Jump to content
Fiskersiden

Fisketur


Oz
 Share

Recommended Posts

halvannen uke nå har gått med på å være hjemme med min syke sønn. Lungebetennelse og antibiotika og snørr og grining og lite søvn og "Elias og kongeskipet" i halvannen uke er underlig nok jævli slitsomt. I dag kom konemor hjem fra jobb tidlig for at jeg skulle ha mulighet til å ta meg en fisketur. Planen var i utgangspunktet sørv og sik, men siden været ikke var helt der, ble det kystmeite istedet. Fisketurer er nokså sjeldne for tida, og med få timer til rådighet burde jeg selvsagt satset på et sikkert kort og dratt et sted jeg er kjent og vet det er fisk. Jeg gjorde det motsatte.

Når man sitter hjemme foran pcen på kveldene blir mye tid brukt på Mareano for å, som Martin sa det, "tørrfiske" plasser. Forskjellen på å tørrfiske og faktisk fiske virker kanskje ikke så stor der og da, men når man en sjelden gang prøver å fiske på ordentlig blir den åpenbar. Jeg hadde sett meg ut et par plasser som jeg hadde trua på. De ser veldig fine ut ovenfra på kartet...

Uansett, konemor kommer hjem, jeg overlater en relativt sur, men tilsynelatende frisk guttunge til henne. Bleia er full av bæsj, men det er heldigvis ikke mitt problem lenger. Bilen blir pakket, avgårde med meg.

På plass er trua nokså god. Fin plass å sitte, tørt og hyggelig. Joda, kartet leverer det. Så begynner jeg å fiske... Det viser seg at distansen jeg i mitt stille, optimistiske sinn regna som "dritlett å kaste" ikke egentlig var så overkommelig allikevel. Jeg når altså ikke de forventede tjue meters dybde, men lander vel på rundt 8-10. Nedtur. Bunnforholda, som kartet til Mareano ikke sa noe om, var bare dritt. grønske og grass og faenskap hele veien. Jeg fisker i drøye tre kvarter før jeg bannende pakker sakene og stikker over fjorden. Gresset er grønnere, fisken større, damene finere og alt det der. Bare piss.

Jeg har sett meg ut en plass til, bratt bakke ned, men spennende fiskeplass med muligheter og slikt. Vel vel... Første kastet, med 150 gram bly, går ut i strømmen og 150grammersen stopper ikke før den treffer fjellveggen nedefor meg. Okei, der var det for mye strøm gett... Litt kortere neste gang. Sånn ja. Det blir fort åpenbart at det som så fett ut på kartet ikke er så fett i virkeligheten. kjip bunn, dryg strøm og ikke så fine damer som Mareano lovet. Åjoda, de lovet meg fine damer mister, yessireebob. Plutselig runner det, og opp kommer en torsk på nesten halvkiloen. Olykke... Det ble fort klart at det i løpet av svært kort tid ville intreffe en alvorlig tobakkskrise der jeg sitter, så det tar ikke lang tid før jeg pakker sakene. Bitter, desillusjonert, sur og med snussug. Siste del av turen legges til et noe sikrere kort. Jeg har lært nå. Kjapp pitstop etter Göteborg, og kort tid etter er jeg på plass.

Moloen i Langesund er stedet. Her er det gode muligheter, jada, her er det bra. karpestanga rigges, agn og krok og bly og allverden slenges i sundet og jeg setter stanga fra meg inntil lyktestolpen. Mens jeg rigger stang #2 runner det noe vanvittig, og jeg får to, kanskje tre små hjerteinfarkt mens jeg ser stanga deise i betongen. Ei måke har flydd forbi og tatt med seg snøret mitt på sin ferd mot en eller annen form for motbydelig mat den skulle spise inne ved båthavna (tror jeg). Lettere sjokkskadd plukker jeg opp stanga igjen, konstanterer at den har overlevd og at det fremdeles er den mest robuste stanga på jord. Jeg takker noen for at drittfuglen ikke satt seg fast og spenner opp snøret igjen. Det viser seg samtidig at søkket, på et eller annet vis, har løsnet, så jeg må dra opp sette på nytt og slenge ut igjen. Jeg er millimeter fra å ta plassere 100 gram bly midt i skallen på ei and og tenker med meg selv at det var da fææn så mye fuggel det var her i dag da.

Etter en stund har jeg ting på stell. To stenger fisker, det er kaffe i koppen og sjoko i kjeften og jeg venter på det heftige runnet. Og det kommer. Noe så inni i grønnsvarte som det runner. Den kråka skjønte antagelig ikke en dritt der den fløy rundt og lette etter søppel den kunne dra utover fortauet og spise, når den traff en tynn grønn tråd hengende i løse luften. Denne bevingede avfallskonsumenten var hakket teitere enn sin venn måka, den klarte nemlig å surre seg godt inn i powerproen før den fløy videre. Superb... Kråker oppfører seg ikke særlig pent mot de som kommer for å hjelpe dem. Kanskje ikke så rart, det var jo mitt snøre, og jeg dro beistet inn til land gjennom vannet, noe jeg neppe tror den likte, men det får da være måte på til nebb og klør da. Hissig lite jævel var det ja. Klipping måtte til, men udyret slapp til slutt unna. En erfaring rikere, uten at jeg tror det hjelper. Teite fugl. Jeg pakker sammen den ene stanga før noen blir skada, og setter alle penga mine på karpestanga der ute i sundet. Det går kanskje fem minutter før ei and, sikkert den samme jeg barberte med blyet mitt tidligere, finner det for godt å dra med seg snøret mitt 30 meter innover i sundet. Merkelig nok slapp den, men jeg begynner vel å lure på om det er smart å dytte på flaksen min noe særlig mer. Jeg drar opp, sliter tacklet og banner litt til. Jeg innser at dette ikke er dagen min, pakker sakene og kommer meg hjem før lynet slår ned eller en meteor lander i huet mitt eller all verdens fugler plutelig skulle ha sett litt for mye Hitchcock.

Jeg burde ha blitt hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Bevingede avfallscontainere er noe flygende møkk.

Blanketurer,fisketid,bæsjebleier og møkkavær når endelig fisketiden byr seg...

That`s life.

Mener å huske at du hadde en lignende episode for en stund tilbake også.

Link to comment
Share on other sites

Kjenner meg godt igjen nå, gode ideer som viser seg å være hallusinasjoner av en annen verden. Lurer noen ganger på om lite oksygen på datarommet og sterk kaffe er en dårlig combo. Synd turen gikk skeis ;)

Link to comment
Share on other sites

Du skriver bedre enn du fisker i hvertfall ;-)

Man skal ha noen skikkelig "gode" bomturer for å klare å sette skikkelig pris på de gangene det klaffer ;-) Det er bedre for ekstasens del at avstanden fra bunn til topp er stor. Er den minimal blir det liksom bare å rapportere om turer "på det jevne" og da blir turene fort også litt kjedeligere...

Stå på - 2011 er ditt år har jeg hørt...

Link to comment
Share on other sites

Kanonrapport som vanlig mister wizard.

Tror du gjennoførte en sjølgainning når du leverte fra deg baby med bæsj! Ikke ditt ansvar, men helt klart dine konsekvenser. ;)

Link to comment
Share on other sites

Kanonrapport som vanlig mister wizard.

Tror du gjennoførte en sjølgainning når du leverte fra deg baby med bæsj! Ikke ditt ansvar, men helt klart dine konsekvenser. :)

Karma, tenker du på? Njooo... Som Earl-fan burde jeg vel i grunn sett den komme...

Link to comment
Share on other sites

Så det er det som er grunnen til at jeg har hatt så dårlig uttelling i det siste. Trikset er altså å få tatt noen skikkelige skittbleier før jeg legger i vei. Må huske det før neste tur og ikke overlate det til madamen!! :)

Link to comment
Share on other sites

Det funker ikke her i heimen.

Byttet møkkableie like før jeg overlot datteren min til ho mor.

Kansje det er haill som er tingen?

Link to comment
Share on other sites

Sånne turer har vel de fleste av oss av og til dessverre. Minnes noen sinnsykt irriterende ender på noen av karpeturene i fjor hehe!!

Godt skrevet som vanlig :)

...eller rett og slett irriterende karper (Balla...)

Du skriver godt, Åsmund! Godt du får luftet deg en gang i blant ;)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.