FS-Julekalender 19/12-2010

[Ginny]

Jeg våkner opp og klarer ikke helt å orientere meg i hverken tid eller rom. Jeg kunne like gjerne vært ved Gibraltar på apesafari som på Mount Everest for å lete etter den avskyelige snømannnen. Det er ganske varmt og hodet er tungt. Jeg kjenner bismaken av mye alkohol i form av uttørket tunge og gane. Ting begynner å demre! Jeg titter ut av teltet og det er nesten en trolsk stemning over det fantastiske vannet kjent som Chateu Moulin(Where dreams come true.) En og annen fisk plasker der ute i mørket og jeg hører småsnakk. Angsten river tak i ryggraden og jeg får en mistanke om at stemmene jeg ikke klarer å identifisere snakker om meg. *****! *****! ***** at jeg aldri lærer. Stemmene dør ut. Jeg titter på stengene mine, det ser rart ut. Som om en med seriøse funksjonshemninger har prøvd å kaste de ut. Den ene stangen har ikke rigg på, bare en løs senestump som henger som en sliten brukt kondom ut fra stangtuppen. Den andre peker ut i vannet og ser ut til å ligge greit i retning en av de tre fiskeplassene jeg har valgt ut. Den tredje stangen velger jeg å ikke nevne da synet som møter meg er ganske pinlig.(Noen hemmeligheter i denne historien beholder jeg og resten får være mitt eget.) Uansett angsten som slet i meg for 5 minutter siden er ikke blitt svakere tvertimot sterkere og med tiltagende styrke.

Uansett jeg er på ferie og er ikke halvveis engang. Formen føltes knallbra, bortsett fra en fylleangst som mitt 36-årige liv kan stille opp med svært få konkurrenter til og jeg var her for å fiske. Dette fantastiske vannet som jeg besøkte for tredje gang hadde allerede gitt meg mange gode minner, og nå tydeligvis et ganske ferskt og dårlig et. Skjønt minne!? Et minne er noe en husker fra en hendelse. Det trenger ikke alltid være faktakorrigert og levert korrekt med kildehenvisninger som noe man skal levere inn på skolen. Men det bør i hvertfall være koblet opp til noe. Ergo hadde jeg fra perioden 14-15.00 og frem til nå ikke noe minne. Dvs jeg hadde ingenting som kunne kobles opp til det tidsrommet bortsett fra en mistanke. Jeg lot mistanke være mistanke og tente meg en sigarett. Det var deilig. Angsten slapp litt taket og jeg vurderte hvordan jeg skulle fiske natten.

Klokka var ca halv tolv og det var mørkt. Jeg bestemte meg for å la midtstangen ligge der den lå. Dvs peke ut mot liljebeltet, den hadde i hvertfall riktig retning, om den var på riktig sted ante jeg ikke. Men jeg valgte å la den ligge da jeg ikke ville klare å kaste ut til den plassen i mørket uansett. Stangen var ikke klipset opp så jeg stolte på at den lå på et greit sted. Dette er sikkert ikke så lurt rent fiskemessig da denne åpenbart hadde blitt kastet ut i fylla. Men jeg lot den ligge. Når vi dro fra Norge hadde jeg og Bendik mekket spodmixer. Dette hadde vi med i store bøtter. Siden de som jobbet ved vannet advarte mot å bruke spod da dette tiltrakk mye mindre fisk(Silverfish)hadde jeg brukt dette på et annet sted enn stedene jeg fisket. Jeg hadde lempet det ut til venstre for swimplattformen ca en meter fra land og nesten under et bjerketre som strakk seg ut over vannet. Dette treet var nok meget kapabelt til å avgi en larve og noen insekter de gangene vinden tok tak og rusket litt i trærne. Tenkte på at dette kunne være en OK plass å lempe ut en stang natterstid etter at man hadde hatt en fisk eller sjekk av agn. Hadde diskutert dette litt med OP en av Norges desidert dyktigste karpefiskere og siden han syntes det hørtes fornuftig ut var det ikke tvil hos meg. Her hadde jeg altså tømt ut noen skuffer hver dag i sammen med diverse boilies og annen mat. Småfisken koste seg der det visste jeg i hvertfall. Ny rig ble festet til et tungt bly slik at fisken skulle bolte skikkelig, safetyrig og kastet uti. Eller kastet uti? Jeg fisket denne riggen skrått tilbake slik at sena også pekte skrått tilbake i forhold til stangtuppen så det var mer snakk om et lite lemp mot inn under bjørkebusken. Jeg dro riggen litt tilbake og responsen fortalte meg at den lå på stein. Muligens forkjært i mellom noen steiner, men jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Jeg følte meg klin edru, men valgte allikevel å ikke begynne å fikse den tredje stangen.

Angsten dro i kroppen, jekket en pils og tente en ny sigg. Tenkte på de tidligere gangene jeg hadde opplevd vannet. Første gangen jeg var her forærte vannet meg min første Karpe. En vakker fisk på 10,4 også den gangen hadde vi drukket litt vin og cognac og formen var stor når jeg ved hjelp av Charlie og Fredrik fikk landet min første fisk over 10 kilo. Det var en fantastisk følelse. Andre gangen jeg var der landet jeg ikke mindre enn 10 karper. Disse to ferieturene representerte begge mine topp 5 ferie uker gjennom hele livet så langt. Hva ville denne bringe? Turen hadde fiskemessig vært en nedtur så langt for de fleste av Nordmennene og for mange av de også uka ut. Det var flere som blanket. Slik er karpefiske i utlandet. Mange tror det bare er å dra og hente 20 kiloser når man fisker Karpe i Frankrike, men det er flere veldig dyktige karpefiskere som har blanket dette vannet etter en ukes fiske. Men har man store mengder flyt kan alt skje. Og denne gangen var det jeg som hadde flyt i uflyten. Eller god belønning for dårlig karma osv. Minnene seg på. Etter å ha dobbelsjekket nappvarslere og at landingsutstyret var på plass la jeg meg på Bedchairen for å sove. En stang visste jeg ikke hvordan lå, en lå på land og en lå med agnet ca 2 meter fra der føttene mine hvilte på bedchairen. Ikke de beste forutsetningene for et godt fiske men jeg var halvfornøyd. Halvfornøyd fordi jeg visste noen dagen derpå ville gi meg et minne. En fortelling om hva som hadde hendt dagen før og jeg hadde en sterk følelse om at jeg kom til å være hovedpersonen i de fleste av disse, dessverre. Uansett gled kroppen inn i en dvale mens jeg lå der og tenkte på hva den neste dagen ville bringe?

Drømmene var harde og rå som de ofte er når man har vært hardt utpå. Man høster som man sår var et ordtak min mormor lærte meg. Og jamenn stemmer det ikke. Pip-pip-pip-Piip-Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii...... jeg vet ikke akkurat når jeg forsto at de få enkeltpipene som utviklet seg til et nærmest monotont frenetisk hyl også kalt en screamer ikke var en del av drømmen min. Uansett aksepterte jeg det, spratt ut av bedchairen, observerte at det var stanga til venstre det runnet på, plukket den opp og skrudde av baitrunneren. Noe særlig mer tilslag enn det trenger man ikke da fiskens fart og tyngde er mer enn nok for å drive den mottaksløse kroken godt inn i kjeften på hva enn som har tatt agnet. Stanga bøyde seg tungt og linen reiste seg over vannet, under bjørkebusken til venstre. Fisken som jeg hadde på hadde tatt agnet og svømt i en synnsyk fart langs land mot swimmen til Tom Ole og Anne. Fantastisk følelse å stå og måle krefter mot en tydelig sterk fisk som står og stanger langs land et sted lenger nede langs bredden av vannet.

Jeg kjente et snev av panikk når fisken pluselig begynte å bevege seg fra land. Panikken var en direkte følge av at jeg visste fisken eller sena over fisken hadde kurs mot et belte av blekker som lå ut til venstre for meg. Hevet stanga la på mer press, mye press for å styre den unna blekkene, når den kom for langt ut måtte jeg ta stangtuppen mot land for å prøve å presse den mot land igjen. Tilslutt hadde jeg fått inn så mye sene at når fisken igjen presset utover og jeg ikke klarte å snu den passerte den det fryktede beltet uten å feste seg i det. Jeg pustet lettet ut, faren nå var at fisken skulle ha så mye krefter at den klarte å svømme inn i det miderste store blekkebeltet. Men jeg ble enig med meg selv om at det kunne jeg ikke tillate, da fikk heller den sterkeste vinne. Men fisken kom greit innover den, helt til det var ca 15 meter igjen. Da stoppet den og ble stående å stange som en tung tung torsk. Etter en stund og litt manøvrering lå den største Karpa jeg noengang har sett live i håven min. Jeg hadde masse blandede følelser og sekket fisken så vi skulle få veid den en time eller to senere. Jeg visste uansett at i den karpesekken svømte mitt livs Karpe.

Veie og fotosession gikk forholdsvis greit. Fiske veide sinnsyke 25,26 kilo og jeg var i himmelen. Jeg fikk noen gode bilder og turen var utrolig vellykket for min del. Jeg fikk også 4 andre karper og utifra forholdene og hva de andre fikk var dette ganske bra. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Jeg hadde selvfølgelig fått fiskeforbud dagen før og dette hadde jeg jo brutt da jeg hadde fisket. Etter å ha spist 4,7 tonn med kameler og bedt om unnskyldning gjentatte ganger ble jeg kompis med eieren av vannet igjen. Eierne er utrolig dedikerte og glad i fiskene sine, i tillegg var det gtying slik at fisken er ekstra utsatt. Jeg har full forståelse for dette da dette faktisk er eiernes levebrød og de tar vare på det. Så hvis noen snakker med de igjen be de oppriktig om unnskyldning fra meg en gang til. Uansett har jeg fått mitt livs fisk og noen flotte opplevelser som jeg ikke tror blir glemt de første tiårene i hvertfall. Vil også takke alle jeg har vært sammen med på disse turene opp i gjennom, fantastiske folk stort sett alle sammen og mye dyktige karpefiskere som ikke har vært redde for å dele sin kunnskap med andre. Håper virkelig alle som har lyst til å fiske Karpe i utlandet vurderer dette vannet da det er et av de mest fantastiske stedene jeg har besøkt.

PS! Fisken het Willy og siden det hadde vært lenge siden den hadde vært på land mente eieren på at den hadde spesialisert seg på å spise boilierester rundt swimmene og dermed unngik de fleste krokene som var i vannet. Helt til en ***** Norwegian plutselig fant ut han skulle fiske bakover mot land. Det siste sa han med et smil om munnen og han sa jeg var velkommen tilbake når jeg dro. Fantastiske mennesker de som eier og driver dette vannet og anbefaler alle et besøk nok en gang. Håper dere satt pris på denne historien som er mitt største minne fra sommerens Frankriketur. Au Revoir...

Bildeforklaring:

Det øverste bildet viser min tidligere pers fra samme vann på 17,17 kg tatt på turen før.

Det neste bildet er Willy som luken handler om

Det tredje bildet er swimmen min, til venstre i bildet ser du bjørka fisken ble tatt under, i midten av veiestativet ser du blekkebeltet fisken unngikk med nød og neppe.

Det fjerde bildet viser en 13 kilos speil som jeg fikk i sommer på samme turen.

Endret December 20, 2010 av Ginny
La inn tilsendte bilder.

[Gabrielsen]

Flott historie!

[Edvard]

Underholdende lesning takk!

[don don]

Denne historien var det rett og slett klasse over.

[boganis]

Flott luke, 25 kilo karpe må være tungt arbeid å sveive inn

[Trond]

Nok ei fin luke.

Se PM angående bilder Ginny.

[Rage]

Bra du ikke fortalte ALT som skjedde der i år

Fin luke, og fisken er jo flott da.

[nanablag]

Meget bra luke

Her demonstrerte du på glimredende vis at det ikke alltid er de lengst kastene som gir den største fisken

[AreBare]

Fint skrevet

[link]

knall fin luke

[Oz]

Knallbra! Og hvilken nydelig fisk!!

[OLHEI]

[Nils Master]

Flott!

[Gjest]

Fantastisk luke. Meget bra skrevet og fabelaktig flott fisk.

[piscator]

fantastisk karpe. Gratulerer med den! Og at det som følge av en kombinasjon av alkohol og overtrøtthet kan skje så mangt ved bredden er hevet over enhver tvil...! der har vel de fleste av oss sine svin på skogen uten at jeg skal utdype det noe nærmere..! :D bevisstløs i gjerningsøyeblikket, er det ikke det man kaller det?

[stein]

Fornøyelig lesning.

[Iversen]

Morsom luke og en utrolig flott karpe

[Vilhelm]

Takk for hyggelige stunder ved Chateau Moulin, Lars Erik. Jeg føler meg dels skyldig i din totale blackout Du leverte i det minste i motsetning til alle oss andre

God jul

[Rage]

Takk for hyggelige stunder ved Chateau Moulin, Lars Erik. Jeg føler meg dels skyldig i din totale blackout Du leverte i det minste i motsetning til alle oss andre

God jul

Det var noen morsomme timer da