FS-Julekalender 21/12-2010

[Gabrielsen]

I dag skal jeg fortelle om ”flua i mitt liv”, et fluemøster som har dominert mye av mitt fiske med flue de siste 25 årene. Flua heter Swenney Todd og det er altså mine varianter av dette mønsteret som har gitt meg store mengder ørret, sjø-ørret og laks opp gjennom tidene.

Noen synes kanskje det er litt billig å ikke komme med annet enn et fluemønster i julekalenderen. Til og med et mønster som det står om i litteraturen. Til det er det bare å si at det er det ikke. Flua er skikkelig god og har levert langt bedre enn andre fluer - på plasser på det sentrale Østlandet med hardt fiskepress - ofte mens folk rundt meg ikke har fått noe. Gang på gang på gang på gang. Det betyr selvsagt ikke at det er den beste flua i verden, men kanskje en av de beste allroundfluene til kvelds- og nattfiske etter ørret og laks?

Uansett regner jeg med at det vil være interessant for andre fluefiskere å se / høre om min absolutte favorittflue til slikt fiske, akkurat jeg som jeg synes det er interessant å se/ høre om andre fiskeres favorittfluer.

For orden skyld nevner jeg bare at til børstemarkfiske bruker jeg heller en børstemarkimitasjon, og til harvefiske med flue bruker jeg heller en muddlerlignde sak, og i spesielle sitasjoner (kraftig måneskinn, sterkt lys fra veilys o.l) synes jeg andre fluer fungerer bedre. Nok om det.

Flua heter altså Swenney Todd. Noen kjenner igjen navnet fra den urbane legenden om den gale barbereren i London som drepte kundene sine og serverte dem i pai til gjestene i restauranten under, en legende som sist ble aktualisert med filmen ”Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street” og flua har faktisk mange likhetstrekk med filmen/musikalen som gikk på norske kinoer for et par år siden. Spesielt starten av filmen hvor Mr. Sweeney Todd seiler inn mot London i tett tåke og ”skummelt” vær, mørkt og dystert, spøkelsesaktig, akkurat slike forhold som flua Sweeney Todd trives best under og akkurat slike forhold da de store ørretene er på tokt langs land eller trekker ned på brekket. Bortstett fra enkelte scener virker filmen uten farger bortsett fra blodrødt - og blod er det nok av - både i filmen og på elvebredden etter at flua har gjort sine herjinger, he he.

Vel, over til flua, grunnmønsteret er enkelt: En svart streamer med en rød klump foran på kroppen. Det er jo lagd en ”millon” fluemønstere som er svarte med rød hale - eller rødt bak, men her er altså det røde foran på kroppen - en viktig forskjell.

Sweeney Todd i kjeften på en sjø-ørret på 2,2 kilo fra Fornebu.

Det er 3 veier som førte fram til variantene av Sweeney Todd jeg bruker

1. INTERESSEN FOR MØNSTERET BLE VEKKET

Da vi tidlig på 90-tallet var en kameratgjeng som skulle til Drammensfjorden for å fiske sjø-ørret med flue slo denne flua igjennom. Jeg hadde bundet en dunge streamere etter bindebeskrivelser fra en bok og denne flua var en av mange som ble prøvd. Det viste seg at den hadde betydelig større tiltrekningskraft på torsken den kvelden enn de andre fluene vi prøvde. Jeg lot folk få beholde fluene de hadde fisket med om de ville det, og en av de som brukte flua med hell tok den med på neste tur dit. Og da hadde det visst skjedd dramatiske ting hvor en gigantisk sjø-ørret (som bare ble større og større etter hvert som dagene gikk) var involvert. Dette gav selvsagt lyst til å fiske mer i Drammensfjorden men det gjorde oss også mer nysgjerrig på fluemøsteret.

2. STØRRE OG STØRRE FLUER TIL BRUNØRRETEN

Da jeg begynte å fiske i Drammenselva i 1982 fisket jeg bare med flue og helst tørrflue – inspirert av mitt fiske nordpå i grunne elver. Sakte men sikkert ble det likevel mer og mer fiske med ”våtfluer” og stadig større og større fluer. Jeg opplevde rett og slett at fiskene jeg fikk ble større etter hvert som jeg gikk over til større fluer og gjerne fisket med synkesnøre. Jeg tenkte ikke på hva som var mest ”hot” å fiske med, jeg bare fisket med det som var mest moro - og det var mer moro å fighte kilosørret enn halvkilosørret for å si det slik. Selv om det selvsagt var artig å se fisken ta tørrflua. Uansett - fra små tørrfluer til litt større våtfluer - så over til store våtfluer. Ja, da var ikke steget langt før streameren kom på banen. Og inspirert av Sweeney Todds suksess i Drammensfjorden lagde jeg en egen variant som jeg skulle teste i Drammenselva. Og kort sagt: Det gikk bra!

3. VEKTBALANSERING MED FORTYNGNING FORAN

Da jeg startet å fiske i Hellefossen etter laks startet jeg jo også med flue og fluestang men fant fort ut at det var verd å lære seg de andre metodene også - bla.a søkke+tubeflue. Og da som nå - og spesielt da siden jeg var inne på et felt hvor jeg var uerfaren - hadde jeg ørene på stilk og fikk med meg det de andre sa om fiske. Bla,a husker jeg en som uffet seg over at dersom han brukte liten krok bak på tubene sine så mistet han så mye laks, men brukte han stor så fikk han ikke på laks enn gang. Løsningen på det problemet har jeg funnet ut at ikke er så enkelt som det å ha fortyngning foran for å veie opp for tyngden bak (men jeg har nå funnet løsninger som fungerer som jeg kanskje kommer tilbake til en annen gang) men det var naturligvis det første jeg prøvde og dermed smittet dette også over på andre typer fluer jeg bant - og her var kanskje resultatet at flua fikk sine ”skjulte egenskaper”. Jeg passet på å fortynge flua slik at den sank riktig - ikke som en jigg, det er effektivt til tider med absolutt ikke alltid, men slik at den synker stående vannrett (som i bindestikka), svakt foroverbøyd hvis du slipper den ned i vannet uten fortom, perfekt med fortom.

Ja, og med tanke på balansen i flua setter jeg alltid blyhodet på undersiden av kroken.

I MÅL !!!

I 1995 da jeg delvis var i mål og utover mot årtusenskiftet tok fluene sin form som jeg fortsatt bruker og høster godt av - og som jeg nå skal dele med dere.

HVORFOR RØPE FAVORITTFLUA SI

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg vil røpe favorittflua mi. Vel, noe må jeg jo komme med i kalenderen! Og det er heller ikke så farlig. Det er jo bare en flue – er mye annet som avgjør om det blir storfangst eller ikke. En annen ting er at mange fluefiskere (fiskere) er så skråsikre på sine egne favoritter og sine måter å gjøre det på at de ikke er så veldig åpne for nye/andre innspill. Og det er greit nok for meg. Jeg skal ikke tvinge noen til å fiske med Sweeney Todd. Eller binde flua slik som jeg gjør. Men de som gjør det kan nok få en liten aha-opplevelse og kanskje ergre seg litt når de tenker på hvor mange sjø-ørreter de f.eks har gått glipp av i årenes løp mens de har tullet med zunkerene, wolly Buggerene og andre fluer som fungerer, men ikke noe mer enn det, i mørket.

Her er en sportsfisker mange av dere sikkert kjenner godt til. Gjett hvilken flue han bruker?

STREAMEREN

Streameren lager jeg i en ferskvannsvariant og en saltvannsvariant I tillegg varierer jeg intensiteten av rødfarge i chenillen har hver av de 2 utgaver alt etter om de skal fiskes i dagslys/skumrimng eller i mørket. Kan også legge til at jeg har hatt absolutt best erfaring med streamerkrok 4 på disse (tilsvarende Mustads streamerkrok 4). Flue fisker faktisk ikke på langt nær like godt på en 6erkrok. Har kanskje noe med str på byttefisken der man fisker å gjøre. Men usikker. Har prøvd mye med str 2 i håp om å få enda større fisker, men det er heller ikke så bra. Uansett blir disse fluene tunge og det å kaste de med en 5erstang er ikke så greit. Det stiller også krav til oppbygging av fortommen når man bruker tunge fluer men slikt regner jeg med at dere kan.

Bindebeskrivelser:

Ferskvannsvarianenten (eller varianten for rennende vann):

Fortygning: Minst 2 lag med kobbertråd på fremste halvdel, litt avhengig av tykkelsen på kobbertråden.

Kropp: Bakre del svart ull ribbet med flat sølvtinsel. Fremre del rød chenille.

Hackle: Rød hane eller høne, men brukes hane må man passe på at hackelet blir mykt nok, evt binde det som falskt hackle, dvs bruke de mykeste stråene og kun binde inn under.

Ving: En bunt svart ekornhale, helst av øvre del. Strengt tatt bør man bare bruke de hårene som sitter på den ytterste halve cm av halen og kaste resten eller la katta eller barna leke med resten. Rufs opp vingen litt med hånden etter å ha bundet den på.

Saltvannsvarianten (varianten for mer stillestående vann):

Fortygning: Tungt kulehode (bundet under) og litt kobbertråd under fremre del av kroppen.

Hale: 2 svarte hackelspisser, bundet slik at de spriker litt fra hverandre og skrår mot hverandre øverst. Samme opplegg under kroppen mellom det svarte og røde feltet.

Kropp: Bakre del svart ull ribbet medlitt tykk rund sølvtinsel. Fremre del rød chenille.

Hackle: Rød hane eller høne – bundet kun på undersiden.

Ving: En bunt svart ekornhale.

Gjelder begge fluer: Varier intensiteten i rødfargen på chenillen. Det er spesielt viktig i saltvannsversjonen. Ferskvannversjonen synes jeg mange ganger fisker vel så bra natta gjennom med vanlig rød chenille (og ikke fluoriserende), men du merker forskjell i sjøen!

Vinge: Mengden hår i vingen kan og bør varieres. Fluene på bildet har maksimalt med hår. Bruk ikke mer enn det, men lag gjerne noen versjoner med litt mindre hår, spesielt i saltvannsversjonen.

Det er sikkert også fristende å bytte ut vingematerialet med rev, eller lage vingen seksjonsvis med forskjellige materialer a la Frødin. Gjør gjerne det, men selv har jeg absolutt best erfaring med ren ekornhalevinge og bundet i – en – seksjon.

Kropp: Ser ikke ut til at materialet i bakkroppen har så mye å si, men jeg foretrekker garn eller dubbing slik at kroppes kan rufses litt opp med dubbingnåla eller av ørrettenner. Svenna brukte selull i en av sine varianter og fisken beit som bare det på flua hans. Chenillen bør være av typen med tynn tråd inni slik at den ikke bygger for mye unødvendig.

Jeg har selvsagt testet flua som vanlig våtflue også, og jeg registrerer at flua fungerer veldig bra så lenge hovedinntrykket er lang og slank. Litt fyldig flue på dobbeltkrok fungerer ikke like bra – men du får selvsagt fisk på det også.

TUBEFLUA

Tubefluevarientene har variasjoner for hvordan jeg binder vingen og vingematerialet. I gamle dager likte jeg å lage vingen som en krage rundt hele tuben mens jeg nå er liker bedre å legge vingen på oversiden av flua. Og i tillegg bruker jeg forskjellige materialer (gjerne blandinger av forskjellige materialer) alt etter hvor stiv/myk jeg ønsker at vingen skal være noe som bla.a kommer av hvor jeg har tenkt å fiske med flua. F.eks lager jeg mykere vinger på fluer jeg skal bruke oppe i de rolige strømmene oppe i Døvikfossen og stivere til fiske i den sterke fabrikkstrømmen forbi Midtskjæret i Hellefossen. Her bytter jeg også på om jeg bruker fluoriserende rød eller vanlig rød alt etter om det er lyst eller mørkt (evt grumsete vann , men da har jeg andre fluer jeg vil bruke). Og jeg har også en variant med kobber i stedet for det svarte i kroppen som jeg bruker med hell når himmelen er rød i skumringen/demring. Er det vanlig skumring eller demring uten farget himmel har jeg følelsen av at den svarte bakkroppen er best.

Mønster:

Fortygning: Om ønskelig kan man legge et lag bly- eller kobbertråd på fremst på kroppen (under det røde). Cone head kan være en løsning, uten at jeg har blitt overbevist om effektiviteten av det på denne flua enda.

Kropp: Bakerst svart ull – fremre halvdel rødt materiale (chenille, ull, floss)

Ribbe: Litt tykk rund sølvtinsel

Ving: Svart år etter eget ønske (geit, rev, bucktail)

Merkelig nok har jeg ikke registrert at det å sette litt flash i vinden på denne flua øker effektiviteten. Ellers er jeg en stor fan av å sette 2-4 strå med crystal flash i en matchende farge i vingen på laksefluene mine. (Sølv i denne, kobber i den andre varianten for eksempel). Har ingen forklaring på det fenomenet og binder fortsatt enkelte utgaver med flash i da jeg har vaskelig for å tro at det ikke skal kunne være bra i noen tilfeller – men så langt tyder det altså likevel ikke på det.

Denne sesongkortfiskeren i hellefossen tar hvert år flere storlakser på fluer han har fått av meg . Stadige leveranser av fluer må til, men alltid moro når det kommer sms om storlaks tatt på fluene mine. En av favorittene hans er Sweeney Todd.

INGEN UTVIKLING VIDERE ?

Grunnen til at fluene ikke har endret seg så mye de siste 10 årene er rett og slett fordi jeg ikke har funnet forbedringer ikke fordi jeg ikke har prøvd. Men jeg tester stadig nye variasjoner/ ideer og tiden vil vise hvordan favorittflua mi ser ut om 10 år.

Det er lett å tenke at grunnen til at man får en absolutt favoritt som man får mesteparten av fisken sin på er pga den selvforsterkende effekten det får at man fisker mer og mer med den flua og dermed får mer og mer fisk på den og dermed får mer og mer troa på den. Jeg er veldig bevisst på å ikke gå i den fella og tester alltid flere fluer når jeg er ute og fisker.

Det gjelder det meste av fisket mitt: Finner jeg noe som fungerer så setter jeg på noe annet! For så å sette på det som fungerte igjen etterpå. Rett og slett for å komme videre som sportsfisker.

HVORFOR ER FLUA SÅ GOD?

Jeg har egentlig ikke noen skikklig god forklaring på hvorfor disse fluene fungerer så bra. Men svart er jo alltid en bra farge på fluer, spesielt i skumring og mørke og kombinasjonen svart/rød er jo ikke dum. Det at det røde er foran på flua vekker kanskje mer hugginstinktet til fisken enn det å ha den bak. Kan også være at den milde muddlereffekten chenilleklumpen foran (spes på elvefiskevarianten) gir er gunstig. Og som nevnt skal jo flua synke riktig - kan nok ha litt å si det også. Den synker jo også ganske raskt også i forhold til volumet pga fortyngingen. De doble haclespissene på den ene varianten lokker nok også bra. Har brukt det på andre fluer også og tror faktisk seriøst at det lokker fisken veldig.

Merittlisten min med disse fluene er lang.

Flere titalls sjø-ørreter over kiloet i Oslofjorden, største på over 3 kilo.

Over 100 brunørreter over halvkiloen i østlandselvene, største på 2,5 kilo.

Flere titalls laks i Drammenselva når flua er fisket i kombinasjon med søkke.

Temmelig mange torsk som bifangst når jeg har fisket etter sjø-ørret. Faktisk en veldig god flue om man er ute etter torsken, Fungerer også bedre enn det meste som opphenger flue under slukfiske fra land i oslofjorden på dagtid

Torsken er veldig glad i Swenney Todd.

Og silda sier ikke nei takk til flua den heller

Her er persen min på sjø-ørret. 3020gram. Tatt på Sweeney Todd ute ved Forebu en aprilnatt for noen år siden

Og her er den største brunørreten jeg har fått på S t . 2,5 kilo Embretsfoss i Drammendselva. Som dere ser er det lenge siden

Planen var egentlig å binde opp en del slike fluer som jeg skkulle trekke ut til en eller flere av de som hadde kommenteret tråden, men jeg orker ikke så dere får heller binde selv

Endret December 20, 2010 av Gabrielsen

[TORMOD74]

Nice takk for en kjempe luke.....

[don don]

Kvalitetsluke!

He,he vi har nok truffet samme konklusjon når det gjelder farger.Du husker vel mitt specimen horktakkel

(Forøvrig det eneste fluefisket jeg bedriver)

[Døsen]

Flott luke!

[potbelly]

[boganis]

Denne fluen må sannelig prøves! Har tidligere benyttet Zulu og Butcher, men har klart å unngå å få med meg Sweeney Todd Kan jo være at rødt frampå kan gi meg flere fisk. Flott luke!

[Triturus]

Denne skal jeg jomen prøve, men om det viser seg at den funker så bytter jeg med en gang for å ikke gå i subjektivitetsfella. Flott luke (du er min helt, seriøst )

[Gabrielsen]

gjelder farger.Du husker vel mitt specimen horktakkel

(Forøvrig det eneste fluefisket jeg bedriver)

He he

[h1rik]

Takk for ei spennende luke!

[Ølgylt]

Veldig bra.

Morsomt gjensyn med Hænsemænn og Kvitlabb.

[Trulsolsen]

flott luke!

[AreBare]

Prima luke. Mye fin fisk

[Noodles]

Super luke, Gabrielsen! Siden bindestikka er plukket frem igjen så skal man ikke se bort fra at tubevarianten skal få prøvd seg i Gaula til sommeren

[piscator]

Knallbra luke! Må legge til at Sweeney Todd ble oppfunnet på 1950-tallet av meiteguruene Richard Walker (han med den historiske fangsten av Clarissa fra Redmire Pool) og Pete Thomas. Hvem har sagt at karpemeitere er ensporede? For øvrig er svart-rød ALDRI en dårlig fargekombinasjon. Rød er jo en typisk trigger-farge, og svarte fluer gir god silhuett i dårlig lys. Imponerende rekke med ørreter du har tatt på denne flua Gabrielsen.

[Gabrielsen]

Må legge til at Sweeney Todd ble oppfunnet på 1950-tallet av meiteguruene Richard Walker (han med den historiske fangsten av Clarissa fra Redmire Pool) og Pete Thomas. Hvem har sagt at karpemeitere er ensporede?

Takk for info, har nå tittet på bilde av Richard Walter (side 11 i Meiteboka di) og jo - han ser ut som en luring! Vet du mer om opprinnelsen til flua? Er jo artig at det er 2 meitere som har oppfunnet den.

[kilgallon]

Flott luke, skal garantert få bindt noen slike fluer å teste de når isen går igjen

[Millionas]

Slutter aldrig å bli overraska over folks oppfinnsomheit og det beste er at dere deler!

Tusen takk for en fin luke.

[piscator]

Takk for info, har nå tittet på bilde av Richard Walter (side 11 i Meiteboka di) og jo - han ser ut som en luring! Vet du mer om opprinnelsen til flua? Er jo artig at det er 2 meitere som har oppfunnet den.

Ja, Walker var en luring! Jeg kjenner ikke alle detaljene bak opphavet til flua, men jeg vet at navnet henger sammen med fargene. Mener også at den i sin tid ble utviklet som en provokasjonsflue for ørretfiske i mørke, akkurat slik du bruker den.

[Carla]

Flott luke

[Gogangfiskestang]

Sjølv har eg bare kjenskap til filmen, men det var kjekt å stifte bekjentskap til floga og! Bra skrive!

[svenna]

Kjempefin luke, Svein!

Skulle jeg bare hatt med en flue i sjøen hadde det nok blitt Swenney Todd.

[Gjest StadJon]

Flott luke! Jeg kan svært lite om fluefiske, men det er artig å lese om historier og fangster fra en spesiell metode/type fiske osv.

[Gabrielsen]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger

Ser nå at filmen "Sweenwy Todd" går på TVNORGE 1.juledag kl. 22.35 - for de som har lyst til å få med seg den.

Som nevnt er det en musikal og dermed litt "kjedelig" for mange, men filmen er likevel bra. Det er vel en blanding av stemningen i filmen (stort sett mørk, dyster og pessimistisk) og galskapen i filmen som gjør den til en bra film. Den spiller også på mange andre ting slik som svik, ikke-gjengjeldt kjærlighet, tragedier og grusomhet. Men også oppfinnsomhet.

Du finner ikke mye latter og glede i filmen - er ikke en gang sikker på om jeg så noen som smilte i det hele tatt - bortsett fra en ung forelsket gutt som smilte til dattera til Sweenwy Todd før dommeren (som hadde "adoptert" henne) banket han opp og truet han på livet.

Kort sagt, ingen munter film - men kan være verd å se.

[Gogangfiskestang]

er nokre dager siden det vvar 1. juledag...

[Gabrielsen]

Hæ?

Shit - her gjelder det å følge med i svingene

Jammen har du rett! Jula har jo vært allerede!!!!!

Vel, da er det bare å vente til neste gang filmen kommer på TV - sikkert neste jul. Skal si ifra noen dager i forveien da