Sesongens første suterpass

[Audun]

Suteren er utvilsomt en av favorittene mine i ferskvann. Den er ”orginalen” blant karpefiskene våre, en vakker art med et litt annet utseende og evnen til å tvinge line av snella – den er faktisk forbausende sterk! Det går ofte lang tid mellom hver gang jeg velger å prioritere et suterpass, og hver eneste gang jeg kroker en suter er det som om jeg fisker arten for første gang – jeg blir like fascinert av fiskens styrke, adferd og utseende som da nappet endelig kom i det lille, hesteskoformede vannet utenfor Arendal for mange år siden. Jeg ble fullstendig hekta.

Min første store suter fikk jeg på et duppmeitet kombiagn av maiskorn og maggot utenfor et ekstremt tett nøkkerosebelte. Det første utraset var uvirkelig, fighten var beinhard og uforutsigbar, jeg lo og lo og lo da den endelig lå svulmende i meshhåven. Fisken veide 2450 gram. Suterboblene i en stripe mot waggleren før det beskjedne nappet kom, kommer jeg aldri til å glemme. Pulsen hamret i hodet, jeg kunne vanskelig forestille meg noe mer spennende. Jeg hadde jo sett bilder av den vakre fisken, den klassiske meitefisken og orginalen blant de vakre nøkkerosene som i følge forfatteren skulle være forbausende sterk i forhold til størrelsen...

Det første møtet med suteren, og den stadige utviklingen på metode- og utstyrsfronten, førte meg ut på leit etter større specimens i helt andre vann. Maisen og waggleren fikk konkurranse, jeg ”konverterte” til boltrigger og maiskorn eller aller helst små og myke boilies presentert flytende i enden av et hår – mer karpeaktig, bare noe nedskalert. I kombinasjon med rod pods og følsomme nappalarmer ble suterfisket oppgradert, det fikk påmontert en ”turbo” det var vanskelig å toppe. Fisket ble actionfylt og råere, og det romantiske aspektet som kjennetegner det klassiske sutermeitet fikk vike.

Midt i en januaruke i år ringer Jörgen meg. Han er frustrert over det svenske specimenfisket og den uheldige utviklingen med tanke på ”private klubbvann” som tilbyr et eksklusivt fiske etter forflyttet og oppfostret storfisk forbeholdt noen få klubbmedlemmer. Helt ukritisk velger fiskerne å melde inn fiskene til diverse konkurranser, og kaller det samtidig bragder og rekordfisker – vi diskuterer ”specimenfenomenet” med stor iver og engasjement. ”Kan du ikke lage en artikkel om det opprinnelige fisket, ta suteren som et godt eksempel,” spør Jörgen. Merkelig nok har jeg tenkt på akkurat den samme, jeg vil gjerne legge boltriggen på hylla for en liten stund og gi meg i kast med suterfisket slik det skal være. Allerede den samme kvelden, etter telefonsamtalen med sjefsredaktøren, finner jeg fram wagglerne i utstyrsboden. Kalenderen inneholder fridager, jeg pakker sekken.

ORIGINALEN I LILJEBELTET

Kanskje litt tidlig? Varmen de siste dagene hadde tvunget fram mange nøkkeroseblader, men det hele virket noe halvhjertet. Ikke så mange som i fjor. Kanskje suterene glir lydløst forbi stenglene likevel?

Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg får når jeg legger ut på satsingsturer som denne. ”Intens forventning” og ”barnslig glede” er vel det beste jeg kommer på akkurat nå. Livet er lettlevd når slike fisketurer kan krysses av i planleggeren, det å fiske er faktisk en helt fantastisk hobby og sammensatt lidenskap jeg ikke ville erstattet med noe annet.

Vegetasjonshjørner i solvendte viker er opplagte plasser tidlig på sesongen. Klassiske treoverheng er heller ikke feil når det leites suter.

Jeg trasker gjennom det duggvåte gresset på vei ned til vannkanten. Bilen tømmes for meiteutstyr og campen settes opp på en sandodde med utsikt mot sjøens største liljevik. Jeg var her for fem år siden, sånn cirka, og vannet har ikke endret seg i særlig grad. Det eneste som skiller dagens utsikt fra sist tur har med aktivitet å gjøre. Da vi oppsøkte sjøen for første gang, timet vi gytingen og aktivitetstoppen perfekt. Det ble mange svulmende og bukstinne fisker, og suterrullingene gjorde oss halvgale. Vi hadde faktisk aldri sett maken.

Jeg står ytterst på sandodden og speider intenst. Jeg følger stien langs myrene mot berget og det gamle skuret for å komme nærmere vika. Jeg stopper opp på flytetorva – ikke et eneste vak, ingen rullinger.

Boostet mais i enden av et overblyet dupptakkel påmontert to signalbly. Gul foam gjør maiskornene flytende. Det klassiske møter det noe mer moderne – men den klassiske følelsen dominerer, heldigvis.

Tilbake i teltet setter jeg meg ned og blander fôret. Jeg tenker på om det muligens er for tidlig, og at de siste rapportene om fisket i sjøen inneholdt fakta om et stadig lavere snitt. Jeg finner heldigvis inspirasjon i den første turen, de store fiskene og ikke minst gutta i England. Da Chris skulle beskrive det ultimate vår- og sommerfisket vendte han alltid tilbake til suteren. ”Suter og fullstendig stillhet,” sa han lavt mens den flatbunnede prammen ble staket ut helt til den lå stille i utkanten av det tette liljebeltet. Bunnen ble raket og den lille plastboksen med hermetisk skinke og maiskorn ble plassert på dørken. Kun litt løsfôring, ikke så mye. Rakingen virket aller best. Det virvlet opp bunnsedimentene og sendte en sky av hjelpesløse insektlarver, snelger og små krepsdyr ut i innsjømørket. Suteren dukket opp nesten med en gang, og suterboblene omkranset etterhvert duppen. Så et lite kakk...et til...duppen reiste seg sakte for så å drukne rykkvis. Suteren spente opp den gamle stanga til bristepunktet, og Chris kunne avslutte dagen med en vakker og flaskegrønn hunnsuter i bunnen av håven – fanget på klassisk vis. En suter-romanse! Er det rart jeg stadig referer til ”A passion for angling”?

Tanches 3000, strøbrød for å gjøre suterblandingen drøyere og hermetisk mais som marineres i matolje og diverse annet snacks. Boiliene ligger igjen hjemme!

Mye mat for suteren, det er det viktige.

Gummibåten får fungere som min trepram, jeg pumper den opp og sjøsetter den ytterst på sandodden. Da jeg er i gang med å feste den høyre åra hører jeg plutselig et plask et godt stykke unna campen. Jeg hiver hodet opp i retning liljevika, og vaket avsløres med en gang. En dyp rulling tegnes av markante vakringer som får liljene til å duve lett – suter! Sjekklista gjennomgås raskt: Duppstang, ekstra wagglere og signalbly, fortommer, krokagn og fôr. Håven trær jeg under nylontauet rundt gummibåten, jeg er klar.

En gummibåt gjør det betydelig lettere å fiske aktivt. I løpet av denne satsingsturen valgte jeg å fôre opp tre helt forskjellige plasser med hvert sitt fiskedyp. I og med at sesongen såvidt har begynt, syntes jeg det virket lurt å spre fisket slik at sjansen for et sutermøte ble større. Det viste seg at dette var et godt valg.

Den ene plassen var fiskbar fra land, og den lune forsommerkvelden kunne ikke vært mer behagelig. Mot midnatt ble de få sutervakene erstattet av brakplask fra to bevere på vei mot boet i demningen.

Jeg forventet egentlig noe helt annet denne turen. En tekstmelding fra Thomas bekreftet det jeg lenge hadde trodd på og hørt fra andre: Snittet på fiskene hadde gått ned under de siste turene. Å havne på undersiden av 2-kilosmerket var det vanligste. Da jeg og Espen besøkte sjøen fikk vi mange flotte fisker over 2 kilo. Disse kunne da ikke ha forsvunnet, mengden småfisk kunne da ikke ha blitt så overveldende stor at det var umulig å nærme seg de største?

Jeg velger å ikke skrive så mye under dette bildet...

De flotteste nappene og de råeste fightene opplever jeg før sola trenger i gjennom morgendisen den andre morgenen. Den ene beveren kommer meg i forkjøpet, men lager heldigvis ikke altfor mye leven. Klokka runder 04:00. Tanken på at jeg kastet ut 12 store fôrkuler sammen med en neve mais på en begrenset flate i liljene kvelden før, fyller hodet med en intens spenning og glede – fiskene må være her, ingen tvil! De aller første fôrkulene ble kastet ut i et bredere mønster for å lokke inn fisk fra mange hold, og dette fulgte jeg opp med en mer begrenset og definert fôringsflate. Nå har de etterhvert spist seg inn til midten, ”To the center of attention,” som en kjent, engelsk meiter en gang beskrev det, og nappet bør ikke være altfor langt unna.

Å fiske med et overblyet dupptakkel med signalbly er spennende – og ikke minst litt småvrient. Siden jeg har valgt å fiske maisen flytende har jeg utstyrt takkelet med to blyhagl, et tyngre signalbly 12 centimeter over et lettere blyhagl som skal forankre de flytende maiskornene til bunnen. Det tyngste blyet virker som hovedsignalblyet i takkelet, og det lettere blyet skaper den nødvendige avstanden mellom hovedlina opp mot duppen og selve krokagnet. Etter at fiskedypet er riktig justert med signalblyet, når duppen dupper riktig, kan kastet gå. Jeg kaster alltid litt lenger for å få den rette strekken i takkelet, og når duppen når oversiden av fiskeplassen, stopper jeg opp og lar takkelet falle til ro på bunnen. Nå ligger signalblyet på bunnen og krokagnet fisker svevende 12 centimeter unna hovedlina. Skeptiske storsutere klarer sjelden å avsløre opplegget. Presentasjon er viktig!

En nydelig fisk på 2050 gram som turens første over 2 kilo.

Etter en liten neve løsfôring går denne fisken i håven, 2350 gram og stille jubel.

Et intenst utras og dypdykk etter den første turen opp til overflaten er alltid like underholdende – et ”beverplask” på typisk sutervis.

Like før klokka 05:30 bobler det intenst i utkanten av fôrplassen. Jeg sveiver forsiktig inn takkelet og kaster om, jeg vil nærmere boblene! I det takkelet slår seg til ro på bunnen syder det på nytt, men denne gangen på tre forskjellige steder et lite stykke unna duppen. Det er tydeligvis flere fisker som kjemper om matbitene på fôrplassen, og tanken på at det svømmer tre, eller kanskje ti sutere, under de hemmelighetsfulle vannliljebladene gjør det vanskelig å beholde roen. Plutselig stiger duppen en liten centimeter før den omsider drukner forsiktig, mothugget sitter og jeg kjenner umiddelbart at fisken er betydelig tyngre enn de andre.

En fantastisk avslutning på morgenøkta, 2550 og 2900 gram! Den store hannfisken er en av de sinteste suterene jeg har fått, en majestet med imponerende bukfinner.

Jeg kan på det varmeste anbefale en duppøkt eller to etter suteren, og det beste av alt: Det har jo egentlig ikke begynt ennå...

Endret January 31, 2009 av Audun

[ThorEH]

Holy Mother of...

Pent Audun, pent !

[Remy]

overlegen rapport og bilder (som vanlig )

[øysteiin]

Kongen av rapport skribenter overgår seg selv igjen. Fantastisk

[ChristerGj]

Flott rapport og prima bilder! For ikke å snakke om fangsten..

[Gjest Matz]

Du kan seriøst skrive bra rapporter! Dette oser jo av fiskeglede Gratulerer med flotte fisker også! Dette er inspirende til tusen !

[Trulsolsen]

Flott!!

Kan ikke du gi ut en bok snart?

[Hoika]

Inspirasjon så det holder her!

[kim andre]

utrolig bra! du har ikke bare hatt en flott opplevelse selv, men du GIR oss andre en og, så takk for det

minner meg veldig om turen jeg skal på til helgen med Oz

[Chironomus]

Nydelig og lærerik rapport!

[Karl Inge S]

Helt overlegent Audun, det oser fiskeglede og er i tillegg både informativt og nydelig illustrert emd bilder. Du setter lista der oppe for andre å strekke seg etter

[permagnar]

Flott rapport! Jeg har selv planer om noen spede suterforsøk i sommer, da kommer det godt med med detaljerte beskrivelser av duppoppsettet som her Stå på Audun!

[stein]

Elegant som alltid Audun.

En fryd å lese.

[asmund aa]

Dette er fiskeporno!

herlig lesning på morgenkvisten, blir nok noe dagdrømming på kontoret idag.......

Kanon bilder og rappoert som "vanlig"

Thor, Lunde?

[Oz]

Supert Audun! Nok en gang meget bra saker! Kom på nå at jeg fikk en sms på fredag... Glemte visst den ...

Du får ta med deg Nina og komme ned en helg for litt variert fiske og sosialt samvær

Mvh Oz

[Stian N E]

Flott inspirasjon ! Takker

...satt å blanka etter suter igår kveld, men nå sitter jeg å planlegger ny tur!

[angler]

Herlig lesing med flotte bilder

[Hunter]

Som alltid velformulerte ord og herlige bilder.

Gratulerer Audun.

[Triturus]

Helt utrolig bra! Grattis med nydelig suter og en flott rapport

[havtryta]

Ekstremt vakkert og samtidig litt slemt ovenfor en som sitter i innspurten av masteren og knappast ser dagslys!

Men samtidig levner det ingen tvil om at suteren skal til pers så fort flommen legger seg litt her i Midt-Telemark.

[SMS]

Suverent at du tar med betraktninger om takkel og presentasjon, Audun! Bildene og fangstene er som alltid fantastisk inspirerende, men veldig lærerikt å lese hva du tenker om presentasjon.

[Audun]

Uff, dette blir kanskje "samma gamle melodien" hver gang, men jeg synes det er gøy å legge ut en rapport i ny og ne. Det er jo ment som inspirasjon, intet annet. Takk for hyggelige tilbakemeldinger som alltid. Det blir nok ikke den siste rapporten. Reiser på reportasjeoppdrag til Værøy for Fiske-feber den 11. juni, det blir spennende å fiske kveite med gutta i Wildwaters en hel uke. Kommer tilbake med rapport hvis det skjer noe spennende

Fortsatt god fiskeforsommer til alle!

[Rasmus]

Flott!

[PRH]

Grattis med flotte fisker, Audun. Og takk for sist.

Kult at du lykkes på satsningen din.

Suter er en kul fisk - no doubt!

[Karl Inge S]

Hvilken "A passion for angling" episode var dette nå igjen? Skal se den i kveld om den er en av de jeg har fått tak i.....