Argumenter for å la storgjedde i vann/elver leve

[BanJon]

Jeg behøver ikke gå så langt tilbake i tid for å huske at jeg på et tidspunkt hadde svært lite begrep om gjedder, deres levesett o.l. - annet enn at jeg trodde de spiste alt som beveget på seg.

Sistnevnte setning er vel en sannhet med store modifikasjoner, men som de aller fleste "vanlige fiskere" tror på, og fisker ut ifra. De gangene en stor gjedde blir lurt opp på land, havner den da også som regel i buskene og alle går ut ifra at vannet/elven har blitt gjort en stor tjeneste.

Etter at jeg ble fortalt om viktigheten av større gjedder i et vassdrag; at de holder bestanden av smågjedde nede, har jeg konsekvent fisket ut ifra dette og satt alle gjedder av en viss størrelse tilbake.

Det er spesielt ett sted jeg holder øye med (både fra land og til vanns, da jeg fridykker der i sommermånedene) og det er ingen tvil om at stedet har en fascinerende fauna med relativt mye gjedde i variert størrelse, dokumentert abbor over 1 Kg, dokumentert suter over 3 Kg, og ikke minst et enormt utvalg vanninsekter. På et sted hvor det virker til å være mye smågjedde også, ser det altså ut til at naturen går sin skjønneste gang og at det er nok næring til alle.

Jeg liker å prate med folk om fisket mitt, og jeg går aldri av veien for å finne ut hva folk syns om gjedde. Dette har ført til noen interessante samtaler, hvor samtlige svært ofte ikke har tenkt på at gjedde er en fisk som spiser artsfrender og dermed kan ha en nytte i den forstand.

Men når alt kommer til alt så vil folk gjerne har bevis, kilder osv. for påstander og teorier. Så det jeg gjerne vil høre fra folk her, er om noen vil bidra med nettopp biologiske fakta og dokumenterte hendelser som viser at hvis man fjerner storgjeddene, så går det ikke lenger så bra med vassdraget.

Jeg har sendt noen pm-er med piscator om dette emnet, men jeg tar gjerne imot flere henvendelser som støtter påstanden. Hvor mye er det forsket på det/utprøvd i områder? I et vassdrag hvor f.eks. ørret, ørekyte, abbor og gjedde lever - hva vil de fleste storgjeddene jakte på? Vil ørreten holde seg til sine områder (som er unna gjeddene), og gjeddene jakte via bakhold på artsfrender, eller vil de også legge ut på tokt etter ørret?

Har du tanker og info, så gjerne del de.

[menig fiskebolle]

Beste svaret er vell at de er dårlig til mat pga. bioakumulering av miljøgifter og at store gjedder er en ettertraktet sportsfisk i resten av Europa. Faktisk reiser mange tyskere, nederlendere og briter til Sverige og Norge for å oppleve godt gjeddefiske. En del folk som tidligere livnærte seg av jordbruk, men som ikke drev stort nok til å overleve, de kan nå tjene bra med penger på gjeddeturisme.

Av biologiske argumenter vet jeg ikke om så mange positive. Det jeg vet er at man kan fiske ut de store gjeddene, for å få flere mindre gjedder i et vann. Flere mindre gjedder spiser mer mort etc. enn noen store. Mindre mort fører til mindre oppvirvling av bunnsedimenter og nedbeiting av dyreplankton. Dette igjen fører til mindre planteplankton og bedre vannkvalitet sett i forhold til oss mennesker. Når de store gjeddene er borte får de mindre gjeddene endret adferd, de begynner å bruke større deler av de frie vannmassene, fanger lettere byttefisk og vokser forter. Den raske veksten fører til mindre kvikksølv i gjeddene.

Hvis dette ble bare rot, så kan du søke på biomanipulering og lese mer om det

[piscator]

Av biologiske argumenter vet jeg ikke om så mange positive. Det jeg vet er at man kan fiske ut de store gjeddene, for å få flere mindre gjedder i et vann. Flere mindre gjedder spiser mer mort etc. enn noen store. Mindre mort fører til mindre oppvirvling av bunnsedimenter og nedbeiting av dyreplankton. Dette igjen fører til mindre planteplankton og bedre vannkvalitet sett i forhold til oss mennesker. Når de store gjeddene er borte får de mindre gjeddene endret adferd, de begynner å bruke større deler av de frie vannmassene, fanger lettere byttefisk og vokser forter. Den raske veksten fører til mindre kvikksølv i gjeddene.

For å ta det siste først; hvorfor skulle hurtigere vekst føre til lavere kvikksølvinnhold? Henger det på greip? For kvikksølvet kommer jo fra byttefisken, og hurtigere vekst betyr vel at gjeddene har spist mer, noe som skulle tilsi et høyere innhold av kvikksølv, eller hur? Eller i hvertfall raskere akkumulering av kvikksølv? At store fisk inneholder mer kvikksølv i seg selv er jo ingen bombe, siden de har akkumulert kvikksølv over lang tid, og siden de foretrekker større byttefisk, som i seg selv inneholder mer kvikksølv (dette gjelder særlig abbor og små gjedder).

Når det gjelder de økologiske argumentene om at det er bedre med mange små istedenfor få store gjedder, så er det i høyeste grad en omstridt teori. Ja, i næringsrike vann er det greit å redusere mengden mort, for å stoppe "fosforpumpa". Men hvor effektive små gjedder er i forhold til store er det ikke noe entydig svar på. Og selv om gjedda er kannibal, og store gjedder foretrekker store byttefisk, og således heller tar en egen artsfrend fremfor en liten mort, betyr ikke det at noen få store gjedder utrydder bestanden av mindre gjedder.

Forskning tyder vel heller på at hvorvidt man bør satse på det ene eller det andre, avhenger helt av vannets karakter og artssammensetning for øvrig. Strategien med å ta ut store gjedder har fungert i noen hypertrofe vann, altså lokaliteter som er i ferd med å kveles pga frittsvevende planteplankton, der morten har beitet ned alt dyreplanktonet. Dette er ekstreme forhold. I de aller fleste andre og mer "normale" situasjoner ser det ut som det å ta vare på de store gjeddene er en bedre framgangsmåte. For som vi har vært inne på mange ganger før; de store individene regulerer bestandene; de bærer de beste genene for reproduksjon og god vekst.

[Potemkin]

Noen som har peil på hvor mye kvikksølv som kan fjernes ved hjelp av utfisking?

[piscator]

Noen som har peil på hvor mye kvikksølv som kan fjernes ved hjelp av utfisking?

Var inne på den samme tanken selv, men som Ole Håkon Heier påpekte i en annen tråd er dette minimalt, og antagelig et tiltak som ikke har noe for seg. Problemet er at toppredatorenes biomasse er liten, derfor er lite av kvikksølvet der sammenliknet med bunnsedimentene, på tross av at konsentrasjonen er mye høyere oppover i næringskjedene. Med andre ord ødelegger man mer enn man løser med et slik tiltak, dessverre.

[AndersH]

Uerfaren gjeddefiskar her, har nett kjøpt meg jerkbaitstong og har tenkt meg til å prøve lykka i sommar.

Kva reknar de som større gjedde? >5kg/>10kg/>15kg ?

Og kvar legg de grensa for kva som er god matfisk og ikkje?

Meir tilbake til tråden:

Dersom ein ser på det så er det vel kanskje noko genetikk i biletet? At dei største gjeddene overlev er vel ein naturlov. Men det er vel også desse som er dei beste for bestanden på langt sikt? Vanskelege spørsmål utan nokon direkte fasit dette..

Eg liker veldig godt at dei større gjeddene får symja fritt etter ein eller annan omtenksam sportsfiskar har kroka dei...

Endret February 22, 2011 av AndersH

[warraleh]

Uerfaren gjeddefiskar her, har nett kjøpt meg jerkbaitstong og har tenkt meg til å prøve lykka i sommar.

Kva reknar de som større gjedde? >5kg/>10kg/>15kg ?

Og kvar legg de grensa for kva som er god matfisk og ikkje?

Akkurat i det vannet jeg fisker er 5kgs gjedde fin fisk, tas vel noen få 10kgs der iløpet av sesongen. Blir noe annet på østlandet, men uansett er 100cm bra fisk.

Ble frarådet å ete gjedde over 5 pga. kvikksølvinnhold.

[menig fiskebolle]

For å ta det siste først; hvorfor skulle hurtigere vekst føre til lavere kvikksølvinnhold? Henger det på greip? For kvikksølvet kommer jo fra byttefisken, og hurtigere vekst betyr vel at gjeddene har spist mer, noe som skulle tilsi et høyere innhold av kvikksølv, eller hur? Eller i hvertfall raskere akkumulering av kvikksølv? At store fisk inneholder mer kvikksølv i seg selv er jo ingen bombe, siden de har akkumulert kvikksølv over lang tid, og siden de foretrekker større byttefisk, som i seg selv inneholder mer kvikksølv (dette gjelder særlig abbor og små gjedder).

[Det virker mest logisk slik du sier det, men slik jeg har lært det kan økt vekst også føre til nedgang i kvikksølv. Mener det heter "growth biodilution". Har du tilgang på fulltekst så står det noe om det i "Selective exploitation of large pike Esox lucius--effects on mercury concentrations in fish populations."

Når det gjelder de økologiske argumentene om at det er bedre med mange små istedenfor få store gjedder, så er det i høyeste grad en omstridt teori. Ja, i næringsrike vann er det greit å redusere mengden mort, for å stoppe "fosforpumpa". Men hvor effektive små gjedder er i forhold til store er det ikke noe entydig svar på. Og selv om gjedda er kannibal, og store gjedder foretrekker store byttefisk, og således heller tar en egen artsfrend fremfor en liten mort, betyr ikke det at noen få store gjedder utrydder bestanden av mindre gjedder.

Står mer om det i " Increased population density of pike Esox lucius - a result of selective harvest of large individuals." Ikke at jeg sluker alt av det som står der som god fisk.

Forskning tyder vel heller på at hvorvidt man bør satse på det ene eller det andre, avhenger helt av vannets karakter og artssammensetning for øvrig. Strategien med å ta ut store gjedder har fungert i noen hypertrofe vann, altså lokaliteter som er i ferd med å kveles pga frittsvevende planteplankton, der morten har beitet ned alt dyreplanktonet. Dette er ekstreme forhold. I de aller fleste andre og mer "normale" situasjoner ser det ut som det å ta vare på de store gjeddene er en bedre framgangsmåte. For som vi har vært inne på mange ganger før; de store individene regulerer bestandene; de bærer de beste genene for reproduksjon og god vekst.

Endret February 22, 2011 av menig fiskebolle

[gullfiskern]

Når det gjelder de økologiske argumentene om at det er bedre med mange små istedenfor få store gjedder, så er det i høyeste grad en omstridt teori. Ja, i næringsrike vann er det greit å redusere mengden mort, for å stoppe "fosforpumpa". Men hvor effektive små gjedder er i forhold til store er det ikke noe entydig svar på. Og selv om gjedda er kannibal, og store gjedder foretrekker store byttefisk, og således heller tar en egen artsfrend fremfor en liten mort, betyr ikke det at noen få store gjedder utrydder bestanden av mindre gjedder.

Det handler vell lite om at det er de større gjeddenes direkte predasjon på de mindre gjeddene som holder gjeddepopulasjonsstørrelsen nede. Heller så handler det vell om at de mindre gjeddene søker refugier og bruker mere tid på å unngå å bli spist fremfor å jakte ("sosialt stress"?). Da kan det jo tenkes at størrelsen på gjeddepopulasjonen avhenger mye av størrelsen og forekomsten av refugier. Muligheten for at en sterk årsklasse regjerer refugiene og holder populasjonen nede frem til de er store nok til å unngå predasjon er vell også en mulig hypotese.

[piscator]

Det handler vell lite om at det er de større gjeddenes direkte predasjon på de mindre gjeddene som holder gjeddepopulasjonsstørrelsen nede. Heller så handler det vell om at de mindre gjeddene søker refugier og bruker mere tid på å unngå å bli spist fremfor å jakte ("sosialt stress"?). Da kan det jo tenkes at størrelsen på gjeddepopulasjonen avhenger mye av størrelsen og forekomsten av refugier. Muligheten for at en sterk årsklasse regjerer refugiene og holder populasjonen nede frem til de er store nok til å unngå predasjon er vell også en mulig hypotese.

ja da, bare tilstedeværelse av predatorer kan endre atferd hos potensielle byttefisk på en måte som kan være gunstig. Det best kjente eksempelet i Norge er introduksjonen av gjørs i Gjersjøen i 1981. Før den tid var Gjersjøen i ferd med å kveles på grunn av en enorm bestand av mort som holdt til ute i de frie vannmassene og beitet ned alt dyreplanktonet. Konsekvensen var en voldsom oppblomstring av planteplankton (alger) som gjorde vannet i Gjersjøen svært grumsete. Og på grunn av det uklare vannet var ikke gjedda noen effektiv predator på morten. Derfor satte man ut gjørs, som jo er en dyktigere jeger ute i frie vannmasser og i uklart vann. Før gjørsen rakk å spise en eneste mort, begynte morten å trekke inn i strandsonen. Bare tilstedeværelsen av gjørs gjorde livet ute i de frie vannmassene for utrygt. Konsekvensen ble at dyreplanktonet tok seg opp igjen og beitet ned algene, vannet i Gjersjøen klarnet opp. Så Gjersjøen er en solskinnshistorie, og et godt eksempel på et vellykket økologisk eksperiment! Man var en tid redd for at gjørsen påvirket abborbestanden negativt, men så vidt jeg vet har man ikke kunnet dokumentere dette. Klarere vann burde jo også gavne abboren.

Det kan godt hende at små gjedder ikke tør å bruke de frie vannmasser som jaktarena dersom bestanden av store gjedder er for tett, og at dette fører til en mindre effektiv predasjon av små karpefisk. I NOEN situasjoner kan det derfor hende at det er en god strategi å fiske opp store gjedder, dersom det er eutrofieringen man vil motarbeide. Men dette er som sagt en farlig strategi, som på ingen måte fungerer overalt. Og mulige gevinster av en slik strategi må alltid settes opp mot ulempen med å ta ut store gjedder. Er det noen som kjenner til effekter av forsøkene i Vannsjø og Årungen?

[menig fiskebolle]

De påstod at effekten i Årungen ble ødelagt pga. fritidsfiskere som tok ut mye av smågjeddene. Dette kan høres utrulig ut, men det er veldig mange fiskere der om sommeren. I Vansjø prøvde de utfisking i nedre del, men tror de sluttet med det etter et års tid. Nå sparer de på vannet i løpet av sommeren og "spyler" algene ut i havet på høsten. Dette ser ut til å fungere bra, vannet er i allefall merkbart klarere. Fortsatt en som driver yrkesfiske i øvre del, så bestanden av store gjedder er nok ikke helt på topp.

[gullfiskern]

ja da, bare tilstedeværelse av predatorer kan endre atferd hos potensielle byttefisk på en måte som kan være gunstig. Det best kjente eksempelet i Norge er introduksjonen av gjørs i Gjersjøen i 1981. Før den tid var Gjersjøen i ferd med å kveles på grunn av en enorm bestand av mort som holdt til ute i de frie vannmassene og beitet ned alt dyreplanktonet. Konsekvensen var en voldsom oppblomstring av planteplankton (alger) som gjorde vannet i Gjersjøen svært grumsete. Og på grunn av det uklare vannet var ikke gjedda noen effektiv predator på morten. Derfor satte man ut gjørs, som jo er en dyktigere jeger ute i frie vannmasser og i uklart vann. Før gjørsen rakk å spise en eneste mort, begynte morten å trekke inn i strandsonen. Bare tilstedeværelsen av gjørs gjorde livet ute i de frie vannmassene for utrygt. Konsekvensen ble at dyreplanktonet tok seg opp igjen og beitet ned algene, vannet i Gjersjøen klarnet opp. Så Gjersjøen er en solskinnshistorie, og et godt eksempel på et vellykket økologisk eksperiment! Man var en tid redd for at gjørsen påvirket abborbestanden negativt, men så vidt jeg vet har man ikke kunnet dokumentere dette. Klarere vann burde jo også gavne abboren.

Det kan godt hende at små gjedder ikke tør å bruke de frie vannmasser som jaktarena dersom bestanden av store gjedder er for tett, og at dette fører til en mindre effektiv predasjon av små karpefisk. I NOEN situasjoner kan det derfor hende at det er en god strategi å fiske opp store gjedder, dersom det er eutrofieringen man vil motarbeide. Men dette er som sagt en farlig strategi, som på ingen måte fungerer overalt. Og mulige gevinster av en slik strategi må alltid settes opp mot ulempen med å ta ut store gjedder. Er det noen som kjenner til effekter av forsøkene i Vannsjø og Årungen?

Helt enig i at det er en "farlig" strategi og for min egen del en veldig uønsket strategi å fiske ut store gjedder. Samt at vassdrag med store gjedder er en viktig faktor for våres mangfold. Tenkte bare i hvilke baner de økologiske effektene fungerer i storgjeddevann, hvorav jeg tror at atferden hos de mindre gjeddene ved tilstedeværelsen av stor gjedde er en viktigere faktor for populasjonstettheten enn hva de store gjeddenes direkte predasjon på de mindre gjeddene er..

[tryta]

Må si meg enig med fiskebolla-

Vann med store gjedder er en kommende inntektskilde for bøndene.

Nå som lakse eventyret i norge snart er historie så vil fks mjøsa,steinsfjorden,delta området i Lillestrøm bli en milliard inntekt via turistene.

[don don]

Stor gjedde spiser mye mer småfisk enn mange er klar over.

[syver]

Til BanJons spørsmål så kan jeg henvise til bokserien jakt,fiske og friluftsliv , tidens forlag 1986, Bind 1(Frislid og Rom)Se på biblioteket. Her finner du en meget god 10 siders artikkel om gjedda. Levesett, adferd, gyting,bestandsdynamikk etc. Her henvises til flere langvarige forsøk på bestandsmanipulasjon fra Finnland og Kanada.Konklusjonene er ganske entydige. Gjedda er gjeddas eneste reelle fiende og det er gjedda som regulerer bestanden av gjedde. Gjedda har en utrolig tilpasningsevne og utfisking av store gjedder resulterer ikke bare i mindre snittstørrelse på fisken, men også redusert alder for gytemodning og mengden gjedde øker faktisk totalt sett. Så til diskusjonen over:

Grunnen til at forsøket på Årungen strandet er vel flere. For det første, hva er en stor gjedde. Etter min mening tok man ut alt for mye mellomstor gjedde i dette forsøket. En 4 kilos gjedde kan ikke betraktes som stor i mine øyne ihvertfall. Likeledes er det ikke sikkert at gjeddene predaterer i særlig grad på mort i gjersjøen. Det er grumsete vann og det gir jo morten som stimfisk klare fordeler. Ål, abbor, karuss, suter og gjedde må jo være enklere bytte?? Hva vet jeg. Forskerne har vel undersøkt dette får vi håpe. Det jeg har forsøkt å predike til alle jeg møter som er opptatt av å drepe all "ufisken" er at et gjeddevann med stor gjedde har en god verdi i seg selv som sposrtfiskevann. Fjerning av gjedde med utfisking er for alle formål nytteløst med mindre du har et relativt lite vann. En 10 kilos gjedde mindre i vannet vil bety n antall flere 2 og 3 kiloser. Det er jo denne størrelsen som vil bry seg med å jakte ørret.Logikken burde ikke være vanskelig å følge ;-)

[gullfiskern]

Hva med å prøve å snu effekten.?

Evnt maksimumsmål på 70cm og hyppig utfisking av mindre individer. Vil det kunne bidra positivt til å få opp snittstørrelsen, eller er fertiliteten og reproduseringsevnen i tette gjeddebestand så gode at det ville være tilnærmet nyttesløse tiltak med mindre man ser virkelig langt frem i tid..??

[BanJon]

Takk for alle innspill så langt. Interessant å få synsvinkler; takk for tipset angående bokserien, syver.

Det jeg også har litt i tankene, er årlige prosjekter som dette: http://www.nome.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=2244&AId=457&Back=1

I fjor vår ble det blant annet tatt en gjedde på ca 14 Kg i området med garn. Sniper kryr det av der, og da mener jeg riktig små eksemplarer. Jeg er usikker på om det settes garn etter gjedde i perioden "gjeddefestivalen" pågår, men om det gjøres så er vel spørsmålet om hvor store masker som brukes. Jeg vil tro at ALLE gjedder som tas, blir kakket.

Så blir igjen spørsmålet: Er dette riktig fremgangsmåte for å begrense det de kaller spredning? Må all gjedde som man får tak i, kakkes? Bør de store (si de over f.eks. 6 Kg) bli satt tilbake i elva og gi sitt bidrag ved å holde antall sniper litt i sjakk? Eller er det igjen en for optimistisk tanke; at de egentlig spiser opp ørreten? Osv osv.. det er derfor det er litt interessant å høre hva folk tror.

[Oz]

Det som vel er en optimistisk tanke i Lunde er vel at de kan kvitte seg med gjedda... Flere sier jo samtidig at den allerede har kommet seg over Lunde sluse, så prosjektet mangler på mange måter sin berettigelse.

[BanJon]

Det som vel er en optimistisk tanke i Lunde er vel at de kan kvitte seg med gjedda... Flere sier jo samtidig at den allerede har kommet seg over Lunde sluse, så prosjektet mangler på mange måter sin berettigelse.

Ja, det prates jo (skjønt ikke særlig høyt) om å snu holdningen hva suteren der angår, så noen kamper avblåses vel delvis eller helt. Spørsmålet er i så fall om de gjør det verre for vassdraget om de tar livet av alle større gjedder som blir kroket/garnet der?

[warraleh]

Takk for alle innspill så langt. Interessant å få synsvinkler; takk for tipset angående bokserien, syver.

Det jeg også har litt i tankene, er årlige prosjekter som dette: http://www.nome.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=2244&AId=457&Back=1

I fjor vår ble det blant annet tatt en gjedde på ca 14 Kg i området med garn. Sniper kryr det av der, og da mener jeg riktig små eksemplarer. Jeg er usikker på om det settes garn etter gjedde i perioden "gjeddefestivalen" pågår, men om det gjøres så er vel spørsmålet om hvor store masker som brukes. Jeg vil tro at ALLE gjedder som tas, blir kakket.

Så blir igjen spørsmålet: Er dette riktig fremgangsmåte for å begrense det de kaller spredning? Må all gjedde som man får tak i, kakkes? Bør de store (si de over f.eks. 6 Kg) bli satt tilbake i elva og gi sitt bidrag ved å holde antall sniper litt i sjakk? Eller er det igjen en for optimistisk tanke; at de egentlig spiser opp ørreten? Osv osv.. det er derfor det er litt interessant å høre hva folk tror.

Garn funker nærmest ikke på gjedde, det ble tatt mere ørret enn gjedde i garnene da det ble gjort ett forsøk i mitt vann for noen år siden.

[Oz]

Ja, det prates jo (skjønt ikke særlig høyt) om å snu holdningen hva suteren der angår, så noen kamper avblåses vel delvis eller helt. Spørsmålet er i så fall om de gjør det verre for vassdraget om de tar livet av alle større gjedder som blir kroket/garnet der?

Utfra teorien om at færre storgjedder gir totalt flere gjedder vil jeg tro de gjør det. Det finnes vel hverken sørv eller mort i vassdraget, så ørret, abbor og suter er det gjedda har å velge mellom. I tillegg til egne artsfrender. Hvis man tar med at store gjedder spiser flere av sine egne enn små gjedder skulle vel kakking av storgjedde gjøre vondt verre på fler enn en måten...

[potbelly]

Må si meg enig med fiskebolla-

Vann med store gjedder er en kommende inntektskilde for bøndene.

Nå som lakse eventyret i norge snart er historie så vil fks mjøsa,steinsfjorden,delta området i Lillestrøm bli en milliard inntekt via turistene.

Milliardinntekter hørtes jo voldsomt ut. Tror nok ikke hverken "lakseeventyret" er over med det første, og om det så skjer så er det vel ikke noe automatikk i at dette gjør at de blir gjeddefiskere. Jeg håper selvfølgelig at vi klarer å bevare laksen i norge. De som har penger reiser til andre deler i verden og fisker sin laks der. Desverre tror jeg nok heller at inntektene for bønder og kommuner synker med noen milliarder pga dette i så fall der det er lakseinntekter i dag. Men at innlandsfiske har et større potensialet enn pr.ddt er uten tvil. Men at dette vil fylles opp av avdankete laksefiskere har jeg et problem å se. En annen utfordring er at det ikke er noe automatikk i å kunne hente ut store inntekter av innlandsfiske. Vi har en allemannsrett som står sterkt, og at dette skal snus på hodet for at folk skal betale i dyre dommer for å fiske gjedde har jeg et lite problem med å se. Samt at det er fritt frem for sportsfiske i de fleste store vann og innsjøer. Men at det er mulig med tilrettelegging, båtutleie etc etc. er klart. Men korte sesonger, og det skal mange fiskere til som er villig til å betale godt for å få store inntekter ut av dette etter mitt syn. At det er med å heve statusen til gjedda og annen fisk er jo bra, og bevistgjøre viktigheten som art og en viktig del av det biologiske mangfoldet i et økosystem er jo svært postitivt.

[Oz]

Milliardinntekter hørtes jo voldsomt ut. Tror nok ikke hverken "lakseeventyret" er over med det første, og om det så skjer så er det vel ikke noe automatikk i at dette gjør at de blir gjeddefiskere. Jeg håper selvfølgelig at vi klarer å bevare laksen i norge. De som har penger reiser til andre deler i verden og fisker sin laks der. Desverre tror jeg nok heller at inntektene for bønder og kommuner synker med noen milliarder pga dette i så fall der det er lakseinntekter i dag. Men at innlandsfiske har et større potensialet enn pr.ddt er uten tvil. Men at dette vil fylles opp av avdankete laksefiskere har jeg et problem å se. En annen utfordring er at det ikke er noe automatikk i å kunne hente ut store inntekter av innlandsfiske. Vi har en allemannsrett som står sterkt, og at dette skal snus på hodet for at folk skal betale i dyre dommer for å fiske gjedde har jeg et lite problem med å se. Samt at det er fritt frem for sportsfiske i de fleste store vann og innsjøer. Men at det er mulig med tilrettelegging, båtutleie etc etc. er klart. Men korte sesonger, og det skal mange fiskere til som er villig til å betale godt for å få store inntekter ut av dette etter mitt syn. At det er med å heve statusen til gjedda og annen fisk er jo bra, og bevistgjøre viktigheten som art og en viktig del av det biologiske mangfoldet i et økosystem er jo svært postitivt.

Nå sier han ikke at "avdanka" laksefiskere kommer til å konvertere til gjedde. Ei heller at det er de samme som nå tjener penger på laks som kommer til å tjene på gjedde senere... At gjeddefiske har potensiale som inntektskilde er det liten tvil om (dog kanskje ikke i milliardklassen...), men at det ikke er nordmenn som kommer til å gå mann av huse for å betale for gjeddefiske har du nok rett i. Her er det nok hovedsaklig utlendinger som kommer til å legge igjen penger. Flere og flere grunneiere begynner å se potensialet i gjeddefiske som inntektskilde, ja til og med skogeierforbundet har begynt å få øynene opp for kultivering av gjeddevann med tanke på å bevare de store fiskene, så at dette kommer til å bli større og større fremover er det nok gode sjanser for.

[menig fiskebolle]

Løsningen tror jeg ligger i grunneierne og fiskereglene for vert vann. Jeg betaler gjerne relativt dyre fiskekort, hvis vannet/elva innfører C&R på feks alle gjeddene over 70cm og forbyr garnfiske i gytetiden. De må selvfølgelig også bruke litt ressurser på kontroll og legge til rette med båtramper etc.

Allemannsretten er ikke til hinder for fiskeregler, inntekter til grunneiere og en forvaltning rettet mot sportsfiskere, det er mangel på grunneiersammarbeid som er problemet.

[don don]

Løsningen tror jeg ligger i grunneierne og fiskereglene for vert vann. Jeg betaler gjerne relativt dyre fiskekort, hvis vannet/elva innfører C&R på feks alle gjeddene over 70cm og forbyr garnfiske i gytetiden. De må selvfølgelig også bruke litt ressurser på kontroll og legge til rette med båtramper etc.

Allemannsretten er ikke til hinder for fiskeregler, inntekter til grunneiere og en forvaltning rettet mot sportsfiskere, det er mangel på grunneiersammarbeid som er problemet.

Dyre fiskekort,c&r og nei til garnfiske, begynner å ligne lakseforvaltning dette.(og se hvor bra det har gått). Jeg personlig tror gjedda klarer seg helt fint uten hverken kultivering eller dyre fiskekort.