg fra TQ sin bok at et produktivt ørretvann har en utgangsbestand på 22.5kg ørret pr.hektar. Nå er ikke SE et produktivt ørretvann, men et ørret/røyevann. Som kjent vil ørret og røye i samliv i stor grad fordele næringstilgangen mellom seg, hovedsaklig ved at ørreten dominerer i Littoralsonen mens røya i større grad utnytter plankton i de frie vannmasser.

Som vi leser i RB sine rapporter har SE en overraskende stor bestand av vannlopper, dette tyder på at næringstilgangen er god (her kommer gjødsling og oanleggene inn) noe som tyder på at fisken ikke får beitet ned disse bestandene-ergo er mattilganegn i vannet generelt god. Det er derfor grunn til å anta en høyere utgangsbestand i SE enn i et produktivt rent ørretvann, ettersom fiskebestanden i SE er bedre tilpasset de gode forholdene i SE vannet.

Utgangsbestanden i SE er dermed på ca 30.kg/hektar*480hektar= 14 400kg, eller ca 15 tonn.

Ser vi for oss at spillet i Skogseid er ca 10% vil det si ca 30tonn for i året, altså 2kg for pr.kilogram fisk. Vi vet at det trengs ca 10kg (mye brukt men varier selvsagt endel) mat for å få en kilo fisk. Dvs at de 15tonnene i Skogseid har spist ca 150tonn mat for å få det volumet de har. Dvs at dersom fisken i Skogseid hovedsasklig spiser oppdrettsfor ville det tatt 5år å få biomassen som er der idag.

Dette regnestykket har så mange variabler og usikkerheter at det selvsagt er ubrukelig som "bevis" for noe som helst-men det setter ting i perspektiv.....

Synes du bør holde deg for god til å slenge ut påstander med dette som argumentasjon. Er litt for lettvint å betemme bestandsstørrelsen på ukvalifisert gjetting, og så basere hele regnestykket på det. Det er heller ikke slik at det må 10 kg fôr for å få 1 kg fisk. Det kunne vært tilfelle i snakk om kjøttprod på land. Er ca 60 prosent næringsutnyttelse i akvatiske systemer som jeg tidligere har nevnt. Hvis det alikevell må 10 kg til vil jo det si enorme mengder spillfor. Hvis utgangsbestanden ti lvillfisken er på 15 tonn og det produseres 309 tonn fisk med 362 tonn fôr ved anleggene så er jo innlysende at dette har effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du presiserer sisste del her, for dette er og blir realistisk vås!

1. Du tar utgansgpunkt i at fisken i vannet(i regnestykket ditt) er smolt/yngel. Fisken i SE er stor fra før!

Biomassen gjettningen blir riv ruskende galt!

2. Du vet ikke hvor mye "vill" røye som faktisk eter av dette foret + at ingen vet effekten helt enda :P

Dermed blir ikke bare dette feil, det blir helt urelevant!

God kveld!

1. Nei det gjør jeg ikke, jeg snakker om biomasse. Regnestykket er helt feil men andre veien enn du mener- jo større fisk er, jo saktere vokser den og jo mer mat trenger den for vekst.

2. Det er vel delvis det vi diskuterer..... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du bør holde deg for god til å slenge ut påstander med dette som argumentasjon. Er litt for lettvint å betemme bestandsstørrelsen på ukvalifisert gjetting, og så basere hele regnestykket på det. Det er heller ikke slik at det må 10 kg fôr for å få 1 kg fisk. Det kunne vært tilfelle i snakk om kjøttprod på land. Er ca 60 prosent næringsutnyttelse i akvatiske systemer som jeg tidligere har nevnt. Hvis det alikevell må 10 kg til vil jo det si enorme mengder spillfor. Hvis utgangsbestanden ti lvillfisken er på 15 tonn og det produseres 309 tonn fisk med 362 tonn fôr ved anleggene så er jo innlysende at dette har effekt.

Nå må du lese hva jeg skriver da! Bestandsstørrelsen er forsiktig basert på tallene som oppgis etter konkret forskning på feltet-utført av Norges kanskje mest erfarne på slike spm- Tore Qvenild. Skulle jeg tippet denne ville tallet blitt langt høyere :P

Og når jeg bruker 10kg er det som nevnt et mye brukt tall. En kan ikke uten videre bruke verdier for produksjon av fisk, fordi villfisken i Skogseid bruker mye energi på predasjon, å unngå predasjon og ikke minst reproduksjon.

Og igjen- ingen benekter at anleggene har en efekt på bestanden i Skogseid. Det er graden det diskuteres, og forutsetningene som ligger til grunn for en utnyttelse av denne ressursen.

Synes argumentene dine bærer mer preg av "motvilje" mot onæringen enn genuin interesse for storfisken i SKogseid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du gått på universitetet ???

Det er vel mulig han kjenner noen, og det gjør jeg og.

Jeg har (hadde) 2 kamerater ,en med doktorgrad i noe vanngreier. Vel,han var vertfall aktiv i prosessen sink/aluminium/lakseparasitter. Den andre med doktorgrad i geologi.

I mine øyne var dem helt håpløs å diskutere med.De var på en måte helt ensporet på det de drev med.

Flinke til å skrive/prate, men for meg ble det helt håpløst :P

Jeg som en helt vanlig fisker/turgåer hadde ikke noe å fare med,ifølge dem.

Begge vennskapene endte i grøfta,pga. div. ting.Bla. diskusjoner som dette.

Hva jeg hadde å fare med betydde ikke en dritt for noen av dem.

De gnudde på med sitt,i sitt lille miljø,og det de sa var det eneste saliggjørende ;)

Ikke noe galt sagt om noen her,men man skal ikke ta alt for god fisk.

Forøvrig har Flemms skrevet ned ,på en bra måte, mye av det jeg ikke klarte.

Edit: en liten bokstav feil

Endret av los
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du lese hva jeg skriver da! Bestandsstørrelsen er forsiktig basert på tallene som oppgis etter konkret forskning på feltet-utført av Norges kanskje mest erfarne på slike spm- Tore Qvenild. Skulle jeg tippet denne ville tallet blitt langt høyere :P

Og når jeg bruker 10kg er det som nevnt et mye brukt tall. En kan ikke uten videre bruke verdier for produksjon av fisk, fordi villfisken i Skogseid bruker mye energi på predasjon, å unngå predasjon og ikke minst reproduksjon.

Og igjen- ingen benekter at anleggene har en efekt på bestanden i Skogseid. Det er graden det diskuteres, og forutsetningene som ligger til grunn for en utnyttelse av denne ressursen.

Synes argumentene dine bærer mer preg av "motvilje" mot onæringen enn genuin interesse for storfisken i SKogseid.

Uansett så prøver du å poengtere noe med et regnestykke som ikke ligner noe fornuftig. Hvis det er sånn at fisken i SE må konsumere 10 kg for å legge på seg 1 kg så er det ihvertfall intressant med tanke på forskning. For det ligner ikke noen andre ferskvannssystemer som jeg eller noen andre har hørt om.

Det er litt viktig å kunne belegge det du mener, og når du sier at spillformengden er liten iforhold til fiskebestanden må du ihvertfall klare å gi ca tall for en av faktorene, noe du ikke klarer her. Det blir ikke særlig konstruktive diskusjoner av sånt.

Regnestykket viser jo uansett at villfiskbestanden er minimal i forhold til de kunstige bestandene med o-fisk som lever i vassdraget. Har en del motvilje mot oppdrettsnæringen akkurat pga de uheldige effektene det her på de flotte villfiksbestandene våre, noe jeg mener Skogseidvannet er et godt eksempel på. Hva vil skje med bestanden når oppdrettsnæringa engang opphører? Kan det da hende at en del av bestanden har blitt avhengig av det som kommer fra o-anleggene, og at den delen av bestanden rett og slett vil forsvinne sammen med oppdrettsanleggene? Er det ønskelig?

Endret av JonT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm artig tråd detta. Har brukt eftermiddagen til og lese det meste.(sikkert ikke godt nok) Her er det mange som vet mye? Jeg bor om ikke ved, så i umiddelbar nærhet av skogseidvannet.

Har tidligere fisket mye med garn i i dette vannet, også i gjønavatnet samt henagervannet.

Jeg kjenner ingen lokale som vil spise de store røyene fra skogseid pr dato. Dette er spillfor fisk som står under mærene mener de. De spiser også driten fra fiskene innefor mærene. Hvis de spiser røye så er det smårøye.

Har så vidt snakka med noen av gamle kara ved vannet om det var mega røyer her i gamledager (jeg er inflytter har kun bodd her i 20 år). Noe stor røye var det, men ikke så store som nå. og ikke så mange sier de.

Har spretta opp mange store røyer, Finner pellets eller en ubestemmelig masse/grøt som lukter ille. ikke insekter eller småfisk? Men de tar jo en sluk eller vobbler?

Har i de senere år dorget mye i vannet og fått en del stor brunørrett. Og her er det lov og komme med en bekymring. Ca 50 % av denne fisken har pellets i magesekken.

For meg er skogseidvannnet i ferd med og ødelegges og jeg vet hvem som har skylden. Kansje har det vært det lenge men jeg har bare ikke insett det.

En del lokale ser med forundrig på alle tilreisende. ikke alle forstår hvorfor de kommer. Men naturen rundt vannet er jo fin da.

Nå skal jeg ned på bensern i Eikelandsosen og kjøpe meg chips og dipp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så prøver du å poengtere noe med et regnestykke som ikke ligner noe fornuftig. Hvis det er sånn at fisken i SE må konsumere 10 kg for å legge på seg 1 kg så er det ihvertfall intressant med tanke på forskning. For det ligner ikke noen andre ferskvannssystemer som jeg eller noen andre har hørt om.

Det er litt viktig å kunne belegge det du mener, og når du sier at spillformengden er liten iforhold til fiskebestanden må du ihvertfall klare å gi ca tall for en av faktorene, noe du ikke klarer her. Det blir ikke særlig konstruktive diskusjoner av sånt.

Regnestykket viser jo uansett at villfiskbestanden er minimal i forhold til de kunstige bestandene med o-fisk som lever i vassdraget. Har en del motvilje mot oppdrettsnæringen akkurat pga de uheldige effektene det her på de flotte villfiksbestandene våre, noe jeg mener Skogseidvannet er et godt eksempel på. Hva vil skje med bestanden når oppdrettsnæringa engang opphører? Kan det da hende at en del av bestanden har blitt avhengig av det som kommer fra o-anleggene, og at den delen av bestanden rett og slett vil forsvinne sammen med oppdrettsanleggene? Er det ønskelig?

En omsetningsfaktor på 10:1 er da helt normalt, blant plantespisere er den som regel mye mindre. I oppdrett ligger den på omlag 4:1, men hos villfisk er den vanligvis mye lavere. I James S. Dianas bok "Biology and Ecology of Fishes" (Cooper) fra 1995 skriver han på side 76;

"Carnivores often have high conversion efficiency; for an adult fish this might be 20%. These efficiencies occur in fishes fed at a high ration"

Med andre ord; 5:1 er omtrent det optimale man kan forvente av energiomsetning (i vekst) hos vill fisk, som regel er den lavere. Kanskje den i perioder ligger nær 5:1 i Skogseidvannet med tanke på det ekstra næringstilskuddet, men husk at Skogseidvannet fortsatt er et næringsfattig vann, selv om oppdrettsanleggene har bidratt til noe eutrofiering. Raten er dessuten lavere hos dyr som spiser variert kost, slik som røye. Kan derfor ikke forstå annet enn at ihvertfall denne delen av regnsetykket til KIS er realistisk. Som KIS også selv påpeker er dette et sterkt forenklet regnestykke, men det illustrerer et sentralt poeng; at røyenes vekst i Skogseidvannet neppe kan forklares bare med o-anleggenes tilstedeværelse.

Røyene i Skogseidvannet er da så vidt jeg vet villfisk, som til en viss grad gjør seg nytte av spillfor fra smoltanleggene. Så vidt meg bekjent har det da ikke vært noen store rømminger av smolt der; dette er ikke anlegg som ligger utsatt til i havgapet. Og dessuten, selv om LAKSEsmolt skulle rømme, i hvilken grad vil disse kunne påvirke bestandene av røye negativt? Så når du skriver om kunstige bestander av o-fisk må det skyldes en misforståelse.

Og hvis det er som du hevder at smolten klarer å utnytte en relativt liten del av foret, fisk som blir foret konsentrert på dette, hvorfor skulle villfisken klare å utnytte en STØRRE del av spillforet? Er det logisk? Med andre ord; dersom det er generelt lav utnyttelse på tilført fôr så er det noe som bør gjelde generelt, og som bør forventes å gjelde i enda større grad utenfor mærdene, i HELT åpne systemer, som i en bestand av villfisk. Det er mulig at de tallene du oppgir om fôrmengde etc er korrekte, men hvis man korrigerer for en maksimal konverteringsrate på 5:1 og tar hensyn til at det uansett vil være mye for som går til spille, som fisken ikke klarer å gjøre seg nytte av på kort sikt, og som eventuelt kun kommer til nytte indirkete, og over lang tid, gjennom en gradvis eutrofiering (og som kommer hele fiskebestanden i Skogseidvannet til "gode", ikke bare de store røyene), så ser ikke KIS' regnestykke urealistisk ut i det hele tatt. Det er i hvertfall farlig å kategorisk konkludere med det motsatte.

Det må også presiseres en ting til JonT, selv om det er mange av oss som mener at røyene i Skogseidvannet er fullt ut legitime som sportsfisk, og at en rekordrøye derfra er like bra som en rekord fra et annet vann, betyr ikke det at vi mener o-anleggene der borte er noe positivt. Snarere det motsatte er tilfelle. Hadde det vært opp til meg, kunne de like gjerne fjernet alle anleggene. Det ville vært det beste. For det er jo klart at over tid vil denne gradvise eutrofieringen kunne gi betydelige negative effekter, om enn ikke i form av stor fisk.

Og i forhold til det med fettinnhold og kvalitet som matfisk, er det da ingen som synes det er OK, men det er jo ikke det vi snakker om her. Det som er utgangspunktet for diskusjonen her på forumet er om dette er "gyldig" og god sportsfisk. Og fiskens kvaliteter som matfisk er da fullstendig uavhengig av dette.

Som påpekt hundrevis av ganger før; røyene i Skogseidvannet har utvilsomt fått økt vekst på grunn av oppdrettsanleggene, så kan man forsøke å regne på hvor sterk denne effekten er. Men det faktum at det fantes stor røye der før o-anleggenes tid, og at abnormt utseende røyer også forekom da, og at abnormt utseende røyer av og til dukker opp i innsjøer der fisken kun spiser naturlig føde viser at o-anleggene neppe kan knyttes til det spesielle at så stor andel av røyene i Skogseid ser groteske ut.

Jeg har forsøkt å sammenlikne dette med andre arter, for eksempel fremavlede kuer med groteske egenskaper. Og det er ikke typen for som gjør disse groteske, dette påvirker bare vekstHASTIGHETEN. Det er genene som bestemmer utseendet. Om du spiser deg feit på potetgull med dipp eller hamburgere, eller ved å gumle for store mengder sunn mat, du blir seende like ens ut uansett. Det er den totale energimengden som bestemmer veksthastigheten, ikke hva man spiser i seg selv. Og til forskjell fra fremavlede kuer på kontinentet er genene hos røyene i Skogseidvannet et produkt av en flere tusen år lang evolusjon, og har derfor ingenting med o-anleggene å gjøre. Husk også at det er store individuelle variasjoner når det gjelder vekstpotensiale, hos røye som hos mennesker. Noen kan spise hvor mye det skulle være uten at de legger på seg, andre eser ut bare de lukter på maten, for å sette det på spissen. Og denne variasjonen har ingenting med o-anleggenes tilstedeværelse å gjøre.

Jeg har i denne og andre tråder hvor Skogseidvannet er blitt diskutert forsøkt å være så åpen som mulig på årsakene til at røyene blir så store, og jeg har da heller aldri påstått at o-anleggene ikke har spilt en rolle. Men HVILKEN rolle de har spilt, og på hvilken måte, det kan man diskutere. Det mange av oss ikke kjøper er den ensidige oppfatningen av at røyene i Skogseidvannet er som de er ene og alene på grunn av o-anleggene, og derfor er dette "uverdig" sportsfisk.

De første gangene jeg hørte om de store og abnormt utseende røyene fra Skogseidvannet for 15-20 år siden trakk også jeg den lettvinte konklusjonen at dette var bolerøyer produsert som et biprodukt av oppdrettsindustrien. Men etter hvert som jeg har satt meg grundigere inn i dette og skaffet meg en mer solid bakgrunn i fiskebiologi, evolusjon og genetikk, så innser jeg i stadig større grad at dette førsteinntrykket er en GROV overforenkling. Det er rett og slett for mye som ikke stemmer i så henseende. Jeg må også fremheve at jeg er fullstendig "nøytral" i forhold til Skogseidvannet, ikke er jeg opptatt av rekorder, ikke vil det være så viktig for meg å fiske der, skjønt det sikkert ville væt en spennende opplevelse. De to punktene som er viktige for meg er at jeg ønsker å få frem sannheten, og at jeg synes det prinsippielt er helt feil å gjøre seg til dommer over andres oppfatninger av hva som er god sportsfisk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En omsetningsfaktor på 10:1 er da helt normalt, blant plantespisere er den som regel mye mindre. I oppdrett ligger den på omlag 4:1, men hos villfisk er den vanligvis mye lavere. I James S. Dianas bok "Biology and Ecology of Fishes" (Cooper) fra 1995 skriver han på side 76;

"Carnivores often have high conversion efficiency; for an adult fish this might be 20%. These efficiencies occur in fishes fed at a high ration"

Med andre ord; 5:1 er omtrent det optimale man kan forvente av energiomsetning (i vekst) hos vill fisk, som "regel er den lavere. Kanskje den i perioder ligger nær 5:1 i Skogseidvannet med tanke på det ekstra næringstilskuddet, men husk at Skogseidvannet fortsatt er et næringsfattig vann, selv om oppdrettsanleggene har bidratt til noe eutrofiering. Raten er dessuten lavere hos dyr som spiser variert kost, slik som røye. Kan derfor ikke forstå annet enn at ihvertfall denne delen av regnsetykket til KIS er realistisk. Som KIS også selv påpeker er dette et sterkt forenklet regnestykke, men det illustrerer et sentralt poeng; at røyenes vekst i Skogseidvannet neppe kan forklares bare med o-anleggenes tilstedeværelse.

Røyene i Skogseidvannet er da så vidt jeg vet villfisk, som til en viss grad gjør seg nytte av spillfor fra smoltanleggene. Så vidt meg bekjent har det da ikke vært noen store rømminger av smolt der; dette er ikke anlegg som ligger utsatt til i havgapet. Og dessuten, selv om LAKSEsmolt skulle rømme, i hvilken grad vil disse kunne påvirke bestandene av røye negativt? Så når du skriver om kunstige bestander av o-fisk må det skyldes en misforståelse.

Og hvis det er som du hevder at smolten klarer å utnytte en relativt liten del av foret, fisk som blir foret konsentrert på dette, hvorfor skulle villfisken klare å utnytte en STØRRE del av spillforet? Er det logisk? Med andre ord; dersom det er generelt lav utnyttelse på tilført fôr så er det noe som bør gjelde generelt, og som bør forventes å gjelde i enda større grad utenfor mærdene, i HELT åpne systemer, som i en bestand av villfisk. Det er mulig at de tallene du oppgir om fôrmengde etc er korrekte, men hvis man korrigerer for en maksimal konverteringsrate på 5:1 og tar hensyn til at det uansett vil være mye for som går til spille, som fisken ikke klarer å gjøre seg nytte av på kort sikt, og som eventuelt kun kommer til nytte indirkete, og over lang tid, gjennom en gradvis eutrofiering (og som kommer hele fiskebestanden i Skogseidvannet til "gode", ikke bare de store røyene), så ser ikke KIS' regnestykke urealistisk ut i det hele tatt. Det er i hvertfall farlig å kategorisk konkludere med det motsatte.

Det må også presiseres en ting til JonT, selv om det er mange av oss som mener at røyene i Skogseidvannet er fullt ut legitime som sportsfisk, og at en rekordrøye derfra er like bra som en rekord fra et annet vann, betyr ikke det at vi mener o-anleggene der borte er noe positivt. Snarere det motsatte er tilfelle. Hadde det vært opp til meg, kunne de like gjerne fjernet alle anleggene. Det ville vært det beste. For det er jo klart at over tid vil denne gradvise eutrofieringen kunne gi betydelige negative effekter, om enn ikke i form av stor fisk.

Og i forhold til det med fettinnhold og kvalitet som matfisk, er det da ingen som synes det er OK, men det er jo ikke det vi snakker om her. Det som er utgangspunktet for diskusjonen her på forumet er om dette er "gyldig" og god sportsfisk. Og fiskens kvaliteter som matfisk er da fullstendig uavhengig av dette.

Som påpekt hundrevis av ganger før; røyene i Skogseidvannet har utvilsomt fått økt vekst på grunn av oppdrettsanleggene, så kan man forsøke å regne på hvor sterk denne effekten er. Men det faktum at det fantes stor røye der før o-anleggenes tid, og at abnormt utseende røyer også forekom da, og at abnormt utseende røyer av og til dukker opp i innsjøer der fisken kun spiser naturlig føde viser at o-anleggene neppe kan knyttes til det spesielle at så stor andel av røyene i Skogseid ser groteske ut.

Jeg har forsøkt å sammenlikne dette med andre arter, for eksempel fremavlede kuer med groteske egenskaper. Og det er ikke typen for som gjør disse groteske, dette påvirker bare vekstHASTIGHETEN. Det er genene som bestemmer utseendet. Om du spiser deg feit på potetgull med dipp eller hamburgere, eller ved å gumle for store mengder sunn mat, du blir seende like ens ut uansett. Det er den totale energimengden som bestemmer veksthastigheten, ikke hva man spiser i seg selv. Og til forskjell fra fremavlede kuer på kontinentet er genene hos røyene i Skogseidvannet et produkt av en flere tusen år lang evolusjon, og har derfor ingenting med o-anleggene å gjøre. Husk også at det er store individuelle variasjoner når det gjelder vekstpotensiale, hos røye som hos mennesker. Noen kan spise hvor mye det skulle være uten at de legger på seg, andre eser ut bare de lukter på maten, for å sette det på spissen. Og denne variasjonen har ingenting med o-anleggenes tilstedeværelse å gjøre.

Jeg har i denne og andre tråder hvor Skogseidvannet er blitt diskutert forsøkt å være så åpen som mulig på årsakene til at røyene blir så store, og jeg har da heller aldri påstått at o-anleggene ikke har spilt en rolle. Men HVILKEN rolle de har spilt, og på hvilken måte, det kan man diskutere. Det mange av oss ikke kjøper er den ensidige oppfatningen av at røyene i Skogseidvannet er som de er ene og alene på grunn av o-anleggene, og derfor er dette "uverdig" sportsfisk.

De første gangene jeg hørte om de store og abnormt utseende røyene fra Skogseidvannet for 15-20 år siden trakk også jeg den lettvinte konklusjonen at dette var bolerøyer produsert som et biprodukt av oppdrettsindustrien. Men etter hvert som jeg har satt meg grundigere inn i dette og skaffet meg en mer solid bakgrunn i fiskebiologi, evolusjon og genetikk, så innser jeg i stadig større grad at dette førsteinntrykket er en GROV overforenkling. Det er rett og slett for mye som ikke stemmer i så henseende. Jeg må også fremheve at jeg er fullstendig "nøytral" i forhold til Skogseidvannet, ikke er jeg opptatt av rekorder, ikke vil det være så viktig for meg å fiske der, skjønt det sikkert ville væt en spennende opplevelse. De to punktene som er viktige for meg er at jeg ønsker å få frem sannheten, og at jeg synes det prinsippielt er helt feil å gjøre seg til dommer over andres oppfatninger av hva som er god sportsfisk eller ikke.

"Jeg har forsøkt å sammenlikne dette med andre arter, for eksempel fremavlede kuer med groteske egenskaper. Og det er ikke typen for som gjør disse groteske, dette påvirker bare vekstHASTIGHETEN. Det er genene som bestemmer utseendet. Om du spiser deg feit på potetgull med dipp eller hamburgere, eller ved å gumle for store mengder sunn mat, du blir seende like ens ut uansett. Det er den totale energimengden som bestemmer veksthastigheten, ikke hva man spiser i seg selv."

.....men man blir hva man spiser gjør man ikke? og pellets går det fort å vokse seg stor på. Det er jo lagd med akkurat den hensikten. Det er dette JEG har prøvd å diskutere. Veksthastigheten. Ikke om fisken er verdig sportsfisk eller ikke. Det kommer alltid til å bunne i personlige preferanser uansett. Og at veksten på akkurat denne bestanden er så mot normalt høy trur jeg kommer av o-anleggene.

Jeg har ikke som hensikt å fordømme fisket i vannet på noe som helst måte. Ikke fisken der heller. Alle som føler for det må for min del fiske der så mye de vil. Det jeg vil framheve er at bestanden ikke hadde sett ut slikt den gjør i dag uten o-anleggene, men det klarer jeg tydeligvis ikke å argumentere godt nok for. Men det faktum at mange her inne mener at en ikke kan sammenlikne SE røya med fisk av samme art fra fjellet, sier jo ihvertfall meg at det er en tydlig oppfatning at det er et eller annet rart med akkurat denne bestanden.

Jeg kommer ikke til å oppsøke fisket der sjøl, fordi jeg synes det blir en litt for lettvint måte å skaffe seg ei skikkelig storrøye, som faktisk er noe av det vanskligste en kan gjøre her i landet, sett bort ifra fisket i Skogseid. Dette er som sagt bare mitt personlige standpunkt, og hvis jeg har såra noen med det jeg har skrevet så beklager jeg på det sterkeste, men jeg må jo få mene det jeg mener hvis jeg mener det.

Endret av JonT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg kjenner ingen lokale som vil spise de store røyene fra skogseid pr dato. Dette er spillfor fisk som står under mærene mener de. De spiser også driten fra fiskene innefor mærene. Hvis de spiser røye så er det smårøye. "

"Har spretta opp mange store røyer, Finner pellets eller en ubestemmelig masse/grøt som lukter ille. ikke insekter eller småfisk? Men de tar jo en sluk eller vobbler?"

Vel, setter de garn rett ved mærene (og det er jo det de gjør - for der er det lettest å få fangst) så får de naturligvis de røyene som har spesialisert seg på å stå under mærene og spise spillfôr - og da er det jo ikke rart de ikke smaker godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde deilig stekt småabbor i dag og koser meg med å lese denne artige tråden. Fisken vandrer sikkert litt i vannet og de som blir fanget langt fra mærene har nok vært innom de også. Mageinnholdet blir fort byttet ut så om det bare er mygglarver i magen på tirsdag kan det ha vært pellets på fks lørdagen. De røyene er villfisk som blir indirekte matet fra en pelletsmaskin. Har aldri skjønt greia med de røyene jeg, anbefaler folk å fiske sjørøye som er god mat, vakker og den offisielle norgesrekorden er merkelig nok ganske lav. Virker som noen er redd for at røya blir stor pga foret og tror det er noe spesielt med vannet som gjør den stor, den eter jo foret som er utviklet for å feite opp fisken noe den også gjør. Jeg er overrasket over at de ikke er større, de sliter jo med å slå troms og finnmarksrøyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde deilig stekt småabbor i dag og koser meg med å lese denne artige tråden. Fisken vandrer sikkert litt i vannet og de som blir fanget langt fra mærene har nok vært innom de også. Mageinnholdet blir fort byttet ut så om det bare er mygglarver i magen på tirsdag kan det ha vært pellets på fks lørdagen. De røyene er villfisk som blir indirekte matet fra en pelletsmaskin. Har aldri skjønt greia med de røyene jeg, anbefaler folk å fiske sjørøye som er god mat, vakker og den offisielle norgesrekorden er merkelig nok ganske lav. Virker som noen er redd for at røya blir stor pga foret og tror det er noe spesielt med vannet som gjør den stor, den eter jo foret som er utviklet for å feite opp fisken noe den også gjør. Jeg er overrasket over at de ikke er større, de sliter jo med å slå troms og finnmarksrøyer.

GJESP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisken vandrer sikkert litt i vannet og de som blir fanget langt fra mærene har nok vært innom de også. .

Ja, det er det som det hadde vært interessant å vite.

Det burde ikke være umulig å forske på det.Andre steder utstyrer de jo fisk med radiosender (eller hva man kaller det) for å følge vandringene. Hadde man gjort det på 100 gigarøyer fanget på forskjellige steder et godt stykke unna oppdrettsanleggene på forskjellige tidspunkt kunne man fått svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.